LG-1996-482
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-04-26 |
| Publisert: | LG-1996-00482 |
| Stikkord: | Condictio indebiti |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ryfylke namsrett Nr. 95-00370 D - Gulating lagmannsrett LG-1996-00482 K |
| Parter: | Kjærende part: Kommunekassereren i Forsand, 4110 Forsand Kjæremotpart: Martin Espedals dødsbo v/Marton Espedal, 4110 Forsand |
| Forfatter: | Lagdommer Pedersen Lagdommer Skaar Kst. lagdommer Truyen |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §32, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §7-1, §31 |
Saken gjelder klage fra arvingene etter Martin Espedal over utleggsforretning for skattegjeld for kr 16265,- med tillegg av renter og kostnader.
Ryfylke namsrett avsa 9/2-96 kjennelse med slik slutning:
"1. Klage over namsmannens vedtak av 12. desember -95 tas til følge. Namsmannens vedtak om utlegg i innestående i bank, Sparebanken Rogaland, konto nr. - - - for kravet, oppheves.
2. Kommunekassereren i Forsand tilpliktes å erstatte Martin Espedals dødsbo v/Marton Espedal sakens omkostninger kr 495,-."
Ved kjæremål av 28/2-96 har Kommunekassereren i Forsand bragt saken inn for Gulating lagmannsrett. Det anføres i hovedtrekk:
Kommunekassereren er av den oppfatning at namsrettens kjennelse er uriktig. Det er på det rene at Martin Espedal urettmessig har fått utbetalt kr 15053 fra kommunekassereren i Forsand som skyldtes en føringsfeil ved skatteoppgjøret da tilgodehavende til Marton Espedal ble godskrevet Martin Espedal. Feilutbetalingen medfører ikke at kommunekassereren mister retten til å kreve beløpet tilbake og det at Martin Espedal har avgått med døden har ingen betydning. Det vises til reglene om condictio indebiti. Det må etter gjeldende rett foretas en totalvurdering hvor mottagerens forhold er av stor betydning.
Marton Espedal er en av arvingene etter Martin Espedal og har sammen med de andre arvingene overtatt boet til privat skifte. Martin Espedal fikk vite om feilen ved brev av 29/9-95 og han døde få dager etter at feilen var oppdaget. Innsigelsen om tilbakebetaling kommer ikke fra Martin Espedal, men fra Marton Espedal som selv har fått fullt oppgjør fra Forsand kommunekassererkontor. Marton Espedal er ikke i god tro og selv om han hadde vært det ville han ikke hatt krav på at det feilutbetalte beløp ikke skal tilbakebetales. Det er tale om en hendelig feil fra kommunekassererkontoret. Dødsboet har ikke et slikt behov for pengene som heller ikke er gått inn i en formuesmasse som fordeles på arvingene. Det vil være i strid med den alminnelige rettsbevisthet dersom det feilutbetalte beløpet ikke kan kreves tilbakebetalt, jfr. Rt-1927-237. Reelle hensyn taler for at utregning og innkrevning av skatten bør være så riktig som mulig og det skal særdeles mye til før en slik feil kan stå seg.
Kommunekassereren i Forsand nedlegger slik påstand:
"1. Utleggsforretningen av 12. desember 95 opprettholdes.
2. Kommunekassereren i Forsand tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett, kr 4000,-."
Kjæremotparten anfører følgende:
Undertegnede ønsker at tidligere dok. blir vedlagt saken og tjener som mitt tilsvar.
I klagen anfører Marton Espedal:
"På vegne av arvingene etter Martin E. Espedal vil vi herved klage over namsrettens utleggsforretning T-95-00219 RR. med følgende begrunnelse:
Tvangsgrunnlaget er ikke tilstede.
Tvangsgrunnlaget blir oppgitt til sitat: Skattegjeld - 94 (Feil godskrift av forsk.skattutbet. i juni. Omlikning i okt. med skattegjeld samme beløp), sitat slutt. Det som er forholdet er følgende:
Marton Espedal innbetalte forskottskatt kr 15000.00. Ved en feil ble denne innbetalingen ført på Martin Espedal.
Feilen ble gjort av kommunekassereren i Forsand. Feilen ble ikke oppdaget før Marton klaget på at han ble ilagt restskatt. I mellomtiden hadde Martin fått utbetalt kr 15000.00 av kommunekassereren da han ikke skulle betalt skatt. Martin hadde like før han døde hevet pengene.
Kommunekassereren henvendte seg derfor til "boet" for å få pengene tilbakebetalt. Dette var ikke arvingene villige til å godta og nektet å utbetale kr 15000.00. Det ville i tilfellet har en juridisk vurdering om kommunen kunne fremme et slikt krav.
Kommunekassereren "løste problemet" med å si at det var skattegjeld og påla namsmannen å ta utlegg. Dette kan ikke være riktig. Kommunekassereren har videre uttalt at en evt. klage til likningsnemnda med stor sannsynlighet ikke vil føre frem. Grunnen er at det ikke gjelder iliknet skatt. (Da kan det vel heller ikke være skattegjeld).
Marton Espedal har i brev til Strand og Forsand lensmannskontor datert 18. desember -95 gjort namsmannen kjent med at arvingene ikke vil akseptere kravet. Videre har han per telefon anmodet undertegnede om å begrunne klagen med den begrunnelse som her er nedteknet."
Det er videre anført:
"Viser til Deres sak nr. 95-00370 D: Marton Espedal - Kommunekassereren i Forsand.
I anledning behandlingen av saken vil jeg gjøre Namsretten oppmerksom på følgende:
Brev fra Forsand kommune v/Liv Oftedal datert 29. september -95 ble ikke åpnet, og kom ikke frem til Martin M. Espedal. Dette ble åpnet av meg med flere vitner tilstede. Brevet var feilsendt og ble funnet i postkassen til Martin i Nedre Espedalen.
Martin M. Espedal ble således ikke gjort kjent med feilen som ble begått av kommunekassereren.
Pengene som er sendt fra kommunekassereren er ikke funnet.
De lå ikke på "Forsandheimen" og heller ikke i Nedre Espedalen. I den siste tiden hadde ikke avdøde gjort innskudd i bank e.l. som kan gi en forklaring på hvor pengene har "tatt veien".
Dersom det vil være til hjelp for Namsretten er jeg villig til å personlig møte i Tinghuset for å evt. bistå med ytterligere opplysninger.
Forsand, 22. januar 1996
Marton Espedal
PS Arven etter Martin er nå fordelt. Jeg har påtatt meg ansvaret for "skattepengene", og vil selv erstatte disse dersom retten gir kommunnekassereren medhold."
Det vises også til anførslene gjengitt i namsrettens kjennelse.
Lagmannsretten finner at kjæremålet ikke kan føre frem.
Lagmannsrettens flertall, dommerene Skaar og Truyen, finner at reglene om condictio indebiti åpner for at kommunen kan gjøre et tilbakesøkingskrav gjeldende. Det må foretas en totalvurdering hvor flertallet særlig vektlegger at Martin Espedal neppe kan ha vært i aktsom god tro. Det er intet som tyder på at Espedal ikke måtte forstå at han urettmessig mottok kr 15053. Martin Espedal betalte ikke skatt for inntektsåret 1994. På utbetalingsanvisningen står det "Tilbakebetaling av skatt. Inntektsåret: 1994".
Espedal hevet pengene i juli 1995 og døde relativt kort tid etterpå. På denne bakgrunn er det lite som tyder på at pengene er gått til forbruk på Espedals hånd eller at han i vesentlig grad innrettet seg etter utbetalingen, selv om arvingene hevder at pengene ikke er "funnet". Arvingene ble varslet om feilutbetalingen ved brev av 29. september -95, altså forholdsvis kort tid etter både utbetalingen og dødsfallet. Selve dødsfallet innebærer forøvrig ingen begrensning i kommunenes tilbakesøkingsadgang. Det foregår ingen ekstinksjon av kravet som følge av dødsfallet. Krav på dekning av avdødes gjeld kan både rettes mot dødsboet og mot arvingene ettersom det foreligger et privat skifte.
Utbetalingen til Martin Espedal skyldes en feil fra kommunekassereren. Dette må tillegges en viss vekt, men samtidig må argumentet ses i lys av at hele problemstillingen rundt condictio indebiti ofte bygger på at det i utgangspunktet har skjedd en feilutbetaling. Det er ikke påvist at spesielt klanderverdige forhold er årsak til feilutbetalingen.
På bakgrunn av de over nevnte momenter finner lagmannsrettens flertall, i motsetning til namsretten, at kommunen har materielt grunnlag for et tilbakesøkingskrav. Kravet mangler imidlertid tvangskraftig tvangsgrunnlag, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §7-1, og namsrettens kjennelse må av den grunn stadfestes. Skattebetalingsloven §31 nr.4 jfr §32 nr.1 gir ikke tvangsgrunnlag for utlegg. Kommunens krav er et privatrettslig tilbakesøkingskrav. Det er ikke i kraft av å være skatteyter som hadde et mellomværende med kommunen at Espedal mottok utbetalingen.
Lagmannsrettens mindretall, lagdommer Pedersen vil i hovedtrekk slutte seg til namsrettens begrunnelse. Hvorvidt tilbakebetaling skal skje etter regelen om condictio indebiti må avgjøres etter en helhetsvurdering ut fra sakens konkrete omstendigheter. Det vises til dommen i Rt-1985-290 (Birgodommen). Det fremgår der at hvert enkelt tilfellet skal vurderes konkret og under hensyn til rimelighet. Her er det på det rene at den grunnleggende feil skjedde hos kommunekassereren. Selv om det muligens kan stilles spørsmål ved måten Martin Espedal opptrådte på kan ikke hans rolle likestilles med kommunekassererens rolle ved den helhetsvurdering som skal foretas. Kort etter at Martin Espedal fikk overført beløpet på kr 15000,- avgikk han ved døden og det er ikke holdepunkt for at han fikk vite om kravet fra kommunekassereren før han døde og at han hadde mulighet til å reagere på dette. Etter mindretallets oppfatning er det stor usikkerhet knyttet til hva som har skjedd med pengene og dette må gå utover kommunen ved kommunekassereren som har forårsaket feilsendelsen og er den part som har skapt uklarheten. At Marton Espedal som er arving og fullmektig i dødsboet var rette adressat for beløpet kan ikke uten konkrete holdepunkter få betydning for boets forpliktelse. Lagmannsrettens mindretall kan ikke se at avgjørelsen i Rt-1927-237 kan tillegges vekt i denne sak.
Såvel lagmannsrettens flertall som mindretall mener således at namsrettens kjennelse blir å stadfeste. Kjæremålet har ikke ført frem. Kjæremotparten har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger.
Slutning :
Namsrettens kjennelse stadfestes.