LG-1998-1019
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-23 |
| Publisert: | LG-1998-01019 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptakelse, Skatterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ytre Sogn herredsrett Nr. 94-00119 - Gulating lagmannsrett LG-1998-01019. Påkjært til Høyesterett, lagmannsrettens kjennelse stadfestet, HR-1999-00471K . |
| Parter: | Ankende part: Jarle Gjertsen (Prosessfullmektig: Advokat Robert Heiberg Kahrs, Oslo). Ankemotpart: Høyanger kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Olav Haugland, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Truyen. Lagdommer Molven. Byfogd Opdahl |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §41, Tvistemålsloven (1915) §407, §176, §179, §180, §373, §408, §412, Ligningsloven (1980) §8-2 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse.
Jarle Gjertsen, født xx.xx.45, arbeidet på Svalbard fra 1965 til 1975. I 1976 etablerte han egen rørleggerforretning i Høyanger. I 1980 ble virksomheten registrert som aksjeselskap under navnet Høyanger Rørleggerforretning AS. Jarle Gjertsen var eneaksjonær.
Ved brev av 5.3.92 ble Jarle Gjertsen varslet om at ligningsmyndighetene vurderte å endre hans personlige ligning for årene 1985 til 1990. Det var blitt klarlagt at Jarle Gjertsen hadde lånt ut penger uten å oppgi dette i selvangivelsen. Ligningskontoret hadde mottatt kontrollmelding om at han hadde hatt innskudd i og mottatt renter fra Bergen Broker Finans AS. Det ble deretter foretatt en beregning som blant annet viste at Gjertsen hadde et negativt privatforbruk for årene 1986, 1987 og 1989, dersom man la til grunn de tall som fremgikk av selvangivelsene.
Den 4.12.92 fattet ligningsnemnda i Høyanger vedtak om å endre Gjertsens ligning for årene 1985 til 1990. Gjertsen ble dessuten ilagt 60 % tilleggsskatt. Kontrollmeldingen fra Bergen Broker Finans AS lå til grunn for vedtaket. Disse tallene ble sammenholdt med beregningen av privat forbruk, dog slik at den opprinnelige forbruksberegningen ble korrigert for Gjertsens utgifter til husbygging. Byggekostnadene ble antatt til å utgjøre kr 30000,- for hvert år i angjeldende periode.
Ligningsnemndas vedtak ble påklagd. Under saksforberedelsen for overligningsnemnda ble saken utvidet på bakgrunn av mottatt kontrollmelding som viste at Gjertsen også hadde hatt midler plassert hos Kapitalformidling AS (tidligere Jøtun & Co. AS). Den 21.3.94 fattet overligningsnemnda vedtak med følgende slutning:
"1985 økt formue: kr 220000,-
1986 økt formue: kr 200000,-
økt renteinntekter: kr 38340,-
økt inntekt: kr 440000,-
1987 økt formue: kr 3200000,-
økt renteinntekter: kr 240650,-
økt inntekt: kr 2654000,-
1988 økt formue: kr 3515000,-
økt renteinntekter: kr 358727,-
økt inntekt: kr 147000,-
1989 økt formue: kr 3800000,-
økt renteinntekter: kr 445197,-
økt inntekt: kr 248000,-
1990 økt formue: kr 1345000,-
økte renteinntekter: kr 339349,-
Tilleggsskatt vert ilagt med 60 pst."
Inntektstillegget skjedde med hjemmel i skatteloven §41 niende ledd. Denne lovbestemmelsen hjemler tilordning av uforklart formuesøkning som inntekt det året formuesøkningen oppdages, med mindre skattyter sannsynliggjør at opptjeningen har skjedd på et annet tidspunkt. Jarle Gjertsen anførte forgjeves for overligningsnemnda at de midler som ble avdekket ved ovennevnte kontrollmeldinger var opptjent på Svalbard i perioden 1965 til 1975.
Jarle Gjertsen tok deretter ut søksmål mot Høyanger kommune v/ordføreren med påstand om at overligningsnemdas vedtak skulle oppheves. Ytre Sogn herredsrett avsa den 17.1.95 dom med slik domsslutning:
"1. Høyanger kommune v/ordføreren frifinnes.
2. Jarle Gjertsen betaler saksomkostninger til Høyanger kommune v/ordføreren med kr 64077,- -kronersekstifiretusenogsyttisyv- innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."
Det ble inngitt anke over herredsrettens dom. Gulating lagmannsrett avsa den 30.4.96 dom med slik domsslutning:
"1. Ytre Sogn herredsretts dom av 17. januar 1995 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jarle Gjertsen til Høyanger kommune ved ordføreren kr 75650,- - kronersyttifemtusensekshundreogfemti 00/100 -. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Lagmannsrettens dom ble påanket. Ved kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg den 11.10.96 ble anken nektet fremmet under henvisning til tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 2 og nr. 4. Jarle Gjertsen ble pålagt å dekke motpartens saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 5000,-.
Den 3.4.97 innkom det begjæring om gjenopptakelse til Gulating lagmannsrett fra Jarle Gjertsen. Etter skriftlig saksforberedelse, avsa Gulating lagmannsrett den 23.1.98 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jarle Gjertsen til Høyanger kommune ved ordføreren 22.500 - tjuetotusenfemhundre - kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Kjennelsen ble påkjært. Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa den 12.5.98 kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten.
Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
Lagmannsrettens kjennelse ble opphevet fordi premissene ikke inneholdt en uttrykkelig vurdering av om vilkårene forelå for avgjørelse etter bestemmelsen i tvistemålsloven. §412 første ledd 2. punktum.
Etter hjemvisning til lagmannsretten, ble saken henvist til hovedforhandling. Under den videre saksforberedelse for lagmannsretten er det fremlagt betydelige mengder med supplerende dokumentasjon. Hovedforhandling ble avholdt i Bergen tinghus den 22. og 23.3.99. Jarle Gjertsen ga partsforklaring og det ble ført 6 vitner.
Jarle Gjertsen har i hovedtrekk anført følgende:
Saken må gjenopptas i medhold av tvistemålsloven §407 nr. 6.
For det første vises det til kalenderbeviset. Under opprydding fant Jarle Gjertsen en veggkalender for 1977 hvor det på baksiden var satt opp et overslag over kostnadene ved å etablere egen rørleggerforretning. Kostnadsoverslaget ble satt opp ved årsskiftet 1976/77. I tilknytning til kostnadsoverslaget er dessuten gjort følgende notat på kalenderens bakside:
"Har opptjent midler på Svalbard, ca kr 3000000,-. Ligger i pengeskap hoss min mor og far."
Påtegningen sannsynliggjør at Gjertsen på nevnte tidspunkt var i besittelse av et slikt beløp som han hadde opptjent på Svalbard. Jarle Gjertsen hadde ingen grunn til å gjøre påtegningen i 1976/77, hvis den ikke var riktig. Granskning foretatt av skriftekspert Odd Holmen sannsynliggjør at påtegningen er fra den gang fordi farveavtrykk ligger oppå skriften. Det dreier seg om et nytt bevis som Gjertsen ikke hadde kunnskap om og som han derfor ikke kunne frembringe tidligere. Av samme årsak er det heller ikke grunnlag for å anvende de skatterettslige regler om at retten ikke kan anvende bevis som ikke har vært fremlagt under ligningsbehandlingen. Det erkjennes at kalenderbeviset ikke i seg selv ville gitt et annet resultat. Sammen med øvrige bevis i saken bekrefter imidlertid kalenderpåtegningen Gjertsens egen forklaring i avgjørende grad.
For det annet bygger gjenopptakelsesbegjæringen på seddelbeviset. Da Gjertsen gjorde et kontantinnskudd på omlag kr 2 mill. i Bergen Broker Finans AS den 11.1.87, besto innskuddet i hovedsak av penger fra fjerde seddelutgave. Dette var sedler som ble tatt ut av sirkulasjon på midten av 1970-tallet. Seddelbeviset bekrefter derfor at dette var midler som var opptjent på Svalbard. Pengenes opprinnelse underbygges også av at bankfunksjonæren som talte opp sedlene, husker at disse hadde en typisk lukt for sedler som er lagret tett og lenge. I forbindelse med gjenopptakelsesbegjæringen er det dessuten fremskaffet to bilag fra Sparebanken Vest som bekrefter at det skjedde en innbetaling på kroner 1,94 millioner fra Bergen Broker Finans AS den 12.1.87.
Seddelbeviset er et nytt bevis. Jarle Gjertsen fikk første kjennskap til sedlenes produksjonsår ved samtale med Kari Thomassen hos Bergen Broker Finans AS i 1997. Dette var ikke tema ved forrige behandling i lagmannsretten. Jarle Gjertsen kan derfor ikke klandres for å ikke ha fremkommet med disse opplysningene tidligere. Kari Thomassen var ikke tilgjengelig da ankesaken ble behandlet.
De nye bevis om sedlene som ble innbetalt i 1987, underbygger Gjertsens forklaring om pengenes opprinnelse. Dette ville åpenbart ha ført til et annet resultat ved ankebehandlingen. Man kunne ikke foretatt et inntektspåslag på nesten 2,5 millioner for 1987 dersom det ble lagt til grunn at innskuddet den 11.1.87 skjedde med oppsparte midler. Det må ses hen til at kontanter er et lovlig betalingsmiddel og at det er vanskelig å dokumentere kontante midlers opprinnelse. Bevisføringen om de oppsparte midler må dessuten sammenholdes med at Gjertsen umulig kunne tjent store beløp ved svart arbeid. Markedet for rørleggere i Høyanger var trangt. Dertil kommer at Gjertsens virksomhet har vært undergitt bokettersyn to ganger uten at man hadde vesentlig å bemerke.
For det tredje bygger begjæringen om gjenopptakelse på en sluttattest fra firmaet Anders O. Grevstad. Sluttattesten viser at Jarle Gjertsens lønn i 1976 var kr 78,59 pr. time. Dette er nesten tre og en halv gang høyere enn den gjennomsnittslønn som ligger til grunn for lagmannsrettens vurdering av Gjertsens mulighet for å legge opp midler i perioden 1965-1975. Sluttattesten er et nytt bevis. Den ble funnet ved en tilfeldighet da Gjertsen trengte et sertifikat for undervannssveising.
For det fjerde bygger begjæringen om gjenopptakelse på et brev Gjertsen skrev til ligningskontoret i Høyanger den 19.8.91. Brevet er en oppfølging av et møte med ligningssjefen. Både under møtet og i brevet anførte Gjertsen at midlene skjønnsligningen gjelder, var opptjent i perioden 1965 til 1975. Dette viser at Gjertsen ikke skiftet forklaring i 1992. Kommunens anførsel under ankebehandlingen var derfor ubegrunnet. Selv om kommunens anførsel ikke er kommentert i lagmannsrettens premisser, er det klart at påstanden om skiftende forklaring har vært en del av vurderingstemaet.
For det femte bygger begjæringen om gjenopptakelse på forklaringen fra adm.dir. Arne Tønjum i Bergen Broker Finans AS. Dette er et nytt bevis ettersom forklaringen fremkom under hovedforhandlingen om gjenopptakelse. Tønjums forklaring viser at en datafeil hos Bergen Broker Finans AS førte til uriktig summering i årsoppgavene. Kundene ble ikke varslet om denne feilen. Dette må vurderes sammen med den rekonstruksjon av innskudd og utlån som er foretatt i forbindelse med gjenopptakelsesbegjæringen. Hadde Tønjums vitneforklaring fremkommet under ankeforhandlingen, er det åpenbart at lagmannsretten ikke kunne fastholdt skjønnsligningen. Bare for året 1987 er feilsummeringen på over kr 1 mill.
Betydningen av samtlige nye bevis underbygges av en gjennomgang av hva som ville vært riktig ligning for Gjertsen. Selv om en ny gjennomgang av ligningstallene ikke i seg selv kan begrunne gjenopptakelse, bidrar opplysningene til å styrke Gjertsens troverdighet. Sammen med de nye bevis får dette avgjørende betydning for gjenopptakelsen. Nye beregninger viser således at det hefter vesentlige feil ved privatforbruksberegningen som ligningen bygger på. Det er ikke tatt hensyn til at Gjertsen ble godskrevet utbytte på kr 180000,- for 1987. Aksjonærlån for 1987 er satt til kroner 42000,- for lavt. Videre er pensjonsforsikring for 1989 belastet Gjertsens forbruk med kr 60000,- for mye. En gjennomgang av byggeregnskapet for boligen viser dessuten at de reelle utbetalinger ikke samsvarer med gjennomsnittsberegningen på kr 30000,- pr. år. Dertil kommer at årsoppgaven fra Westbroker Finans AS i perioden 1987 til 1989 bygger på uriktige opplysninger ettersom renter ble tillagt nye lån. Også opplysningene om Gjertsens investeringer i Jøtun & Co AS med kroner 595000,- fra 1984, må tillegges vekt ved privatforbruksberegningen, selv om denne opplysning fremkom så sent at lagmannsretten under ankeforhandlingen ikke la vekt på den.
Det er tilstrekkelig at de nye bevis åpenbart medfører et annet resultat for ett av årene ligningen gjelder. Lagmannsrettens dom går kun ut på stadfestelse av herredsrettens dom. Feil ved ligningen for ett av de angjeldende år, må derfor føre til gjenopptakelse.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Dom av Gulating lagmannsrett av 30. april 1996 i sak 95-00372 ( LG-1995-00372) gjenopptas.
2. Jarle Gjertsen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett."
Høyanger kommune har i hovedtrekk anført følgende:
Det er ikke grunnlag for begjæringen om gjenopptakelse.
Kalenderbeviset er riktignok et nytt bevis, og konklusjonen i skriftekspertens granskning bestrides ikke. Imidlertid sier ekspertuttalelsen intet om når påtegningen har skjedd. Kalenderbeviset har dessuten ikke tilstrekkelig tyngde til at det alene eller sammen med andre bevis åpenbart måtte ha ført til en annen avgjørelse. Kalenderen inneholder ingen nærmere angivelse av hvordan pengene skal ha vært opptjent på Svalbard. Dessuten sier notatet på kalenderen intet om at midlene var i behold så sent som i 1985 til 1990. Sammenhengen mellom midler som hevdes å være opptjent og den uforklarte formuesøkningen saken gjelder, er derfor fremdeles uklar. Det er strenge beviskrav til en gjenopptakelse.
Seddelbeviset er derimot ikke et nytt bevis. Gjertsen var kjent med pengenes tilstand ettersom han selv fraktet disse til Bergen Broker Finans AS. Dette var også tema mellom Gjertsen og Kari Thomassen da pengene ble talt opp. Gjertsen kunne ført Kari Thomassen som vitne tidligere. De anstrengelser han gjorde den gang for å få tak i henne som vitne, fremstår som ufullstendige. Gjertsen kan derfor bebreides for at dette bevis ikke tidligere er ført.
Uansett ville seddelbeviset verken alene eller sammen med andre bevis åpenbart ha ført til en annen avgjørelse. Det er skattyter som må påvise hvor pengene kommer fra. Det vises i den forbindelse til lagmannsrettens dom, hvor det fremgår at det ikke var ført tilnærmet bevis for pengenes opprinnelse selv etter en omfattende bevisføring. Sedlenes alder sier intet om pengenes opprinnelse.
Sluttattesten fra Anders O. Grevstad er et nytt bevis, men med liten bevisverdi. I den grad opplysningene på sluttattesten er riktige, fremgår det hvilke inntekter Gjertsen samlet sett hadde på Svalbard. Sluttattesten dokumenterer heller ikke hvilke midler han hadde i behold 10 til 15 år etter oppholdet på Svalbard. Også på dette punkt vises det til lagmannsrettens dom, hvor det fremgår at Gjertsen verken for ligningsnemnda, overligningsnemnda, herredsretten eller lagmannsretten forsøkte å dokumentere eller rekonstruere egne inntekts- og formuesforhold.
Gjertsens brev av 19.8.91 til ligningskontoret er et nytt bevis, men også dette har liten bevisverdi. I vurderingen av Gjertsens troverdighet har ikke lagmannsretten bygget på at han i 1992 endret forklaring om midlenes opprinnelse. Det fremgår av lagmannsrettens premisser at det var mer enn nok av annet bevismateriale som svekket hans troverdighet i avgjørende grad.
Forklaringen fra adm.dir. Tønjum i Bergen Broker Finans AS er intet nytt bevis. Vitneforklaringen står i samme stilling som den gjennomgang av årsoppgaver og låneforhold Gjertsens prosessfullmektig har foretatt. Dette er kun en ny analyse av materiale som hele tiden har vært kjent for Gjertsen. Gjertsen kan bebreides for ikke å ha foretatt en slik gjennomgang tidligere. Dersom hans engasjement i Bergen Broker Finans AS i 1987 kun var på kr 1,94 mill., burde han åpenbart ha reagert når han senere fikk en kontrolloppgave pålydende kr 3,2 mill. Et avvik på over kr 1 mill. er så betydelig at Gjertsen ikke kan skylde på at han som håndverker forstår lite av tall. Gjertsen kan ha hatt andre engasjement i Bergen Broker Finans AS enn bare de dokumenterte gjeldsbrevlån.
En ny gjennomgang av hva som ville vært riktig ligning, har liten betydning for spørsmålet om gjenopptakelse. Beregningen er kun en analyse av tidligere kjent materiale. Dessuten hefter det fortsatt betydelig tvil om hva som er riktig beregning av Gjertsens privatforbruk i perioden 1985 til 1990. Det er således ikke dokumentert at utbyttet for 1987 fra Høyanger Rørleggerforretning AS var på kr 180000,- eller at Gjertsens lån i selskapet dette året er satt kroner 42000,- for høyt. Det er heller ikke fremlagt utvetydig dokumentasjon for når kostnadene ved husbygging ble betalt. Mulig feilberegning av engasjementet i Westbroker Finans AS og feilføring av innbetalt pensjonsforsikring får derfor ikke avgjørende betydning. Innskuddet i Jøtun & Co AS kan ikke tillegges vekt. Dette ble påberopt under ankeforhandlingen, men ble ikke tillagt betydning av lagmannsretten under henvisning til Rt-1988-539. Dette var et faktum som fremkom etter behandlingen i overligningsnemnda.
De mange uavklarte forhold ved den reviderte beregningen av Gjertsens privatforbruk, gjør at beregningen ikke kan bidra til å styrke hans troverdighet. Gjertsen har liten troverdighet i ligningsspørsmål. Det vises til premissene i lagmannsrettens dom. Det er ikke fremkommet nye bevis som er egnet til å endre denne vurdering.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Begjæringen om gjenopptakelse av sak nr. 95-0037 A pådømt ved Gulating lagmannsretts dom av 30.04.96, forkastes.
2. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger med tillegg av 12 % rente fra forfall."
Lagmannsretten bemerker:
Begjæringen om gjenopptakelse er hjemlet i tvistemålsloven §407 nr. 6. Jarle Gjertsen har påberopt seg fem nye bevis som grunnlag for gjenopptakelsen. Tidligere fremsatte fristinnsigelser, jfr. tvistemålsloven §408, er frafalt.
1. Kalenderbeviset
Det er enighet om at kalenderbeviset er et nytt bevis som Jarle Gjertsen ikke har hatt adgang til å gjøre gjeldende tidligere, jfr. tvistemålsloven §407 første ledd nr. 6, jfr. annet ledd 2. punktum. Spørsmålet blir derfor om dette beviset alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse.
Premissene i lagmannsrettens dom viser at det under ankeforhandlingen var en betydelig bevisførsel om Gjertsens muligheter for å spare opp midler under oppholdet på Svalbard. Til tross for denne bevisførselen bemerker lagmannsretten på side 16 i dommen:
"Størrelsen på angjeldende beløp er imidlertid verken ført bevis eller tilnærmet bevis for".
På bakgrunn av en slik uttalelse er det vanskelig å tenke seg at kalenderbeviset kunne fått avgjørende betydning for lagmannsrettens vurdering av Gjertsens mulige oppsparte midler. Kalenderbeviset ville kun vært ett av flere momenter i den skjønnsmessige vurdering lagmannsrettens flertall foretok. Flertallet legger til grunn at mulige oppsparte midler utgjorde "et beløp av størrelsesorden opp mot 1 million kroner".
Dertil kommer at selv om Gjertsen hadde betydelig oppsparte midler i 1975, er dette ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre at han i perioden 1985 til 1990 hadde midlene i behold. Under hovedforhandlingen om gjenopptakelse har Gjertsen forklart at markedet for etablering av rørleggervirksomhet i Høyanger på slutten av 1970-tallet var trangt. Gjertsen mottok ingen tilskudd ved oppstart av virksomheten.
Selv om kalenderbeviset skulle tilsi at Gjertsen hadde spart opp kr 3000000 i 1976, er dette derfor verken alene eller sammen med andre bevis tilstrekkelig til å fastslå at lagmannsrettens dom åpenbart ville fått et annet utfall. Kriteriet "åpenbart" forutsetter at det må være helt klart at domsresultatet nødvendigvis ville blitt et annet, se Tore Schei, Tvistemålsloven, annen utgave, bind II, side 1098 til 1099. I en slik vurdering må de ses hen til at Gjertsen er skjønnslignet i medhold av ligningsloven §8-2 nr. 1, jfr. skatteloven §41 (nå) niende ledd. Det er skattyter som skal godtgjøre at formuesøkningen er lagt opp av inntekt som skal skattlegges i tidligere år.
2. Seddelbeviset
Seddelbeviset er et nytt bevis for så vidt gjelder anførselen om at innbetalingen på kr 1,94 mill. den 11.1.87 i hovedsak besto av sedler fra Norges Banks fjerde seddelutgave. Vitneforklaring fra Kari Thomassen som var ansatt hos Bergen Broker Finans AS, og forklaring fra Anne Marit Hope som var ansatt i Sparebanken Vest, viser at det var en markant overvekt av sedler med valør kr 500,- og kr 1000,- fra fjerde utgave. Produksjon av denne seddelserien opphørte i 1976. Sedlene ble deretter relativt raskt trukket ut av markedet. Anne Marit Hope har dessuten forklart at sedlene luktet på en måte som tyder på at pengene i den senere tid hadde vært innelukket og ikke i fri sirkulasjon.
Det var ingen bevisførsel om sedlenes produksjonsår og lukt under lagmannsrettens ankebehandling. Bevisføringen om kontantinnskuddet den gangen gjaldt i hovedsak selve innskuddet og sedlenes karakter av å være brukte/"fillete". Jarle Gjertsen har anført at han først tenkte på betydningen av sedlenes produksjonsserie etter en samtale med Kari Thomassen under arbeidet med begjæringen om gjenopptakelse. Han ble da gjort oppmerksom på det faktum at sedlene hadde vært av en eldre produksjonsserie.
Lagmannsretten finner ikke at seddelbeviset kan danne grunnlag for en gjenopptakelse. Det er riktignok uklart om Kari Thomassen i forbindelse med kontantinnskuddet i 1987 uttrykkelig bemerket ovenfor Gjertsen at sedlene var av en utgått produksjonsserie. Imidlertid må Gjertsen selv ha skjønt den gang at det dreide seg om gamle sedler. Sedlene fra Norges Banks fjerde utgave er av en slik størrelse at man åpenbart noterer seg forskjellen i forhold til femte utgave. Kari Thomassen har også forklart under hovedforhandlingen om gjenopptakelse at det ble spøkt med at dette var "madrasspenger" og at dette var "skikkelige penger" på grunn av størrelsen. Jarle Gjertsen måtte derfor den gang ha merket seg at sedlene ved innskuddet i 1987 var av en annen karakter enn de sedler som i hovedsak ble anvendt ved kontantbetaling siste halvdel av 1980-årene.
Da spørsmålet om skjønnsligning ble aktuell i 1991/92, ble kartlegging av pengenes opprinnelse et viktig tema. Sett hen til at den sentrale anførsel fra skatteyteren var at dette var mer enn 10 år gamle midler som hadde ligget i et pengeskap, fremstår det faktum at sedlene ved innbetaling var av en annen type enn hva som normalt var brukt til betaling i 1987, som en omstendighet Gjertsen måtte ha vært oppmerksom på. Det er mulig at han har glemt å fremheve dette under den etterfølgende administrative behandling og domstolsbehandling, men hans forglemmelse på dette punkt må bebreides ham selv. Det var fullt mulig å føre Kari Thomassen som vitne både for herredsretten og for lagmannsretten, men det ble ikke gjort. Gjertsen har forklart at han forsøkte å kontakte henne, men at hun ikke var tilgjengelig. Sett hen til at Kari Thomassen i den aktuelle periode arbeidet fast 4 dager i uken hos Bergen Broker Finans AS, med unntak av et sykefravær i januar til mars 1995, kan Gjertsens anstrengelser for å få tak i henne neppe ha vært store. Anførslene om sedlenes produksjonsserie og tilhørende vitnebevis var derfor fullt mulig å føre også under ankeforhandlingen for lagmannsretten. At beviset ikke ble ført, skyldes kun Gjertsens egen forsømmelse. Gjenopptakelse kan derfor ikke kreves på bakgrunn av seddelbeviset, jfr. tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum.
Etter dette trenger ikke lagmannsretten ta stilling til om seddelbeviset åpenbart ville ha ført til et annet resultat under ankeforhandlingen. Lagmannsretten vil likevel bemerke at det vanskelig kan tenkes at seddelbeviset ville fått avgjørende betydning sett hen til den manglende evne og vilje Gjertsen viste under ankeforhandlingen til å redegjøre og dokumentere egne inntekts- og formuesforhold. Det vises til merknadene om dette under punkt 6.
3. Sluttattesten
Sluttattesten fra selskapet Anders O. Grevstad er fra 1976. Den er likevel et nytt bevis ettersom Gjertsen fant attesten ved en tilfeldighet mens gjenopptakelsessaken verserte. Gjertsen kan ikke bebreides at han ikke tidligere har fremlagt beviset. Spørsmålet blir derfor om fremleggelse av sluttattesten åpenbart måtte ha ført til et annet resultat under ankebehandlingen.
Det er vanskelig å si med sikkerhet hva teksten i sluttattesten egentlig betyr. Under rubrikken for timelønn står det: "kr 78/59 (Svalbard)"
Jarle Gjertsen har anført at dette dokumenterer at han tjente kr 78,59 pr. time på Svalbard. Han fikk beholde denne lønnen også de seks månedene han jobbet for Anders O. Grevstad i Høyanger. Jarle Gjertsen mener således å ha dokumentert at lønnsnivået på Svalbard var nesten tre og en halv gang høyere enn hva som er lagt til grunn i lagmannsrettens dom.
Lagmannsretten finner ikke at sluttattesten verken alene eller sammen med andre bevis i saken åpenbart ville medført et annet resultat under ankebehandlingen. Det fremgår ikke av sluttattesten på hvilke vilkår lønnen er beregnet og heller ikke omfanget av utført arbeid. Dertil kommer at sluttattesten ikke omhandler omfanget av Gjertsens biinntekter, hvilket i domspremissene fremstår som et sentralt punkt i vurderingen av Gjertsens inntektsmuligheter. I likhet med kalenderbeviset, sier dessuten sluttattesten intet om i hvilken grad oppsparte midler fortsatt var i behold i perioden 1985 til 1990. Det vises til merknaden ovenfor om dette.
4. Brevet av 19.8.91
I brev av 19.8.91 til ligningssjefen i Høyanger påpeker Jarle Gjertsen at pengene var opptjent på Svalbard i perioden 1965 til 1975. Tilsvarende synspunkt skal han ha fremhevet i et møte med ligningssjefen den 26.7.91. Brevet har ikke vært på ligningsmyndighetenes liste over saksdokumenter og var derfor heller ikke kjent under ankeforhandlingen. Det fremkom først ved nærmere undersøkelser fra Gjertsens nåværende prosessfullmektig. Brevet er således et nytt bevis. Gjertsen kan ikke klandres for dette ikke ble fremlagt under ankeforhandlingen. Annerledes stiller det seg med Gjertsens møte med ligningssjefen. Dette kunne vært dokumentert under ankeforhandlingen ved fremleggelse av hans egne dagboksnotater og ved partsforklaring, jfr. tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum.
Verken brevet av 19.8.91 eller kunnskap om møtet den 26.7.91 er imidlertid uansett alene eller sammen med sakens øvrige bevis av en slik karakter at dette åpenbart måtte ha ledet til et annet resultat under ankebehandlingen. Bevisføringen om brevet berører Gjertsens troverdighet på et generelt plan. Kommunen anførte for lagmannsretten at Gjertsen hadde skiftet forklaring om midlenes opprinnelse og at han først i 1992 påpekte at midlene stammet fra Svalbard. Brevet av 19.8.91 bekrefter at han har forklart seg slik på et tidligere tidspunkt. Imidlertid er det intet i lagmannsrettens premisser som tyder på at Gjertsens påstått endrede forklaring har blitt tillagt vekt. I domspremissene fremkommer det riktignok en generell mistro til Gjertsens forklaring om midlenes opprinnelse, men lagmannsretten bygger på andre momenter enn at han skal ha skiftet forklaring i 1992. Kommunens anførsel om tidspunktet for Gjertsens endrede forklaring, kan derfor ikke ha vært av avgjørende betydning under ankebehandlingen. Nye bevis om dette kan således heller ikke begrunne gjenopptakelse.
5. Vitneforklaring fra adm.dir. Arne Tønjum
Jarle Gjertsen har anført at årsoppgavene fra Bergen Broker Finans AS er feilsummert og at ligningen bygger på denne feilsummeringen. Det anføres at feilsummeringen for 1987 utgjør mer enn kr 1 mill. Arne Tønjum har ved vitneforklaring under hovedforhandlingen om gjenopptakelse bekreftet at en feil ved datasystemet i Bergen Broker Finans AS gjorde at sluttsummen i rekke årsoppgaver ble feilsummert. Renteberegningen ble derimot summert korrekt.
Lagmannsretten finner at forklaringen fra Arne Tønjum er et nytt bevis, men at dette ikke verken alene eller sammen med sakens øvrige bevis åpenbart måtte medført at anken ville fått et annet utfall. Arne Tønjums forklaring gjelder kun en generell konstatering av feil i dataprogrammet. Forklaringen berører ikke det sentrale punkt, nemlig en konkret angivelse av Gjertsens engasjement i Bergen Broker Finans AS.
Dertil kommer at vitneforklaringen fra Arne Tønjum gjelder forhold som Gjertsen burde ha gjort gjeldende ved ankebehandlingen, jfr. tvistemålsloven §407 annet ledd 2. punktum. Omfanget av Gjertsens engasjement er i forbindelse med gjenopptakelsessaken forsøkt rekonstruert av hans prosessfullmektig ved en gjennomgang av kjente gjeldsbrevlån. Denne rekonstruksjonen bygger på dokumenter som hele tiden har vært tilgjengelig for Gjertsen. I den grad rekonstruksjonen er riktig, burde således anførselen om feilsummering ha vært fremsatt ved den tidligere administrative behandling og domstolsbehandlingen. Særlig gjelder dette når det ses hen til at det i årsoppgaven for 1987 under rubrikken "totalt plassert" er oppført en saldo på mer enn kr 1 mill. over hva Gjertsen hevder var hans engasjement. Det er påtagelig at Gjertsen ikke har reagert, og det kan på denne bakgrunn reises spørsmål ved om Gjertsens engasjement egentlig var mer omfattende, slik som antydet av Høyanger kommune.
6. Bevisføring om riktig ligning
En gjennomgang av de fem anførte nye bevis, viser at ingen av disse verken alene eller sammen med den bevisførsel som er beskrevet i lagmannsrettens dom, åpenbart måtte medført en annen avgjørelse. På denne bakgrunn er det av mindre interesse i relasjon til begjæringen om gjenopptakelse å vurdere hva som ville vært riktig ligning for Jarle Gjertsen for årene 1985 til 1990. Det er riktignok klart at privatforbruksberegningen som ligger til grunn for ligningen, er beheftet med feil på enkelte punkter. For eksempel er Gjertsens betaling av pensjonsforsikring i 1989 satt kr 60000,- for høyt. Imidlertid er dette omstendigheter som Gjertsen kunne anført da skattesaken var gjenstand for administrativ behandling og påfølgende domstolsbehandling. Gjertsen valgte ikke en slik fremgangsmåte den gang, og han må selv bære risikoen for dette. En fornyet gjennomgang og analyse av sakens faktum kan ikke danne grunnlag for gjenopptakelse.
Det skal dessuten bemerkes at premissene i lagmannsrettens dom er av en slik karakter at en justert privatforbruksberegning neppe ville ha medført et annet resultat. Premissene i lagmannsrettens dom bærer preg av at Gjertsen i liten grad har ønsket å bidra til rekonstruksjon av egne inntekts- og formuesforhold. Gjertsens forklaring ble på den bakgrunn tillagt liten troverdighet under ankebehandlingen. Det vises til premissene i lagmannsrettens dom av 30.4.96 hvor det på side 16 og side 17 blant annet fremgår:
"Lagmannsretten kan heller ikke feste lit til at Jarle Gjertsen hevder å være langt på vei uvitende om hvor det er blitt av de drøyt 2 millioner kroner som han hadde til disposisjon ved utgangen av 1990. Dette ligger kort tid før nærværende skattesak ble innledet, og Jarle Gjertsen hadde da direkte oppfordring til aktivt å rekonstruere en fullstendig oversikt over sine egne formuesforhold også bakover i tid. ....
Lagmannsretten har heller ingen opplevelse av at Jarle Gjertsen under lagmannsrettssaken har villet gi noen fullstendig oversikt over sin nåværende økonomi selv med hensyn til opplysninger som åpenbart må være tilgjengelige for ham på nåværende tidspunkt. Lagmannsretten finner ikke at Jarle Gjertsen kan høres med at han har så tungt for å forholde seg til tall og økonomi at det er vanskelig for ham å gi lagmannsretten en oversikt. Det hadde selvsagt ikke vært noe i veien for at Jarle
Gjertsen og hans advokat hadde gjort grundig forarbeide med hensyn til punkt for punkt å rekonstruere det bilde av Jarle Gjertsens formues- og inntektsforhold som hans partsforklaring i lagmannsretten nødvendigvis ville bli sentrert om."
Etter dette finner lagmannsretten ikke at det er grunnlag for å ta begjæringen om gjenopptakelse til følge.
Spørsmålet om saksomkostninger blir å vurdere etter en analogisk anvendelse av tvistemålsloven §180 første ledd. Det vises til Tore Schei, Tvistemålsloven, annen utgave, bind I, side 609 med henvisninger til rettspraksis. Begjæringen har ikke ført frem og det er ikke grunnlag for å gjøre unntak for lovens hovedregel om erstatningsplikt. Høyanger kommune tilkjennes derfor saksomkostninger ved gjenopptakelsessaken. Dette omfatter også saksomkostninger påløpt ved behandlingen i Høyesteretts kjæremålsutvalg fordi omkostningsspørsmålet der ble avgjort under henvisning til tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Advokat Haugland har inngitt omkostningsoppgave på kr 131044,80. Av dette utgjør salær kr 127500,-. Omkostningene fremstår som nødvendige, jfr. tvistemålsloven §176. Omkostningskravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæringen om gjenopptakelse tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger betaler Jarle Gjertsen til Høyanger kommune kr 133044,80 - kroneretthundreogtrettitretusenogførtifire 80/100 - med tillegg av 12 - tolv - % rente p.a. fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.