LG-1997-464
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-12 |
| Publisert: | LG-1997-00464 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnfjord herredsrett Nr. 96-00446 - Gulating lagmannsrett LG-1997-00464. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A. |
| Forfatter: | Lagdommer Greve. Lagdommer Romarheim. Byrettsdommer Hole. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §12, §22, §31, §3, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §63, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
Ved tiltalebeslutning av 21 oktober 1996 har politimesteren i Fjordane satt A, født xx.xx.1931, under tiltale ved Sunnfjord herredsrett for forseelser mot
"I
Vegtrafikkloven §31 fjerde ledd, jfr. §22 annet ledd, hvoretter fører av motorvogn ikke må nyte alkohol i de første seks timene etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen.
Grunnlag er følgende forhold: Natt til tirsdag 11. juni 1996 ca ved midnatt, i Y, mindre enn 6 timer etter at han som fører av personbil TV - - - - - hadde kjørt ned et trafikkskilt i midtrabatten i - - -vegen ved forretningen Sparkjøp, drakk han konjakk og pilsnerøl hjemme på sin bopel i X til tross for at han enten forstod eller burde forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen.
II
Vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3, hvoretter enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Grunnlag er følgende forhold: Mandag 10. juni 1996 ca kl. 23.00 i Y, opptrådte han som fører av personbil TV - - - - ikke aktpågivende og varsomt nok da han kom kjørende i - - -vegen. Dette førte til at han kjørte ned et trafikkskilt i midtrabatten ved forretningen Sparkjøp.
III
Vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §12 tredje ledd 4. pkt, hvoretter det er bestemt at dersom trafikkuhell har voldt materiell skade, og det ikke er noen til stede som kan vareta skadelidtes tarv, skal den som har voldt skaden, snarest mulig underrette skadelidte eller politiet om uhellet.
Grunnlag er følgende forhold: Til tid og på sted som nevnt under post II underrettet han hverken politiet eller Statens Vegvesen om at han som fører av der nevnte personbil hadde kjørt ned der nevnte trafikkskilt."
Sunnfjord herredsrett avsa 21.01.1997 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1931 frifinnes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jf §22, annet ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §12 tredje ledd, 4 punktum."
Politimesteren i Fjordane har i rett tid påanket dommen til Gulating lagmannsrett når det gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ankebehandling er tillatt ved beslutning av 7 mars 1997. Tiltalte oppgir at han er født xx.xx.1931, at han bor X 4, Y, er nå pensjonist, men var tidligere journalist. Han er enkemann og har ingen å forsørge. Han er uføretrygdet og mottar pr måned kr 9200. Han har en formue på kr 212000.
Tiltalte erkjente seg ikke straffskyldig etter tiltalen.
Lagmannsretten finner bevist at tiltalte i objektiv og subjektiv henseende har forholdt seg i samsvar med tiltalebeslutningen. Det finnes hensiktsmessig å behandle forholdene i tiltalen samlet.
I faktisk henseende legges det til grunn at tiltalte i følge hans egen forklaring, mandag 10 juni 1996 spiste kveldsmat ca kl 2000 og at han i den forbindelse drakk to halvflasker med pils. Ca kl 2200 kjørte han med sin personbil, en Volvo 244 1980-modell med kjennemerke TV - - - - -, til kontoret. Han var på dette tidspunkt journalist i avisen B som har kontor i Y. Tiltalte arbeidet ca en time på kontoret, og kjørte deretter hjem. På - - -veien ved forretningen Sparkjøp i Y kjørte han på et trafikkskilt som var plassert på en midtrabatt. Tiltalte har selv forklart at han oppfattet det som han streifet bort i skiltet, men oppfattet dette som så bagatellmessig at han ikke fant grunn til å undersøke nærmere hva som skjedde verken med skiltet eller bilen. Bortsett fra dette har han forklart at han ikke husker noe ytterligere fra selve påkjørselen. Han husker videre at han svinget av fra - - -vegen, stoppet ved postkontoret der han postet et brev og kjørte deretter hjem. Tiltalte mener han kom hjem ca kl 2300-2330 og at han da nokså umiddelbart drakk to glass med konjakk, anslagsvis ca 10-15 cl, og to halvflasker med pils og at han etter dette gikk og la seg.
Vitnet, C, som sto sammen med noen venner ved butikken D denne kvelden har forklart at han ikke så selve påkjørselen av ovennevnte skilt. Han hørte imidlertid et høyt smell da tiltaltes bil traff skiltet og så at bilen etter påkjørselen kjørte et stykke på midtrabatten inntil den kom tilbake i høyre kjørefelt. Skiltet som etter dette ble liggende i veibanen tok vitnet og la ut til siden. Vitnet fikk notert bilens kjennemerke da den sto utenfor postkontoret og meldte deretter fra til politiet. Vitnet, lensmannsførstebetjent Arnt Olav Aas, har forklart at han og en annen tjenestemann etter å ha fått melding ca kl 2330, reiste til tiltaltes bopel og var der ca kl 0010. Tiltalte forklarte der at han hadde drukket alkohol slik nevnt foran. Dessuten ble bilen undersøkt nærmere sammen med tiltalte, og det ble funnet en stor skade på bilens støtfanger på høyre side foran og delvis på forskjerm på samme side. Tiltalte ble tatt med for blodprøvetaking. Blodprøve tatt kl 0040 viser et analyseresultat med en minsteverdi på 1,67 promille.
Tiltalte har ikke erkjent straffeskyld etter tiltalen fordi han mener han fikk et illebefinnende og således ikke kan straffes for de forhold som er omhandlet i tiltalen. Lagmannsretten finner imidlertid ikke holdepunkter for dette. Det vises til tiltaltes forklaring og hans redegjørelse for hendelsesforløpet som viser at han i det alt vesentlige husker hva som skjedde. Selv om tiltalte ikke har kunnet gi noen helt detaljert forklaring for så vidt gjelder selve påkjørselen og det som skjedde i den forbindelse, er det likevel ikke noe som tyder på at dette skyldes at han hadde noen form for nedsatt bevissthet på dette tidspunkt. Tiltalte synes også å ha opptrådt på en adekvat måte etter påkjørselen på vei til bopel. Det er opplyst at han bruker hjertemedisiner av type Selo-Zok, Sorbangil, Norvasc og nitroglycerin samt Seroxat som er et antidepressivt medikament. For noen av disse er det opplyst blodtrykksfall som bivirkning, men det er ingen konkrete opplysninger i saken som tyder på at tiltalte har vært utsatt for dette. Bortsett fra Seroxat har han tatt medisinene siden vinteren 1995 uten at det er opplyst noe om at tiltalte har hatt slik bivirkning. Tiltalte har forklart at han en gang tidligere hadde hatt et illebefinnende under kjøring, men omstendighetene omkring dette er så uklare at lagmannsretten ikke finner å kunne tillegge dette noen vekt.
Det er for øvrig opplyst at det var pent vær den aktuelle kvelden, gode kjøreforhold og lite eller ingen trafikk i Y. Tiltalte har hatt førerkort i en rekke år og er godt kjent på den strekning påkjørselen skjedde. Sistnevnte forhold skjerper kravet til aktsomhet. Det er ikke opplysninger om at tiltaltes bil hadde tekniske mangler av betydning. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at påkjørselen av trafikkskiltet skyldtes at tiltalte ikke var tilstrekkelig aktpågivende og varsom og at han således har overtrådt vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3 slik angitt i tiltalens post II.
Det legges videre til grunn at tiltalte har overtrådt bestemmelsene i vegtrafikkloven §31 første ledd jf §22 annet ledd slik angitt i tiltalens post IIl idet han til tid og på sted som nevnt ovenfor drakk alkohol slik nevnt mindre enn seks timer etter at han var ferdig med kjøringen. Lagmannsretten finner at han måtte forstå at det kunne bli politietterforskning pga kjøringen, dvs at det var en mulighet for dette. Om tiltalte ikke forsto at det kunne bli politietterforskning, kan lagmannsretten ikke se at han hadde noen unnskyldning for sin manglende forståelse. Generelt må det normalt regnes med at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen når det skjer kollisjon eller annet trafikkuhell som leder til skade av betydning, jf Rt-1967-1025. I den helhetsvurdering som skal foretas, legger lagmannsretten vekt både på den påkjørsel som skjedde som må anses som kraftig på bakgrunn av at skiltet etter påkjørselen ble slått overende og deretter ble liggende i veibanen, at dette medførte et høyt smell og at tiltaltes bil ble påført betydelig skade. Det legges videre vekt på at tiltalte etter påkjørselen kjørte på midtrabatten en strekning, at påkjørselen skjedde i Y sentrum og at tiltalte kjørte fra stedet uten å foreta noen form for undersøkelse verken av skilt eller egen bil. Samlet sett tilsier disse forhold at tiltalte måtte forstå at det kunne bli politietterforskning.
Lagmannsretten finner videre at tiltalte til tid og på sted som nevnt over heller ikke har overholdt regelen i vegtrafikkloven §31 første ledd jf §12 tredje ledd siste punktum ved at han ikke har gitt noen slik underretning som der foreskrevet, jf tiltalens post III.
Det legges etter dette til grunn at både de objektive og subjektive vilkår for straff er til stede for de forhold som er omhandlet i tiltalen.
Når det gjelder straffutmålingen, legges det i skjerpende retning vekt på at tiltalte ikke foretok noen undersøkelser umiddelbart etter påkjørselen for å bringe på det rene hva som egentlig hadde skjedd. Videre legges det vekt på tiltaltes høye grad av alkoholpåvirkning. I formildende retning vites intet særskilt å bemerke.
I følge vegtrafikkloven §31 fjerde ledd skal overtredelse av §22 annet ledd straffes med bot og fengsel. Boten skal i følge departementet tilsvare de bøter som gis ved promillekjøring, se Ot.prp.nr.65 (1987-88) 40. Straffeloven §63 annet ledd kommer til anvendelse for så vidt gjelder forholdene omhandlet i tiltalens post II og III.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 21 dager som gjøres betinget. Under hensyn til at tiltalte er uføretrygdet finnes boten passende å kunne settes til kr 15000 subsidiært femten dager fengsel.
Statsadvokaten har i straffesaken nedlagt påstand om at det offentlige skal tilkjennes saksomkostninger, jf straffeprosessloven §436. Tiltalte er blitt dømt, og lagmannsretten finner at han bør pålegges å erstatte det offentlige en del av sakens omkostninger under ankebehandlingen, jf straffeprosessloven §436 annet jf første ledd jf §437. Saksomkostningsansvaret finnes passende å kunne settes til kr 3000.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.31, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 fjerde ledd jf §22 annet ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3 og vegtrafikkloven §31 første ledd jf §12 tredje ledd 4. punktum og under iakttagelse av straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. A idømmes en ubetinget bot på 15000 - femtentusen- kroner, subsidiært fengsel i 15 -femten- dager.
3. A dømmes til å erstatte staten sakens omkostninger med 3000 -tretusen- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.