LG-1995-588

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-06-17
Publisert:	LG-1995-00588
Stikkord:	Skatterett, Skjønnsligning
Sammendrag:
Saksgang:	Bergen byrett Nr. 94-01051 A og 94-01053 A - Gulating lagmannsrett LG-1995-00588 A og LG-1995-00605 A
Parter:	Ankende part: 1. Trygve Djønne 2. Djønne Maskin AS (Prosessfullmektig: Advokat Trond Lexau, Bergen) Ankemotpart: Bergen kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Karsten Solberg, Bergen)
Forfatter:	Lagdommer Voll Lagdommer Tenold Sorenskriver Eikeset
Lovhenvisninger:	Ligningsloven (1980) §8-2, Skatteloven (1911) §42, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §375, Skattebetalingsloven (1952) §4, Folketrygdloven (1966) §16-3, §10-4, Gjeldsordningsloven (1992)

Bergen byrett avsa 21. februar 1995 dom i skattesak med slik slutning:

"Sak nr. 94-01051 A/02:

1. Bergen kommune frifinnes.

2. Trygve Djønne betaler innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse saksomkostninger til Bergen kommune med kr 30700,- -kronertrettitusensyvhundre-.

Sak nr. 94-01053 A/02:

1. Bergen kommune frifinnes.

2. Djønne Maskin AS betaler innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse saksomkostninger til Bergen kommune med kr 30700,- -kronertrettitusensyvhundre -."

Trygve Djønne har rettidig påanket byrettens dom når det gjelder skjønnsligningen for 1987. Djønne Maskin AS har rettidig påanket byrettens dom når det gjelder ligningen av Djønne Maskin AS for 1987 samt beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift for inntektsårene 1985 og 1986.

Ankeforhandling ble avholdt i Bergen tinghus 16. - 17. april 1996. Trygve Djønne ga forklaring og det ble avhørt 4 vitner. Det vises ellers til rettsboken.

Saksforholdet og partenes anførsler for byretten fremgår av byrettens dom. I korthet er saksforholdet følgende:

Trygve Djønne er 44 år gammel, gift og har tre barn. Familien bor i en enebolig på Garnes som ble innflyttet i 1983. Trygve Djønne drev entreprenørvirksomhet fra 1972 til 1985 som personlig firma. I 1985 stiftet han selskapet Djønne Maskin AS og har siden drevet entreprenørvirksomheten gjennom dette selskapet.

I forbindelse med et bokettersyn hos Djønne Maskin AS i 1989 ble det påvist regnskapsmessige mangler. Det ble foretatt endringer i ligningen for Trygve Djønne og Djønne Maskin AS for årene 1985 til 1987.

Ad skjønnsligningen av Trygve Djønne for inntektsåret 1987 ( LG-1995-00588):

Bergen ligningskontor varslet ved brev av 15. februar 1990 Trygve og Agnes Djønne om at ligningskontoret ved såkalt kontantoppstilling hadde kommet til at familien kun hadde hatt til disposisjon kr 50670 til dekning av private levekostnader i inntektsåret. Ekteparet ble oppfordret til å redegjøre for hvordan utgiftene til levekostnader var dekket, og til å redegjøre for om de hadde midler/inntekter som ikke fremgikk av selvangivelsen. Det ble varslet om at dersom tilfredsstillende forklaring ikke kunne gis, ville inntekten i medhold av ligningsloven §8-2 bokstav 1 c bli fastsatt ved skjønn. Ligningskontorets henvendelse ble ikke besvart.

Bergen ligningsnemnd traffødt xx.xx.1992 vedtak om at inntekten og pensjonsgivende inntekt skulle forhøyes med kr 120000 og at Trygve Djønne ble ilagt tilleggsskatt med 60%. Det ble lagt til grunn at Trygve Djønne måtte ha hatt mer enn kr 50670 til privat forbruk. Det heter videre i vedtaket:

"Beløpet synes alt for lavt for en familie på fem personer og ligningsnemda antar at skattyteren har hatt uoppgitte inntekter og at disse må fastsettes ved skjønn, jfr ligningsloven §8-2 bokstav 1 c.

Statistisk Sentralbyrås gjennomsnitts forbruksutgift for et ektepar med 3 barn viser kr 171349. Renteutgifter er da holdt utenom. Familien har enebolig m/tomt, to andre tomter, aksjer og en Mercedes 1982-modell. Forbruket må derfor antas i hvert fall å tilsvare forbruket til en gjennomsnittsfamilie.

Skjønnsmessig inntekt fastsettes til kr 120000 som inkluderer tillegg for fri telefon og privatregning hos Sportshjørnet Pedel.

Ligningsnemda finner at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger ved at private utgifter er belastet selskapet og at inntekt ikke er oppgitt til beskatning. Dette har ledet eller kunne ha ledet til iligning av for lav skatt og må kunne karakteriseres som forsettlig eller grovt uaktsomt. Etter Skattedirektoratets melding nr 11/1988 kan det da - når samlet avdekket unndragelse av skatt utgjør kr 20000 eller mer eller hvor det er spekulert i manglende kontrolloppgaver - med hjemmel i ligningsloven §10-4 anvendes inntil 60% tilleggsskatt.

Nemda finner her grunn til å anvende høyeste sats med 60%."

Ved Overligningsnemndens vedtak av 10. november 1993 ble ligningen for 1987 fastholdt. I begrunnelsen heter det:

"Skjønnsligningen har sin bakgrunn i lavt privatforbruk og er basert på sammenligning med indeksfamiliens forbruk. Det er fastslått i en rekke rettsavgjørelser at dette kan være et naturlig utgangspunkt.

En har foretatt en helt konkret og selvstendig vurdering av familien Djønnes formues- og inntektsforhold. En vil særlig peke på at bankinnskudd øker med kr 78432 i 1987 og at likviditeten ellers virker god. Det er ikke fremlagt opplysninger som tilsier at skjønnsutøvelsen bør ha et annet utgangspunkt.

Til anførselen om at skjønnet bør justeres med mottatt bilgodtgjørelse må det bemerkes at en ikke har fått fremlagt opplysninger om familiens individuelle bilutgifter.

Indeksfamiliens bil- og transportkostnader er basert på private utgifter. Bilgodtgjørelsen må antas å dekke de merutgifter som påløper når bilen benyttes til tjenestekjøring for arbeidsgiveren. Det kan ikke være riktig å trekke bilgodtgjørelsen inn i regnestykket, uten at det samtidig fremlegges en oversikt over de ekstrautgifter - utover indeksfamiliens bilutgifter - som er påløpt.

Overligningsnemnda kan ikke være enig i at skjønnet er vilkårlig og finner derfor ikke grunnlag for å endre ligningen på dette punktet."

Ad ligningen av Djønne Maskin AS ( LG-1995-00605):

Inntektsåret 1987:

Djønne Maskin AS tok i 1987 ut stein vederlagsfritt fra eiendommen tilhørende Trygve Djønnes svoger A. Garnes. Uttaket ble gjort fordi Djønne Maskin AS hadde bruk for steinen i sin entreprenørvirksomhet. Garnes hadde ingen annen interesse i steinuttaket enn at eiendommen ble flatere. Det ble ikke utferdiget fakturaer mellom A. Garnes og Djønne Maskin AS for steinuttaket. Klagenemnda for merverdiavgift besluttet 5. april 1990 at Djønne Maskin AS skulle svare merverdiavgift av kr 16800, som tilsvarer registrert timeforbruk for gravemaskin med 60 timer a kr 280,-. Overligningsnemnda la i vedtak av 23. februar 1994 til grunn at videresalg av fyllmassene, og dermed inntektsføring, ikke var godtgjort. Det heter videre i vedtaket:

"Uttaket fant sted i november/desember 1987, og kun 1 av de fremlagte fakturaer viser omsetning av stein/jord etter dette tidspunkt. En bygger på at fyllmassene representerer skattepliktig inntekt for mottakeren, jfr. Skatteloven §42 første ledd. Det legges til grunn at uttakene ikke er inntektsført. Det er ikke fremlagt dokumentasjon for at skattyteren har hatt ytterligere kostnader, som ikke er kommet til fradrag, og ligningen opprettholdes på dette punktet."

Inntektsåret 1985 og 1986:

Rune Ingebriktsen er skytebas som er opplyst å ha drevet næringsvirksomhet i varierende omfang i en årrekke. Djønne Maskin A/S engasjerte ham som skytebas på diverse anlegg.

Rune Ingebriktsen hadde firmaet Trengereid Fjellboring ved Rune Ingebriktsen som var registrert i merverdiavgiftsmanntallet til utgangen av 1980. Firmaet ble "reaktivisert" fra første termin i 1984. I desember 1986 stiftet Rune Ingebriktsen Vestlandske Høytrykkspyling A/S.

Det foreligger tilsammen fire fakturaer til Djønne Maskin A/S for arbeid som Rune Ingebriktsen har utført. Fakturaene gjelder tidsrommet 10. september 1985 til 15. mai 1986, og omfatter nesten alle arbeidsdagene i perioden. Faktura av 02. oktober 1995 og 05. november 1985 er utstedt av Rune Ingebriktsen, faktura av 23. desember 1985 er utstedt av Trengereid Fjellboring og udatert faktura som gjelder tidsrommet fram til 15. mai 1996 er utstedet av Vestlandske Høytrykkspyling A/S ved Rune Ingebriktsen.

Overlignignsnemnda stadfestet 12. november 1993 ligningen. Det heter blant annet i vedtaket:

"Det er på det rene at verken (Rune Ingebrigtsen) selv eller Vestlandske Høytrykkspyling A/S har vært registrert i MVAmanntallet. Det er disse som står som utsteder i de regninger som er sendt til Djønne Maskin A/S. At han i tillegg også har et annet firma, Trengereid Fjellboring, kan ikke tillegges betydning når det ikke er dette firmaet som har utferdiget regninger for arbeidene.

Det finnes ingen former for dokumentasjon for at andre enn Rune Ingebrigtsen selv har mottatt oppgjør for arbeidene, og det finnes heller ingen dokumentasjon for at han har utført arbeid med maskiner/utstyr som han selv er eier av. Djønne Maskin A/S har en selvstendig undersøkelsesplikt etter Skatteinnkrevingsloven §4 for å påse at kontraktspartneren kan anses som selvstendig næringsdrivende.

En finner at utbetalingene til Ingebrigtsen/Vestlandske Høytrykkspyling A/S ved Ingebrigtsen må anses som lønnsutbetalinger. Ligningen fastholdes på dette punktet."

Problemstillingen er om utbetalingene til Rune Ingebriktsen er lønn som det skal svares arbeidsgiveravgift av eller om det er utbetalinger til en selvstendig næringsdrivende.

Trygve Djønne og Djønne Maskin AS har i det vesentlige gjort gjeldende:

Trygve Djønne bestrider at det er grunnlag for skjønnsligning, og subsidiært gjøres gjeldende at skjønnsligningen er vilkårlig. Familen Djønnes forbrukstall er innenfor det normale. Trygve Djønne forsto ligningskontorets brev slik at han bare skulle gi opplysninger dersom han hadde uoppgitte inntekter. Slike inntekter hadde han ikke, og han besvarte derfor ikke ligningskontorets brev. Familien har levd rimelig blant annet ved at barna har fått gaver fra svigerforeldrene, familien har ikke vært på ferie og fisking har gitt verdifullt tilskudd til kostholdet. Det beløpet ligningskontoret opererer med, kr 50670, må korrigeres med en øket likviditet på kr 15427 som følge av bilgodtgjørelse. Disponibelt beløp før renteutgifter til bolig utgjør kr 109332.

Det kan uansett ikke være riktig å ta utgangspunkt i gjennomsnittlige levekostnader basert på Statistisk sentralbyrås tall, men det må istedet legges vekt på hva som er aksepterte levekostnader etter gjeldsordningsloven og hva moderne forbruksforskning viser. Dette vil medføre at en lavere norm vil måtte legges til grunn. Ligningskontoret har kjent til alle relevante opplysninger om familiens økonomiske situasjon, og med unntak av opplysningene om bilgodtgjørelsen for 1986 bestrides det at det under domstolbehandlingen er fremlagt nye opplysninger i saken.

Det har ikke skjedd noe bytte av varer og tjenester mellom Djønne Maskin AS og A. Garnes når det gjelder steinuttaket. Ligningsmyndighetene har konstruert en ligningsmessig situasjon. Inntekt og utgift oppveier uansett hverandre. Steinen er brukt i forskjellige oppdrag i den aktuelle periode, og har inngått i anbudene. Det kan ikke alene bygges på den foreliggende timeliste, idet denne ikke gir et fullstendig bilde av tidspunktene for og omfanget av steinuttaket.

Når det gjelder plikten til å betale arbeidsgiveravgift av utbetalinger til Rune Ingebriktsen, gjøres gjeldende at Rune Ingebriktsen har vært selvstendig næringsdrivende. Det er vanlig at skytebaser er selvstendig næringsdrivende. Rune Ingebriktsen hadde betydelige driftsmidler, holdt utstyr og var økonomisk ansvarlig for arbeidets utførelse og Ingebriktsen var registrert i merverdiavgiftsmanntallet i den aktuelle periode. Det er likegyldig hvilket navn Rune Ingebrigtsen var registrert under. Vegkontoret hadde også engasjert Rune Ingebrigtsen som selvstendig næringsdrivende.

Spørsmålet om utbetalingene til Rune Ingebrigtsen kom først opp i 1993. Djønne Maskin AS fikk ikke uttale seg til spørsmålet for ligningsnemnda, og uansett må det lange tidsforløpet være en saksbehandlingsfeil som må tillegges bevismessig betydning fordi det nå er svært vanskelig å dokumentere de faktiske forhold.

Det bestrides at det er grunnlag for å kreve rente av tilkjente saksomkostninger i byretten. Anken gjelder det meste av de tvistepunkter som forelå for byretten.

Det ble lagt ned slik påstand:

"Sak 95-00588 A:

1. Trygve Djønne lignes i samsvar med innsendt selvangivelse for 1987, med de endringer som er akseptert og rettskraftig avgjort.

2. Bergen Kommune ved Ordføreren dømmes til å betale saksomkostninger, for såvel byrett som lagmannsrett.

Sak LG-1995-00605 A:

1. Ligningen for 1987 oppheves og Djønne Maskin A/S lignes i samsvar med innsendt selvangivelse, med de endringer som er akseptert og rettskraftig avgjort.

2. Bergen Ligningskontors fastsettelse av korrigert grunnlag for arbeidsgiveravgift for 1985 og 1986 oppheves, i den utstrekning de ikke er akseptert og rettskraftig avgjort.

3. Bergen Kommune ved Ordføreren dømmes til å betale saksomkostninger, for såvel byrett som lagmannsrett."

Bergen kommune har i det vesentlige gjort gjeldende:

Det er grunnlag for skjønnsligning av Trygve Djønne. Inntekten ble ved skjønnsligningen øket med kr 120000 som er differansen mellom den oppgitte inntekt på kr 50670 og Statistisk sentralbyrås justerte tall. Det var intet grunnlag for å gå under normen blant annet fordi familien Djønne bodde i enebolig, disponerte kostbar privatbil og hadde høye renteutgifter. Familien hadde en levestandard som klart oversteg det gjennomsnittlige, noe som igjen indikerte et høyt forbruk. Overligningsnemnda korrigerte for opplysningene om bilgodtgjørelse. Det var ikke opplyst for overligningsnemnda at familien hadde et spesielt rimelig levesett. Det er skatteyteren som har bevisbyrden for dette. Alle tilgjengelige opplysninger tilsa derfor at Statistisk sentralbyrås tall kunne legges til grunn for skjønnsligningen.

De nye opplysningen kan uansett ikke tas hensyn til fordi de kunne vært fremlagt tidligere. Domstolen skal prøve overligningsnemndas vedtak på grunnlag av de opplysninger som da forelå og er i den foreliggende situasjon avskåret fra å bygge på nye opplysninger.

Det avgjørende ved steinuttaket, som etter det dokumenterte ble utført i november/desember 1987, er at Djønne Maskin AS ikke har godtgjort videresalg av steinmassene. Djønne Maskin AS har ervervet et aktivum som skulle vært bokført. Det er ikke dokumentert ved fakuraer eller på annen måte at selskapet har solgt steinen eller at steinen har inngått i leveranser til anbudsarbeid. Subsidiært gjøres gjeldende at fakturaen av 18. januar 1988 på kr 4723 i hovedsak gjelder kjøring.

Om utbetalingene til Rune Ingebriktsen anføres at hans virksomhet i hovedsak har de særlige kjennetegn som gjelder ansettelsesforhold. Han har ikke egne driftsmidler av noen størrelse, han har vært sammenhengende engasjert i 8 månender hos Djønne Maskin AS og har utført arbeid som andre ansatte. Han har reelt sett vært ansatt i Trygve Djønne AS. De fremlagte fakturaer er utstedt av forskjellige firmaer, og det er egnet til å stille hans virksomhet i et spesielt lys. Under enhver omstendighet burde Djønne Maskin AS ha undersøkt nærmere om Rune Ingebriktsen fylte vilkårene for å være selvstendig næringsdrivende.

Det kreves morarenter av tilkjente saksomkostninger i byretten. Kravet kan fremsettes uhindret av fristen i tvistemålsloven §375.

Bergen kommune la ned slik påstand:

"I sak 95-00588 A:

1. Byrettens dom stadfestes, herunder slik at Trygve Djønne betaler morarenter av ilagte saksomkostninger fra 14 dager etter at byrettens dom ble forkynt til betaling finner sted.

2. Trygve Djønne dømmes til å betale saksomkostninger til Bergen kommune for Gulating lagmannsrett.

I sak LG-1995-00605 A:

1. Byrettens dom stadfestes, herunder slik at Djønne Maskin AS betaler morarenter av ilagte saksomkostninger fra 14 dager etter at byrettens dom ble forkynt til betaling finner sted.

2. Djønne Maskin AS dømmes til å betale saksomkostninger til Bergen kommune for Gulating lagmannsrett."

Lagmannsretten skal bemerke:

Skjønnsligningen av Trygve Djønne for inntekståret 1987 ble foretatt med hjemmel i ligningsloven §8-2 bokstav 1 c, hvoretter ligningsmyndighetene kan sette skatteyterens oppgaver til side og fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn når det ikke er rimelig samsvar mellom skatteyterens oppgitte inntekt, sannsynlige privatforbruk og eventuell formuesbevegelse.

Ved vurderingen tar lagmannsretten utgangspunkt i at ligningslovgivningen bygger på det såkalte selvangivelsesprinsippet, og at det ikke påhviler ligningsmyndighetene noen alminnelig plikt til å innhente opplysninger ut over de skatteyteren har fremlagt.

Ligningskontoret anmodet Trygve Djønne om nærmere opplysninger på bakgrunn av den kontantprøven som var foretatt og varslet om at skjønnsligning ville bli foretatt dersom tilfredsstillende forklaring på hvordan utgiftene til levekostnader var dekket, ikke kunne gis. Trygve Djønne hadde etter lagmannsrettens vurdering oppfordring til å gi en nærmere redegjørelse. Når han likevel ikke ga noen redegjørelse, var det grunnlag for å foreta skjønnsligning. De opplysningene han hadde gitt i selvangivelsen, var det etter lagmannsrettens syn ikke forsvarlig å legge til grunn ved ligningen fordi den oppgitte inntekt etter forholdene fremsto som alt for lav.

Trygve Djønne har under domstolbehandlingen fremholdt at familien hadde et særlig rimelig levesett. Det ble blant annet gjort gjeldende at familien ikke foretok feriereiser, at det var omfattende naturalhushold i form av fisking, og at nærboende familiemedlemmer i stor grad bidro med klær til barna. Disse opplysningene forelå ikke for ligningmyndighetene, til tross for at de kunne - og klart burde - vært fremlagt dersom Trygve Djønne ville påberope seg dem ved ligningsbehandlingen.

Lagmannsrettens prøving av ligningsvedtaket skal som hovedregel skje på grunnlag av de opplysninger som forelå for overligningsnemnda, jf Rt-1988-539, idet det ikke kan tas hensyn til opplysninger skatteyteren kommer med etter avsluttet ligningsbehandling. Det foreligger ikke forhold som tilsier at hovedregelen bør fravikes i foreliggende sak.

Skjønnsutøvelsen har som formål å fastsette et riktig grunnlag for ligningen. Det er lagt til grunn i rettspraksis at det ved skjønnsutøvelse kan tas utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås gjennomsnittlige forbruksutgifter for sammenligbare skatteytere forutsatt at det foretas en konkret og selvstendig vurdering. Det er derfor av avgjørende betydning at skjønnsutøvelsen er forankret i en slik konkret vurdering.

Ligningsnemnda har i sitt vedtak vektlagt at familien Djønne "har enebolig med tomt, to andre tomter, aksjer og en Mercedes 1982 modell". Ligningsnemnda fant at forbruket derfor måtte antas å "i hvert fall tilsvare forbruket til en gjennomsnittsfamilie". Overligningsnemnda peker i sitt vedtak særlig på at bankinnskudd økte med kr 78432 i 1987 "og at likviditeten ellers virker god" og uttaler at det ikke er fremkommet andre opplysninger som tilsier at skjønnsutøvelsen bør ha et annet utgangspunkt enn basert på en sammenligning med indeksfamiliens forbruk.

Etter lagmannsrettens oppfatning er den foretatte skjønnsligning basert på en forsvarlig vurdering av de konkrete forhold, og det er ikke grunnlag for å sette skjønnet tilside som vilkårlig.

Lagmannsretten er ellers enig med byrettens vurderinger både med hensyn til om vilkårene for skjønnsligning foreligger og vedrørende skjønnsutøvelsen, og finner det tilstrekkelig å vise til disse.

Når det gjelder spørsmålet om Rune Ingebrigtsen utførte oppdrag for Djønne Maskin AS som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, jf folketrygdloven §16-3 og skattebetalingsloven §4, er lagmannsretten kommet til at ligningsmyndighetene, basert på de opplysninger som forelå, med rette har lagt til grunn at han var ansatt i selskapet i den aktuelle periode. De utbetalinger som ble foretatt fra selskapet er følgelig å anse som lønnsutbetalinger. Arten og omfanget av Rune Ingebrigtsens arbeidsoppdrag tilsier at det mest sannsynlig var tale om et ansettelsesforhold. Det kan ikke legges avgjørende vekt på at Rune Ingebrigtsen, etter det som er opplyst, i hvert fall i perioder har drevet selvstendig næringsvirksomhet under ulike firma. Denne omstendighet er ikke i seg selv til hinder for at Rune Ingebrigtsen kan inngå i et ansettelsesforhold. Det er heller ikke avgjørende at overligningsnemnda på et punkt har lagt til grunn feil faktum idet det, som det nærmere fremgår foran, ved en anledning faktisk ble utferdiget en faktura fra Trengereid Fjellboring.

Lagmannsretten viser ellers til byrettens vurderinger som i hovedsak tiltres.

Når det gjelder steinuttaket fra A. Garnes, tilsier etter lagmannsrettens vurdering de opplysninger som forelå for overligningsnemnda at det var sannsynlig at de uttatte steinmasser var videresolgt og ellers benyttet i Djønne Maskin AS anbudsoppdrag slik at den verdi steinmassene representerte er inntektsført i selskapet. Den uklarhet som foreligger med hensyn til de førte timelister for arbeidet med steinuttaket og spesifikasjoner ellers ved fakturering, kan slik forholdene ellers ligger an, ikke tilsi en annen vurdering av dette. Steinmassene ble stillet vederlagsfritt til disposisjon for Djønne Maskin AS som bar alle kostnadene med utsprengning, bearbeidelse og transport. Det er følgelig ikke grunnlag for noen særskilt inntektsbeskatning på dette grunnlag.

Anken i sak LG-1995-00588 har etter dette vært forgjeves. Etter tvistemålsloven §180 første ledd må Trygve Djønne ilegges saksomkostningene for lagmannsretten, idet det ikke foreligger særlige omstendigheter som tilsier at han bør fritas for dette. Advokat Solberg har fremlagt omkostningsoppgave som viser at samlet krav utgjør kr 32910, hvorav kr 32500 gjelder salær. Lagmannsretten finner at omkostningene har vært nødvendige, og legger disse til grunn. Saksomkostningene for byretten er det ingen grunn til å endre. Bergen kommune har krevd morarenter av tilkjente saksomkostninger for byretten. Kravet tas til følge, jf Rt-1996-155.

Anken i sak LG-1995-00605 har delvis ført frem. Etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174 første ledd bærer hver av partene sine egne omkostninger for lagmannsrett og byrett, idet §174 annet ledd ikke finnes anvendelig.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I sak LG-1995-00588 A:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. Trygve Djønne betaler morarenter av ilagte saksomkostninger fra 14 dager etter at byrettens dom ble forkynt til betaling finner sted.

3. Trygve Djønne dømmes til innen 2 -to- uker å betale saksomkostninger for lagmannsretten med kr 32910,- kronertrettitotusennihundreogti-.

I sak LG-1995-00605 A:

1. Ligningen for 1987 oppheves for så vidt som det ikke skal regnes inntekt av steinuttak fra A. Garnes.

2. For øvrig stadfestes byrettens dom, domsslutningens pkt. 1.

3. Partene bærer egne saksomkostninger for lagmannsretten og byretten.