LG-1998-1106
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-03-24 |
| Publisert: | LG-1998-01106 |
| Stikkord: | Barn, Daglig omsorg |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Karmsund herredsrett Nr. 97-00560 - Gulating lagmannsrett LG-1998-01106. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig:H.r.advokat Gullbrand Kjos, Haugesund). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Per Quale, Haugesund). |
| Forfatter: | Lagdommer Njøsen. Ekstraordinær lagdommer Søfteland. Herredsrettsdommer Tonning |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §34, §35, Tvistemålsloven (1915) §180, §38 |
Saken gjelder daglig omsorg for en gutt.
Partene var samboere fra høsten 1991 til høsten 1992 da de skilte lag. De fikk 1 barn, C, født xx.xx.91. Han var ca 1 år da de flyttet fra hverandre.
A er født xx.xx.69 og har fra et tidligere forhold en datter, D, født xx.xx.86. Etter bruddet har A hatt den daglige omsorgen for C frem til 08.10.1997. Hun har samtidig hatt eneomsorgen for D frem til 30.09.98.
Den 08.10.97 ble C hentet av barneverntjenesten i X. Politiet var blitt varslet av barnevakten om husbråk og at A s far og hans samboer oppholdt seg beruset alene sammen med C. På anmodning fra barnevernet ble det avtalt at B skulle overta omsorgen for C frem til den påfølgende helg. Etter at B overtok den midlertidige omsorgen, meddelte han før helgens utløp via advokat, at han ikke ville tilbakelevere sønnen, før han kunne "føle seg trygg på at omsorgssituasjonen for C er forsvarlig." C som denne høsten hadde begynt på skole ved hjemstedet på X, ble av faren plassert på Y skole i Z i nærheten av hans bolig. B innga samtidig til herredsretten begjæring om midlertidig avgjørelse etter barneloven §38, tredje ledd av spørsmålet om den daglige omsorgen for sønnen. Den 27.10.97 avsa herredsretten kjennelse for at far skal ha den daglige omsorgen for gutten til endelig rettsavgjørelse av omsorgsspørsmålet foreligger.
Den 30.09.98 fattet lederen for barneverntjenesten i X midlertidig vedtak om plassering av D utenfor hjemmet. Vedtaket ble godkjent av fylkesnemnda samme dag, og D har vært i beredskapshjem siden.
A ble like etter innlagt i psykiatrisk avdeling med diagnosen rusrelatert psykose.
Ved fylkesnemnda for sosiale saker, Rogaland, sitt vedtak den 13.01.99 ble besluttet at X barneverntjeneste overtar omsorgen for D og at hun blir plassert i godkjent fosterhjem.
A oppholdt seg på psykiatrisk sykehus i ca tre uker. Hun skal nå være frisk. Hun bor for tiden midlertidig hos sin far i Æ. Hun skal snart flytte til en treroms kjellerleilighet på ca 80 m2 som hun har fått leie og som ligger i en enebolig i Ø. Hun er uten arbeid og mottar ca kr 4.000 i sosialstøtte hver måned. Husleie og strøm vil sosialkontoret dekke.
B er født xx.xx.69. Han arbeider som elektriker og tjener ca kr 230.000 pr. år. B har hatt vanlig samvær, annenhver helg og en gang i uken, med C fra bruddet og frem til han overtok omsorgen den 08.10.97. B har bygd en enebolig på ca 99 m2 i Å hvor han har bodd sammen med ny samboer og hennes særkullsbarn inntil nylig. De har fått sammen 1 barn. C har bodd sammen med far og fars samboer og barn frem til det ganske nylig kom til et brudd mellom dem. B flyttet deretter med C midlertidig inn til sine foreldre i en enebolig i Ø.
B holder muligheten åpen for at forholdet til samboeren vil ordne seg slik at han kan flytte tilbake i boligen. Uansett vil han ha krav på å overta boligen i løpet av en 6-måneders periode. Om han skulle velge å ikke flytte tilbake, vil han sørge for at han og C får en tilfredsstillende bolig slik at C kan fortsette å gå Y skole og å ha kontakt med kamerater i nærmiljøet.
Karmsund herredsrett avsa dom i saken med slik domsslutning:
"1. A og B skal ha felles foreldreansvar for C, født xx.xx.91.
2. B skal ha den daglige omsorgen for C, født xx.xx.91.
3. A skal ha samværsrett med C i form av "vanleg samværsrett".
4. Hver av partene bærer sine saksomkostninger."
A har rettidig inngitt anke til Gulating lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt den 2. og 3.3.1999 i Haugesund. Partene møtte og ga forklaring. I tillegg til partene hørte lagmannsretten 8 vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
A har i det vesentlige gjort gjeldende:
Anken retter seg mot domsslutningen pkt. 2 og pkt. 4. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Det som skal avgjøres er hvilken omsorgssituasjon som er best for C. Lovens utgangspunkt er at mor normalt skal ha omsorgen for barn utenfor ekteskap jfr. barneloven §35. Det er situasjonen i dag som er avgjørende, og det er ikke hennes omsorgsevne i 1998 som skal legges til grunn ved avgjørelsen. Mindretallet i herredsretten, meddommer Berge, gjorde en korrekt vurdering da han vektla at om mor fikk beholde den daglige omsorgen, "ville det kunne sikre en positiv utvikling hos mor, noe som også vil virke positivt for gutten." Mor fikk ikke den daglige omsorgen og det endte med det stikk motsatte av det meddommer Berge forutsatte.
Hun gjorde det slutt med sin samboer, som hun var glad i, like før saken var oppe for herredsretten. Dette i et forsøk på å vinne frem i herredsretten. I stedet mistet hun omsorgen for C. Hun ble deretter sterkt deprimert, og tydde til en viss grad til alkohol, noe som ikke er uvanlig i en slik situasjon. Misbruket forsterket en allerede eksisterende depresjon og hun kom inn i en uheldig sirkel. Barnevernet tenkte ikke på at A var syk i forbindelse med at omsorgen for D ble overtatt. Hun brøt deretter sammen og måtte innlegges på psykiatrisk sykehus. Barnevernet gjorde en feil ved å vurdere en psykisk lidelse som en moralsk defekt. A har, til tross for at hun har vært gjennom en tung tid, klart å reise seg. Hun har kommet ut av psykosen og er i dag helt frisk. Hun har skaffet seg ny bolig i nærheten av det nærmiljøet som C i dag oppholder seg i. Hun har fått seg en ny kjæreste, og vil, om hun får omsorgen for C, få støtte fra det offentlige og barnebidrag som gjør at hun vil få en velordnet økonomi.
Situasjonen for B er endret i forhold til da saken ble behandlet i herredsretten. Han var da etablert i en familie uten tilsynelatende problemer. Det viser seg at det har vært gnisninger mellom ham og hans samboer etter at han overtok omsorgen, slik at de har måttet søke hjelp hos familievernkontoret. Disse gnisninger kan ha virket inn på C.
Ser en på de ytre forhold har A en fullt ut tilfredsstillende bolig og økonomi. B har fortsatt en god økonomi, men boligsituasjonen er usikker.
Cs tilknytning til far er mye svakere enn hans tilknytning til mor. Mor har bodd sammen med C fra han var født og i ca 7 år mens far kun har bodd sammen med ham det første leveår og ca 1 år og 4 måneder etter at han overtok omsorgen den 08.10.97. Far har liten tid til å ta seg av C på grunn av at han er i arbeid og må avsette tid til huslige gjøremål. Mor har god tid til å ta seg av C all den tid hun er hjemmeværende.
Det har vært lett å slå ned på alkoholbruk og festing i forhold til A. Hun kan ikke bebreides for at hun som en ung livsglad kvinne, midt i 20-årene, har villet ut for å ha det kjekt og for å finne seg en partner. Hun har alltid sørget for barnevakt og for barnas sikkerhet. Med unntak av en periode i 1998 har hun levd et aldeles normalt liv. Hun er nå blitt modnere og det er slutt på festlivet. Hun har kvittet seg med tidligere "rusbelastede" venner og har gjenopptatt kontakten med tidligere venner. Hun er innstilt på en ny tilværelse og vil legge forholdene til rette for en god oppvekst for C. I den foreliggende situasjon er det til barnets beste at mor får den daglige omsorgen.
Herredsretten har ved sin avgjørelse lagt avgjørende vekt på status quo prinsippet. Bs opptreden, i forbindelse med at han fikk den daglige omsorgen for C, er sterkt å kritisere. Han fikk ikke omsorgen med lovlige midler, men med selvtekt. Det er på tide med en gjenoppretting slik at den daglige omsorgen tilbakeføres til A. C skal i alle tilfeller uansett flytte om kort tid. I en slik situasjon bør gjenoppretting skje.
Det er nedlagt påstand:
"1. Herredsrettens pkt. 1 stadfestes.
2. A skal ha den daglige omsorgen for C født xx.xx.91.
3. B erstatter A, eventuelt det offentlige, sakens omkostninger for begge retter."
B har i det vesentlige gjort gjeldende:
B har ikke fått den daglige omsorgen av C ved selvtekt. Han har opptrådt ryddig og lojalt hele tiden. Da han overtok omsorgen midlertidig etter anmodning fra barnevernet, begjærte han midlertidig avgjørelse av spørsmålet om daglig omsorg for sønnen. I perioden fra den 13.10. til avgjørelse forelå i herredsretten den 27.10.97 beholdt han C ut fra en ren nødrettssituasjon. Han fant det uforsvarlig å levere barnet tilbake til mor slik situasjonen var hjemme hos henne. Saken må ses i dette perspektiv. B la ikke selv opp til å overta den daglige omsorg av C. Det oppsto en akutt situasjon hvor han fikk anmodning om midlertidig å overta omsorgen av C. B overtok den daglige omsorgen etter at A over en lengre periode, hadde omgitt seg med miljø bestående av rusbelastede personer hvor rus sto sentralt, og der det var regelrett fyll. B har ikke tatt stilling til As livsførsel på et moralsk grunnlag. Hans motiv har ene og alene vært å sikre C beskyttelse og trygghet. B reiste sak om daglig omsorg på grunn av mors manglende evne til å ta omsorg for og beskytte C. Mors egen rusing, det rusbelastede miljø som invaderte hennes hjem og som hun ikke har klart å sette grenser for, gjør at B vil ha den daglige omsorgen. Rusproblemet går langt inn i familien og omfatter bror og brors venner samt far og fars samboer. Bevisførselen viser med all tydelighet at det har vært rusing i hjemmet i lang tid før herredsrettens dom, og at det ikke har vært forsvarlige forhold for barna å vokse opp i. Etter herredsrettens dom har det skjedd en klar forverring. Det er all grunn til å tro at det har vært en god del misbruk av narkotika i hjemmet, hvor tunge narkomane har gått, jfr. Es vitneforklaring. Det er feil å skylde på at det er en sykdom som er årsak til den manglende omsorg. Sykdommen er et resultat av rus og omsorgssaken skyldes rusmisbruk og rusmisbrukeres invadering av hennes hjem. Det hele kulminerer med at mor ble fratatt omsorgen for D.
Et ledd i bildet er at D, etter herredsrettens dom, har vært lite påaktet og synes å ha gått for lut og kaldt vann. As omsorgsevne må vurderes i forhold til hennes evne til å sette barnas behov frem for egne behov. Det at hun i en lang periode overser sitt barn, har med omsorgsevnen å gjøre.
Bs omsorgsevne er ikke trukket i tvil av noen. Han har skapt stabile og trygge forhold for C. Det har han klart selv om nåværende samboerforhold er brutt. Far har et solid nettverk i form av foreldre og søsken. Far har fulgt opp sønnen i forhold til skole og PPT tjenesten. Cs tilknytning til far i dag er sterk, men det bestrides ikke at hans tilknytning til mor er tilsvarende sterk.
Det forhold at han er i arbeid medfører ikke at han får liten tid til C. Det kan ikke bare ses hen til kvantitet, men også kvalitetstid som tilbringes sammen. Trygghet, ro og stabilitet er grunnlaget for kvalitetstid. Barn som er 7-8 år har ikke behov for å gå sammen med foreldrene hele tiden. De søker ut til venner og kamerater slik at det er mindre behov for at foreldrene er tilgjengelig hele tiden.
Det forhold, at B og hans tidligere samboer har gått til familierådgivning, kan ikke tillegges som noe moment i negativ retning. C kom inn i familien uten forvarsel, og det var en situasjon som familien hadde behov for å snakke om. Det er til barnets beste at C fortsatt blir boende hos far. Han er den som kan skape trygghet og stabilitet for C. Dette er grunnleggende for alt annet. Har man ikke trygghet og stabilitet, vil det gå utover skolearbeid, konsentrasjon, fritidsaktiviteter m.v. Bevisførselen viser klart at far er den som ubestridt kan dekke behovet for trygghet og stabilitet. Det kan settes et stort spørsmålstegn med hensyn til mors evne til å skape trygghet og stabilitet for C. Det må da ses hen til det som er passert forut som klart indikerer at det er svært usikkert om hun vil klare å skape dette i fremtiden. Det vises for øvrig til Rt-1983-750 hvor det ble lagt avgjørende vekt på at den av foreldrene som fikk omsorgen kunne gi best stabilitet. Det er ikke antydning til rusmisbruk hos far og hans nettverk. Status quo tilsier at C blir boende hos far. Hvis mor får omsorgen, må C gå på en annen skole og han må etablere seg med nye venner i nærmiljøet hvor mor bor.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Karmsund herredsretts dom av 19.5.1998 i sak 97-560 A stadfestes med unntak av dommens pkt. 4.
2. A dømmes til å betale Bs sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Lagmannsretten skal bemerke:
Det rettslige utgangspunkt for lagmannsrettens vurdering av spørsmålet om hvem av foreldrene C skal bo fast sammen med er barneloven §35 jfr. §34, tredje ledd. Det avgjørende blir først og fremst hva som anses best for barnet.
Begge foreldrene synes å kunne tilby C alminnelige gode oppvekstvilkår i materiell forstand. En sammenligning av partenes økonomi og boforhold gir ikke grunn til å preferere den ene fremfor den andre i særlig grad.
B har et sosialt nettverk i form av foreldre, søsken og venner som bor i nærmiljøet og som kommer C tilgode. A synes å ha et mindre sosialt nettverk. Hun har noen venner fra barndommen. Disse har hun gjenopprettet kontakten med. Dessuten har hun en viss støtte fra E.
Lagmannsretten legger til grunn at C har hatt en nær og god tilknytning til sin mor. Far har tilbragt mindre tid sammen med C enn mor. Etter Cs første leveår flyttet han ut. Den tilknytning han etablerte til C i hans første leveår har han vedlikeholdt ved samvær med C annenhver helg og en gang i uken. Samværsordningen kombinert med at han nå har bodd sammen med C i 1 år og 4 måneder, har etablert en sterk tilknytning også til far. Tilknytningsforholdet til partene gir således ikke grunn til å skille mellom foreldrene i spørsmålet om hvem som skal ha den daglige omsorgen.
Bevisførselen viser at C og hans søster D i lengre perioder har levd under utstabile og urolige forhold i hjemmet til A. Det har vært perioder hvor det har vært rusmisbruk som har dominert hjemmemiljøet på en slik måte at det har gått ut over C og hans søsters trygghet. Det er riktig at A til vanlig har sørget for å ha barnevakt i forbindelse med at hun har dradd på fest. Det har imidlertid vært et problem at hun ikke har kommet tilbake til avtalt tid, men har overlatt omsorgen av barna til barnevakten inntil hun fant det for godt å dukke opp selv. B har etter at han overtok omsorgen av C skapt trygghet, ro og stabilitet for gutten. Selv om det i dag er skjedd et brudd i forhold til samboeren, er det lagmannsrettens oppfatning at han fortsatt vil skape trygge rammer for gutten. Hennes liv har også vært preget av at hun har flyttet flere ganger. B vil, uansett om han overtar sin enebolig eller ikke, fortsatt bli boende slik at C kan ha de samme venner og gå i den samme skole som i dag.
Lagmannsretten ser positivt på at A skal etablere seg i en leilighet i Ø og at hun synes å ha kuttet kontakten med tidligere rusbelastede personer. Sett i lys av det som har passert i denne saken frem til herredsrettens dom, og det som har passert i perioden etter herredsrettens dom, finner lagmannsretten likevel at det hefter for stor usikkerhet med hensyn til om A, vil kunne skape tilsvarende trygge rammer for C.
Hun skal nå etablere seg på et sted hvor hun ikke har noe særlig nettverk. Hun har ved sin adferd tidligere vist at hun i enkelte situasjoner prioriterer egne behov fremfor barnas behov. Hun synes tidligere heller ikke å ha klart å sette grenser i forhold til rusbelastede personer som har fått gå i hennes hjem. Alt dette skaper stor usikkerhet for om hun i framtiden med et begrenset nettverk, vil klare å etablere seg i Ø, uten å gjenopprette kontakten med tidligere miljø eller med rusbelastet familie. Det hefter også usikkerhet ved om hun vil bli boende i Ø fremover slik at C kan opprettholde kontakten til sitt nærmiljø. Det vises til at hun tidligere har flyttet flere ganger og at hun for tiden har en kjæreste i W.
C har hatt en nær tilknytning til sin søster D. Dette kan imidlertid ikke være avgjørende for vurderingen av omsorgsspørsmålet da det er viktigere for C at han er sikret trygge rammer. Situasjonen pr. i dag er at A ikke har omsorgen for D slik at tilknytningsforholdet også av den grunn må tillegges mindre vekt. Lagmannsretten legger til grunn at barneverntjenesten som har omsorgen for D, sørger for den nødvendige kontakt mellom C og henne. C har dessuten fått et nytt søsken som det også er viktig han holder kontaken med.
Lagmannsretten finner ikke at B i denne sak har handlet anderledes enn en far normalt vil gjøre i en tilsvarende situasjon. Han overtok ikke omsorgen av C ved selvtekt slik som er blitt hevdet av den annen part. Han overtok omsorgen på grunn av at han i første omgang ble bedt om dette av barneverntjenesten. Lagmannsretten har en viss forståelse for at B følte situasjonen for sin sønn svært utrygg. Det forhold at han holdt C tilbake i en kort periode på ca 14 dager forut for herredsrettens kjennelse i oktober 1997, kan ikke diskvalifiserer ham ikke fra å få omsorgen.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at det vil være til barnets beste at far får den daglige omsorgen for C. Det legges avgjørende vekt på hensynet til at C skal være sikret ro, stabilitet og trygghet i det nærmiljøet han i dag befinner seg i. Far er den som best kan sikre C dette.
Herredsrettens dom pkt. 2 om at B skal ha den daglige omsorgen for C, blir etter dette å stadfeste.
Anken har ikke ført frem og i overensstemmelse med hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd blir den ankende part pålagt å betale saksomkostninger idet særlige omstendigheter som kan frita ikke finnes å foreligge. Nødvendige saksomkostninger fastsettes i overenstemmelse med inngitt omkostningsoppgave til kr 24.000 som alt utgjør salær.
I herredsrettens omkostningsavgjørelse finnes det ikke grunn til å gjøre endringer.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom, slutningen pkt.2 om at B skal ha den daglige omsorgen for C, født xx.xx.91, stadfestes.
2. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A kr 24.000 - kronertjuefiretusen - til B innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom.