LG-1997-1622

Instans:	Gulating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1997-12-16
Publisert:	LG-1997-01622
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Sunnhordland skifterett - Gulating lagmannsrett LG-1997-01622.
Parter:	Kjærende part: Kristoffer Notland v/verge Monica Larsen (Prosessfullmektig: Advokat Nils Johs. Bugge, Haugesund). Kjæremotpart: 1. Bjarte Notlands dødsbo under off. skifte (Prosessfullmektig: Advokat Helge Brunborg, Stord). 2. Gjertrud og Kjell Notland.
Forfatter:	Kst. lagdommer Engh. Førstelagmann Fanebust. Lagdommer Rasmussen
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §175, §176, §180, §19, §384, §385, §399, §403, §87, Skifteloven (1930) §104, §19, §23, §26, §27, §30, §31, §79, §80, §83

Sunnhordland skifterett avholdt den 26. mai 1997 skiftesamling i boet etter avdøde Bjarte Notland fra Bømlo.

Vedrørende anmeldt massekrav på kr 16000,- som har tilknytning til salærkrav fra advokat Bugge ble følgende protokollert i rettsboka fra ovennevnte skiftesamling:

"Krav meldt som massekrav fra advokat Bugge kr 16000,- bestrides av den møtende kreditor. Skifteretten konstaterer at kravet ikke synes tilstrekkelig godtgjort og bestrider kravet, jfr skifteloven §19. Kristoffer Notland gis en frist på 14 dager til å reise tvist, jfr skifteloven §104 første ledd."

Fra rettsboka siteres i tillegg:

"Det presiseres nå at ovennevnte krav på kr 16000,- fra advokat Bugge er fremmet av den umyndige ved sin verge."

Kristoffer Notland v/verge Monica Larsen har rettidig fremmet kjæremål til lagmannsretten. Som grunnlag for kjæremålet et det i hovedsak anført følgende:

Massekravet på kr 16000,- for skifteomkostninger forut for åpning av skifte ble bestridt av begge kjæremotpartene.

Kravet gjelder i sin helhet salær til advokat Bugge og er fremmet på vegne av eneste arving og eneste loddeier Kristoffer Notland. Salæret gjelder arbeid for boet fram til åpning av offentlig skifte, da skifteretten overtok ansvaret for skifteomkostningene, jfr skifteloven §83.

Skifterettens avgjørelse påkjæres på grunn av feil lovanvendelse og saksbehandling, jfr skifteloven §27. Kjæremål utelukker søksmål om samme forhold, jfr Karnov 1995, note 167 til skifteloven §27.

Det er presisert at den beslutning som påkjæres er skifterettens bestridelse av Kristoffer Notlands krav på kr 16000,- i massekrav i boet.

På samme måte som begravelsesomkostningene er skifteomkostningene pådratt boet etter dødsfallet. Skifteloven §83 gjelder uten tvil skifteomkostninger og begravelsesomkostninger pådratt boet under offentlig skifte. Det er vel heller ikke tvilsomt at begravelsesutgifter som har påløpt før offentlig skifte regnes som massekrav.

Det er ingen grunn til å vurdere annerledes utgifter til juridisk bistand som har påløpt før offentlig skifte åpnes for å avklare hva som inngår og hva som ikke inngår i boet, samt for å bringe boet til en avslutning. Skifteretten var vel kjent med tidsbruken fra arvingens advokat ble kontaktet og til offentlig skifte ble åpnet samt at det påløp salær for arbeidet. Kravet kom derfor ikke som noen overraskelse for skifteretten og skulle vært vurdert av skifteretten før offentlig skifte ble åpnet, jfr skifteloven §83.

Åpning av offentlig skifte innebærer således en plikt for skifteretten til å dekke de påløpte skifteomkostningene som massekrav.

Uansett hvem skifteretten hadde overlatt midlene til etter skifteloven §80, arvingen eller avdødes foreldre, skulle boets utgifter til juridisk bistand i forbindelse med skiftet ha blitt dekket av boets midler.

Kristoffer Notlands verge ble skremt av avdødes foreldre til å holde fingrene fra fatet. Arvingen hadde behov for advokatbistand i forbindelse med skiftet ettersom skifteretten 3 måneder etter dødsfallet ikke hadde avklart boets status. En boligeiendom sto uten avklart tilsyn og store gjeldsforpliktelser påløp. Avdødes foreldre hadde ved selvtekt tilegnet seg alt innbo og løsøre og fjernet dette fra boligeiendommen. Avdødes foreldre hadde kausjonsansvar for avdødes låneforpliktelse i Kreditkassen og hadde posisjonert seg i forbindelse med sitt regresskrav.

At innbo og løsøre ble fjernet som anført ble bekreftet av lensmannen i Bømlo. Det var et ekstraordinært dårlig forhold mellom avdødes foreldre og arvingens verge. Dette hadde sin årsak i at avdødes familie anså arvingens verge som ansvarlig for dødsfallet. Vergen har ikke av politiet blitt mistenkt for noe straffbart i forbindelse med dødsfallet.

Avdødes foreldre har opptrådt kritikkverdig ovenfor arvingens advokat og verge.

Avdødes foreldre har i forbindelse med skiftet opptrådt ved fullmektig, som er dommerfullmektig hos sorenskriveren i Nordfjord. Fullmektigen har hentet ut opplysninger og drevet "bobehandling" på vegne av sine oppdragsgivere.

I følge skifteloven §79 er det vergen som representerer den umyndige arving og har de rettigheter som tilkommer en loddeier.

Overformynder i Bømlo har ikke svart på brev eller andre henvendelser fra arvingens advokat. Pr telefon 24.1.97 opplyste overformynderen i Bømlo at det ikke var aktuelt å risikere å påføre Kristoffer Notland utgifter i for bindelse med offentlig skifte. Det anføres at utbetaling fra boets midler ikke vil påføre Kristoffer Notland utgifter.

Arvingens advokat har ikke blitt tilfredsstillende orientert om skifterettens saksbehandling, verken før eller etter åpningen av offentlig skifte. Flere krav var ikke ført på fordringslisten ved proklamafristens utløp, herunder kravet på kr 16000,-. Det er fra skifteretten blitt opplyst at skifteomkostninger ikke ble prøvd i skiftesamling, men av skifteretten.

Bjarte Notlands dødsbo er gjort til kjæremotpart i tillegg til kreditorene Gjertrud og Kjell Notland fordi både Bjarte Notlands foreldre som kreditorer og skifteretten har bestridt Kristoffer Notlands krav.

I tillegg er dødsboet gjort til motpart fordi det er boet ved den eneste loddeier som har gjort avtale med advokat om juridisk bistand for å få gjennomført skiftet. Skifteretten var kjent med den juridiske bistand ved åpning av offentlig skifte.

Avdødes foreldre har bestridt fordringen og har økonomisk interesse i at fordringen ikke blir dekket av boets midler. På grunn av kausjonsansvar for avdødes gjeld til Kreditkassen er foreldrene alene kreditorer for nesten hele kreditormassen.

Skifteretten må anses å ha tatt stilling til en tvist når skifteretten i skiftesamlingen bestred fordringen som kjæremålet gjelder. Skifterettens bestridelse er ingen anbefaling, jfr Rt-1983-534. Bestridelsen av fordringen er foretatt av skifteretten som domstol og ikke som forvalter av boets eiendeler under offentlig skifte. Det ble vist til Karnov 1995, note 113 til skifteloven §19. Grunnen til skifterettens bestridelse er skifteloven §19 og kreditorenes tarv. Imidlertid hadde skifteretten ikke behov for å bestride kravet ettersom dette var bestridt av Gjertrud og Kjell Notland. Dersom skifteretten ikke hadde bestridt kravet ville søksmål muligens vært nødvendig for å få en rettsavgjørelse.

Skifteretten har hele tiden vært tilstrekkelig orientert om kravet.

Ettersom skifteretten har tatt standpunkt til arvingens fordring er kjæremål korrekt rettsmiddel.

Skifteretten har ikke fulgt reglene i tvistemålsloven §87.

Ved kjæremål kan tvisten bli avgjort raskere og enklere enn ved søksmål, fordi lagmannsretten har full kompetanse, jfr tvistemålsloven §403 annet ledd, jfr §384 - §385.

Skifteretten kan ikke omgjøre sin avgjørelse av kravet ettersom kravet er bestridt av avdødes foreldre, jfr tvistemålsloven §399 tredje ledd.

At skifteretten foretok en realitetsavgjørelse fremgår av at det vedrørende Kreditkassens rentekrav ble uttalt at banken skulle forelegges bestridelsen og at skifteretten skulle foreta avgjørelse.

En prosessuell avgjørelse av/om massekravet trenger ingen henvising til skifteloven §19. Dersom det var en prosessuell avgjørelse var annen setning av tredje siste avsnitt av rettsboka 1 unødvendig. Det ble presisert at retten tok en realitetsavgjørelse i relasjon til kravet og at det er denne avgjørelsen som er gjenstand for kjæremålet.

Hvilke dokumenter som er med på å danne grunnlag for den angrepne avgjørelse fremgår ikke av rettsboken.

Skifterettens grunnlag var samtlige dokumenter i saken på avgjørelsestidspunktet. For at lagmannsretten skal ha tilfredsstillende grunnlag for sin kjennelse må den ha det samme dokumentgrunnlag i saken som skifteretten. Hele saken må oversendes til lagmannsretten. Skifteretten har forsømt sin plikt til å oversende alle dokumentene til lagmannsretten.

Det må være opp til kjæremålsinstansen å avgjøre om Kristoffer Notlands begjæring i sakens dok 6 om at samtlige dokumenter på avgjørelsestidspunktet skal oversendes kjæremålsinstansen, om dokumentene skal oversendes på annet vis eller om fremleggelse av dokumentene skal avvises.

Det er nedlagt slik påstand:

"Kravet fra loddeier Kristoffer Notland ved verge Monica Larsen på kr 16000,- til dekning av salær til advokat Nils Johs. Bugge som skifteomkostninger forut for offentlig skifte godkjennes som massekrav i Bjarte Notlands dødsbo.

Kristoffer Notland ved verge Monica Larsen tilkjennes saksomkostninger for kjæremålet med kr 7530,-."

Avdødes foreldre, Gjertrud og Kjell Notland har bestridt at det er grunnlag for kjæremålet og har i hovedsak anført følgende:

Kristoffer Notland hevder at skifteretten har avgjort en rettstvist. Således er korrekt rettsmiddel anke, jfr skifteloven §23 nr 1, jfr §26.

Prinsipalt kreves avvisning. Skifteretten har ikke tatt stilling til saken og det er derfor ikke noen beslutning eller kjennelse som kan ankes. Dette følger av at skifteretten har satt frist til å reise tvist. Dersom slik tvist var blitt reist ville retten ha tatt stilling til kravet. Skifterettens uttalelse om at kravet ikke er godtgjort er således bare en foreløpig vurdering av om kravet kunne godkjennes på skiftesamlingen. Dette var et ledd i skifterettens plikt til å føre tilsyn med boet, jfr tvistemålsloven §19. Kjæremål mot slik forvaltning kan bare foretas i medhold av skifteloven §27, og kan ikke føre til at kravet godkjennes.

Subsidiært må kjæremålet avvises på bakgrunn av manglende rettslig interesse. Det går fram av kjæremålet at Bømlo overformynderi ikke har samtykket i at Kristoffer Notland blir påført utgifter. Kristoffer Notland hefter ikke for advokat Bugges salærkrav. Han kan således ikke melde noe krav i boet eller påkjære en eventuell avgjørelse av skifteretten. Dette må advokat Bugge personlig selv gjøre. Også på dette grunnlag må kjæremålet avvises.

Vedrørende sakens realitet anføres at det fra første dag var klart at boet var insolvent. Arvingen påtok seg ikke gjeldsansvaret og var ved vergen ikke legitimert til å påhefte boet plikter. Realiteten er at det var vergen som kontaktet advokat for å ivareta sine personlige interesser, og advokaten opptrådte i samsvar med dette blandt annet ovenfor avdødes foreldre. At advokat Bugge senere på eget initiativ har påtatt seg arbeid kan ikke føre til at boet hefter for salærkravet.

Heller ikke ut fra at boet er tilført midler kan kravet godtas. Arbeidet for vergen har pågått over lang tid, og det er en svært liten del av arbeidet som har tilført boet midler. For øvrig har advokaten fremsatt krav om at en stor del av disse midlene ikke inngår i boet. Advokatens arbeid fremstår etter dette som vanlig klientarbeid som er boet uvedkommende.

Svært mange av de anførslene som er anført som grunnlag for kjæremålet vedkommer ikke saken. I tillegg er det lite samsvar mellom det anførte faktum og hva som egentlig har skjedd.

Omkostningskravet knyttet til kjæremålet overstiger vanlig salær med minst kr 2000,-.

Det ble nedlagt slik påstand:

"1. Anken (kjæremålet) vert avvist.

2. Subsidiært: Buet vert å frifinne for kravet.

3. I begge tilfeller: Gjertrud og Kjell Notland vert tilkjent sakskostnader etter retten skjønn."

Bjarte Notlands dødsbo under offentlig skifte har bestridt at det er grunnlag for kjæremål og har i hovedsak anført følgende:

Kjæremålet må avvises ettersom det gjelder en beslutning som ikke kan angripes ved kjæremål eller anke, jfr prinsippet i skifteloven §30 - §31.

Det fremgår av rettsboka fra skiftesamlingen at skifteretten ikke har tatt stilling til kravet på kr 16000,-.

Beslutning om å henvise til skiftetvist er ikke gjenstand for kjæremål.

Dersom lagmannsretten finner at den har kompetanse til å avgjøre kjæremålet anmodes om muntlig forhandling, jfr tvistemålsloven §403 tredje ledd. Grunnen er at det ikke har vært noen førsteinstansbehandling.

Det nedlegges slik påstand:

"1. Kjæremålet avvises og hjemvises til realitetsbehandling ved Sunnhordland skifterett.

2. Bjarte Notlands dødsbo tilkjennes saksomkostninger med kr 1500,-."

Lagmannsretten finner at kjæremålet må avvises.

Det skal først bemerkes at lagmannsretten finner at saken er godt nok opplyst til å avgjøre kjæremålet ved de dokumenter som nå foreligger for lagmannsretten.

Lagmannsretten legger til grunn at skifteretten ikke har tatt stilling til om det overfor boet er rettslig grunnlag for kravet på kr 16000,- slik som anført av Kristoffer Notland. Rettsbokas ordlyd kan ikke endre på dette standpunkt. Det legges til grunn at skifteretten kun tok stilling til om kravet skulle godtas uten at kravet var prøvet gjennom skiftetvist. Som det fremgår av rettsboka ble det besluttet at kravet ikke skulle godtas på skiftesamlingen og det ble gitt frist for å reise skiftetvist om kravet.

På bakgrunn av ovennevnte foreligger således ingen avgjørelse som kan gjøres til gjenstand for kjæremål.

Lagmannsretten finner etter dette at det ikke er nødvendig å gå inn på spørsmålet om kjæremål er korrekt rettsmiddel.

Kristoffer Notland har uttalt at selve beslutningen om at det må reises skiftetvist innen en viss frist ikke er gjenstand for kjæremålet.

Slik saken etter dette står tar lagmannsretten ikke stilling til om det er rettslig grunnlag for selve kravet på kr 16000,- og om dette eventuelt kan kreves dekket av boet.

Lagmannsretten kan ikke se at det hefter feil ved skifterettens saksbehandling vedrørende forhold som har tilknytning til det som er gjort til gjenstand for kjæremålet.

Det kan i denne saken være noe tvil om hvorvidt kjæremålet skal avvises eller forkastes. Lagmannsretten har tatt stilling til en anførsel om sakbehandlingsfeil og dette tilsier at kjæremålet skal forkastes. At lagmannsretten legger til grunn at skifteretten ikke har fattet noen avgjørelse som kan gjøres til gjenstand for kjæremål slik som anført av Kristoffer Notland tilsier at kjæremålet avvises. Ettersom anførselen om saksbehandlingsfeil ikke knytter seg til en avgjørelse som kan være gjenstand for kjæremål må kjæremålet avvises.

Kjæremålet avvises og den som har anvendt kjæremål må ilegges saksomkostningene, jfr tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr §175 første ledd.

Dødsboet har krevd tilkjenning av kr 1500,-. Dette beløpet ansees som nødvendige kostnader for å få saken betryggende utført og tilkjennes derfor, jfr tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr §176 første ledd.

Gjertrud og Kjell Notland har ikke oppgitt noe omkostningsbeløp og de har ikke vært representert ved advokat. Det skal i denne sammenheng bemerkes at kostnader ved eget arbeid ikke kan kreves dekket, jfr Rt-1987-1563. Imidlertid legges det til grunn at deres rådgiver vil ha krav på honorar i tillegg til at det har påløpt visse kostnader knyttet til post, telefon o l. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at kr 500,- må ansees som nødvendige kostnader for å få saken betryggende utført, jfr tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr §176 første ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet avvises.

2. Kristoffer Notland betaler Gjertrud og Kjell Notlands saksomkostninger med tilsammen kr 500,- -femhundrekroner- og Bjarte Notlands dødsbo under offentlig skifte sine saksomkostninger med kr 1500,- -ettusenfemhundrekroner- innen to -2- uker fra forkynnelse av denne kjennelse.