Rt-1967-1025
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1967-09-23 |
| Publisert: | Rt-1967-1025 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 102/1967 |
| Parter: | Statsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.C. Mellbye). |
| Forfatter: | Ryssdal, Hiorthøy, Gaarder, Heiberg, justitiarius Terje Wold |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §458, Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Ryssdal: Haugesund byrett avsa 10. mai 1967 dom med denne domsslutning.
«A, født xx.xx.1918, dømmes for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 tredje ledd, til en bot til statskassen stor kr. 500,- - - kronerfemhundrede - eller hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i 20 - tjue - dager.
For øvrig frifinnes han.
I saksomkostninger av det offentlige tilkjennes han kr. 400,- - kronerfirehundrede.»
Om saksforholdet viser jeg til byrettens dom.
Både domfelte og politimesteren i Haugesund har påanket dommen. Domfeltes anke gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen. Han har prinsipalt anført at han etter det saksforhold byretten har ansett bevist, skulle ha vært frifunnet for tiltalen etter motorvognlovens §17 tredje ledd. Subsidiært har domfelte gjort gjeldende at domsgrunnene er mangelfulle, idet dommen ikke viser om han «måtte forstå» at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen 8. oktober 1966. Politimesteren har anket over straffutmålingen og over at domfelte ble tilkjent saksomkostninger til tross for at han ble dømt etter motorvognlovens §17 tredje ledd.
Jeg nevner først at det i dette tilfelle neppe var riktig å gjøre tiltalen etter motorvognlovens §17 tredje ledd subsidiær i forhold til tiltalen etter §17 annet ledd. Dersom en person både kjører motorvogn i påvirket tilstand og dessuten i de første 6 timer etter kjøringen nyter alkohol skjønt han forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen, vil han i tilfelle kunne dømmes etter både §17 annet ledd og §17 tredje ledd.
Jeg er ikke enig med domfelte i at det kan avsies frifinnelsesdom på grunnlag av det saksforhold byretten har ansett bevist,
Side:1026
men jeg er kommet til at domfeltes anke over saksbehandlingen bør tas til følge.
Om tolkingen av uttrykket «må forstå» i motorvognlovens §17 tredje ledd viser jeg til det som er uttalt i Rt-1962-581 jfødt xx.xx.1409. Når det skjer kollisjon eller annet trafikkuhell som leder til skade av betydning, må det normalt regnes med at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Etter min mening gjelder dette selv om de som er blandet inn i trafikkuhellet, blir enige om at de ikke skal rette henvendelse til politiet, noe byrettens flertall her synes å ha lagt til grunn. Byrettens dom inneholder imidlertid intet om den kjøring som ledet til kollisjonen, om forholdene på åstedet eller om skadens art. Det er da ikke tilstrekkelig grunnlag for en vurdering av om forholdet i dette tilfelle lå slik an at domfelte måtte forstå at kjøringen kunne lede til politietterforskning, og byrettens begrunnelse viser heller ikke at retten har vært klar over hvilke krav til skyldformen som må oppstilles etter motorvognlovens §17 tredje ledd. Jeg finner derfor at byrettens dom bør oppheves for så vidt tiltalte er dømt etter denne bestemmelse.
Ved byrettens dom ble tiltalte tilkjent saksomkostninger fordi han ble frifunnet for tiltalen etter motorvognlovens §17 annet ledd. Frifinnelsesdommen er ikke angrepet, og avgjørelsen av omkostningsspørsmålet kan ikke påankes, jfr. straffeprosesslovens §458 annet ledd.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
1. Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er dømt for forseelse mot motorvognlovens §29 jfr. §17 tredje ledd.
2. Anken over byrettens omkostningsavgjørelse i forbindelse med at A ble frifunnet for forseelse mot motorvognlovens §29 jfr. §17 annet ledd avvises.
Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Gaarder, Heiberg og justitiarius Terje Wold: Likeså.
Av byrettens dom (byfogd C. W. Bang med domsmenn):
A er født xx.xx.1918, skipsbyggerformann, forsørger hustru og 2 barn på 9 og 18 år, uten formue, inntekt ca. kr. 40 000,-, har 1 bot for beruselse i 1960 og 1 for overtredelse av trafikkreglene i 1966, men er for øvrig ikke straffet - herunder bøtelagt. - - -
Rettens flertall, de to domsmenn, finner at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at tiltalte ved omhandlede anledning hadde kjørt i påvirket tilstand. Rettens formann finner at det er ført tilstrekkelig bevis for at han har kjørt i påvirket tilstand.
Når det gjelder tiltalen for overtredelse av §17 tredje ledd, finner retten ført bevis for at han har drukket i omhandlede tidsrom. Rettens flertall,
Side:1027
de to domsmenn, finner bare under sterk tvil å kunne felle ham fordi de anser det tvilsomt om han har forstått eller måtte ha forstått at det kunne bli politietterforskning. Tiltalte har forklart at han og føreren av den bil han kolliderte med, ble enige om at de ikke skulle blande politiet inn. De to domsmenn anser det sannsynlig at en slik avtale har funnet sted, mens formannen ikke finner det bevist. I alle tilfeller mener retten enstemmig - dog som nevnt under tvil fra domsmennenes side - at han må felles fordi han hadde vært innblandet i en kollisjon hvor feilen åpenbart var på hans side. Han måtte da vente at saken ville bli etterforsket selv om den annen fører ikke foretok noe. Både bilens eier og forsikringsselskapet kunne tenkes å anmelde saken. Dette må tiltalte ha forstått. - - -