LG-1994-528

Instans:	Gulating lagmannsrett - Skjønn
Dato:	1995-03-13
Publisert:	LG-1994-00528
Stikkord:	Barn
Sammendrag:
Saksgang:	Midhordland herredsrett Nr. 93-00397 A - Gulating lagmannsrett LG-1994-00528 A. Påanket til Høyesterett, HR-1996-00064 B. Lagmannsrettens dom stadfestet.
Parter:	ANKENDE PART: A (Prosessfullmektig: Advokat Ragnar Morken, Bergen). MOTPART: B (Prosessfullmektig: Advokat Thorvald Ornell Myhre, Bergen).
Forfatter:	Lagmann Danielsen, Lagdommer Pedersen, Ekstraordinær lagdommer Hordnes
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, Tvistemålsloven (1915) §172, §180

Ved stevning av 24. juni 1993 reiste B sak mot John A med påstand om at hun skulle ha daglig omsorg for partenes 4 felles barn, C, født xx.xx.84, D født, xx.xx.1986, E født xx.xx.88 og F, født xx.xx.89. Hun la videre ned påstand om at A skulle ha samværsrett til barna etter rettens skjønn, og at partene skulle ha felles foreldreansvar for barna.

A tok til motmæle og la ned påstand om at han skal ha daglig omsorg for barna, mens B skal ha samværsrett etter rettens skjønn.

Midhordland herredsrett avsa dom i saken 3. mars 1994 med slik domsslutning:

"1. C, født xx.xx.84, D, født xx.xx.86, E, født xx.xx.88 og F, født xx.xx.89 skal bo hos B.

2. A skal ha slik samværsrett med barna nevnt under pkt. 1:

- annenhver uke fra torsdag ettermiddag til mandag morgen,

- annenhver uke fra torsdag ettermiddag til fredag morgen,

- annenhver juleferie, første gang julen 1994

- annenhver påskeferie, første gang påsken 1995.

3. A og B skal ha felles foreldreansvar for barna nevnt under pkt. 1.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

A har påanket dommen når det gjelder slutningens pkt. 1, 2 og 4. Dommen er således rettskraftig når det gjelder at partene skal ha felles foreldreansvar for barna.

Angående sakens bakgrunn og hva partene gjorde gjeldende for herredsretten vises til dommen.

A har i det vesentlige gjort gjeldende det samme som for herredsretten og har i hovedsak anført:

Tvisten gjelder hvem som skal ha den daglig omsorg for barna, og avgjørelsen skal rette seg etter hva som er beste for barna. Det anføres å foreligge en rekke momenter som taler for at den etablerte ordning, hvor A har den daglige omsorg for barna, bør fortsette. Det er vist til at A tok ansvar for barna da det kom til brudd mellom partene. Han tok permisjon fra sitt arbeid som sjømann og har nå hatt den daglige omsorg for barna i ca 2 år. Etter vitneførselen i saken har dette fungert godt for barna. Barna har fortsatt å bo i et stabilt og tilvant miljø under gode boligforhold og med et sosialt nettverk omkring seg - med bl.a. slekt på farsiden som bor like i nærheten. Barna er også sterkt knyttet til barnehage, forskole og skole samt til lekekamerater. Noen av dem har også spesielle fritidssysler knyttet til der de bor.

Det anføres at risikoen for uheldige virkninger for barna vil være betydelige ved flytting til moren, som bor på X i nabokommunen Y. Det er vist til at det i rettspraksis er lagt betydelig vekt på risikoen ved miljøskifte, og det er bl.a. vist til Rt-1985-707. Det foreligger ikke noen gode grunner som tilsier at barna skal flyttes. De har det godt i dag i sitt tilvante miljø og trives. Det barna nå trenger er ro og stabilitet. Når det gjelder at barna har det bra og følges opp av støtteapparatet bekreftes av den oppnevnte sakkyndige, og forklaringer fra vitner knyttet til barnehage, skole og barnevern. Når det gjelder støtteapparatet omkring barna, særlig angående E, fungerer dette godt og med plan for det videre opplegg. En flytting til moren vil her representere en risiko, bl.a. vil man måtte forholde seg til andre personer i støtteapparatet i den nye kommunen. Det er bl.a. også vist til de bomessige alternativer. På Z har barna en meget god bomessig situasjon. Når det gjelder Bs bomessige forhold er vist til at hun allerede har flyttet 1 gang fra et leieforhold til et annet, og at hun nå bare har løse planer når det gjelder å skaffe seg eget husvære. I sitt nåværende husvære har hun kun ett soverom for barna. Skal hun skaffe seg eget eiet husvære vil dette innebære en ytterligere flytting for barna.

A har videre vist til at det for herredsretten ikke forelå opplysninger om hvem barna ville bo hos. Det fremgår av herredsrettens dom at både C og D var labile på dette punkt, og at de ikke syntes å ha sterke oppfatninger i den ene eller annen rettning. Når det gjelder dette spørsmålet står saken i en annen stilling for lagmannsretten. Det er vist til vitneforklaring fra spesialpedagog Jofrid Golten, som var overbevist om at det var de to eldste barnas ønske at de ville bo hos faren. Dette må være et moment av betydning i den totalvurdering som retten må foreta.

A har også gitt uttrykk for mistanke om et økonomisk motiv når det gjelder at B vil ha daglig omsorg for barna. Det er vist til bl.a. uttalelser hun skal ha kommet med om økonomiske forhold i forbindelse med mekling i tvisteforholdet. Det er også vist til at hun ikke har ønsket å nytte helt ut det samvær med barna som det var adgang til.

Når det gjelder herredsrettens uttalelse om at samværsordningen trolig blir lettere å praktisere dersom barna bor hos moren, mens faren som har bil henter og bringer, er anført at situasjonen nå er en annen. B disponerer nå bil, og vil selv kunne ta hånd om kjøring av barna.

Når det gjelder den sakkyndige utredning i saken har A vist til deler av denne, særlig når det gjelder støtteapparat som er etablert og fungerer godt og når det gjelder den risiko som en flytting innebærer. Han har imidlertid imøtegått de argumenter som har vært avgjørende for den sakkyndige. Det var ikke grunnlag for endring av den konklusjon som den sakkyndige kom frem til for herredsretten, at A burde ha daglig omsorg for barna. Det anføres i den sammenheng at A har et like nært og godt forhold til sine barn som B. Når det gjelder at A skal ha vært negativ i sin omtale av B anføres at han hele tiden har arbeidet for at barna skal ha et best mulig forhold til moren. I den utstrekning han kan ha kommet med negative oppfatninger må dette sees i sammenheng med den situasjon som forelå da han kom tilbake fra sitt arbeid som sjømann og overtok ansvaret for barna. B hadde skaffes seg en venn, som i alle fall delvis hadde flyttet inn i fellesboligen med barna mens han var til sjøs. Det er nå gått 2 år og situasjonen er en annen. Det må bygges på at As intensjon om at barna skal ha et best mulig forhold til sin mor vil bli gjennomført.

A har også imøtegått den sakkyndige når det gjelder at barna ikke skulle ha utviklet seg positivt den senere tid. Det er i den sammenheng vist til hva helt utenforstående vitner, knyttet til barnehage, skole, barnevern, har forklart.

Når det gjelder påstanden angående den samværsrett som B skal ha med barna, fastsatt etter rettens skjønn, bør denne ha samme omfang som den samværsrett som ble fastsatt for A i herredsrettens dom.

A har lagt ned slik påstand:

"1. A skal ha daglig omsorg for barna, C, født xx.xx.84, D, født xx.xx.86, E, født xx.xx.88 og F født xx.xx.89.

2. B skal ha samværsrett med barna som nevnt under pkt. 1 fastsatt etter rettens skjønn.

3. Saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett tilkjennes det offentlige."

B har anført at barna vil få det best hvis hun får den daglig omsorg. Hun har vist til herredsrettens avgjørelse og begrunnelse, og til den sakkyndiges utredning for lagmannsretten.

Det anføres at barna må sies å ha det jevnt bra hos faren, men det foreligger noen minusfaktorer - knyttet til mindre bra hygiene og enkelte episoder knyttet til mangler ved barnevaktordninger. Det er imidlertid ikke noe som diskvalifiserer A for omsorg. Det er rett at miljøskifte har vært tillagt stor vekt i rettspraksis, men det må foretaes en konkret vurdering i den enkelte sak. Det anføres at det ikke er påvist noen spesiell risiko når det gjelder den yngste og den nest eldste av barna. Når det gjelder den eldste, C, anføres at hun vil klare en slik flytting godt. Situasjonen vil være en noe annen for E, men han har liten bekjentskapskrets, både i barnehage/forskole og der han bor. Mulige negative følger vil også avdempes som følge av morens bedre forståelse av guttens problemer og hennes bedre evne til å ta seg av gutten. B har respekt for det som er gjort for gutten i Æ kommune, men hvis hun skal ha daglig omsorg for E har myndighetene i Y kommune tilsvarende plikt til å yte E hjelp.

Barna er for øvrig fortrolig med at flytting kan bli aktuelt, og selv om det er to til tre mil mellom Z og X er det muligheter for fortsatt å ha kontakt med sitt nåværende miljø. I forbindelse med utøvelsen av samværsrett i ca 2 år har for øvrig barna fått kontakt med barn der moren nå bor.

Når det gjelder morens boligforhold er anført at hun nå har et oppsigelig leieforhold og at hun tar sikte på å skaffe seg eget husvære. Ut fra sin økonomiske situasjon har hun god boligstandard og kan ivareta barnas interesse på tilfredsstillende måte.

Det er videre særlig fremholdt at det foreligger et sterkere følelsesmessig tilknytningsforhold mellom B og barna enn det som foreligger mellom A og barna. Dette forhold ble tillagt avgjørende betydning av herredsretten, og må også være sentralt for lagmannsrettens vurdering. Bs større forståelse for Es problemer bør også tillegges atskillig vekt ved vurderingen. A tar for lett på guttens sykdomsforhold og bortforklarer en del av de problemer som åpenbart foreligger.

B har også anført at hun vil avsette mer tid sammen med barna enn slik A har innrettet seg. Det gjøres gjeldende at A har delegert mer fra seg av ansvaret og samvær enn det som er ønskelig.

Det er videre anført at det er behov for i større grad å sette grenser for barna, og at hun har bedre evne til dette enn A. Det gjøres gjeldende at barna er blitt vanskeligere, villere og mer ustyrlige enn tidligere. Det er i den sammenheng vist til den sakkyndiges uttalelse.

Det er videre særlig anført at A har kommet med negative uttalelser om B og at dette går ut over barna. Det er i den sammenheng bl.a. vist til at A har kommet med grunnløse insinuasjoner om økonomiske motiver når det gjelder hennes ønske om å ha den daglige omsorgen for barna. Det er også i denne sammenheng vist til den sakkyndiges uttalelse.

Når det gjelder Bs forhold til barna og hennes evne til å dra god omsorg for disse er vist til vitneforklaringer.

Det er også vist til at A ved en anledning skal ha gitt uttrykk for at hun kunne overta den daglige omsorg for barna. B har i den sammenheng tatt avstand fra As partsforklaring om at uttalelsen var knyttet til et eventuelt ønske fra barna om at de ville bo hos henne.

Det anføres også at den totale foreldrekontakt vil være størst og best hvis B får daglig omsorg for barna.

Når det gjelder barnas ønsker om hvem av foreldrene som skal ha daglig omsorg må det vises stor varsomhet når det gjelder vurderingen av slike utsagn. Slike utsagn er gjerne forskjellig etter hvem av foreldrene barna snakker med. Overfor den sakkyndige er det ikke fremkommet eller klarlagt noe ønske fra barna. Det er imidlertid fremkommet i den sakkyndiges uttalelse at barna i andre sammenhenger har gitt usanne opplysninger.

Det vises også til anførslene for herredsretten.

B har lagt ned slik påstand:

"1. Midhordland herredsretts dom av 3. mars 1994, stadfestes.

2. Det offentlige tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."

For lagmannsretten har partene avgitt forklaring og det er avhørt ialt 9 vitner. Videre har den oppnevnte sakkyndige, psykolog Marit Sæbø Jahr, fulgt forhandlingene frem til hun avga forklaring. Det er foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Lagmannsretten er under tvil kommet til et annet resultat enn herredsretten.

Som herredsretten har også lagmannsretten fått et positivt inntrykk av begge parter når det gjelder skikkethet til å ha daglig omsorg for barna.

Ut fra en totalvurdering er retten kommet til at det beste for barna vil være at faren har den daglige omsorg og at moren har samværsrett - tilsvarende den som ble fastsatt av herredsretten.

I denne totalvurdering er det lagt vesentlig vekt på at den ordning som har vært praktisert i ca 2 år har fungert godt - etter det som er fremkommet under bevisførselen - og at en overflytting av barna representerer en risiko for uheldige virkninger i relasjon til barna. En slik risiko bør ikke taes når det er mer begrenset hva man eventuelt kan vinne til fordel for barna ved den alternative løsning.

Barna er på flere måter knyttet til Z og den aktuelle bolig, hvor de alle stort sett har bodd hele sin levetid. De har et nettverk rundt seg, med bl.a. slekt i nabolaget. De er bl.a knyttet til barnehage/forskole/skole og til personer som er ansatt der. De har også utøvet fritidsaktiviteter som knytter dem til stedet. Offentlige myndigheter har vært koblet inn og særlig for E er det satt i gang tiltak og det foreligger plan for videre oppfølging i tilknytning til hans handikap.

En flytting under disse omstendigheter vil representere atskillig risiko for uheldige virkninger, i alle fall en viss tid før det skjer tilpasninger. Omfang og varighet er det imidlertid vanskelig å ha noen formening om. Etter det som er fremkommet synes flytting å være mest problematisk når det gjelder den eldste datteren, C. Når det gjelder hjelpeapparatet omkring E, som skal begynne på skolen til høsten, er det enighet om at dette har fungert godt. Selv om en flytting til nabokommunen ikke endrer de forpliktelser som foreligger, vil det måtte forholdes til andre personer og det vil også kunne være forskjell i graden av de ressurser som settes inn, hvilket representerer en viss usikkerhet. Når det gjelder E skal for øvrig bemerkes at han nå i forbindelse med forskole m.m. er sammen med barn som han vil komme i klasse med eller på skole med fra høsten 1995, hvis han fortsatt skal bo på Z. Med det handikap gutten har vil dette kunne være en fordel i en vanskelig fase.

Hva spesielt angår boforhold tar B sikte på å skaffe seg egen bolig. Også her hefter det usikkerhet, og en slik løsning vil medføre en ytterligere flytting.

Slik avstandene er mellom Z og X - oppgitt til 23 mil - vil det være svært vanskelig å opprettholde noen regelmessig kontakt med det tidligere miljø.

Etter lagmannsrettens vurdering foreligger det et godt følelsesmessig forhold mellom barna og begge foreldre. Det er mulig at disse bånd er noe sterkere mellom mor og barn, men retten finne ikke dette avgjørende.

Retten er enig i at B har størst innsikt i og forståelse for Es sykdom og vansker. Her må det imidlertid også ses hen til at partene har felles foreldreansvar, som her kommer inn uavhengig av hvem som har den daglige omsorg.

Selv om det må vises forsiktighet når det gjelder barns utsagn angående egne ønsker kan ikke retten se bort fra at de to eldste barna overfor barne- og familiekonsulent Golten har gitt uttrykk for at de ville bo hos faren. Noen avgjørende betydning har ikke dette, men det sannsynliggjør at det standpunkt lagmannsretten er kommet frem til er i overensstemmelse med oppfatningen til de to eldste barna.

Når det gjelder hvilken løsning som gir barna best mulig kontakt med begge foreldre kan retten vanskelig se at det nå er noen forskjell mellom de to alternativer.

Når det gjelder anførselen om negativ omtale av B legges til grunn at dette har forekommet fra A, og at forholdet er klart uheldig i relasjon til barna. Dette forhold synes imidlertid først og fremst knyttet til As reaksjoner i forbindelse med bruddet mellom partene og er formentlig også knyttet til tvisten mellom partene. Det er nå gått 2 år fra bruddet og ut fra As partsforklaring og ønsker om at barna skal ha et best mulig forhold til sin mor, antar retten at den negative omtale som har funnet sted nå er et tilbakelagt stadium.

Det er fremkommet en del anførsler og motstridende påstander som retten ikke finner å gå inn på, idet disse forhold anses å være uten betydning eller av helt minimal betydning. Det skal imidlertid bemerkes at det ikke er grunnlag for det syn at det skulle være økonomiske motiver som ligger bak Bs krav og ønsker om daglig omsorg for barna. At daglig omsorg kan ha konsekvenser i relasjon til støtteordninger, barnetrygd/bidrag m.m. er en annen sak, men dette vil gjelde begge parter i slike forhold.

Når det gjelder samværsrett for B er det enighet om at den skal tilsvare herredsrettens avgjørelse, og lagmannsretten legger dette til grunn. Dette gjelder også samvær i sommerferien, slik som angitt i herredsrettens premisser.

Anken har ført frem og saksomkostningsspørsmålet skal avgjøres etter tvistemålsloven §172, jfr. §180 annet ledd. Avgjørelsen har budt på slik tvil at det var fyldesgjørende grunn for den tapende part å se rettens avgjørelse og retten anvender unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd. Saksomkostninger blir således ikke tilkjent hverken for herredsrett eller lagmannsrett. B har søkt om fri sakførsel. Søknaden imøtekommes og advokat Torvald O. Myhre oppnevnes som prosessfullmektig.

Dommen er enstemmig.

Slutning :

1. A skal ha daglig omsorg for barna, C, født xx.xx.84, D, født xx.xx.86, E, født xx.xx.88 og F, født xx.xx.89.

2. B skal ha slik samværsrett med barna nevnt under pkt. 1:

- annenhver uke fra torsdag ettermiddag til mandag morgen,

- annenhver uke fra torsdag ettermiddag til fredag morgen,

- fire uker i sommerferien,

- annenhver juleferie, første gang julen 1995,

- annenhver påskeferie, første gang påsken 1996.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for herredsretten eller lagmannsretten.