LG-1997-153
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-24 |
| Publisert: | LG-1997-00153 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett Nr. 96-01116 - Gulating lagmannsrett LG-1997-00153 |
| Parter: | Kjærende part: Selmer ASA (Prosessfullmektig: Advokat Eilif Utne Riisøen, Bergen) Kjæremotpart: Plannja AS (Prosessfullmektig: Advokat Eric P. Rustad, Oslo) |
| Forfatter: | Lagdommer Romarheim Lagdommer Trovåg Lagdommer Vestrheim |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §22, §25, Domstolloven (1915) §38, §175, §180, Kjøpsloven (1988) §22, §54, Luganoloven (1993) |
Saken gjelder spørsmål om verneting etter tvistemålsloven §22 og §25.
Ved stevning 30 april 1996 til Bergen byrett reiste Selmer ASA sak mot Plannja AS med krav om erstatning på kr 1000000. Kravet er begrunnet med at Plannja AS har gitt en 10-års garanti for plater som ble benyttet i forbindelse med omtekking av Rollandslia borettslags eiendommer. Stevningen er under henvisning til tvistemålsloven §22 inngitt i den rettskrets eiendommen ligger. Saksøkte har adresse i annen rettskrets.
Søksmålet har sammenheng med at Arne Sande AS (nå Selmer ASA) i 1984 inngikk kontrakt med Rollandslia borettslag om å omtekke borettslagets eiendommer med Plannja Combipanne. Dette er galvaniserte og tosidig plastbelagte stålplater produsert i Sverige. Plannja AS i Oslo forhandler platene i Norge og selger disse til byggevarefirmaer rundt om i landet. Platene ble bestilt fra byggevarefirmaet Rieber Bygg AS i Bergen som er forhandler i dette området. Borettslaget gikk i 1994 til søksmål mot Selmer ASA med krav om erstatning for kostnadene ved utskifting av de ovennevnte platene, siden de rustet. Partene inngikk imidlertid rettsforlik hvoretter Selmer ASA skulle betale kr 1 million i erstatning til borettslaget.
Bergen byrett avsa 26 november 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 96-1116 A/02 avvises.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger."
Kjærende part, Selmer ASA, anfører at det foreligger feil ved lovtolkingen vedrørende tvistemålsloven §22 første ledd og §25. Søksmålet dreier seg om Selmer ASA kan bevise og få medhold i retten om at Plannja AS har levert plater med 10-års garanti for platenes bruksegenskaper.
Det er nødvendig med åstedsbefaring. Det Norske Veritas har tidligere analysert en av platene. Man vet derfor skadenes omfang på en enkelt plate. Plannja AS som var prosessvarslet i saken mellom borettslaget og Selmer ASA har ikke verken i retten, i prosesskriv eller på annen måte anført at begrunnelsen for rustangrepet på platene har sammenheng med feil ved monteringen. Dette bestrides. Det dreier seg om direkte skade på fast eiendom. Takpanner er ingen løsøregjenstand som kan fjernes. Det er også spørsmål om erstatning i kontraktsforhold vedrørende skade som er tilført fast eiendom. Det er ikke snakk om mangelfull oppfølging av arbeidsoppdrag.
Også vilkårene etter tvistemålsloven §25 er oppfylt. Faktureringen for takplatene skjedde i sin tid mellom forhandleren for Plannja AS i Bergen, Rieber & Sønn AS, og Arne Sande nå Selmer ASA, men forhandlingene om kjøp og garantien som Selmer ASA mener er gitt, har vært mellom Arne Sande AS og Plannja AS.
Tvistemålsloven §25 ble endret ved lov av 8. januar 1993 nr. 21 i forbindelse med gjennomføringen av Luganokonvensjonen i norsk rett. Det ble vist til Ot.prp.nr.94 (1991-92) 23. Det ble også vist til Rt-1951-245.
Hvis lagmannsretten finner at byrettens kjennelse må stadfestes, vil dette medføre at Selmer ASA må anlegge søksmål mot Plannja AS ved Oslo byrett. Da vil det høyst sannsynlig bli søkt om at saken overføres til Bergen i medhold av domstolloven §38, siden det er av avgjørende betydning å foreta en åstedsbefaring. Videre bør vitner være med under åstedsbefaringen.
Det ble nedlagt slik påstand:
"Bergen Byretts sak nr. 96-1116A/02, Selmer ASA mot Plannja AS, fremmes.
Omkostningsspørsmålet avgjøres under hovedsaken."
Kjæremotpart, Plannja AS, hevder at Bergen byrett har foretatt en korrekt lovtolking av tvistemålsloven §22 og §25. Men det hevdes at byretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet uriktig idet saken ikke burde voldt nevneverdig tvil.
Det eksisterte ikke noe kontraktsforhold mellom Arne Sande AS, nå Selmer ASA, og Plannja AS den gang platene ble levert til Rollandslia borettslag. Det eneste Selmer ASA har påberopt er påstand om at Plannja AS skal ha avgitt en skriftlig garanti, men Selmer erkjenner at det ikke kan bevises at Plannja AS garanterte kvaliteten i 10 år på platene. Dokumentet som Selmer ASA oversendte til Rollandslia borettslag i forbindelse med sitt anbud, var et garantidokument som Plannja AS, basert på helt spesielle forutsetninger, hadde gitt i forbindelse med en annen leveranse av takplater til et annet borettslag; Flaktveitåsen borettslag. Selmer ASA hadde foretatt en "kreativ kopiering" av dette garantidokument - en kopiering som gikk ut på å fjerne adressatens navn; dvs den del av overskriften som relaterte garantien til sistnevnte borettslag. Det har i ettertid klart fremkommet at Rollandslia borettslag de facto er blitt ført bak lyset ved dette. Det var dette som dannet hovedgrunnlaget for det søksmål som borettslaget reiste mot Selmer ASA.
Den kjærende part har på 2 i kjæremålet presisert hva søksmålet dreier seg om; spørsmål om en garanti er gitt eller ikke. Dette krever ingen åstedsbefaring. Den kjærende part skiller ikke mellom det prinsipale og det subsidiære spørsmål. Det prinsipale spørsmål er hvorvidt det er gitt garanti eller ikke, det subsidiære; hvis det var gitt en garanti, ville de skader som er oppstått på takplatene, vært omfattet av garantien eller ikke. Vedrørende sistnevnte spørsmål kan det i beste fall påstås manglende tilsikrede egenskaper ved produktet. Borettslagets eiendom er ikke påført noen skade. Platene som er levert er vanlig handelsvare i Norge, som selges gjennom de fleste byggevarehus rundt om i landet. Platenes hovedfunksjon, å holde taket tett, for derved å hindre at eiendom og bygning blir påført vannskade, er fortsatt intakt. Det eneste som påberopes som skade er utseendemessige forhold.
Vedrørende tvistemålsloven §22 første ledd kan det konstateres at det ikke er noe kontraktsmessig forhold mellom Plannja AS og Selmer ASA. Det foreligger heller ikke skade på fast eiendom slik dette er tolket i rettspraksis og teori, se Schei, bind I, 54. Bestemmelsen i tvistemålsloven §25 forutsetter at forholdene mellom partene skal bygge på en kontrakt, noe som ikke er tilfellet.
Det ble nedlagt slik påstand:
"1. Avvisningskjennelsen fra Bergen byrett opprettholdes.
2. Plannja AS tilkjennes saksomkostninger for begge retter.
Lagmannsretten bemerker:
Etter tvistemålsloven §22 første ledd må søksmål om erstatning for skade på fast eiendom reises i den rettskrets der eiendommen ligger. Søksmålet fra Selmer ASA mot Plannja AS har sammenheng med den utbetaling som fant sted fra Selmer ASA overfor Rollandslia borettslag iht ovennevnte rettsforlik og gjelder således ikke direkte slik erstatning som nevnt i §22. Lagmannsretten finner det etter omstendighetene ikke nødvendig å gå inn på om dette er til hinder for at bestemmelsen kommer til anvendelse.
Om søksmålet er det i kjæremålet opplyst:
Det presiseres igjen at søksmålet dreier seg om Selmer ASA kan bevise og få medhold i retten om at Plannja AS har levert plater med garanti som går ut over den gamle kjøpsloven §54, in casu om Plannja AS har gitt en 10-års garanti for platenes bruksegenskaper.
Det her siterte samt grunnlaget for søksmålet slik dette er angitt i stevningen, innebærer i realiteten et krav om erstatning for mangelfull levering ved at ovennevnte plater grunnet rustangrep ikke er i samsvar med en garanti som det påberopes at Plannja AS har gitt. Det er antatt at et slikt krav faller utenfor §22, se Rt-1989-497 samt Schei, Tvistemålsloven bind I, 54. At takplatene ikke kan anses som noen løsøregjenstand som kan fjernes, kan ikke være avgjørende. Det kan heller ikke spørsmålet om eventuell åstedsbefaring.
Valg av verneting kan heller ikke bygges på tvistemålsloven §25. Etter denne bestemmelsen er det adgang til å reise søksmål i den rettskrets der forpliktelsen er oppfylt eller kan kreves oppfylt. Forutsetningen er imidlertid at forpliktelsen bygger på en kontrakt. Det er ikke dokumentert noen avtale mellom partene i saken. Eventuelle forhandlinger om kjøp med Plannja AS eller den omstendighet at Selmer ASA påstår at Plannja AS har gitt en garanti kan ikke ses å endre dette.
Byrettens kjennelse blir således å stadfeste.
Kjæremålet har ikke ført frem, og lagmannsretten finner ikke at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Kjæremotparten tilkjennes således omkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten finner i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd jf §175 første ledd at Selmer ASA også må erstatte Plannja AS' omkostninger for byretten, siden lagmannsretten ikke finner grunn til å gjøre unntak etter sistnevnte bestemmelse. Adv Rustad oppgir de samlede omkostninger til kr 39900 fordelt på lagmannsretten med kr 14100 og byretten kr 25800. Omkostningsoppgaven har vært forelagt motparten for uttalelse uten at det har foranlediget bemerkninger vedrørende omkostningenes størrelse. Lagmannsretten legger under tvil omkostningsoppgaven til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Selmer ASA til Plannja AS 14 100 - fjortentusenetthundre - kroner og for byretten 25 800 - tjuefemtusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.