LG-1997-1649
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-08 |
| Publisert: | LG-1997-01649 |
| Stikkord: | Avvisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nordhordland herredsrett Nr. 97-00176 - Gulating lagmannsrett LG-1997-01649. |
| Parter: | Kjærende part: Sameiet Langeland v/Konrad Langeland (Prosessfullmektig: Advokat Jan Strøm). Kjæremotpart: Olaf Langeland (Prosessfullmektig: Advokat Tor Øystein Enge). |
| Forfatter: | Lagdommer Midtgaard. Lagdommer Truyen. Konstituert lagdommer Skeie |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §163, §179, §64, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) |
Ved stevning av 18. april 1997 til Nordhordland herredsrett reiste Olaf Langeland sak mot Sameiet Langeland med bl.a. slik påstand:
"Sameiet Langeland v/Konrad Langeland dømmes til å fradele Olaf Langeland en naustetomt av gnr. 51, bnr. 11 i Meland av en størrelse på ca 200 m2."
Saken gjelder tvist om størrelsen på en naustetomt. Sak mellom de samme parter vedrørende nøstetomten er rettskraftig avgjort ved Gulating lagmannsretts dom av 20. september 1995. Slutningens punkt 1, som kun har interesse for denne saken, lyder slik:
"Sameiet Langeland v/Konrad Langeland dømmes til å overdra til Olaf Langeland den tillatt fradelte nausttomt fra gnr 51 bnr 11 i Meland kommune."
I prosesskrift til Nordhordland herredsrett av 15. juli 1997 reiste Olaf Langeland spørsmål om saken burde avvises ex officio.
Nordhordland herredsrett avsa den 8. august 1997 kjennelse med slik slutning:
"Sak 976-00176 A avvises."
Kjennelsen er rettidig påkjært til lagmannsretten.
Kjærende part, Sameiet Langeland, har i hovedsak anført: Det anføres at det ikke er grunnlag for å avvise saken. I og med påstanden i stevningen oppfattet kjærende part dette som et selvstendig krav som ikke var løst i saken for lagmannsretten. Etter dommen ble det klart at partene var uenige om naustetomtens omfang.
Lagmannsrettens dom gjelder en forpliktelse for sameiet til å overskjøte "den tillatt fradelte nausttomt". Stevningen viser at begge parter har vært klar over at domsslutningen ikke klargjorde størrelsen på tomten.
Det anføres at det angitte areal i delingsbegjæringen av 2. mars 1987 - 0,5 da - beror på en skrivefeil for ca 0,05 da. Det vises til at naustetomten var konkret angitt under de spesielle opplysninger som "nødvendig tomt til strand, rundt foreliggende naust, inntegnet på fremlagt kart". Inntegningen angir en tomt tilsvarende nabonaustet og det som er gjengs i området, maksimalt 0,05 da.
I senere prosesskrift er det dessuten bl.a. anført at det ikke kan være grunn til ved tolkingen av lagmannsrettens dom å se hen til at den i sin beskrivelse på side 3, 2. avsnitt refererte til delingsbegjæringen på en ufullstendig måte.
Det er anført at det ikke er tvistemålsloven §64, som herredsretten har lagt til grunn for avvisningen, men tvistemålsloven §163 som er korrekt hjemmel. Under henvisning til Schei, anføres at det i senere sak mellom de samme parter ikke er noe til hinder for at ny sak reises til klargjøring av hva den tidligere rettskraftige avgjørelse går ut på. Det er også vist til Rt-1964-379.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens kjennelse oppheves. Saken fortsetter til realitetsbehandling i herredsretten.
2. Olaf Langeland betaler omkostningene ved kjæremålet."
Kjæremotparten, Olaf Langeland, har i hovesak anført: Kjæremotparten er enig med den kjærende part i at tvistemålsloven §163 er korrekt hjemmel for avvisning. Dette kan ikke tillegges betydning idet vurderingstemaet i de to bestemmelser er sammenfallende.
Tvistemålsloven §163 stenger for ny sak om krav som allerede er rettskraftig avgjort. Utgangspunktet for tolkningen av hva som er rettskraftig avgjort er hva domsslutningen konkret gir uttrykk for. Både i påstand og domsslutning for begge retter vises det til "den tillatt fradelte nausttomt". Etter en naturlig språklig forståelse må det konstateres at både spørsmålet om eiendomsrett og størrelsen av den omtvistede parsell er avgjort. Det vises til at lagmannsretten på side 3 i dommen viser til størrelsen av nausttomten. Således er det en klar sammenheng mellom domsslutningen og premissene som ikke kan gi grunnlag for tvil om hva som er avgjort i dommen.
Det vises ellers til at tolkning av dommer i større grad enn andre rettslige utsagn skal skje på basis av rent objektive kriterier. De nye forhold som påberopes av kjærende part i tilsvaret, kan således ikke tas i betraktning.
Dessuten avføres at sameiet burde sagt fra om sin forståelse på et tidligere tidspunkt, og det vises til at det var sameiet som sto for fradelingssøknaden. Det anføres at størrelsen av tomtene i området har vært gjennomgående tvistetema mellom partene siden 1987. Først etter 10 år meddeler sameiet at det foreligger en "uregistrert skrivefeil" i fradelingssøknaden.
Søksmålet skulle ikke vært reist. Siden kjærende part ikke har villet medvirke til fradeling er Olaf Langeland henvist til å kreve lagmannsrettens dom fullbyrdet etter regelen i tvangsfullbyrdelsesloven.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
"Kjæremålet forkastes og Olaf Langeland tilkjennes omkostninger for kjæremålssaken."
Lagmannsretten er kommet til at kjennelsen må oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling for herredsretten.
Både den tidligere dom og den saken som nå er reist for Nordhordland herredsrett gjelder et naust som ligger på nå avdøde, tidligere eier Kristian Langelands eiendom. Partene i begge saker er sistnevntes arvinger. Sakens gjenstand - naustet - er i domsslutningen fra Gulating lagmannsrett beskrevet som "den tillatt fradelte nausttomt". I og med dommen i lagmannsretten er den kjærende part dømt til å overdra sakens gjenstand til Olaf Langeland. Under arbeidet med fradelingen er det oppstått tvist om hvor mye areal som skal fradeles rundt naustet. Olaf Langeland har i ny sak påstått seg fradelt ca 200 m2. Det var også han som tok opp spørsmålet om avvisning ex officio av den saken han selv har reist. Forutsetningen for å avvise saken er at det krav som nå er fremsatt ble avgjort i den tidligere rettskraftige dommen.
Utgangspunktet er at en rettskraftig dom er til hinder for sak mellom de samme parter om samme krav eller rettsforhold, jf tvistemålsloven §163. Ved fastleggelsen av rettskraftvirkningen må utgangspunktet være en tolkning av domsslutningen sammenholdt med premissene.
Domsslutningen er i overensstemmelse med den påstand Olaf Langeland nedla for herredsretten og senere for lagmannsretten. Ved en ren språklig fortolkning synes formuleringen "den tillatt fradelte nausttomt" å implisere en nærmere bestemt og nøyaktig angitt tomt.
Ved en nærmere fortolkning av slutningen på bakgrunn av premissene både for herredsretten og lagmannsretten, finner imidlertid lagmannsretten det klart at spørsmålet om nausttomtens størrelse ikke var tvistetema i saken. Spørsmålet om nausttomtens størrelse er da ikke rettskraftig avgjort og ny sak kan reises om dette spørsmål. Tvisten i den saken som er rettskraftig avgjort gjaldt spørsmålet om det forelå avtale mellom arvingene etter Kristian Langeland om at Olaf Langeland skulle ha naustet/naustetomten. Hverken lagmannsrettens eller herredsrettens premisser berører spørsmålet om naustetomtens størrelse. At lagmannsretten i sin gjengivelse av sakens faktum har vist til fradelingssøknaden kan åpenbart ikke tillegges noen vekt. Lagmannsretten nevner også at ingen av partene i sine anførsler for herredsretten eller lagmannsretten, så langt disse er referert i dommene, har berørt spørsmålet om størrelsen av det areal som skulle utskilles rundt naustet.
Herredsrettens kjennelse må oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling for herredsretten.
Avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet bør utstå i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling der.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår i medhold av tvistemålsloven §179.