LG-1996-1321
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-03 |
| Publisert: | LG-1996-01321 |
| Stikkord: | Militærnekting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett Nr. 95-1388 A - Gulating lagmannsrett LG-1996-01321 A |
| Parter: | Ankende part: Oddvar Østebøvik (Prosessfullmektig: Advokat Leiv Bjørnsen, Stavanger) Ankemotpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Marianne H. Higson, Forus) |
| Forfatter: | Lagdommer Eftestøl Lagdommer Voll Herredsrettsdommer Baumann |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1 |
Oddvar Østebøvik søkte om fritak for militærtjeneste. Han nektet å gi forklaring til politiet i anledning av søknaden, og Justisdepartementet la blant annet vekt på dette i sin avgjørelse 2. oktober 1995 om å avslå søknaden. Da Østebøvik ikke ga erklæring om å ville gjøre militærtjeneste, reiste staten sak mot ham ved Stavanger byrett, som 3. juni 1996 avsa dom med slik slutning:
"Vilkårene for å frita Oddvar Østebøvik, født xx.xx.1977, for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 §1 er ikke til stede."
Om sakens nærmere omstendigheter vises til byrettsdommen.
Oddvar Østebøvik har erklært anke til Gulating lagmannsrett og har under ankeforhandlingen i Stavanger 10. januar 1997 nedlagt slik påstand:
"1. Vilkårene for å frita Oddvar Østebøvik, født xx.xx.1977, fra militærtjeneste i medhold av lov av 19.3.1965 nr. 3, §1, er tilstede."
Staten ved Justisdepartementet nedla slik påstand:
"Stavanger byretts dom av 03.06.96 stadfestes."
Under ankeforhandlingen ga Oddvar Østebøvik forklaring, og lagmannsretten hørte to vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Den ankende, Oddvar Østebøvik, gjør gjeldende at det for ham er en alvorlig overbevisning at det er uriktig å utføre noen form for militærtjeneste. Denne overbevisning, som ikke er religiøst begrunnet, har han hatt i flere år. I tillegg har han en motvilje mot det militære system og dets ressursbruk. Han mener at når saken nu skal avgjøres av retten, kan det ikke legges vekt på at han nektet å forklare seg da søknaden var til behandling av Justisdepartementet. Det er det han forklarer for retten og hans overbevisning nu som er avgjørende.
Ankemotparten, Staten ved Justisdepartementet, henholder seg til byrettens dom. Staten fremhever at selv om det tankemessige grunnlag for overbevisningen er uten betydning, så må det foreligge en normativ overbevisning på moralsk grunnlag, og det må kreves at Østebøvik har tenkt igjennom sitt standpunkt, for at overbevisningen kan ha den nødvendige fasthet og dybde. Staten peker på at Østebøvik ikke har nevnt noe om samvittighetskonflikt, og mener at det ikke fremgår noe av søknaden hans av 17. februar 1995 om en pasifistisk holdning. Dette, og unnlatelsen av å forklare seg for politiet, må ha betydning ved vurderingen av om den overbevisning som foreligger idag tilfredsstiller lovens krav for fritakelse.
Lagmannsretten kommer til at Oddvar Østebøvik må bli å frita for militærtjeneste.
Lagmannsretten forstår Østebøvik slik at han idag ser det som uklokt at han i sin tid ikke ga politiforklaring, noe som kan tilskrives hans unge alder, - han var enda ikke fylt 18 år da han søkte om fritakelse. Betydning av ikke å gi forklaring kan imidlertid ikke være annen enn at den instans som skal avgjøre søknaden da har et ufullstendig grunnlag for sin avgjørelse, noe som vil kunne ha til følge at søknaden ikke blir efterkommet fordi han ikke i tilstrekkelig grad har redegjort for sin sak. Jfr Høyesteretts dom i Rt-1974-674. For retten har Østebøvik imidlertid medvirket ved å gi partsforklaring, slik at grunnlaget for avgjørelsen ikke er ufullstendig.
Lagmannsretten mener at det var på grunn av ungdommelig korttenkthet Østebøvik ikke gav politiforklaring, og finner ikke å kunne trekke noen slutning om hans overbevisnings innhold og styrke av at han ikke ville forklare seg for politiet den gang.
Når det videre gjelder hans overbevisning, som er det eneste avgjørende, er det overbevisningen idag det kommer an på. Hva han tidligere har ment og har gitt uttrykk for vil dog efter omstendighetene kunne kaste lys over utviklingen og over spørsmålet om overbevisningens alvor og styrke.
Søknaden om fritakelse av 17. februar 1995 ligger to år tilbake i tiden, noe som gjør at den er av mindre verdi for lagmannsrettens avgjørelse idag. I søknaden skriver Østebøvik atskillig om forskjellige politiske og andre meninger som gjør at han er mot forsvaret, mot atomvåpen, NATO og Vestunionen, og han fremhever militærvesenets ressursbruk og dets nedbrytende virkning på enkeltmenneskene. Dette er forhold som ligger på siden av det som er fritaksgrunner efter i loven om fritaking for militærtjeneste §1, nemlig at den vernepliktige ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Men det kan ikke diskvalifisere en søker som har den alvorlige overbevisning som kreves, om han i tillegg fremsetter slike synspunkter som Østebøvik gjorde. Lagmannsretten finner at søknaden også påberoper en overbevisning av den art loven krever, særlig ved at det i et avsnitt kalt "Drap & Vold" heter:
"Jeg er ikke i stand til å delta i noen form for militær tjeneste uten og komme i sterk konflikt med min overbevisning."
Det samme har Østebøvik sagt på en troverdig måte under sin partsforklaring for lagmannsretten, og lagmannsretten ser det som et tegn på overbevisningens styrke at Østebøvik efter det han forklarte har holdt fast ved den siden 16-17 årsalderen. Når det gjelder det nærmere innhold av overbevisningen finner lagmannsretten at Østebøviks begrunnelse er at det er galt, d.v.s. moralsk og etisk forkastelig, å gjøre militærtjeneste. Dette ser han som en almen norm, som ikke bare gjelder for ham, og den gjelder ikke bare militærtjeneste, men også annen voldsbruk. Østebøvik erklærte at han ikke kommer til å utføre militærtjeneste, men heller gå i fengsel, hvis han ikke får fritakelse.
På dette grunnlag finner lagmannsretten at det vil være i strid med Østebøviks alvorlige overbevisning å gjøre militærtjeneste av noen art, og avsier derfor dom for at vilkårene for fritakelse er til stede.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
Vilkårene er til stede for å frita Oddvar Østebøvik for militærtjeneste.