LG-1997-1570
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-23 |
| Publisert: | LG-1997-01570 |
| Stikkord: | Konkursåpning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midhordland skifterett Nr. 470/97 S - Gulating lagmannsrett LG-1997-01570. |
| Parter: | Kjærende part: Kristi Menighet Askøy (Prosessfullmektig: Advokat Amund R. Bjørnsen, Bergen). Motpart: 1) Sveinar Kleiven (Prosessfullmektig: Advokat Christian Grahl-Madsen, Bergen) 2) Kristi Menighet Askøy konkursbo (Prosessfullmektig: Advokat Steinar B. Yndestad, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Grimstad. Kst. lagdommer Engh. Lagdommer M.C. Greve |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §64, Tvistemålsloven (1915) §180, Dekningsloven (1984) §9-2, Selskapsloven (1985) §3-20 |
Midhordland skifterett avsa 24. juli 1997 kjennelse med slik slutning:
"Kristi Menighet Askøy, tas under skifterettens behandling som konkursbo."
Konkursbegjæringen var framsatt av Sveinar Kleiven med grunnlag i krav stort kr 130000,-. Det er uenighet om beløpet var gitt til menigheten som gave eller lån.
Kristi Menighet Askøy har påkjært kjennelsen til Gulating lagmannsrett. I kjæremålet er også konkursboet gjort til motpart.
Kjærende part anfører:
I 1995 gikk kjærende part inn i stiftelsen Levende Ord i stedet for å være en selvstendig menighet. Kleiven var uenig i dette - selv om han ikke var medlem av menigheten, og det er bakgrunnen for at Kleiven nå har ombestemt seg vedrørende gave/lånespørsmål.
Fordringens eksistens er ikke avklart og gir ikke grunnlag for konkursåpning.
Stiftelsen Levende Ord har overtatt samtlige rettigheter og plikter, aktiva og passiva, ved fusjonen. Forutsatt at det er tale om lån, har Kleiven ved å fremme påkrav ved telefax til Levende Ords telefaxnr akseptert debitorskiftet, jfr analog bruk av selskapsloven §3-20 og Krüger "Pengekrav" 98. Synspunktet forsterkes ytterligere ved en ikke undertegnet avtale mellom Kleiven og Levende Ord.
Skifterettens kjennelse er i strid med konkursloven §64 tredje ledd. Levende Ord bekreftet i telefax 28.04.97 til Kleiven at spørsmålet vedrørende omtalte kr 130000,- ville bli tatt opp på dagsorden i løpet av 14 dager og i brev av 23.07.97 blir det mellom annet sagt:
"Vårt tilbud om nedbetaling på kr 10000,- pr måned står fremdeles ved lag. Hvis retten imidlertid ikke finner å imøtekomme denne ordning, vil vi måtte finne en løsning."
Levende Ord har etter dette påtatt seg et fullt ansvar for fordringen, uten forbehold. Utsagnet tilfredsstiller kravene til tredjemannsløfte og stiller Kleiven i nøyaktig samme posisjon som om det var stilt selvskyldnerkausjon.
Kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Midhordland skifteretts kjennelse av 24.07.97 oppheves.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for skifteretten, lagmannsretten med til sammen kr 11030,- hvorav kr 3030,- er gebyr for lagmannsretten."
Kjæremotpart nr 1 Sveinar Kleiven viser til at det i kjæremålserklæringen argumenteres med at beløpet var gitt som gave, og ikke som lån, senere omgjort til gave.
Menigheten har gitt kvittering for lån, og det er som sådan ført i regnskapet. Opplysningene om at transaksjonen også var forsøkt formalisert som lån, støtter også Kleivens opplysninger om at beløpet var gitt menigheten som lån.
At Kleiven ved en rekke anledninger skal ha sagt at overføringen var gave, er i strid med forstander Stures partsforklaring i skifteretten, jf det som sies om dette i kjennelsen.
Det bekreftes av kjæremålserklæringen at det ikke foreligger eksplisitt utsagn fra Kleiven om at han har godtatt debitorskiftet. Omtalte nedbetalingsavtale var forslag fra Levende Ord Bibelsenter som ikke ble akseptert av ledelsen for stiftelsen. I tillegg foreligger tilbud fra Levende Ord Bibelsenter om månedlig betaling av kr 10000,- som ikke ble akseptert av Kleiven. Denne må ha anledning til å diskutere intervensjonsbetaling fra andre uten dermed å tape fordringen mot kjærende part. Det ble også uttalt til Kleiven at Levende Ord Bibelsenter ikke var juridisk forpliktet ovenfor ham.
Telefax av 07.04.97 var ikke formulert som et påkrav, men inneholdt dokumentasjon som viste til kravet. Bakgrunnen var den dialog som hadde vært om intervensjonsbetaling.
Sikkerhetstillelse for å avverge konkurs er regulert i konkursloven §64. Spørsmålet er om Levende Ord Bibelsenter har stilt selvskyldnerkausjon for debitor ovenfor Kleiven.
Sikkerhetstillelsen skal være betryggende. Tilbud om avbetaling ble gitt med visning til den likvide situasjon. Det er ikke fremlagt dokumentasjon for Levende Ord Bibelsenters sin økonomiske situasjon jf Rt-1956-300.
Brev av 23.07.97 er ikke stilt til Kleiven, men til sorenskriveren. Brevet bruker ikke uttrykket selvskyldnerkausjon, da er det simpel kausjon. Det er ikke tilstrekkelig. Betalingsforpliktelsen blir påtatt på vilkår av at beløpet kan nedbetales med månedlige rater. Dette er uforenelig med selvskyldnerkausjon.
Dessuten bestrider Levende Ord Bibelsenter fordringens eksistens, og påstår at beløpet er gitt som gave. Det er heller ikke forenlig med selvskyldnerkausjon.
Brevet av 23.07.97 er skrevet for å unngå konkursåpning. En selvskyldnerkausjon skal kunne anvendes ovenfor kausjonisten selv om hoved debitor tas under konkursbehandling.
Saksomkostninger for konkursrekverenten dekkes i henhold til dekningsloven §9-2, nr 2. Omkostningene vil kunne dekkes som massekrav i henhold til dekningsloven §9-2, nr 3.
Kjæremotpart nr 1 har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Sveinar Kleiven tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 4500,-."
Kjæremotpart nr 2 Kristi Menighet Askøy Konkursbo ved advokat Steinar B. Yndestad fremholder viktigheten av at det blir tatt stilling til om pengene er å betrakte som lån/gave dersom dette er et lån, er det fra ledelsen i Levende Ord signalisert at beløpet vil bli oppgjort. Bobestyreren har ellers fått opplyst at Kristi Menighet fra medio 1995 er blitt en avdeling under Levende Ord. Det foreligger angivelig ikke noe skriftlig materiale vedrørende denne "overføring". Bobestyreren konstaterer at det er Levende Ord som betaler leie for Storsalen på Askøy til huseieren.
Pr dato er kravet fra Sveinar Kleiven det eneste kravet som er innkommet. Boet legger ikke ned noen formell påstand.
Lagmannsretten bemerker:
Skifteretten kom i sin kjennelse frem til at Kristi Menighet Askøy er et tilstrekkelig individualisert og eksisterende rettssubjekt til at menigheten kan tas under konkursbehandling. Kjæremålet oppfattes ikke å gjelde avgjørelsen på dette punkt.
Skifteretten har lagt til grunn at Sveinar Kleiven 24.05.1994 overførte kr 130000,- til menigheten, at overføringen var ment som lån og at lånet senere av Kleiven ikke er blitt omgjort til gave, dvs ettergitt.
I kjæremålserklæringen blir det reist tvil om hvorvidt overføringen var gave eller lån. Det framholdes at Kleiven ved flere anledninger muntlig har gitt uttrykk for at han oppfattet overføringen som gave til menigheten. Dette ble også sagt av Kleiven til de representanter for menigheten som tok kontakt for å få forholdet formalisert for det tilfellet at beløpet var gitt som lån. Det anføres at i samband med menighetens fusjonering med Levende Ord uttrykte Kleiven at det var tale om en gave, men at han nå ville lage bråk.
Det er åpenbart at kassereren i menigheten ikke ville ha skrevet ut "kvittering for mottatt lån, stort kr 130000,-" dersom kassereren hadde noen som helst grunn til å tro at beløpet var gitt som gave. I menighetens regnskap er også beløpet ført som lån, og det viser klart hvordan transaksjonen var forstått.
Lagmannsretten er også enig i skifterettens vurdering i kjennelsen av spørsmålet om Kleiven senere ettergav lånet. Det er lite tenkelig at menigheten - i samarbeidet med Levende Ord Bibelsenter, ville ha tatt opp forsøk på å komme frem til en betalingsordning med Kleiven dersom de var sikker på at beløpet rettslig var gitt menigheten som gave
I kjæremålserklæringen anføres at Levende Ord har overtatt samtlige rettigheter og plikter ved fusjonen, og at Sveinar Kleiven har akseptert Levende Ord Bibelsenter som ny debitor for fordringen. Det vises til det som er inntatt om dette i kjærende parts anførsler over.
Bobestyreren melder i kjæremålstilsvaret at han har fått opplyst at Kristi Menighet Askøy fra medio 1995 er blitt en avdeling under Levende Ord, men at han ikke er kommet over noe skriftlig materiale vedrørende denne "overføring".
Skifteretten legger i kjennelsen til grunn at Kristi Menighet Askøy i mer enn 1 1/2 år har vært krevet betaling av Sveinar Kleiven for fordringen. Denne konstatering er ikke imøtegått i kjæremålet, og det synes også å samsvare med det som kjærende part opplyser om Sveinar Kleivens uvilje mot fusjonen.
At det senere er kommet til forhandlinger mellom Kleiven og Levende Ord Bibelsenter om betaling av fordringen, ses ikke å kunne gi sistnevnte grunn til å tro at stiftelsen av Kleiven var akseptert som ny debitor for fordringen i steden for Kristi Menighet Askøy.
Levende Ord Bibelsenter var utvilsomt kjent med Kleivens motvilje mot fusjonen. At Kleiven ga seg inn på samtale om et mulig oppgjør fra Levende Ord Bibelsenter av fordringen, var åpenbart ikke ment som noen tiltredelse fra Kleivens side av fusjonen, herunder gjeldsovertakelse. Det kunne heller ikke oppfattes slik.
Lagmannsretten ser ikke grunn til å dra i tvil kjæremotpartens opplysninger om at omtalte telefax av 07.04.1997, sendt av Sveinar Kleiven til Levende Ord Bibelsenter, ikke inneholdt noe påkrav, men dokumentasjon som viste at kravet var til, og således del av deres samtaler om mulig oppgjør.
Melding fra bobestyreren om at Kristi Menighet Askøy fra medio 1995 er blitt en avdeling av Levende Ord støtter kjærende parts opplysninger om at dette innebar en uforbeholden gjeldsovertakelse. I saken er det ellers ingen dokumentasjon omkring fusjonen, herunder den påståtte gjeldsovertakelse. Lagmannsretten ser imidlertid ingen grunn til å dra i tvil det som kjærende part anfører om dette. Det vises også til omtalte brev fra Levende Ord Bibelsenter til sorenskriveren i Midhordland av 23.07.1997.
I relasjon til bestemmelsene i konkursloven §64 tredje ledd må nevnte gjeldsovertakelse som sikkerhet vurderes jevngodt med selvskyldnerkausjon. Tilsagnet gir kreditor adgang til å gå direkte på Levende Ord Bibelsenter.
Fusjonen, følgelig gjeldsovertakelsen, går tilbake til medio 1995. For betydningen av dette i forhold til konkursloven §64 første ledd nr 2 blir det avgjørende at fordringshaveren ikke har akseptert gjeldsovertakelsen, jf det som er sagt om dette over. Fordringshaveren har følgelig heller aldri frafalt retten til å begjære Kristi Menighet Askøy konkurs, jf kommentarene i Karnov til bestemmelsen og Brekkhus Omsetning og kreditt 1 side 111.
Uavhengig av om Levende Ord Bibelsenter må oppfattes som søkegod, så vil ikke dets gjeldsovertakelse med hjemmel i konkursloven §64 første ledd nr 2 derfor gi grunnlag for å nekte konkursåpning.
Brevet fra Levende Ord Bibelsenter, stilet til Sorenskriveren i Midhordland, datert 23.07.1997, ble skrevet etter at konkursbegjæringen var uttatt. Hensikten med brevet var nettopp å avverge konkursen. I brevet blir det mellom annet sagt:
"Da Kristi Menighet i realiteten ikke eksisterer, men har gått inn i Levende Ord Bibelsenter er det vi som påtar oss det hele og fulle ansvar for eventuelle forpliktelser/krav som stilles overfor Kristi Menighet."
Brevet er undertegnet av daglig leder for stiftelsen.
Formuleringen uttrykker en uforbeholden gjeldsovertakelse og må som sådan sikkerhetsmessig jevnstilles med selvskyldnerkausjon, jf det som er sagt over om dette.
Når fordringen, som her, sikres i samband med konkursbegjæringen, gir konkursloven §64 annet ledd adgang til å nekte konkursåpning dersom retten "bare under tvil finner at det er ført tilstrekkelig bevis for eksistensen eller omfanget av fordringshaverens fordring".
Slik tvil er ikke til stede, og konkursåpning kan av den grunn ikke nektes på grunnlag av den sikkerhet som gjeldsovertaket representerer. Det er etter dette unødvendig for retten å ta standpunkt til m.a. daglig leder kunne forplikte stiftelsen ved erklæringen.
Kleivens avslag på tilbudet fra Levende Ord Bibelsen tilkjennegir at det er annet enn oppgjørsinteresser som er utslagsgivende for hans konkursbegjæring. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det gir grunnlag for å nekte å ta begjæringen til følge.
Skifteretten konkluderer i kjennelsen med at saksøkte er insolvent. Det er gitt begrunnelse for avgjørelsen. Gjennomgangen viser at avgjørelsen er riktig. Det støttes også av den registrering i boet som bobestyrer har framlagt. Skifterettens avgjørelse på dette punkt er heller ikke angrepet i kjæremålet. Skifterettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har ikke ført fram. Kjærende part må derfor tilpliktes å betale saksomkostninger til motparten jf tvistemålsloven §180 første ledd.
Sveinar Kleiven har lagt ned påstand om tilkjenning av saksomkostninger for lagmannsretten med kr 4500,- som blir å etterkomme. Konkursboet har ikke påstått seg tilkjent omkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Midhordland skifteretts kjennelse av 24. juli 1997 stadfestes.
2. Kristi Menighet Askøy tilpliktes å betale saksomkostninger til Sveinar Kleiven med kr 4500,- -firetusenfemmhundredeinnen 2 -to- uker fra forkynnelse av kjennelsen.