LG-1996-1806
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-22 |
| Publisert: | LG-1996-01806 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sør Rogaland jordskifterett Nr. 15/1992 - Gulating lagmannsrett LG-1996-01806 |
| Parter: | Ankende part: Arne Frafjord (Prosessfullmektig: Advokat Holst Sæther, Sandnes) Ankemotpart: Asbjørn Frafjord (Prosessfullmektig: Advokat Monsen, Stavanger) |
| Forfatter: | lagdommer Sjur Vestrheim lagdommer Martin Tenold ekstraordinær lagdommer Guri Greve |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §356, §94, §15, §16, §175, §180, §358, §373, §96, §97, §98 |
Sør-Rogaland Jordskifterett mottok 4. januar 1993 krav om grensegang på gnr. 55, Frafjord, i Gjesdal Kommune. Begjæringen var undertegnet av Asbjørn Frafjord, eier av gnr. 55 bnr. 3, og hans far Kåre Frafjord, den tidligere hjemmelshaver.
I begjæringen var det særskilt nevnt at den gjaldt grense for nausttomt til bnr. 3, grense for og rett til bruk av vei, samt oppsetting av nye grensemerker mellom felles strand og gnr. 55 bnr. 8 og 31.
Jordskifteretten innkalte til hovedforhandling i grensegangssak 22. mai 1996, og det møtte da 14 parter/representanter for parter. Jordskifteretten gjorde samme dag enstemmig vedtak med slik slutning:
"1. Krav om grensegang for nausttomter, felles strand og felles vei langs nausttomtene blir å fremme.
2. Krav om rettsklarlegging for den felles veien blir å fremme.
3. Krav om grensegang mellom gnr. 55 bnr. 3 og kommunal vei avvises."
Den 5. juli 1996 avsa Jordskifteretten enstemmig dom med slik domsslutning:
"1. Grensa mellom gnr. 55 bnr. 3's nausttomt og den felles veien ligger i forlengelsen av ei rett linje langs østveggen av Tobiasnaustet.
2. Grensa mellom den felles veien og gnr. 55 bnr. 8 går parallellt med grensa for nausttomta i 3,5 meters avstand.
3. Den fastsatte grensa er midlertidig merket med nedsatte aluminiumsrør."
Bnr. 8 er eiet av Arne Frafjord. Av domspremissene fremgår bl.a. at Jordskifteretten kom til at de i saken avgitte forklaringer, som på vesentlige punkter var motstridende, ikke kunne tillegges avgjørende vekt. Rettens avgjørelse ble dermed i hovedsak bygget på fremlagte dokumenter og det som var påvist under befaring. Jordskifteretten har i premissene ellers bl.a. redegjort for foretatt undersøkelse av jordskiftekartet og for sitt arbeid i marken i anledning saken samt for sin bevisvurdering.
Dommen ble i rett tid påanket av Arne Frafjord ved advokat Kjell Holst Sæther. Det ble i anken nedlagt slik påstand:
"1. Grensen mellom gnr. 55, bnr. 8, Arne Frafjords eiendom mot ankemotpartens nausttomt, følger eksisterende gjerde, slik det er satt opp pr. dags dato.
2. Ankemotparten dømmes til å betale sakens omkostninger."
Jordskifteretten ga umiddelbart den ankende part frist for redegjørelse m.h.t. ankegjenstandens verdi, hvilket innkom ved skriv av 25. september 1996, og anken ble deretter forkynt for den som i anken var gjort til motpart, Asbjørn Frafjord. I tilsvar, inngitt ved advokat Kristian Monsen, ble det prinsipalt nedlagt påstand om at anken skulle avvises. Subsidiært ble Jordskifterettens dom påstått stadfestet, og ankemotparten påsto seg i begge tilfeller tilkjent saksomkostninger.
Forberedende dommer ved lagmannsretten viste, i sitt første skriv i saken, til at ankemotparten hadde bestridt at ankegjenstandens verdi var så høy som kr 20000, og den ankende part fikk frist for bemerkninger vedr. ankeverdien. Etter at prosessfullmektigen hadde besvart rettens henvendelse, ble det aktuelle prosesskriv 28. februar 1997 sendt begge prosessfullmektiger "til orientering" idet forberedende dommer samtidig skrev: "Det antas at der ikke er grunnlag for å fravike den ankendes angivelse av ankegjenstandens verdi".
Under den videre, skriftlige saksforberedelse, som omfattet ytterligere ett prosesskriv fra hver side, var spørsmålet om ankegjenstandens verdi ikke noe uttrykkelig tema, således heller ikke fra rettens side.
Ved innledningen av ankeforhandlingen i Stavanger 10. november 1997 ble det fra rettens side gjort oppmerksom på at spørsmålet om ankegjenstandens verdi var et forhold som retten ville vurdere under de videre forhandlinger.
Under de etterfølgende innledningsforedrag nedla prosessfullmektigene påstander som i det vesentlige hadde samme innhold som påstandene i anke og tilsvar. I overensstemmelse med partenes felles anmodning ble det deretter foretatt befaring til og av tvisteområdet i Frafjord, hvorunder det på vanlig måte ble gitt anledning til påvisninger, m.v. Da befaringen i tvisteområdet - som ligger ca 70 km. fra Stavanger sentrum - ble avsluttet, skjedde dette på den tid rettsmøter ofte avsluttes for dagen, og det var således ikke praktisk å fortsette forhandlingene samme dag. Partene og prosessfullmektigene ble meddelt at retten ønsket neste dag først å høre prosedyreinnlegg vedr. avvisningsspørsmålet, hvoretter retten ville ta stilling til om saken skulle avvises eller fremmes til doms.
Under rettsmøtet 11. november 1997 hadde prosessfullmektigene således ordet vedr. avvisningsspørsmålet, jfr. prinsippet i tvistemålsloven §98 annet ledd.
Den ankende part Arne Frafjord har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Saken må nå fremmes til doms i samsvar med beslutningen under saksforberedelsen, jfr. bl.a. tvistemålsloven §15 og §16, jfr. Rt-1989-216 og Rt-1990-356. Motparten har ikke tatt til motmæle mot forberedende dommers avgjørelse. Dersom retten ikke umiddelbart beslutter at avvisningskravet ikke skal tas til følge, må saken utsettes, slik at den ankende part kan tilveiebringe og føre bevis vedr. ankegjenstandens verdi. Atter subsidiært anføres at det foreligger gode grunner, herunder omstendigheter vedrørende sakens realitet og de økonomiske konsekvenser det vil ha for den ankende part å vinne frem, som tilsier at saken bør fremmes. Det er i denne forbindelse bl.a. vist til muligheter for ytterligere bebyggelse i og ved eksisterende naustrekke, tap av jordbruksareal og eventuelt også strandområde, samt eventuelle omkostninger ved omlegging av vei og flytting m.v. av gjerde.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt: Ankemotparten Asbjørn Frafjords begjæring om avvisning tas ikke til følge.
2. Subsidiært: Hovedforhandling i sak 96-01806 A utsettes.
3. Atter subsidiært: Saken fremmes.
4. I et hvert tilfelle: Asbjørn Frafjord betaler sakens omkostninger vedr. avvisningsspørsmålet."
Ankemotparten, Asbjørn Frafjord, har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Den dømmende rett har kompetanse til eventuelt å avvise saken. Forberedende dommers standpunkt er således ikke avgjørende. Den ankende part har ikke fremskaffet bevis for at ankegjenstandens verdi er på minst kr 20000. Det er langt fra sannsynlig at Jordskifterettens avgjørelse, om den blir stående, vil avskjære den ankende part fra nybygging eller føre til at det tillates andre naust som kan være til hinder for den ankende parts byggeplaner, som er så løselige at de ikke kan legges til grunn. Spørsmålet om retten til å kjøre på den aktuelle veien er ikke avgjort av Jordskifteretten og dermed heller ikke påanket. Eventuelle opparbeidelseskostnader er en kostnad som nausteierne må ta til fordeling som brukere av veien. Saken gjelder to små arealer på ca 25 m2 og ca 50 m2 hvor verdiene - ifølge dokument inntatt i utdraget - kan settes til henholdsvis maksimalt kr 5 pr. m2 og ca kr 0,10 pr. m2, eventuelt kr 5 pr. m2 for begge arealer. Hertil kommer kostnader ved flytting av gjerde i ca 25 m. lengde med anslagsvis kr 400-500, til sammen ca kr 630, eventuelt ca kr 880.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Anken avvises.
2. Asbjørn Frafjord tilkjennes saksomkostninger."
Lagmannsretten skal bemerke:
Under rettsmøtet i anledning den berammede ankeforhandlingen har retten sett seg kompetent til å vurdere om ankesaken skal fremmes til doms eller avvises, hvilket ble tilkjennegitt innledningsvis under rettsmøtet.
Etter lagmannsrettens vurdering kan således forberedende dommers meddelelse av 28. februar 1997 ikke sees som annet enn tilkjennegivende av at det - ut fra de opplysninger og anførsler som da hadde vært fremme - ikke på nevnte stadium ble ansett for å være grunnlag for fravikelse av ankepartens verdiangivelse. Denne beslutning - om det var en beslutning - har ikke vært gjenstand for kjæremål. Den eventuelle avgjørelsen anses således ikke bindende ved hovedforhandlingen/ankeforhandlingen, jfr. tvistemålsloven §94. Lagmannsretten antar samtidig at den har kompetanse til - ut fra de opplysninger m.v. som er fremkommet under rettsmøtet - å vurdere og avgjøre om saken bør fremmes til doms etter hovedregelen i tvistemålsloven §16 eller om anken skal avvises, jfr. tvistemålsloven §356 jfr. §358, jfr. Rt-1993-339.
Om dette forhold bemerkes:
Ut fra de opplysninger som er fremkommet gjennom bevisførselen, herunder dokumentasjon og befaring med påvisninger m.v., samt ut fra det som ellers er påberopt og anført, vurderer lagmannsretten ankesaken slik at den økonomiske verdi saken gjelder for den ankende part og hans eiendom, både med hensyn til grunnverdi og hva angår den naturlig påregnelige utnyttelse nå og fremover, er vesentlig mindre enn kr 20000. I tilknytning hertil bemerkes særskilt at lagmannsretten ikke finner grunnlag for å anta at Jordskifterettens dom, om den blir stående, vil kunne få slik mulig betydning for eventuelle byggeplaner med videre som anført av den ankende part.
Det er ikke søkt om førstelagmannens samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi.
Lagmannsretten finner etter dette at ankesaken må bli å avvise, jfr. tvistemålsloven §373 nr. 1, jfr. s.l. §356 jfr. §358, idet retten ikke finner at det foreligger forhold som tilsier at saken bør fortsettes og fremmes til doms etter tvistemålsloven §16.
Lagmannsretten har ikke funnet grunn til å utsette den videre behandling av ankesaken. Det er herunder tatt i betraktning at retten har funnet saken fullt ut tilstrekkelig opplyst for avgjørelse av avvisningsspørsmålet, som også den ankende part må anses for å ha hatt oppfordring til å forberede seg på ut fra blant annet motpartens prinsipale påstandspunkt i anketilsvaret. Lagmannsretten har således ikke funnet grunn til å beslutte utsettelse i form av eventuell fristfastsettelse for eventuell fremleggelse av ytterligere dokumentasjon eller annet, kfr. tvistemålsloven §96 og §97.
Anken blir etter dette å avvise.
Omkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §175 første ledd, jfr. §180 annet ledd. Etter lagmannsrettens vurdering foreligger det ikke forhold som tilsier at det bør gjøres unntak fra hovedregelen om at ankemotparten skal tilkjennes dekning for sine nødvendige saksomkostninger. Disse fastsettes - i samsvar med inngitt omkostningsoppgave - til kr 32850, hvorav kr 32.000 gjelder salær.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Arne Frafjord 32.850 - trettitotusenåttehundreogfemti - kroner til Asbjørn Frafjord innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.