LG-1997-624
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-20 |
| Publisert: | LG-1997-00624 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett Nr. 95-2925 A 01 - Gulating lagmannsrett LG-1997-00624 |
| Parter: | Kjærende part: Harald Sperre, Ny-Paradis 52, 5040 Paradis Kjæremotpart: Anne G. Digranes (Prosessfullmektig: Advokat Baard Sæverud, Bergen) |
| Forfatter: | Lagdommer Grimstad Lagdommer Midttun Lagdommer Selvik |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, Husleieloven (1939) §51, §180, §181, Tvistemålsloven (1915), §38, Husleieloven (1939) |
Bergen byrett avsa 7. mars 1997 dom med slik slutning:
"1. Oppsigelse datert 19. november 1995 av Anne G. Digranes fra leilighet tilhørende Harald Sperre i Rikard Nordråks gt. 8, Bergen, kjennes gyldig.
2. Anne G. Digranes gis frist til 30. april 1997 med å fraflytte den leilighet hun i dag leier i Rikard Nordråks gt. 8, Bergen.
3. Anne G. Digranes dømmes til å betale saksomkostninger til Harald Sperre med kr 15000,- -kronerfemtentusen-.
4. Oppfyllelsesfristen for det pkt 3 nevnte er 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse."
Helge Sperre har 21. samme måned påkjært "saksomkostningsfordelingen" i dommen, med andre ord pkt 3 i domsslutningen.
Kjærende part anfører at dommen viser en utvetydig seier for han som saksøkt. Ikke desto mindre fastsetter byretten at tapende part bare skal betale drøyt halvparten av saksøktes omkostninger, kr 15000,- av til sammen kr 26600,-.
Det strider mot den alminnelige rettsoppfatning at det gis anledning til å saksøke hvem man lyster, tape og samtidig kunne unngå å betale for sitt bruk av rettsapparatet og motpartens økonomiske utlegg om vedkommende taper saken.
Dette støttes av tvistemålsloven §176 første ledd. Det gis ikke anledning til å nedsette den vinnende parts saksomkostninger med mindre det uttrykkes tvil i dommen om det saken faktisk dreier seg om. Bestemmelsen i tvistemålsloven §176 første ledd må avveies mot en påstått adgang til å bruke husleieloven §51.
Kjæremotparten ved advokat Baard Sæverud har gitt tilsvar hvor det anføres at saken ble av byretten behandlet etter husleieloven regler som en ren oppsigelsessak.
Byretten har nyttet sin rett etter husleieloven §51 femte ledd til skjønnsmessig å ilegge kjæremotparten kr 15000,- i saksomkostninger. Bestemmelsen åpner i oppsigelsessaker for rettens vurdering av rimelighet vedrørende saksomkostningsspørsmålet. Dette betyr at kjæremålsretten ikke vil kunne overprøve byrettens skjønn for så vidt gjelder rimelighet, med mindre hele saken bringes inn for kjæremålsretten.
Den kjærende part hevder således at rettergangsloven §181, ikke kan brukes som hjemmel for kjæremål for så vidt gjelder saksomkostningsspørsmålet i oppsigelsessaker, med mindre hele oppsigelsesspørsmålet blir brakt inn for retten.
Det vises i denne forbindelse til Arne Kobbe: Kommentar til husleieloven, 6. utgave note 7 til §51.
Advokat Baard Sæverud har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises.
2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger med kr 1500,-."
Lagmannsretten mener:
Om saksomkostninger sier byretten i dommen:
"Søksmålet har ikke ført frem. Etter husleieloven §51, femte ledd kan retten da, i den utstrekning den finner det rimelig, pålegge saksøkeren å betale saksomkostninger til saksøkte. Retten bemerker at saksøkeren i lang tid har vært kjent med saksøktes behov for å kunne disponere leiligheten til sin datter.
Hun har således hatt rikelig tid på seg til å søke å finne annen leilighet, uten at det kan legges til grunn at hun har utvist stor aktivitet i så henseende.
Saksøkeren er også blitt tilbudt erstatningsleilighet av saksøkte, og på denne bakgrunn antar retten etter omstendighetene at saksøkeren burde ha akseptert oppsigelsen, særlig hensett til at hun må ha mulighet for å skaffe seg tilfredsstillende leilighet for tilsvarende leie som hun i dag betaler. Når saksøkeren på denne bakgrunn har valgt å prøve oppsigelsens gyldighet, mener retten at saksøkeren bør pålegges å betale saksomkostninger til saksøkte. Advokat Per Chr. Eriksen har på vegne av saksøkte inngitt omkostningsoppgave, stor kr 26600,-, hvorav prosessfullmektigens salær utgjør kr 26250,-, mens kr 350,- er direkte utgifter til kopiering, juridisk utdrag m.v. Saksøkerens økonomiske situasjon tilsier imidlertid, etter rettens mening, at hun ikke bør pålegges å betale saksøktes saksomkostninger fullt ut.
Saksøkeren pålegges derfor å betale saksomkostninger til saksøkte etter rettens skjønn med kr 15000,-."
Husleieloven §51 femte ledd som byretten viser til, lyder:
"I oppsigelsessaker etter §38 kan den part som helt eller delvis taper saken ilegges saksomkostninger i den utstrekning som retten finner rimelig."
Saken var anlagt av Anne G. Digranes for å få kjent oppsigelsen av 09.11.1995 ugyldig etter husleieloven §38. Det var følgelig adgang for byretten til å avgjøre spørsmålet om saksomkostninger etter bestemmelsen i husleieloven §51 femte ledd. Den mer konduitemessige bedømmelse som bestemmelsen åpner adgang til, var i loven av 1939 opprinnelig avgrenset til kun å gjelde behandlinger i "husleieretten". Ved behandling av oppsigelse etter husleieloven §38 i første instansen ellers gjaldt de vanlige regler i tvistemålsloven kap 13. Dette ble forandret ved lovendring i 1969.
Om bestemmelsen av 1939 er det i Ot.prp.nr.1 (1939) sagt:
"Med hensyn til spørsmålet om saksomkostninger uttaler komiteen (s. 77) at det antas "å burde være overlatt til husleierettens, eventuelt overskjønnsrettens, konduitemessige bedømmelse under hensyn til sakens beskaffenhet og tvilsomhet så vel som til vedkommende parters økonomiske stilling." Departementet er enig og har gitt bestemmelsen en slik utforming at det fremgår at forskriftene i tvistemålsloven kap 13 om ilegging av saksomkostninger vil stå tilbake for utkastets avvikende bestemmelser. En skal imidlertid tilføye at departementet forutsetter at adgangen til å frita en part for saksomkostninger pga han dårlige økonomiske stilling blir brukt av retten med største varsomhet.
Det bør aldri kunne bli tale om dette når saksanlegget eller nektelsen av å godkjenne motpartens krav må ansees åpenbart ugrunnet."
Utenom de unntak som er sagt i husleieloven §51 første ledd, får tvistemålsloven anvendelse for saker som behandles etter husleieloven.
Som framholdt i nevnte Ot.prp. vil forskriftene til tvistemålsloven kap 13 om ilegging av saksomkostninger stå tilbake for utkastets avvikende bestemmelser.
Bestemmelsen i tvistemålsloven §181 annet ledd om at kjæremål kan erklæres på det grunnlag, at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, oppfattes ikke å være en avvikende bestemmelse i forhold til husleieloven §51 femte ledd.
Kjæremålet fra Helge Sperre oppfattes å gjelde nettopp dette - at byretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven. Dette kan lagmannsretten prøve, samt om avgjørelsen er i strid med "loven system" jf Rt-1984-956. Selve den skjønnsmessige vurdering som byretten har gjort, med hjemmel i husleieloven §51 femte ledd, kan lagmannsretten ikke prøve. Lagmannsretten vil imidlertid kunne prøve om selve skjønnsutøvelsen fremstår som vilkårlig eller klart urimelig.
Bestemmelsen i husleieloven åpner adgang til at "den part som helt eller delvis taper saken ilegges omkostninger i den utstrekning som retten finner rimelig." Det følger av bestemmelsen at retten kan tilkjenne delvis dekning av kostnadene.
Byretten redegjør for det skjønn som er utøvet i saksomkostningsavgjørelsen. Det er ikke noe i premissene som tilsier at skjønnsutøvelsen er vilkårlig eller klart urimelig. Lagmannsretten mener heller ikke det var feil av byretten i nærværende sak ikke å gå inn på om kjæremotpartens søksmålsanlegg var åpenbart ugrunnet.
Byrettens saksomkostningsavgjørelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har ikke ført frem. Kjærende part blir derfor pålagt å betale saksomkostninger til motparten, jf tvistemålsloven §180, første ledd. Kjæremotparten har påstått seg tilkjent omkostninger med kr 1500,- som godkjennes.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning.
1. Dom 7. mars 1997 i Bergen byrett i sak nr. 95-2925 A, domsslutningens punkt 3, blir stadfestet.
2. Harald Sperre pålegges å betale saksomkostninger til Anne G. Digranes med kr 1500,-femtenhundrekronerinnen 2-touker fra forkynnelse av kjennelsen.