LG-1996-1834

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-12-02
Publisert:	LG-1996-01834
Stikkord:	Barn, Daglig omsorg, Samværsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Bergen byrett Nr. 96-00820 - Gulating lagmannsrett LG-1996-01834 A Domsslutningens punkt 4 påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, HR-1998-00224 K. Kjæremålet forkastet. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-1998-00187K .
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Per Flatabø, Oslo) Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Ada Paulsen, Bergen)
Forfatter:	Lagdommer Lillebø. Lagdommer Lunde. Lagdommer Truyen
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, §44, Tvistemålsloven (1915) §171, §172, §180

Saken gjelder tvist om daglig omsorg og samværsrett for partenes felles barn C, født - - -1992.

Ankende part A er født - - -1961. Fra et tidligere forhold har hun datteren D, født - - -1986. A har daglig omsorg for datteren D.

Ankemotparten B er født - - -1953. Fra et tidligere ekteskap har han barna E, født - - -1974, F, født - - -1978 og G, født - - -1980. De to eldste barna er myndige. B har daglig omsorg for G.

Partene var samboere fra 1991 til 1995. De bodde i Bs bolig på X. I romjulen 1995 flyttet A til Krisesentret i Bergen med barna D og C. Etter en tid flyttet hun og barna til en leiet leilighet i - - -veien. I juli 1996 kjøpte hun en leilighet på Y hvor hun fortsatt bor.

Ved stevning til Bergen byrett datert 26.03.1996 fremsatte B påstand om felles foreldreansvar og daglig omsorg for C. A tok til motmæle for så vidt gjelder den daglige omsorg. Bergen byrett avsa den 25.09.1996 dom med slik domsslutning:

"1. A og B skal ha felles foreldreansvar for fellesbarnet C f. - - -1992.

2. B skal ha daglig omsorg for C f. - - -1992.

3. A skal frem til skolestart ha rett til samvær med C:

a) annenhver helg fra torsdag kl. 17.00 til mandag kl. 18.00.

b) midtukesamvær påfølgende torsdag kl. 17.00 til fredag kl.18.00.

c) tre uker sammenhengende hver sommerferie etter nærmere avtale med B. Slik avtale skal inngås før 1. mai hvert år

d) annenhver jul fra lille julaften kl. 17.00 til 3. juledag kl. 18.00 og annenhver nyttår fra 3. juledag kl. 17.00 til 1. nyttårsdag kl. 18.00.

Første julesamvær finner sted julen 1996.

e) hver påske fra fredag før palmesøndag kl. 17.00 til 2. påskedag til kl. 18.00.

4. A skal etter Cs skolestart ha rett til samvær med C:

a) annenhver helg fra fredag kl. 18.00 til søndag kl. 18.00.

b) midtukesamvær hver onsdag ettermiddag i den grad dette kan praktisk gjennomføres.

c) pkt. 3 c), d) og e) blir de samme

5. I saksomkostninger betaler A til B kr 16500,- - sekstentusenfremhundre- innen 2 -to- uker fra dommen er forkynt."

C flyttet til far i oktober 1996. Etter dette har partene praktisert en utvidet samværsordning. I 1997 er det beregnet at C har tilbrakt 55% av tiden hos far mens han har tilbrakt 45% av tiden hos mor. B har i den senere tid etablert seg i et uforpliktende nytt forhold med en kvinne med tre egne barn. A har ikke etablert seg i et nytt forhold.

A har i rett tid påanket byrettens dom med unntak av domsslutningens punkt 1. Ankeforhandling ble holdt i Bergen tinghus den 17. og 18. november 1997. Partene ga forklaring, og det ble avhørt 5 vitner. Det har dessuten vært oppnevnt en sakkyndig for lagmannsretten. Den rettsoppnevnte sakkyndige, psykolog Bjørn Reidar Karlsen, møtte og ga forklaring under ankeforhandlingen.

Ankende part, A, har i hovedtrekk anført følgende:

Hensynet til C taler for at mor tilkjennes daglig omsorg. Under henvisning til kjønn og alder fremheves det at C i mange år fremover har behov for nærhet og kjærlighet som først og fremst mor kan gi ham. De hensyn som lå bak morspresumpsjonen i den tidligere barneloven, gjør seg gjeldende i herværende sak. Far kan bidra med en rekke aktiviteter for C. Mor vil imidlertid også sørge for deltagelse i idrett m.v.

Mor har en betydelig bedre omsorgsmulighet enn far. Hun er trygdet og under utdanning og er derfor alltid tilgjengelig. Det samme gjelder ikke far etter som han hver sjette uke vil være i Nordsjøen. Dette er særlig viktig etter som C har spesielle omsorgsbehov. Det vises bl.a. til de språkproblemer han mottar pedagogisk veiledning for.

Hensynet til søskenflokken trer også inn. D er nærmest i alder med C. Hun går på - - -skolen hvor også C vil begynne hvis mor får den daglige omsorg. Faren for miljøskifte er derimot ikke et argument som gjør seg gjeldende. Tilknytning til omsorgsperson er viktigere enn bosted for små barn. Selv om far har hatt daglig omsorg for C siste år, har den utvidede samværsordning skapt tilnærmet delt omsorg. Dertil kommer at C er nært tilknyttet til D og mor. Mor har totalt sett har vært hovedomsorgsperson mesteparten av livet til C.

Når det gjelder foreldrenes personlige egenskaper, fremheves det at far kan være oppfarende. Mor er mest stabil med hensyn til reaksjonsformer. Mors tidligere flyttinger kan ikke tillegges vekt. D var på det tidspunkt kun en liten baby. Forsøk på å flytte fra X må ses i lys av forholdet til B. Mors flyttinger viser at hun evner å komme ut av blindspor.

Påstand om økonomisk rot hos mor kan ikke tillegges vekt. A har idag en ordnet økonomi hvor hun dekker alle sine løpende forpliktelse. Hun mottar dessuten økonomisk støtte fra sine foreldre.

Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt tilsier også at mor tilkjennes den daglige omsorgen. Den sakkyndige har påpekt at det blir best foreldrekontakt hvis C bor hos mor. A har i forhold til D sin far vist at hun evner å tilrettelegge for god samlet foreldrekontakt for et barn hun har daglig omsorg for.

I en situasjon hvor foreldrene stiller likt, må det også være adgang til å legge vekt på Ds forhold. Den sakkyndige har påpekt at det vil være av stor betydning for D at mor tilkjennes den daglige omsorgen. Under henvisning til ordlyden "først og fremst" i barneloven §34 tredje ledd anføres det at retten også kan se på mors og Ds forhold. Også mor tok byrettens avgjørelse svært tungt. Retten må kunne se på det totale resultat.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. A skal ha daglig omsorg for C f. - - -1992.

2. B skal ha samvær med C etter rettens skjønn.

3. Det offentlige og A tilkjennes saksomkostninger for såvel by- som lagmannsrett."

Ankemotparten, B, har i hovedtrekk anført følgende:

Hensynet til barnets beste tilsier at B skal ha den daglige omsorg for C. Rammene rundt barnet er viktig. Far representerer stabilitet og kontinuitet. Han har det tryggeste fundamentet. Far har kommet lengst i selverkjennelsen etter samlivsbruddet og aksept av egne valg. Det vises til den sakkyndiges utredning. B er innstilt på å samarbeide med mor. Han har ikke bitre følelser relatert til det tidligere samboerforholdet. B har dessuten vist at han samarbeider godt med sin tidligere kone. Far har videre en rekke interesser som han kan dele med C i form av svømming, ski, båtliv m.v.

Mors situasjon er ikke så stabil. Det vises til at hun tidligere har flyttet en rekke ganger til tross for at hun hadde daglig omsorg for D. Dette må ha vært en belastning for D. Det vises også til at hennes økonomiske forhistorie er bekymringsfull. I dag har hun en betydelig gjeld som det kan reises spørsmål om hun egentlig har oversikt over og evne til å betjene. Det vises også til at hun for den sakkyndige oppga en lavere boliggjeld enn reelt.

Når det gjelder mors personlige forutsetninger, er det sentralt at hun bærer på et betydelig sinne mot B. Hun viser manglende evne til forsoning. Videre har D også en negativ oppfatning av B. Slike holdninger vil kunne påvirke C sin oppfatning av far. Dette vil være skadelig for C.

Etter byrettens dom kontaktet A pressen. Saken ble eksponert på en uheldig måte i BA. Også dette viser til hennes manglende evne til forsoning.

Bs vilje til forsoning vises derimot ved at han har tilbudt D kontakt på Z. A har på sin side gjennomført totalt brudd med B sine barn. Videre fremheves det at B vil gi A så mye samvær som praktisk mulig. Både på kort og lang sikt skulle det derfor være best for C å bo hos far. Han har det bra der han bor idag. Det er derfor ingen grunn for å eksponere han for den risiko en flytting innebærer. Det vises til status quo-prinsipp som er nedfelt i rettspraksis.

C har hatt sin oppvekst på B. Her går han i barnehage hvor det er etablert et pedagogisk tilbud for ham. Det er viktig at han får anledning til å følge opp dette tilbudet før han starter på skole fra høsten 1998. Ved flytting til mor er det tvilsomt at et slikt pedagogisk tilbud kan etableres før skolestart.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Byrettens dom stadfestes så langt den er påanket.

2. Ankemotparten tilkjennes sakens omkostninger."

Lagmannsretten vil bemerke:

Vurderingstemaet er hva som er best for barnet, jfr barneloven §34 tredje ledd 4. punktum om daglig omsorg og §44 tredje ledd 2. punktum om samværsrett.

Både A og B er godt skikket som omsorgspersoner for C. Begge foreldrene synes å være egnet til å gi C den kjærlighet og omsorg som er nødvendig. Videre synes begge foreldre å være egnet til å gi C en oppvekst med både tilstrekkelig rutine, stabilitet og grensesetting. Begge foreldrene har dessuten i forhold til egne særkullsbarn vist at de evner å samarbeide for å gjennomføre hensiktsmessige samværsordninger. Det samme har begge foreldrene også vist i forhold til samvær med C enten han har bodd hos mor eller far.

Foreldrene er forholdsvis ulike av personlig legning. De prioriterer dessuten noe forskjellig både for så vidt gjelder barneoppdragelse og fritidsaktiviteter. Imidlertid har ingen av foreldrene spesielle trekk som faller utenfor en normal variasjon og som gjør den ene eller den andre mer eller mindre skikket til å ha den daglige omsorg.

C er idag noe forsinket i sin språkutvikling. Han mottar pedagogisk veiledning 3 timer pr uke i barnehagen. Ut over dette fremgår det ikke at C har spesielle behov som krever særskilte egenskaper hos foreldrene. Det er derfor ikke spesielle trekk ved C som tilsier at gitte egenskaper ved foreldrene skal gis særlig vekt. Det er opplyst at det trolig vil være enkelt å oppnå tilsvarende pedagogosk veiledning i Bergen kommune hvor mor bor, som på X.

Den rettsoppnevnte sakkyndige, psykolog Bjørn Reidar Karlsen, har funnet begge foreldrene har god omsorgsevne. Han har på denne bakgrunn ikke ønsket å trekke en konklusjon om hvem av foreldrene som skal ha den daglige omsorg.

Som det fremgår over, blir det således forholdsvis marginale momenter som blir avgjørende for hvem som skal ha den daglige omsorg for C. På denne bakgrunn vil lagmannsretten knytte merknader til en del momenter som har vært særlig fremme i partenes anførsler.

Ankemotparten har anført at A ikke innehar den tilstrekkelige stabilitet til å ha den daglige omsorg for C. Det er for det første pekt på at hun tidligere har flyttet en rekke ganger. Fra 1986 til 1991 bodde hun på to adresser i Oslo og to adresser i Æ. Datteren D har således flyttet 4 ganger i løpet av hennes 4 første leveår. Etter at hun flyttet sammen med B i 1991, flyttet A første gang sammen med barna til en venninne noen dager i 1993. Våren 1994 flyttet hun igjen fra B til en hytte i Ø noen måneder. I den forbindelse skiftet D skole. Etter dette flyttet A i forbindelse med samlivsbruddet i desember 1995 til Krisesentret, deretter til en leiet leilighet i - - -veien og siden til Y hvor hun har bodd siden juni 1996.

Lagmannsretten kan ikke se at de nevnte flyttinger er egnet til å belyse As omsorgsevne. Flyttingen i Oslo og til Æ synes godt begrunnet. Dessuten var D en baby på dette tidspunkt. Heller ikke hennes forsøk på å flytte fra B og det endelige samlivsbruddet kan tillegges vekt. Den sakkyndige har således påpekt at man ikke ut fra de nevnte flyttinger kan legge til grunn at A har handlet impulsivt og uten tanke på konsekvensene.

Ankemotparten har også anført at As forhold til økonomi er et usikkerhetsmoment som reiser spørsmål ved hennes stabilitet som omsorgsperson. Da hun bodde sammen med B, mottok A en rekke inkassokrav fra tidligere perioder. B måtte hjelpe henne med å rydde opp i dette. I dag har A en boliggjeld på rundt kr 500000,-, et billån på kr 60000,- og en gjeld til Oslo kommune på kr 186000,-. Sistnevnte gjeldsforhold har ikke vært betjent de siste 3 år og det er heller ikke fremkommet påkrav i denne forbindelse. Det er dessuten påpekt at A opplyste til den sakkyndige at hennes boliggjeld utgjorde kr 350000,- mens hun for lagmannsretten forklarte at den utgjorde kr 500000,-.

Lagmannsretten har merket seg at A muligens har et noe ustrukturert forhold til økonomiske forpliktelser. Imidlertid er det intet som tyder på at hun ikke evner eller ikke har vilje til å betjene sine løpende forpliktelser idag eller i fremtiden. Det er ikke fremkommet noe som tyder på at hun lever over evne. Hun mottar dessuten en viss økonomisk støtte fra sine foreldre. As privatøkonomi er derfor ikke egnet til å belyse hennes forhold som omsorgsperson.

Det er også anført at As følelser ovenfor B er et destabiliserende moment som tilsier at B må få den daglige omsorgen for C. Også den sakkyndige har påpekt at A fortsatt har sterke følelser knyttet til samlivsbruddet. Til tross for at hun har gått til terapi, er hun ikke ferdig med disse følelsene. Det synes også klart at D, med eller uten grunn, har et anstrengt forhold til B. Det kan reises spørsmål ved om Ds oppfatning av B til dels skyldes As involvering av henne i voksenkonflikten.

Lagmannsretten har ikke funnet at det er sider ved A som gjør henne ustabil på en slik måte at hun er mindre egnet til å ha den daglige omsorg for C enn B. Det synes riktig nok klart at B, i motsetning til A, mentalt sett har bearbeidet og blitt ferdig med følelsene tilknyttet det tidligere samboerforholdet og samlivsbruddet. På den annen side har A på eget initiativ gått til terapi hos psykolog Knutsen for å få bearbeidet sine følelser tilknyttet samlivsbruddet. Dette vitner om en ikke ubetydelig grad av selvinnsikt samt evne og vilje til å gjøre noe med egne problemer.

Det er klart at begge foreldrene har klart å skjerme C for voksenkonflikten. Gjennomføring av den utvidede samværsordning så langt i 1997 har gått forholdsvis godt. Begge parter har vist fleksibilitet. Situasjonen med overlevering av C har vært grei, om ikke nødvendigvis hjertelig. Sett på denne bakgrunn er det av mindre betydning at Bs datter, F, forklarte seg i retten om enkelte episoder hvor hun synes A har forsøkt å holde C tilbake fra spontan kontakt med medlemmer av familien B ved uforutsette møter f.eks. i byen.

Ankende part har på sin side anført at Bs arbeid i Nordsjøen gjør at han ikke bør tilkjennes den daglige omsorg. B jobber i halv stilling som mekaniker på plattform, hvilket innebærer at han er ute i Nordsjøen en uke vekselsvis hver femte eller sjette uke. Så langt har C i disse periodene vært hos mor. Hvis B tilkjennes den daglige omsorg, har han planlagt at C dels skal vær hos mor i helgen og dels skal bli passet av sine eldre halvsøsken. Disse har sagt seg villig til dette.

Lagmannsretten kan ikke se at Bs arbeidsordning er et hinder av særlig betydning for at han kan tilkjennes den daglige omsorg. B har søkt å tilrettelegge sin arbeidssituasjon for å kunne ha den daglige omsorg for C. Den rettsoppnevnte sakkyndige har uttalt at han ikke ser betenkeligheter ved at de eldre halvsøsken, og da særlig den lærerutdannede E på 23 år, bor i boligen til B og passer C når far er i Nordsjøen. For øvrig har B påpekt at hvis hans fravær skaper problemer, vil han ha mulighet til å søke heltids stilling som mekaniker hos Statoil på Å. Han mener imidlertid at dagens arbeidsordning gir han mer tid og overskudd til å ta seg av C. Lagmannsretten har ingen innsigelser mot et slikt synspunkt. Saken kunne dog ha stilt annerledes hvis B hadde hatt full stilling i Nordsjøen.

Ankemotparten har videre anført at kjønn og alder tilsier at mor får den daglige omsorgen for C. Ankemotpartens prosessfullmektig har påpekt at de hensyn som lå bak den opphevede morspresumpsjonen i den tidligere barnelov gjør seg gjeldende i herværende sak. Det vises til at C i mange år fremover har behov for den nærhet og kjærlighet som mor kan gi.

Lagmannsretten finner ikke at ovennevnte argumentasjon kan tillegges noen særlig vekt i denne sak. For en fem år gammel gutt, som siste året har bodd hos sin far, foreligger det ingen morspresumpsjon av betydning. Det er ikke grunnlag for å hevde at A i større grad enn B kan gi C nærhet og kjærlighet.

Ankende part har også anført at hensyn til størst mulig samlet foreldrekontakt vil bli best ivaretatt hvis C bor hos mor. Det fremheves at B i større grad enn A vil ha evne til å avfinne seg med situasjonen hvis hun ikke tilkjennes daglig omsorg. Både A og datteren D vil på den annen side ta tap av den daglige omsorg av C svært tungt.

Lagmannsretten finner at dette er et argument som kan slå begge veier. Det kan således ikke tillegges avgjørende vekt i favør av en av partene. På den ene side er det mulig at samarbeidet mellom partene vil gå lettere hvis A tilkjennes den daglige omsorg. Hun vil da ikke være preget av den bitterhet som ellers vil kunne oppstå. På den annen side vil As følelser og ikke minst Ds synspunkter kunne påvirke C og bidra til at han får et negativt bilde av sin far. Dette vil være svært uheldig. Det påhviler A et stort ansvar.

Det er lite som tyder på, til tross for de ovennevnte avveininger, at den samlede foreldrekontakt vil være skadelidende i nevneverdig grad ut i fra hvem som tilkjennes den daglige omsorg for C. Partene har så langt vist evne til å samarbeide i adekvat grad. Det er intet som tyder på at dette vil bli endret i fremtiden.

Lagmannsretten har merket seg at A etter at byrettens dom forelå, kontaktet pressen. Dette førte til et presseoppslag som etter lagmannsrettens mening var lite heldig. Selv om artikkelen ikke omtaler familien med navn, var det enkelt for lokalmiljøet på X og på partenes tidligere felles arbeidsplass i Statoil å identifisere hvem artikkelen omhandlet. As atferd må her ses som et bidrag til eskalering av voksenkonflikten. Lagmannsretten har imidlertid valgt å anse dette som et engangstilfelle sett bakgrunn av den skuffelse mor har følt etter byretten dom. Det er intet som tyder på at hun i fremtiden vil handle på tilsvarende måte. Ikke minst gjelder dette sett hen til at hun nå har gått til terapi for å bearbeide sine følelser.

Den samlede gjennomgang av saken så langt har vist at partene i stor grad er like egnet til å få den daglige omsorgen for C. Dette tilsier at C blir boende hos far. I medhold av status quo-prinsippet i Rt-1985-467 må det kreves en overvekt av hensyn for å foreta en flytting.

På den annen side må det stilles små krav til en slik overvekt i herværende sak. C har kun bodd ett år hos sin far. Samtidig har det vært et utstrakt samvær med mor. C har ennå ikke begynt på skolen. Han har således i begrenset grad knyttet seg til nærmiljøet hos far i større grad enn hos mor. Han går riktig nok i barnehage på B. Imidlertid har han også plass i Steinerskolens barnehage hos mor. Det foreligger ingen påvist fare ved miljøskifte ved flytting av C.

Lagmannsretten finner at det, til tross for staus quo-prinsippet, er ett moment som i avgjørende grad gjør at det foreligger en overvekt av hensyn for at mor bør tilkjennes den daglige omsorg. Dette gjelder Cs forhold til sine søsken. B sine tre særkullsbarn er idag 23, 19 og snart 17 år gamle. Disse vil i vesentlig grad utgjøre omsorgspersoner mer enn lekekamarater for C. Bs tre særkullsbarn er inne i en fase av livet hvor det vil være naturlig at de etablerer seg selv i løpet av den nærmeste fremtid. Selv om B har fremhevet at barna vil søke opphold på B, bl.a. ved at de vil bli tilbudt hybelleilighet i hans bolig, vil de tre barna likevel i liten grad utgjøre en del av den husholdning som eventuelt far og C vil etablere.

As datter D er også eldre enn C. Hun er i dag 11 år gammel. Den sakkyndige har påpekt at hun om få år vil komme i puberteten. Det er da naturlig at hun søker uavhengighet av familien. Lagmannsretten finner likevel at D i vesentlig større grad enn Bs særkullsbarn vil utgjøre en naturlig del av en "søskenflokk". I dag leker C og D godt sammen. Den sakkyndige har fra sitt hjemmebesøk beskrevet dette som en oppriktig lek, og ikke en lek som følge av instruksjoner fra mor. Videre har A opplyst at hun vil søke C inn på Steinerskolen når han kommer i skolepliktig alder. C og D vil således gå på samme skole. Selv om D er noe eldre, vil dette gi ham en betydelig grad av trygghet.

Det er således C sin mulighet for daglig kontakt med en av sine halvsøsken som for lagmannsretten blir det avgjørende moment. Cs kontakt med sine vesentlig eldre halvsøsken, Bs særkullsbarn, kan på den annen side like naturlig ivaretas ved C sine samvær med far. Samlet sett tror lagmannsretten at C vil få en best mulig søskenkontakt hvis han bor hos mor.

I medhold av barneloven §34 tredje ledd 4. punktum finner derfor lagmannsretten, under tvil, at A tilkjennes den daglige omsorg for C.

Når det gjelder samværsretten, vises det til drøftelsen ovenfor i tilknytning til den daglige omsorg. Sett hen til de klare kvaliteter begge foreldrene har som omsorgspersoner og den nære tilknytning C har til begge foreldrene, finner lagmannsretten at det bør gis en samværsordning som er mer omfattende enn "vanlig samværsrett" etter barneloven §44 fjerde ledd. Far bør særlig tilstås et utvidet samvær i feriene. Også helgesamværet bør utvides idet far på grunn av sin arbeidsordning vil kunne hente og bringe C til barnehage/skole. På den annen side tilsier hensynet til C og den geografiske avstanden mellom fars bolig på X og mors bolig på Y, at det ikke legges opp til et midtukesamvær noen timer en ettermiddag. Det vil være et stressende element for både barn og foreldre. Under henvisning til barneloven §44 tredje ledd 2. punktum finner lagmannsretten at B bør tilstås samvær etter følgende ordning:

a) annenhver helg fra torsdag kl. 17:00 til søndag kl. 17:00.

b) 4 uker hver sommerferie etter nærmere avtale med A. Slik avtale skal inngås før 1. mai hvert år. B har krav på at samværet om sommerferien avvikles i 2 omganger med 2 sammenhengende uker hver gang.

c) annenhver jul fra lille julaften kl. 17:00 til tredje juledag kl. 17:00 og annet hvert nyttår fra tredje juledag kl. 17:00 til 1. nyttårsdag kl. 17:00. Første julesamvær finner sted julen 1998.

d) annenhver påske fra fredag før palmesøndag kl. 17:00 til 2. påskedag kl. 17:00. Første påskesamvær finner sted påsken 1998.

e) annenhver vinterferie fastsatt etter skolens vinterferie.

Vinterferiesamværet finner sted fra fredag før vinterferieuken kl. 17:00 til søndag etter vinterferieuken kl. 17:00. Første vinterferiesamvær finner sted vinterferien 1999.

Etter dette har anken ført frem. Avgjørelsen har imidlertid bydd på tvil for lagmannsretten. Under henvisning til tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §172 annet ledd finner lagmannsretten at hver av partene bør bære sine egne omkostninger under henvisning til at det var fyldestgjørende grunn for den tapende part å la saken komme for retten. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse gjelder så vel saksomkostninger for byretten som for lagmannsretten.

Når det gjelder utgifter til den rettsoppnevnte sakkyndige, viser lagmannsretten til at oppnevnelsen skjedde etter begjæring fra A. B motsatte seg kun oppnevningen ut fra at han ikke var villig til å være med å dekke omkostningene. Sett hen til sakens karakter og den sakkyndiges utredning finner lagmannsretten at oppnevningen skjedde i begge parters interesse. Det vises for øvrig til uttalelser om dette fra Høyesteretts kjæremålsutvalg i kjennelsen av 09.05.1997.

I medhold av tvistemålsloven §171 skal derfor utgifter til den rettsoppnevnte sakkyndige deles likt mellom partene. Dette vil skje ved påkrav fra retten når regning fra den rettsoppnevnte sakkyndige foreligger. Omkostningsbeløpet blir således ikke spesifisert i domsslutningen.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A skal ha den daglige omsorg for C, født - - -1992.

2. B skal ha rett til samvær med C etter følgende ordning: