LG-1998-107

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-06-25
Publisert:	LG-1998-00107
Stikkord:	Barnevern
Sammendrag:
Saksgang:	Haugesund byrett Nr. 97-00526 - Gulating lagmannsrett LG-1998-00107 A.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Roe Lauvås, Haugesund). Ankemotpart: Haugesund kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Jens Otto Haugland, Haugesund).
Forfatter:	Lagdommer Jacobsen. Lagdommer Romarheim. Lagdommer Truyen. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Barnevernloven (1992) §4-12, §4-4, §4-7, §4-8, §4-9, §6-3, Barnevernloven (1992)

Saken gjelder overprøving av vedtak om omsorgsovertakelse av B, født xx.xx.1983.

Ankende part A er født xx.xx.1963. Hun vokste opp i Haugesund sammen med foreldrene og en yngre søster. Foreldrene ble skilt da A var omlag 18 år gammel. Hennes far hadde et betydelig alkoholproblem gjennom deler av hennes oppvekst. A har utdannelse fra videregående skole. Tidlig på 1990-tallet tok hun grunnkurs i kjemiprosess på bioingeniørlinjen ved Ingeniørhøgskolen i Bergen uten å avlegge eksamen. Hun har arbeidserfaring fra en fotobutikk og et helsestudio. I de senere år har hun vært uten arbeid og oppebærer i dag sosialstønad til livsopphold.

A har vært gift med C. Han var rusmisbruker. Sammen fikk de sønnen B. A tok ut separasjon etter omlag halvannet års ekteskap. Etter bruddet var det A som fikk den daglige omsorg og foreldreansvaret alene for B.

Kort tid etter bruddet med Bs far, innledet A et samboerforhold med D. Sammen med D fikk hun sønnene E, født - - .03.1991 og F, født - - .11.1993. Også D var rusmisbruker.

Barnevernstjenesten fikk første gang kontakt med A og D i 1991/92 da familien bodde i Bergen. B og E ble da plassert på et barnehjem i forbindelse med at A og D ble innbrakt til politiet for overtredelse av narkotikalovgivningen. Barna fikk komme hjem igjen etter få dager.

I løpet av 1992 flyttet familien til Haugesund. På bakgrunn av en anonym melding om rusmisbruk hos A, iverksatte barneverntjenesten undersøkelser. Høsten 1992 konkluderte barnevernstjenesten med at det ikke var behov for hjelpetiltak overfor familien.

Familien kom på nytt i kontakt med barnevernstjenesten i august 1995 i forbindelse med mistanke om at A hadde kjørt bil i påvirket tilstand. Politiet hadde beslaglagt både tabletter og brukerutstyr for narkotika. Etter nærmere undersøkelser, henla barnevernstjenesten saken i oktober 1995.

Våren 1996 igangsatte barnevernstjenesten nok en gang undersøkelser overfor familien. A og D var blitt innbrakt av politiet og hadde innrømmet å ha brukt heroin i en periode. Den 11.05.1996 mottok barnevernstjenesten telefon fra As mor, G, hvor det ble gitt uttrykk for at A trengte behandling. Den 14.06.1996 mottok barnevernstjenesten på ny bekymringsmelding fra G. I samtale mellom A og barnevernstjenesten den 20.06.1996 kom det frem at det var et vanskelig forhold mellom A og hennes mor.

I september 1996 fattet barnevernstjenesten vedtak om urinprøvetaking av A. A nektet imidlertid å samarbeide både om en slik ordning og andre tiltak. Hun ønsket at tilsynet skulle opphøre. I oktober 1996 avsluttet sosialavdelingen sin oppfølging av familien.

I oktober 1996 døde D av hjerteinfarkt. B var til stede da dødsfallet skjedde. Den 17.12.1996 forsøkte B å ta sitt eget liv ved å stikke en passer i stikkontakten mens han var på skolen. PPT-kontoret tok i den forbindelse kontakt med barnevernstjenesten og meldte om bekymring for As manglende evne til å hjelpe B. I forbindelse med selvmordsforsøket ble B henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved Fylkessykehuset i Haugesund. B har i perioder benyttet seg av dette tilbudet.

Barnevernstjenesten fortsatte oppfølgningen av A og hennes barn våren 1997. Det ble meldt om bekymring for Bs utvikling på skolen i denne perioden. Det kom videre frem at A hadde tilbakefall på heroin. Den 05.05.1997 tok G kontakt med sosialtjenestens ruskoordinator og ba om at A ble tvangsbehandlet for sine problemer.

I et møte to dager senere kom det frem at de to minste barna hadde bodd hos G de siste to ukene. B bodde alene hjemme. G uttrykte stor bekymring for B. Etter et hjemmebesøk hos A, som ikke var tilstede, flyttet barnevernstjenesten B til G. Det kom etter hvert frem at A hadde reist til Frankrike. A kom hjem den 15.05.1997. Hun innrømmet bruk av heroin og uttalte at hun ville trenge lang behandlingstid for sine problemer.

Den 27.05.1997 innga Haugesund kommune begjæring til Fylkesnemnda om omsorgsovertakelse av As tre barn. A motsatte seg begjæringen. Mens man ventet på at saken skulle komme opp for Fylkesnemnda, bodde de tre barna hos G. Det er omtvistet om barna bodde hos G som følge av henstilling fra barnevernet eller som følge av en avtale mellom G og A.

Den 05.09.1997 gjorde Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland vedtak med slik slutning:

"1. Haugesund kommune v/barnevernstjenesten overtar omsorgen for B født - - .09.83, E født - - .03.91 og F født - - .11.93.

2. Barna plasseres i fosterhjem etter nærmere anvisning fra barnevernstjenesten i Haugesund.

3. A skal ha samvær med barna en gang pr. måned og da slik at hvert samvær kan vare inntil tre timer. Det forutsettes at A ikke er ruset under samværene. Barneværnstjenesten gis anledning til å sette inn tilsyn under samværene.

4. G gis rett til samvær med barna annenhver helg fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag frem til utgangen av inneværende år. Fra og med 01.01.1998 gis G rett til samvær med barna en helg i måneden fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag.

5. Haugesund kommune gis ikke rett til egenbetaling for oppfostring fra E og F.

6. Fylkesnemdas vedtak kan straks iverksettes."

Den 07.09.1997 ble det inngitt stevning til Haugesund byrett fra A og G med bl.a. påstand om at omsorgsovertakelsen ikke ble tatt til følge. Søksmålet fra G ble senere i sin helhet trukket. A trakk kravet for så vidt angår omsorgsovertakelse for de to minste barna. For byretten gjaldt derfor saken kun vedtaket om omsorgsovertakelse for B og fastsettelse av samvær for alle tre barna. Haugesund byrett avsa den 10.11.1997 dom med slik domsslutning:

"Fylkesnemnda for sosiale saker sitt vedtak av 05.09.97 i sak nr 97-00105 stadfestes, dog med den presisering i punkt 4 at helgesamværene fastsettes til å vare fra fredag kl 16.00 til søndag kl 16.00."

A har i rett tid anket byrettens dom for så vidt gjelder omsorgsovertakelsen av B. B flyttet fra G til et beredskapshjem den 17.10.1997. Han bodde i beredskapshjemmet frem til 15.12.1997. Etter dette tidspunktet har han bodd i fosterhjem hos familien H. Familien H bor i nærheten av G. B har hele tiden vært elev ved X ungdomsskole.

De to yngre brødrene til B flyttet fra G til et fosterhjem på Y høsten 1997. Fostehjemoppholdet ble senere avsluttet. E og F bor nå på en barnevernsinstitusjon.

Ankeforhandling ble avholdt i Haugesund den 02.-03.06.1998. A ga forklaring og det ble avhørt syv vitner. Det ble gjennomført dommersamtale med B.

Ankende part, A, har i hovedtrekk anført følgende:

Det erkjennes at A inntil videre ikke har tilfredsstillende omsorgsevne på grunn av sitt rusmisbruk. Det ble derfor foretatt en privat plassering hos G, jfr barnevernloven (bvl) §4-7. Vilkårene for omsorgsovertakelse forelå således ikke da Fylkesnemndas vedtak ble truffet og foreligger heller ikke i dag, jfr barnevernloven §4-8 annet ledd, jfr §4-12. Ordlyden i §4-8 annet ledd må tolkes i lys av at privat plassering er en akseptert ordning og i lys av at man med den nye barnevernloven ønsket å stramme inn adgangen til omsorgsovertakelse.

Minste inngreps prinsipp og det biologiske prinsipp tilsier at barnevernet burde forsøkt hjelpetiltak overfor G da barna bodde der. Eventuelle mangler ved Gs omsorgsevne vil kunne kompenseres ved hjelpetiltak som tilsyn eller avlastning. Dette ble aldri forsøkt. Likevel har det ikke vært noe å utsette på Gs omsorg for de tre barna i perioden mai til oktober 1997. Tvert om klarte B seg bra på skolen i denne perioden. Etter at han flyttet i beredskapshjem og fosterhjem, har han derimot hatt problemer på skolen.

B ønsker å bo hos G inntil A er rehabilitert. Han har klart og utvetydig gitt uttrykk for dette gjennom tre rettsinstanser. Det må legges betydelig vekt på Bs ønske sett hen til at han snart er 15 år gammel, jfr barnevernloven §6-3. G setter klare grenser for B, men er samtidig åpen om As rusproblem. B får den informasjon han har behov for og slipper derfor å være bekymret for mor. Fosterhjemmet er intet "fristed". B er bevisst på sin egen situasjon og mors problemer. G er i stand til å skjerme B i den grad det er behov for dette. Hun har tidligere vist at hun kontakter barnevernet selv om dette har medført tiltak overfor A.

På sikt har A potensiale til å bli rusfri. Hun ble rusmisbruker i voksen alder, hvilket skulle tilsi større mulighet til å slutte. A har søkt hjelp i lenger tid uten å få tilbud om behandling. Nå vil hun trolig kunne få plass ved Z behandlingsinstitusjon.

Det er nedlagt slik påstand:

"Haugesund kommune overtar ikke omsorgen for B, født xx.xx.1983."

Ankemotparten, Haugesund kommune, har i hovedtrekk anført følgende:

Saken gjelder kun omsorgsovertakelse i relasjon til A. Saken gjelder ikke hvor B skal plasseres etter omsorgsovertakelsen. Retten kan ikke peke ut et fosterhjem, jfr Rt-1994-1162.

A kan åpenbart ikke ha omsorgen for B på grunn av rusmisbruk. Kriteriene for omsorgsovertakelse skal vurderes i forhold til henne, jfr barnevernloven §4-8 annet ledd, jfr §4-12 første ledd. Dette gjelder selv om det skulle legges til grunn at det var foretatt privat plassering forut for omsorgsovertakelsen. Også en vurdering av mulig hjelpetiltak etter §4-12 annet ledd, jfr §4-4 fjerde og femte ledd viser at omsorgsovertakelsen var nødvendig. Frivillig plassering er begrenset til der hvor foreldrene forbigående er ute av stand til å ivareta den daglige omsorgen, jfr §4-4 femte ledd 2. punktum.

Det er viktig at B sikres en stabil omsorgsituasjon. Hvis omsorgsovertakelsen oppheves, vil barnevernet ikke ha styring med hvorledes A forvalter omsorgsansvaret. Det kan ikke stilles vilkår om plassering hos G ved opphevelse av omsorgsovertakelsen, jfr Rt-1987-578. Barnevernet vil bare kunne gripe inn ved et hastevedtak etter barnevernloven §4-9, jfr §4-8 første ledd. Dette vil skje i etterkant av en omsorgsvikt.

G vil ha problemer med å skjerme B fra As rusmisbruk. Det vises til en episode på Amanda senteret hvor A var ruset under samvær med G og de tre barna. A har stort behov for støtte fra G. G vil måtte bruke sine krefter på å hjelpe datteren ut av rusmisbruket. Dette vil avlede oppmerksomheten fra B. Det vil være vanskelig for G å forholde seg både til A og til B. Tidligere konflikter mellom G og A viser at dette kan bli problematisk.

B har behov for et fristed hvor han kan trekke seg bort fra problemer rundt mor. Han må avlastes for ansvaret han føler. Et slikt fristed har han funnet i fosterhjemmet. Selv om han bor i fosterhjem, står han fritt til å besøke G når han måtte ønske. B har behov for G som en mormor. Hvis G overtar den daglige omsorgen, vil han "miste" henne som mormor.

Bs eget ønske skal tillegges vekt. Dette må likevel ses i sammenheng med at hele familien forventer at B skal ha et synspunkt på saken. På den bakgrunn er det viktig at B ikke setter alt inn på at han skal flytte til G. Tvert om snakker han om hvorledes fremtiden hos fostermor vil arte seg. Man må se på helheten for å forstå hva B egentlige ønsker.

Det er nedlagt slik påstand:

"Byrettens dom stadfestes."

Lagmannsretten vil bemerke:

A er i dag ute av stand til å ha den daglige omsorg for B. Hun har et betydelig rusproblem. Selv om mye tyder på at hun nå kan få plass ved Z behandlingssenter, vil det hefte betydelig usikkerhet ved om behandlingen vil føre frem. Selv om behandlingen skulle bli vellykket, vil det trolig ta lang tid før A er rehabilitert og i stand til å ha omsorgen for B.

A har hevdet at B forut for omsorgsovertakelsen var plassert hos G etter avtale med henne. Det er liten dekning i sakens faktum for en slik anførsel. A reiste til utlandet i april/mai 1997. Det var barnevernets hjemmebesøk som ledet til at B ble plassert hos G. Selv om B var utstyrt med en lapp til mormor og fullmaktserklæring til en bankkonto, synes forholdene rundt As avreise så kaotiske at det ikke kan legges til grunn at det forelå noen form for privat plassering.

Inngrepskriteriene i barnevernloven må således vurderes i relasjon til As omsorgsevne for B. På grunn av hennes rusmisbruk synes vilkårene i barnevernloven §4-12 første ledd bokstav a og bokstav d å være oppfylt både den gang saken ble reist for fylkesnemnda og i dag.

Spørsmålet om privat plassering hos G kommer likevel inn som et tema i saken i kraft av bestemmelsen i barnevernloven §4-12 annet ledd. Et vedtak om omsorgsovertakelse etter 4-12 første ledd kan bare treffes dersom tilfredsstillende omsorg ikke kan skapes ved hjelpetiltak. Et hjelpetiltak kan være en midlertidig plassering hos G, jfr §4-4 annet ledd. Selv om det ikke forelå avtale om privat plassering av B i april/mai 1997, synes det klart at G og A i dag har en slik avtale dersom omsorgsovertakelsen skulle bli opphevet. Avtalen forutsetter at B skal bo hos sin mormor inntil A er "dokumentert rusfri".

Ut fra omfanget av As rusproblem, må det legges til grunn at den avtalte plassering hos G vil bli langvarig. Dette er et argument som taler for en omsorgsovertakelse, jfr §4-4 femte ledd siste punktum. En plassering hos G er likevel ikke av den grunn utelukket. Vurderingstemaet blir om avtalt plassering hos G er tilstrekkelig til å avhjelpe manglene ved As omsorg for B.

G er 60 år gammel. Hun er arbeidsledig, men i ytterligere halvannet år vil hun motta etterlønn fra tidligere arbeidsgiver, et rederi under avvikling. Hun bor i en enebolig i nærheten av der hvor B i dag bor i fosterhjem. G har vært samboer med I de siste 10 år. I jobber som ingeniør for Statoil dels i Haugesund og dels i Stavanger. Han har en sønn fra et tidligere ekteskap som er 17 år gammel. I har utstrakt samvær med sin sønn. B har gitt uttrykk for at han trives godt sammen med sønnen til I.

Gjennom flere år har G vært sterkt engasjert i å hjelpe A med hennes problemer. Samtidig har hun vært opptatt av å beskytte barnebarna mot konsekvensene av datterens rusmisbruk. G har således flere ganger tatt kontakt med barnevernet og inngitt bekymringsmeldinger til tross for at dette medførte et anstrengt forhold mellom henne og datteren. G hevder at hun etter sommeren 1997 har innsett at datteren må innestå for egne valg. Gs primære oppgave vil være å hjelpe barnebarna. Hjelp til datteren skal ikke gå på bekostning av barnebarna. Gs prioritering på dette punkt er bekreftet av As søster, J. J har observert klar holdningsendring i Gs forhold til A etter sommeren 1997.

B fyller 15 år i august 1998. I dommersamtalen har B gitt klart og utvetydig uttrykk for at han ønsker å bo hos G inntil A er frisk. Han innser at det kan ta tid før moren er ferdig med rusmisbruket. B begrunner ønsket om å bo hos mormor blant annet med følelsen av tilhørighet. Dette føler han i mindre grad hos fosterfamilien. For øvrig har han intet av betydning å utsette på oppholdet i fosterhjemmet.

Ønsket om å bo hos G synes å være tatt som følge av selvstendige vurderinger. B har holdt fast ved ønsket gjennom tre rettsinstanser, dog slik at han forut for fylkesnemndas prøving skal ha gitt uttrykk for at opphold i fosterhjemmet var hans første prioritet. Til lagmannsretten ble det uttalt at han "ville anke" hvis byrettens dom ble stadfestet.

Bs klare ønske kan være uttrykk for lojalitet mot mor og familien for øvrig. Han er naturlig nok involvert i både mors problemer og omsorgssaken. Han er bekymret for moren. Likevel synes B i stand til å gi uttrykk for egne meninger om saken. Han synes å ha et bevisst forhold til morens rusmisbruk. Det er i liten grad dokumentert parentifisert adferd hos B. Han har ikke gått inn i rollen som omsorgsperson for mor. Dertil fremstår B ressurssterk, forholdene tatt i betraktning. Han synes mindre skadet enn hva som kunne forventes sett på bakgrunn av den omsorgsvikt han i perioder har opplevd.

Sommeren 1997 opplyste G til barnevernet at hun var sliten og ikke så seg i stand til å ha omsorgen for barnebarna. Lagmannsretten legger liten vekt på disse uttalelsene i relasjon til den problemstilling som nå skal vurders. Sommeren 1997 må situasjonen ha fremstilt seg som kaotisk for G. Hun fikk på kort tid den daglige omsorg for 3 barn på henholdsvis 3, 7 og 13 år. Situasjonen er annerledes i dag. Det er kun omsorgen for B som skal vurderes. Om drøye tre år vil han være myndig. Gs egen alder er på denne bakgrunn lite problematisk. Det hadde stilt seg annerledes hvis hennes omsorgsevne skulle vurderes opp mot de to yngste sønnene til A.

Barnevernstjenesten har uttrykt bekymring for at G i for stor grad vil involvere B i kampen for å få A bort fra rusmisbruket. Lagmannsretten deler i mindre grad en slik bekymring. Det er forskjell på å informere og å involvere. G synes å ha et åpent forhold til B om morens problemer uten å involvere ham.

En episode gir likevel grunn til bekymring. Under et samvær i januar 1998 besøkte G, A og de tre barna et kjøpesenter i Haugesund. A var åpenbart ruset. Det skal ha oppstått krangel mellom A og G. G har her ikke vært i stand til på eget initiatv å skjerme barna fra en ruset mor. Denne episoden syntes imidlertid B selv å takle på en adekvat måte. Han forlot stedet og oppsøkte sin farmor. Det ble ringt til familien i fosterhjemmet som hentet ham.

Episoden fra kjøpesenteret underbygger barnevernets påstand om at B i pressede situasjoner trenger et fristed hvor han kan trekke seg tilbake. Fosterhjemmet kan være et slikt fristed. Fosterhjemmet fremstår som profesjonelt. Barnevernet har "frikjøpt" fostermor slik at hun til enhver tid er tilgjengelig for B.

Til tross for klare kvaliteter ved fosterhjemmet, finner lagmannsretten likevel at vedtaket om omsorgsovertakelse bør oppheves. I en totalvurdering fremstår Bs eget ønske som det mest fremtredende argument. Han er snart 15 år gammel. Det skal da meget til for at hans synspunkt ikke respekteres. Særlig gjelder dette når ønsket er veloverveid og ikke bare et uttrykk for lojalitet mot familien. Dertil kommer at dagens situasjon kan fremstå som kaotisk for B når selv de enkleste beslutninger skal treffes. Dette ble synliggjort i forbindelse med påskeferien i 1998. B ønsket å dra på ferie noen dager med G og I. Før dette kunne besluttes, måtte både fosterhjemmet og barnevern involveres på en måte som skapte betydelig forvirring. Slike situasjoner vil kunne bidra til at B føler at han er uten innflytelse på selv de enkleste beslutninger. Dette er lite heldig for en gutt i hans alder og situasjon.

Avtalen mellom G og A kan ikke håndheves i den forstand at den kan .... at A tar den daglige omsorg for B tilbake. Dette synes likevel urealistisk sett hen til Bs alder, hans eget ønske og hans forståelse og erkjennelse av morens problemer. Skulle presset mot G og B bli for stort, vil barnevernet kunne treffe et midlertidig vedtak etter barnevernloven §4-8 jfr §4-9. Sett hen til Gs tidligere engasjement og evne til å prioritere barnebarnas velferd, antar lagmannsretten at G raskt vil kontakte barnevernet dersom presset fra A skulle bli for stort.

På denne bakgrunn fremstår plassering hos G som et hjelpetiltak som skaper tilfredsstillende forhold for B. Tiltaket er egnet til å avhjelpe manglene ved As omsorgsevne. I den grad det likevel skulle hefte svakheter ved den avtalte ordning, kan barnevernet sette inn supplerende hjelpetiltak som bruk av tilsynsfører og avlastningshjem. Dagens fosterhjem synes i den sammenheng godt egnet for avlastning. Så lenge det finnes tilfredsstillende hjelpetiltak, blir vedtaket om omsorgsovertakelse å oppheve, jfr barnevernloven §4-12 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

Vedtaket om omsorgsovertakelse av B, født xx.xx.1983, oppheves.