LG-1994-1184

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-10-20
Publisert:	LG-1994-01184
Stikkord:	Forsikringsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Sandnes herredsrett Nr. 93-00535 A/04 - Gulating lagmannsrett LG-1994-01184 A. Anket til Høyesterett - HR-1996-00186K - Anken nektet fremmet.
Parter:	ANKENDE PART: Gjensidige Forsikring Rogaland (Prosessfullmektig: Advokat Lasse V. Haugen, Lysaker). MOTPART: A (Prosessfullmektig: Advokat Håkon Helle, Stavanger).
Forfatter:	Lagdommer Romarheim, Ekstraordinær lagdommer Hordnes, Sorenskriver Stedal
Lovhenvisninger:	Forsikringsavtaleloven (1989) §4-9, Straffeloven (1902) §148, §272, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §8-1

Saken gjelder spørsmål om avskjæring av forsikringstakers krav på erstatning overfor forsikringsselskapet fordi han selv forsettlig har fremkalt forsikringstilfellet, jfr. forsikringsavtaleloven (FAL) §4-9.

A, heretter A, og Bs enebolig i Blåmannveien 1 i Sandnes ble totalskadd ved en brann 26. november 1991. Også innbo og løsøre ble totalskadd. Både hus og innbo var forsikret i Gjensidige Forsikring Rogaland, heretter kalt Gjensidige.

A kjøpte i 1988 et bolighus sammen med daværende samboer, nå kone, B i Blåmannveien 1 på Sandnes. De eier i følge grunnboken en ideell halvdel hver. Utgiftene tilknyttet boligen fordeler seg med 3/4 på A og 1/4 på B. Boligen ble kjøpt for kr 1 million som i sin helhet ble finansiert ved lån. Forutsetningen var at lånet raskt skulle nedbetales ved salg av et annet hus samt en tomt som A eide. Grunnet et betydelig prisfall på boligmarkedet, ble ikke gevinsten ved salgene som ventet, hvilket medførte at lånet ikke ble nedbetalt som forutsatt. De endrede forhold på boligmarkedet medførte også at A som var tømrer, måtte skifte arbeid. Selv om han leide ut flere hybler i bolighuset som ga inntekt, var hans økonomiske situasjon totalt sett dårlig.

Det ble i 1989-91 holdt flere utpantings- og utleggsforretninger hos A, som samlet utgjorde et betydelig beløp. De økonomiske problemene synes han i liten grad å ha mestret, bortsett fra en avtale han fikk med banken om at han inntil videre bare skulle betale renter, ikke avdrag, på lånet. Det er opplyst at han i en periode ikke åpnet post bortsett fra det som kom fra banken. Videre unnlot han å levere selvangivelse for et par år.

I denne tiden traff B en annen mann, C, og det oppsto et forhold mellom dem. Wrangø flyttet ut av Blåmannveien og fikk etter en tid leilighet i Jonas Lies gate i Sandnes. Forholdet til C førte til at B ble gravid. Hun overveide å ta abort, noe C var sterk motstander av. Det ble etter en tid brudd mellom B og C.

Om morgenen 26. november 91 skulle B ta abort på Sentralsykehuset i Rogaland. Hun overnattet i sin leilighet i Jonas Liesgt. A overnattet i Blåmannveien sammen med to barn fra tidligere ekteskap, som han hadde hos seg. Han sto opp ca kl. 0700. Videre kjørte han barna til skolen, men vet ikke nøyaktig når han reiste hjemmefra. Barna skulle være på skolen til kl. 0815. Han vet heller ikke nøyaktig når han var tilbake i Blåmannveien etter denne turen. Han oppholdt seg i Blåmannvn. en kort tid hvorunder han ryddet, bl.a. tømte han noen askebeger med sigarettaske i ovnen. Videre fikk han en telefon fra en arbeidskollega, John Lasse Haaland samt var på badet før han reiste til B. Avtalen var at han skulle møte henne kl. 0845 for å kjøre henne til sykehuset. Han hadde derfor bedt seg fri fra arbeid. Samme morgen brøt det ut brann i boligen i Blåmannveien 1. Brannen ble varslet til brannvesenet som har registrert melding kl. 0840. Brannvesenet ankom stedet kl. 0848. Ved ankomst var huset helt overtent og flammene slo ut gjennom tak og vinduer i 1. og 2. etasje. A hadde fire leieboere i huset hvorav to var hjemme da brannen brøt ut. De kom seg ut av huset umiddelbart før det var overtent. I brannvesenets åstedsrapport 27. november 91 er det opplyst at ovnsdøren til ovn i stue sto åpen.

De sakkyndige, Høyland og Solbakken, som ble oppnevnt av forhørsretten i forbindelse med politietterforskningen, har konkludert med at det var åpen flammebrann kl. 0815 pluss/minus fem minutter og at primærbrannrommet var i området i/ved stuen. Videre finner de det sannsynlig at brannen er påsatt. De har i retten gitt uttrykk for at de finner det sannsynlig at det har vært benyttet en brennbar væske i denne forbindelse. Dersom dette er tilfellet, har partene utelukket at andre enn A eller C kan stå bak dette. Grunnen til at sistnevnte er inne i bildet er et angivelig hevnmotiv i forhold til B som bl.a. hadde sammenheng med at hun hadde bestemt seg for å ta abort. C har i motsetning til i herredsretten, avgitt forklaring for lagmannsretten.

En annen mulig årsak til brannen er en sylinderlignende gjenstand, lignende på en sprayboks, som lå i ovnen i stuen. Denne fremgår av foto som politiet tok, men ble ikke nærmere undersøkt i forbindelse med politietterforskningen. De ovennevnte sakkyndige samt konsulent Anders Ree, har for lagmannsretten uttalt at de ikke finner denne årsaken forenlig med brannbildet og brannsporene. Siv.ing. Johan D. Løken har 11. november 1994 avgitt en skriftlig erklæring som bl.a. omhandler sprayboksen som brannårsak. Han reiser spørsmål ved om det i det hele tatt er en sprayboks som er avbildet. Men dersom det er det, mener han boksen har vært tømt og gjennomrustet før den ble plassert i ovnen.

Politietterforskningen medførte at det ble utferdiget siktelse mot A etter straffeloven §148 og §272. Saken ble imidlertid henlagt etter bevisets stilling ved beslutning fra Statsadvokatene i Rogaland av 21. april 93.

A og B anla ved stevning av 13. august 1993 til Sandnes herredsrett søksmål mot Gjensidige. Søksmålet fra Wrangø ble imidlertid frafalt da Gjensidige ikke mente hun hadde noe ansvar for brannen. Det ble opprinnelig krevet fullbyrdelsesdom på kr 1523961,- med tillegg av morarenter. Under hovedforhandlingen for herredsretten ble kravet endret til å gjelde fastsettelsesdom. Sandnes herredsrett avsa 8. juli 1994 dom med slik slutning:

"I hovedsøksmålet:

1. Gjensidige Forsikring Rogaland er ansvarlig i henhold til forsikringspolisen for det tap A er påført ved brannen i Blåmannsveien 1, 4300 Sandnes, den 26. november 91.

2. Gjensidige Forsikring Rogaland er videre ansvarlig for det tap A er påført som følge av forsinket erstatningsoppgjør ved at husleieinntekter er tapt og egne husleieutgifter påløpt utover den perioden som i henhold til forsikringspolisen er dekket som avbruddstap.

3. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler Gjensidige Forsikring Rogaland saksomkostninger til A med kr 77850,- - kroner syttisjutusenåttehundreogfemti -.

I motsøksmålet:

1. A frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Gjensidige har 12. september 1994 anket dommen på grunn av feil ved bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. A har 21. september 1994 avgitt anketilsvar.

Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten, vises til herredsrettens dom.

Ankeforhandling ble holdt i Stavanger 18. - 22. september 1995. Ankemotpart og prosessfullmektig møtte. For ankende part møtte prosessfullmektigen. Det ble hørt 25 vitner. Videre ble det foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Bortsett fra ovennevnte uttalelse som Gjensidige har innhentet fra siv.ing. Løken, står saken i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.

Gjensidige har i det vesentlige anført:

Brannen startet et eller annet sted i stuen hvilket bekreftes både av vitner og sakkyndige. Det er utfra bildene i saken usikkert om det overhodet lå noen sprayboks i ovnen som kan ha vært årsak til brannen. Er det en sprayboks, var den mest sannsynlig rustet i stykker før brannen fant sted. Bildene som er tatt av innholdet i ovnen tyder heller ikke på at det har funnet sted noen eksplosjon. Det samme underbygges ved at bunnen av gjenstanden ble funnet i og ikke utenfor ovnen.

Det må foreligge en rekke forutsetninger for at sprayboksen skal ha vært årsak til brannen. Asken som ble kastet i ovnen, må ha antent det brennbare materialet der. Det forutsetter glør i asken, noe A ikke har registrert. Det må videre i løpet av kort tid ha oppstått flammer. I følge de sakkyndige kan det gå flere timer før dette oppstår. Videre må papiret i ovnen brenne og metallet og innholdet i boksen varmes opp. Også dette tar tid. Dersom boksen eksploderer, må det kastes ut en slik mengde med papir at brann oppstår utenfor ovnen. Det skal normalt mye til.

Siden en sprayboks vanligvis er tom når den blir kastet, er det så lite trykk i den at en eventuell brann som måtte oppstå ved at restbeholdningen av boksen blir kastet ut, finner sted like utenfor ovnen. Det er ingen holdepunkter for at brannen har oppstått i dette området. Dersom en større del av innholdet var igjen i sprayboksen da den ble kastet, blir dette forstøvet og man vil kunne få stikkflammer ut av ovnen. Men flammene måtte strekke seg langt ut i stuen og ha hatt en spesiell vinkel for å kunne nå noen møbler. Hvis ovnsdøren har stått inntil når eksplosjonen skjedde, ville det antagelig bare oppstått skader like foran ovnen hvilket det ikke har gjort.

Hadde sprayboksen forårsaket brannen, ville det oppstått en vanlig, ikke eksplosjonsartet, brann slik vitneforklaringer tyder på. En slik brannårsak er heller ikke forenlig med måten teppet er brent bort på i stuen og som er beskrevet av de sakkyndige. Dessuten lar det seg ikke forene med det felt med flammer på stuegulvet som vitnet Osland har observert. Dette er et helt annet sted i stuen enn der hvor aske mv. fra ovnen eventuelt skulle ha blitt slynget ut. Denne brannårsaken lar seg heller ikke forene med de gjennombrenningspunkter som er registrert. Sprayboksen kan således ikke ha vært årsak til brannen.

Elektrisitetsverket har undersøkt det elektriske anlegg og funnet at dette ikke kan ha vært årsak til brannen. Det er heller ikke andre naturlige årsaker.

Det må dermed kunne legges til grunn at brannen har vært påsatt. Dette styrkes ved de funn som er gjort. Flere vitner har opplyst at brannen utviklet seg svært kraftig/eksplosjonsartet. Bortbrenning av teppe i stuen tyder på at det har vært benyttet brennbar væske. Dette styrkes av at en ikke finner tilsvarende bortbrenning i kjøkken eller andre rom. Det er heller ikke tilsvarende brannskader der. Dessuten ville møbler ha skjermet for brannen, hvilket ikke har skjedd i dette tilfellet. Dette tyder på at det har vært benyttet brennbar væske som har trengt under møblene.

At brannen er påsatt styrkes også av vitnet Torbergsens forklaring om at han tett etter hverandre hørte at et vindu smalt, en person som bannet og at en bil kjørte fra stedet. Det er grunn til anta at vedkommende som kjørte fra stedet anstiftet brannen. Bare han har motiv for å forlate stedet i en slik situasjon.

De sakkyndige, Høyland og Solbakken, har uttalt at brannen var påsatt ved bruk av brennbar væske. Manglende funn av slik væske er ikke avgjørende idet restene kan være fordunstet eller brent bort. Det må således kunne konkluderes med at brannen har vært påsatt.

Det er vanskelig å si noe sikkert om starttidspunktet for brannen. Brannvesenet har registrert brannmelding kl. 08.40, men kan ha mottatt melding før dette tidspunkt og da registrert meldingen på Alveveien, ikke Blåmannveien. Ut fra vitneforklaringer fra naboer er det grunn til å gå ut fra at de registrerte brannen like over kl. 0830. Brannen må ha en viss utviklingstid. Forutsatt at den får rikelig med oksygen samt at det har vært brukt brennbar væske, trenger denne tiden ikke å være mer enn 3-5 minutter. Det trengs lengre tid dersom ikke slike forutsetninger foreligger. Samtlige vinduer samt dørene mellom gang og stue var lukket. Mellom stue og kjøkken var dørene åpne. Dør mellom kjøkken og gang og mellom gang og trapp var lukket. På denne bakgrunn trengte brannen en viss utviklingstid uten at det er mulig å si noe nærmere om tiden.

Det er to aktuelle personer som kan ha anstiftet brannen hvorav den ene er C. Men det er ingen holdepunkter for at han var på stedet da brannen oppsto. Han tok en buss fra Stavanger som gikk kl. 0840. Skal han ha klart dette, må han ha disponert bil. Det er det ingen holdepunkter for. Videre er det ikke noe som tyder på at han har fabrikkert noe alibi vedrørende bussturen fra Stavanger til Sandnes. Dette er ikke sannsynlig utfra Cs politiforklaring sammenholdt med bussjåførens forklaring. C ville dessuten ha meget kort tid på seg til å anstifte brannen, siden han måtte gjøre det etter at A hadde forlatt Blåmannveien 1 og reise så tidlig til Stavanger at han rakk bussen som gikk derfra til Sandnes kl. 0840. Foruten at han tilfeldig måtte komme til Blåmannvn. 1 mellom 0815 og 0820, trengte han tid både på å ta seg inn i huset og til å anstifte brannen. Dessuten ville det vært naturlig at han parkerte bilen et stykke unna og forvisset seg om at det ikke var folk ute. Det blir da så lite tid igjen for C at det ikke er sannsynlig at han er brannstifter.

A var derimot i huset på tidspunkt da brannen ble anstiftet. Han har forklart at skolen startet kl. 0815 og at han leverte barna i god tid. Det er ikke grunn til å anta at han var tilbake i Blåmannveien 1 før kl. 0815. Mens han var hjemme ryddet han, hadde en telefonsamtale med Haaland samt pusset tenner, hvilket må antas å ha tatt ca 10 minutter. Haaland har forklart at han skulle hente en person i Auglendsveien kl. 0745-0750 og mener han ventet på denne personen som ikke møtte, frem til kl. 0800 før han kjørte. Han har neppe brukt mindre enn 15 minutter på kjøreturen fra Auglendsveien til sitt arbeidssted i Sandnes. Haaland var da på plass på arbeidsstedet ca kl. 0815. Telefonsamtalen som han hadde med A ble antagelig avsluttet frem mot ca kl. 0820.

Vitnet Torbergsens forklaring tyder på at det var A han hørte forlate stedet. Andre ville ikke kjøre bil så nær huset hvis de var anstiftere av brannen. Vitnet Helgeland har utelukket C som den person hun møtte i bil. Hennes forklaring om vedkommende persons utseende tyder på at det er A hun har møtt. Dette er også forenlig med tidspunktet. A uttaler selv at han reiste hjemmefra like før kl. 0830, og til politiet sa han at han så på klokken. Selv om han er interessert i å skyve avreisetidspunktet forut for brannen, kan han ikke plassere dette ubegrenset fremover pga telefonsamtalen han hadde med Haaland. A plasserer seg således i huset mellom kl. 0825 til 0830.

A har forklart at han har et ubevisst forhold til klokken. Det er imidlertid lite sannsynlig at de tidspunkter han oppgir til politiet ikke er korrekte idet de fleste i en slik situasjon vil være svært nøye med opplysningene de gir. Den første politiforklaringen må således tillegges betydelig vekt. Han var dessuten nødt til å forholde seg til klokken på bakgrunn av at han hadde avtalt å møte B kl. 0845. Det er ingen holdepunkter for at kjøkkenuret ikke var korrekt. Dessuten har han forklart at han kom på arbeidet vanligvis ca 3 minutter over kl. 0800. Også dette underbygger at han ikke har noe ubevisst forhold til klokken. Det må antas at han har reist fra Blåmannveien etter kl. 0830.

Det er flere ytterligere omstendigheter som underbygger at A var brannstifter. Han hadde egentlig ikke noe å gjøre hjemme etter at han hadde kjørt barna på skolen. Videre gikk han ut fra at leieboerne var ute av huset på dette tidspunktet fordi de var gått på skolen eller på arbeid. Han var i en opprevet sinnsstemning kvelden før og hadde sommeren 1991 gjort forsøk på selvmord. Videre antas at ovnsdøren sto åpen for å hjelpe på trekken. Ytterdøren som normalt pleier å være låst, sto ulåst denne dagen. A har også tilpasset sine forklaringer underveis i saken. Hevnmotivet til C retter seg primært mot B. Det ville da ikke være naturlig at Blåmannveien ble brent. A har også et klart motiv. Han fikk ikke nedbetalt det lån som ble tatt opp på huset i Blåmannveien slik forutsatt. Taksten på huset var lav. Videre hadde han stor gjeldsbelastning og betydelig pågang fra kreditorene. Han hadde også familiemessige problemer.

FAL §4-9 og §8-1 er anvendelige. Ankemotparten har erkjent at A har ansvar i motsøksmålet dersom A har anstiftet brannen. Avbruddstap utover 11 måneder, er det ikke grunnlag for da det ikke er utvist noen uaktsomhet fra Gjensidige. Det er heller ikke grunnlag for noe objektivt ansvar.

Det ble nedlagt slik påstand:

"I hovedsøksmålet:

1. Gjensidige Forsikring Rogaland frifinnes.

2. A dømmes til å erstatte Gjensidige Forsikring Rogaland sakens omkostninger både for herredsrett og lagmannsrett.

I motsøksmålet:

1. A dømmes til å erstatte Gjensidige Forsikring Rogaland kr 66193,- med tillegg av 12 % rente regnet fra 26. mai 1994 og til betaling skjer."

A har i det vesentlige anført:

Det kreves sterk sannsynlighetsovervekt, på grensen til det beviskrav som gjelder for domfellelse i straffesaker, for å avskjære retten til erstatning. Først dersom alle andre muligheter for brann er utelukket, men det er sannsynlig at huseieren har forårsaket den, er vilkårene for å avskjære A' krav til stede.

Siden det er nærmere fire år siden brannen skjedde, vil bevisene, herunder vitneprov og uttalelser fra sakkyndige, svekkes. De sakkyndige, Høyland og Solbakken, som avga sin erklæring i 1992, bygget denne på opplysninger om tidspunkt for oppdagelse av brannen som vitner hadde gitt i politiforklaringer. Disse tidspunktene er imidlertid svakt begrunnet. Siden forutsetningene for erklæringen dermed svikter, faller også deres konklusjon bort. De sakkyndige har for lagmannsretten trukket fram helt nye og uomtalte forhold uten at de har hatt dokumentene i saken til stede i mellomtiden. Deres uttalelser er heller ikke bygget på annen kjennskap til saken. Videre må det tas hensyn til partenes ulike ressurser. A har i motsetning til Gjensidige, ikke kunnet stille med egen sakkyndighet.

Eliminasjonsmetoden må bedømmes i forhold hvor sannsynlig det er at A er brannstifter. Ville han ha oppført og forklart seg slik samme dag og dagen derpå dersom han hadde anstiftet brannen? Hvis han tente på huset kl. 0825, ville han da forklart at han forlot huset en gang mellom kl. 0825 til 0830? Hvis hans hensikt var å tenne på huset, ville han da kjørt med bil, tatt telefonen når noen ringte, forklart til politiet at han var hjemme? A hadde ingen grunn til å forklare at han dro hjemmefra etter det tidspunkt da brannen oppsto, siden ingen hadde oppdaget han. Det er ingen utenforstående opplysninger som peker på A som brannstifter. Man har bare hans egen forklaring å bygge på. Dette er i seg selv betenkelig og er dessuten det sterkeste argument mot at han har tent på huset. A er tidligere ustraffet. Både arbeidskolleger og venner oppfattet han som en hederlig person. Det er også utenkelig at han uten nærmere undersøkelser skulle tenne på et hus hvor det oppholdt seg personer i 2. etasje.

Det eneste som taler for at han er brannstifter er hans vanskelige økonomi. En brann i huset er imidlertid først og fremst en fordel for panthaverne. Riktignok ville han få forsikringsdekning for innboet, men det var i dette tilfellet underforsikret. Det økonomiske motivet er således tvilsomt. Dessuten var det mange som var i en lignende situasjon på denne tiden. A klarte å skaffe seg arbeid med alminnelig god inntekt. Dessuten leide han bort hybler slik at han fikk leieinntekter på huset. Han hadde disponibel kassakreditt på ca kr 50000,-. A var således ikke i noen akutt økonomisk krise da det brant.

A' forklaringer for politiet og i retten er meget konsistente. Klokkeslettene han oppgir på branndagen er gitt ut fra beste skjønn. Men han er ikke på dette tidspunkt klar over betydningen av at nøyaktig klokkeslett blir oppgitt. Det er politiet som har interesse i dette. At A ikke har kunnet oppgi eksakte tidspunkter, har sammenheng med usikre observasjoner. Det er heller ikke holdepunkter for at A har forklart seg uriktig når han opplyser at han brukte 15-20 minutter på kjøreturen med barna til skolen. Politiet har ved sin kontrollkjøring brukt lenger tid, men har også kjørt en vesentlig lengre og mer problematisk vei.

Dersom A reiste hjemmefra kl. 0755, kan han ha vært tilbake kl. 0810 og fått telefon fra Haaland i tiden kl. 0810 til 0815. A kan således ha vært ute av huset ca kl. 0820. Dette er vel forenlig med at han skulle være fremme i god tid før kl. 0845 hos B . Siden turen til henne tar ca 10 minutter, må han ha vært framme hos henne ca kl 0830. Brannen kan ikke ha startet før kl. 0830. Den kan også ha startet etter dette tidspunktet. Fullt utviklet brann var det antakelig først ca kl. 0840 da Osland ble oppmerksom på dette. Tiden fra det er åpen ild til det er en fullt utviklet brann, varierer med lufttilførsel og med om det er brukt brennvæske. Ved rikelig lufttilgang og brennvæske kan tiden være 56 minutter og 12-15 minutter dersom dette ikke var tilfellet. Det vil uansett være en tid fra A forlot huset til brannen oppsto. Denne tiden er ikke så kort at ikke en annen kan ha vært inne i huset for å tenne på.

Saken ble etterforsket av politiet i 1 1/2 år før den ble henlagt. Det ble ikke funnet noe konkret som knyttet A til brannstedet. Dette sammenholdt med det personlige inntrykk av A gjør det usannsynlig at han har anstiftet brannen.

Det er to praktiske muligheter for brann. Det mest sannsynlige er at brannen er påtent, men sprayboksen som mulig årsak, kan heller ikke utelukkes. En av de sakkyndige, Høyland, har opplyst at konklusjonen i de sakkyndiges erklæring måtte vært moderert dersom de hadde kjent til opplysningen om sprayboksen. Det er en feil at ikke sprayboksen har vært undersøkt på et tidligere tidspunkt i saken. Men det er et forhold som må gå utover ankende part som har bevisbyrden i saken. Det er ikke grunnlag for sakkyndig Løkens konklusjon om at sprayboksen var sterkt korrodert alene utfra en vurdering av de bilder som han har fått seg forelagt, som ikke en gang er originalbilder. Slik korrosjon kan dessuten ha sammenheng med at boksen hadde vært oppvarmet og utsatt for slukningsvann. Det kan heller avgjøres utfra bildene om boksen er sprukket midt på sylindrisk del. Det mest sannsynlige er at falsen mot bunnen er revet opp ujevnt på grunn av eksplosjonen.

Oppvarming av sprayboksen kan ha ført til to typer reaksjoner. En mulighet er at den har eksplodert. Det forutsetter at drivgassen er blitt blandet med luft. Hvis derimot gassen eksploderer før den blir blandet med luft, oppstår det en stikkflamme. At bunnen på sprayboksen lå igjen i ovnen, kan skyldes at den en er blitt bøyd til side. Man kan ikke utfra bildene som viser ovnen innvendig avgjøre om det har skjedd noen eksplosjon. Det kan ha brent i papir i ovnen etter at eksplosjonen fant sted. Det kan heller ikke trekkes noen slutning om at eksplosjon ikke har skjedd utfra at tennvæske og kurv foran ovnen ikke er nevneverdig brent. Skjer det først en eksplosjon, kan brennbart materiale bli kastet ut i vid sektor og utgjøre brannfare. At det skal en del til før brann oppstår i slike tilfeller, betyr ikke at det ikke har funnet sted i dette tilfellet. Brannvesenet anså ifølge åstedsrapporten, den åpne ovnsdøren som en nærliggende årsak til brann.

Den mest nærliggende muligheten er imidlertid at C har anstiftet brannen. Dette underbygges ved hans usikre alibi knyttet til om han var til stede på buss som gikk fra Stavanger kl. 0840. Det er godt mulig at han har avtalt at en annen person skulle reise med bussen. Bussjåføren som har avgitt forklaring etter at C ble avhørt av politiet, har ikke blitt spurt om noe annet enn det som fremgår av Cs forklaring. Bussjåføren identifiserte heller ikke C ved den fotokonfrontasjon som fant sted. Det er også uoverensstemmelser mellom bussjåførens og Cs forklaring på flere punkter. Dessuten, og selv om C har reist med bussen, er det fullt mulig å komme til Stavanger innenfor den tiden som har vært til rådighet.

At C har utført brannstiftelsen stemmer også godt overens med vitnet Torbergsens observasjoner om at han oppfattet at det var innbrudd; han hørte en person banne samt at det slo i en bildør og at en bil kjørte fra stedet. Det er ikke sannsynlig at dette var A. C er heller ikke trukket inn i saken ved en ren tilfeldighet slik anført av motparten. Han har ved sin forklaring for lagmannsretten implisert seg på en slik måte at han ligger på grensen til det straffbare. Han er tidligere straffet, mangler troverdighet og kan være hensynsløs. Det vises også til telefonsamtale som fant sted på branndagen mellom Åse Mikalsen og Marit Espedal der C ble etterlyst. Det viser at også de tenkte på C som brannstifter.

C hadde et motiv. Han ønsket å ramme Christina ved handlingen. C var vel kjent med hvordan han skulle få det til å brenne etter kort tid. Måten brannen har skjedd på stemmer godt overens med den metoden C har anvist. Han har ikke hatt problemer med å skaffe seg bil for anledningen dersom han ønsket det. Samme natten ble det stjålet en bil fra Mariero som ble funnet igjen på Sandnes. C sto tidlig opp denne morgenen - ca kl. 0630 hvilket er helt uvanlig for ham. Hans forklaring for lagmannsretten avviker på flere punkter i forhold til tidligere forklaringer vedrørende tidspunkter og gjøremål videre denne dagen.

Når det gjelder spørsmål om avsavnstap utover 11 måneder, har ankende part ved å nekte utbetaling misligholdt sine forpliktelser. Dette er årsak til at ikke huset kunne gjennoppføres. Tapet ved ikke å kunne leie ut hybler er et direkte og adekvat tap. Forsikringsselskapet har henvist til at det foreligger svik fra A' side. Dersom svik ikke foreligger, må selskapet bære ansvaret for dette.

Det ble nedlagt slik påstand:

"1. Sandnes Herredsretts dom stadfestes for hoved- og motsøksmålet.

2. Gjensidige Forsikring Rogaland betaler sakens kostnader for lagmannsretten."

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten.

Hovedspørsmålet er om bevisene i saken gir tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at A forsettlig har fremkalt forsikringstilfellet. I så fall har han etter FAL §4-9 første ledd ikke noe krav mot forsikringsselskapet.

Lagmannsretten tiltrer herredsrettens generelle betraktninger om de krav som må stilles til bevis i denne type saker. Det må således foreligge en sterk sannsynlighet for at A forsettlig har forårsaket brannen, se Rt-1985-211, Rt-1987-657 og Rt-1990-1082.

Det er vanskelig med sikkerhet å avgjøre når brannen startet. Melding til brannvesenet er registrert kl. 0840. På dette tidspunkt var det en fullt utviklet brann. Utviklingstiden for en brann vil avhenge av flere forhold. Ved bruk av brennvæske og ved rikelig tilgang på luft har de sakkyndige anslått denne tiden til ca 5-6 minutter. Det er ikke noe som tyder på at noen av vinduene var åpne. Dører mellom stue og gang, kjøkken og gang samt mellom gang og trapp var lukket, mens døren var åpen mellom stue og kjøkken. Disse forhold taler for at utviklingstiden har vært lenger enn det ovennevnte. De sakkyndige, Høyland og Solbakken, har konkludert med at det var åpen flammebrann kl. 0815 pluss/minus fem minutter. Det kan knytte seg noe usikkerhet til dette tidspunktet, siden det bygger på forklaringer fra vitner som har vært usikre på de klokkeslett de har oppgitt til politiet. Det avgjørende er imidlertid at lagmannsretten finner det tilstrekkelig sannsynliggjort at brannen hadde startet før A forlot huset. Han har i begge sine forklaringer til politiet, som ble gitt branndagen og dagen etter, opplyst at han forlot Blåmannveien 1 mellom kl. 0825-0830. De opplysninger A har gitt på dette tidspunkt må tillegges betydelig vekt selv om han senere har gitt uttrykk for usikkerhet.

Sandnes elektrisitetsverk har undersøkt den elektriske sikringstavlen og har ikke funnet at denne er årsak til brannen. Det er ikke påberopt av partene og er for øvrig heller ikke holdepunkter for at det elektriske anlegget eller elektrisk apparatur i huset har vært årsak. De årsaker en står overfor er enten at brannen er påsatt eller at en sprayboks som lå i ovnen i stuen kan ha forårsaket brannen ved en eksplosjon.

Det har vært reist flere spørsmål ved nevnte sprayboks, bl.a. om det overhodet var noen sprayboks i ovnen, eventuelt om den var rustet i stykker forut for brannen. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å ta stilling til disse spørsmål da det ikke anses sannsynlig at sprayboksen har forårsaket brannen.

De sakkyndige, Høyland og Solbakken, har som nevnt konkludert med at brannen var påsatt. Da de avga sin erklæring, var de riktignok ikke kjent med nevnte sprayboks, men fastholdt likevel sin konklusjon for lagmannsretten. Heller ikke konsulent Anders Ree har funnet at denne årsaken er sannsynlig. Dersom brannen hadde oppstått som følge av at sprayboksen eksploderte, ville brannen i følge de sakkyndige normalt ikke hatt et slikt eksplosjonsartet forløp som både er forklart av vitner og som også fremgår av bilder tatt før brannvesenet kom til stedet. Selve brannforløpet tyder på at brannen har vært påsatt ved bruk av brennbar væske. Hvis sprayboksen hadde vært årsaken, ville det dessuten vært naturlig med punktvis gjennombrenning, ikke at store flater av teppe i stuen ble gjennombrent. Gjennombrenningspunktenes plassering slik disse er beskrevet i illustrasjonsmappe fra politiførstebetj. Espedal, i forhold til ovnsdøren, er heller ikke forenlig med en slik brannårsak.

I følge brannsjef Gunnar Ådne Solbakken må en rekke forhold foreligge for at brann skal oppstå som følge av at en sprayboks eksploderer. Det må ha vært tilstrekkelig med glør i de askebegre som ble tømt til å kunne antenne innholdet i ovnen. Videre må det ha vært tilstrekkelig brennbart materiale i ovnen til at dette kunne varme opp metallet og innholdet i sprayboksen slik at den eksploderte. Sprayboksen må dessuten ha vært intakt og ha så mye innhold at det virkelig skjer en eksplosjon. Normalt skal det også en del til før det blir brann som følge av at aske blir kastet ut av ovnen. Det er også en forutsetning at denne treffer et lettantennelig materiale. Det behøver ikke å oppstå brann verken i et gulvteppe eller en bordduk, slik antydet. Dessuten må hele denne prosessen gå svært raskt for at den skal være forenlig med brannutviklingen i nærværende sak. Det kan gå flere timer bare fra glør i et askebeger blir kastet i ovnen til antennelse skjer. Utfra bildene som er tatt av innholdet i ovnen, er det ikke noe som tyder på at det har vært noen eksplosjon der eller at det har brent i ovnen som følge av at brann har oppstått der. Det er heller ikke noe som tyder på at det har oppstått noen brann rett utenfor ovnen, i følge Solbakken.

Lagmannsretten er etter dette, i likhet med herredsretten, kommet til at den mest sannsynlige årsak til brannen er at den er påsatt. Men i motsetning til herredsretten finner lagmannsretten det ikke sannsynlig at C har anstiftet brannen.

Det er ingen objektive funn som tilsier at C har voldt brannen, f. eks. er det ikke noe som tyder på at det har vært innbrudd i huset. Vitnet Torbergsens forklaring om at han hørte en rute bli knust, en person som bannet samt en bil som kjørte fra stedet, peker ikke i og for seg noe sterkere mot C enn mot A, siden det ikke er opplysninger om hvordan den ble knust. Det vites f.eks. ikke noe om det er selve brannen som er årsaken til dette. C er heller ikke observert på eller i nærheten av åstedet på det aktuelle tidspunkt. Det er videre ikke noe som tyder på at C har holdt seg skjult i huset. At han angivelig en gang skal ha tatt seg inn i leiligheten til B i Jonas Liesgate nattestid, tillegges i denne sammenheng mindre betydning.

Lagmannsretten finner også å måtte legge til grunn at C på branndagen tok buss til Sandnes, som gikk fra Stavanger kl. 0840. Det er ikke tilstrekkelige holdepunkter for at han har fått en annen person til å gjøre dette for å skaffe seg alibi. Hans forklaring for politiet stemmer i det alt vesentlige med bussjåførens forklaring. Det tillegges mindre vekt at bussjåføren i forbindelse med en fotokonfrontasjon ikke eksakt kunne identifisere C. C har riktignok i lagmannsretten gitt en noe avvikende forklaring i forhold til politiforklaringen. Dels antas dette å kunne tilskrives den tid som har gått, dels knytter det seg uklarheter til hans forklaring. Således er det ikke umiddelbart klart hvorfor han sto så tidlig opp denne morgenen. Dette gir imidlertid ikke holdepunkter for at han har anstiftet brannen.

Det legges videre til grunn at kjøreturen fra Blåmannveien til busstasjonen i Stavanger tar ca 15 minutter. Det betyr at C senest måtte forlate Blåmannveien ca kl. 0825 dersom han skulle rekke ovennevnte buss. Dette forutsetter at C hadde bil. Han eide ikke selv bil, og det er heller ikke holdepunkter for at han lovlig eller ulovlig har disponert bil. Det foreligger f. eks ikke opplysninger om noe bilbrukstyveri som kan tilbakeføres til ham.

Hvis det legges til grunn at A forlot Blåmannvn. mellom kl. 0825-0830 slik han har opplyst til politiet, er det ikke noen mulighet for at C både skal ha voldt brannen og samtidig rukket å ta bussen fra Stavanger. Men selv med de tidspunkter som herredsretten har lagt til grunn - kl. 0817 eller 0822 - er dette usannsynlig. Det innebærer nemlig at C fra disse tidspunkter og frem til ca kl. 0825 skulle ta seg inn i huset uten å etterlate spor, ha spredd en brennbar væske utover i stuen og tent på, tatt seg ut av huset uten å bli oppdaget samt forlate stedet for å rekke ovennevnte buss i Stavanger. I denne sammenheng må det videre tas hensyn til at det ikke er noe som tyder på at C på forhånd visste når A ville forlate boligen.

Vitnet Betty Helgelands forklaring taler også mot at C har anstiftet brannen. Hun har forklart at hun litt etter kl. 0830 branndagen, etter å ha kjørt barna til barnehage/skole, møtte en bil i Alveveien som ligger like i nærheten av Blåmannvn., som kjørte bort fra brannstedet, noe hun reagerte på. Hun har på særskilt forespørsel i lagmannsretten, ikke kunnet si om det var A som kjørte denne bilen. Men hun har etter å ha observert C i forbindelse med at han skulle forklare seg som vitne for lagmannsretten, uttalt at det iallfall ikke var han hun så.

Lagmannsretten kan ikke se at Cs kriminelle bakgrunn endrer ovennevnte vurdering. Det gjør heller ikke den forklaring han har gitt for lagmannsretten. En annen sak er at forklaringen kan tyde på at han har hatt en eller annen rolle i forbindelse med brannstiftelsen. Men det finner ikke lagmannsretten grunn til å gå nærmere inn på. Det er også uklarheter knyttet til det angivelige hevnmotiv han skulle ha mot B. Foreligger det et hevnmotiv, er det heller ikke umiddelbart lett å forstå hvorfor huset i Blåmannveien ble påtent og ikke Wrangøs leilighet i Jonas Liesgt. der hun oppholdt seg.

A har derimot hatt god anledning til å forårsake brannen. Han har gitt noe forskjellige forklaringer om tidspunktet da han reiste fra Blåmannvn. til B. Lagmannsretten finner imidlertid som nevnt å måtte bygge på de opplysninger A har gitt om dette i sine forklaringer til politiet. I begge forklaringene har han oppgitt dette tidspunktet til mellom kl. 0825 og 0830.

A har riktignok opplyst at han ikke bærer klokke. Det er likevel ikke noe som tyder på at han dermed har et ubevisst forhold til tid. På bakgrunn av vitneførselen er det ikke noe som generelt tyder på at han ikke er rimelig presis til de avtaler han har. Den aktuelle dagen hadde han dessuten to tidspunkter som han måtte forholde seg til; da skolen begynte for barna kl. 0815 og kl. 0845 da han hadde avtalt å møte B. Han har i den forbindelse opplyst at hun ble meget stresset hvis ikke han var ute i god tid. Disse omstendigheter underbygger at han iallfall ikke har kunnet ha noe ubevisst forhold til klokken denne dagen. I første politiforklaring opplyser han at han så på klokken da han reiste hjemmefra. Dette er logisk og lagmannsretten ser ikke noen grunn til å betvile de tidspunkter han har oppgitt til politiet. Tidspunktene stemmer også rimelig godt overens med Haalands forklaring om telefonsamtalen som han hadde med A.

A har også hatt en økonomisk interesse i at huset brant. Han hadde som nevnt en betydelig gjeldsbyrde. Nedbetalingen av boliglånet skjedde ikke som forutsatt av grunner som nevnt ovenfor. Videre ble det holdt flere utpantings- og utleggsforretninger hos ham. Takst som ble holdt på boligen sommeren 1991 var lav; ifølge A kr 600-700000,-.

Det er utvilsomt flere uløste spørsmål i saken, både hvorfor A har opptrådt som han har sett på bakgrunn av tidligere vandel og positiv omtale av ham. Det er selvsagt heller ikke lett å forklare hvorfor han voldte brannen uten først å undersøke om noen av leieboerne var til stede i huset. Lagmannsretten finner imidlertid ikke noen annen rimelig forklaring på branntilfellet enn at det er voldt av A. Det er ved dette ikke uttalt noe om vilkårene for straff er til stede.

Kravet som er reist i motsøkmålet refererer seg til utlegg som Gjensidige har hatt i saken angitt til kr 66193,- samt renter. På bakgrunn av det resultat lagmannsretten er kommet til, må Gjensidige gis medhold her. Kravet og dets størrelse er under disse forutsetninger heller ikke bestridt av A.

Anken har ført frem, og A bør ilegges saksomkostninger for begge retter i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §172 første ledd idet lagmannsretten finner at §172 annet ledd ikke bør anvendes. Adv. Haugen har innlevert omkostningsoppgave som for lagmannsretten er på kr 87038,- hvorav kr 55000,- utgjør salær og for herredsretten kr 74707 hvorav kr 50000,- utgjør salær. Omkostningsoppgavene legges til grunn.

Det er ikke krevet saksomkostninger i forbindelse med motsøksmålet.

Dommen er enstemmig.

Slutning :

I hovedsøksmålet:

1. Gjensidige Forsikring Rogaland frifinnes.

2. I saksomkostninger for herredsretten betaler A til Gjensidige Forsikring Rogaland kr 74707,- kronersyttifiretusensjuhundreogsju -.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til Gjensidige Forsikring Rogaland kr 87038,- kroneråttisjutusenogtrettiåtte -.

I motsøksmålet:

1. A dømmes til å erstatte til Gjensidige Forsikring Rogaland kr 66193,- kronersekstisekstusenetthundreognittitre - med tillegg av 12 - tolv - prosent rente regnet fra 26.5.94 til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.