LG-1998-1919
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-11-09 |
| Publisert: | LG-1998-01919 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nordhordland herredsrett Nr. 98-00196 - Gulating lagmannsrett LG-1998-01919. |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Helge Hansen) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Tore Johan Sørland). |
| Forfatter: | Lagmann Steinar Trovåg. Byrettsdommer Arne Solberg. Byfogd Beate Blom. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §270, §44, §49, §52, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §336, §436 |
Straffesaken gjelder promillekjøring m.v.
Nordhordland herredsrett avsa 3. september 1998 dom mot A med slik domsslutning:
«1. A, f. *.*..46, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 2 jf annet ledd, vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd, jf §22 første ledd og vegtrafikkloven §31 j §3 alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 første ledd, til en straff av fengsel i 45 -førtifem- dager, hvorav 30 -tretti dager er ubetinget, mens soning av de resterende 15 -femten- dager utstår med en prøvetid på to år uten tilsyn, jf straffeloven §52 flg, samt en bot til fordel for statskassen stor kroner 5.000 -femtusen- subsidiært fengsel i 15 -femten- dager.
2. A frifinnes for tiltalens post II, en overtredelse av straffeloven §257 jf §49.
3. A dømmes til å betale til Postbanken kroner 13.058 - trettentusenogfemtiåtte- innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen.»
A har i rett tid anket den delen av dommen som gjelder promillekjøring m.v. Ved lagmannsrettens beslutning av 22. oktober 1998 ble hans bevisanke over tiltalens post III og IV henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble påbegynt 7. april 1999, men utsatt idet retten ønsket tilleggsopplysninger. Ved den forhandlingen møtte A.
Da saken ikke kunne fortsette innen rimelig tid, ble den omberammet med nye dommere til foretakelse 8. november 1999. Tiltalte møtte ikke.
Lagmannsretten kom til at tiltalte ikke hadde lovlig forfall og besluttet å fremme saken idet hans nærvær ikke fantes nødvendig. Retten avviste ikke anken idet den kom til at A med grunn kunne ha den forestilling at anken ikke kunne avvises i medhold av straffeprosessloven §336 med bakgrunn i at han møtte ved forhandlingen i april d.å.
Hordaland politidistrikt utferdiget 14. mai 1998 tiltalebeslutning blant annet for overtredelse av:
«III. Vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jf. §22 første ledd,
hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel.
Grunnlag er følgende forhold:
Tirsdag 3. juni 1997 om ettermiddagen på E-39 ved krysset i X i Y, førte A personbil med reg.nr. **-***** til tross for at han var påvirket av alkohol (ikke edru).
IV. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3,
hvoretter enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post III, var A ikke tilstrekkelig aktpågivende og varsom under føring av den der nevnte motorvogn, med den følge at han kjørte av veien og inn i en telefon- og elektrisitetsmast, hvoretter det oppstod personelle- og materielle skader.»
A er født *.*..1946. Han er uføretrygdet og har en inntekt på ca kr 10.000 år. måned. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han er tidligere domfelt og bøtelagt.
På grunnlag av bevisførselen finner lagmannsretten følgende bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil:
Tiltalte hadde drukket en god del øl 2.juni 1997 om kvelden. Neste formiddag, tirsdag 3. juni 1997, kjørte han sin personbil, en Lada Samara med reg.kjennetegn ** *****, fra bopel og til handlesenteret i Z i Y. Her kjøpte han pilsnerøl. Han konsumerte deretter en god del flasker øl og var klar over at han ble beruset.
Ut på ettermiddagen, i tiden mellom kl. 14.30 - 15.00, bestemte han seg for å kjøre hjemover mot Æ. Han kjørte bilen sin inn på riksveien - E 39 - i retning mot Æ.
I sin politiforklaring har han opplyst at han følte seg beruset og retten legger til grunn at han var beruset. Allerede etter 300 - 400 m kjøring fra senteret kjørte bilen utenfor vegbanen og inn i en lyktestolpe som knakk. Tiltalte var alene under kjøreturen. Han satt i førersetet i bilen da politiet umiddelbart deretter kom til stedet. Tiltalte ble brakt til legesenteret. Blodprøve ble tatt ca 40 min. etter kjøringen og viste en middelverdi på 2,29 promille.
A ble liggende til observasjon på sykehuset et par dagers tid med blant annet brist i ribben m.v. I sin politiforklaring har tiltalte sagt at han husker at han begynte å kjøre og at han husker at han våknet etter å ha kollidert med lyktestolpen.
Lagmannsretten finner at tiltalte ved sin kjøring har overtrådt såvel vegtrafikkloven §22 som §3, jf. vegtrafikkloven §31.
Tiltalte har i ettertid ikke benektet at han har foretatt den kjøring som beskrevet ovenfor. Han har imidlertid i sin anke til lagmannsretten vist til at hans kjøring hadde sin primære årsak i hans sterkt depressive sinnstilstand.
Lagmannsretten har som nevnt fått dokumentert erklæring fra hans behandlende lege, dr. Steinar Mørch, spesialist i almenmedisin. I sin uttalelse har han vist til at A har hjerneskade som følge av benyttelse av løsemidler og alkoholproblemer som tidvis har ført til psykiske problemer. Uttalelsen konkluderer med at det foreligger en mentalreduksjon som svekker hans vurderingsevne.
Tiltalte har vært innlagt to ganger ved Sandviken sykehus, siste gang i 1992. I uttalelsen fra sykehuset heter det at pasienten hadde nytte av den medikamentelle behandling som ble gitt ham den gang. Lagmannsretten legger til grunn at han ved utskrivningen var frisk. Det foreligger ikke opplysninger i saken som tyder på at tiltalte da kjøringen fant sted,var i en slik tilstand som nevnt i straffeloven §44.
Som nevnt ble han innlagt i sykehus etter kjøringen. Det foreligger ingen opplysninger om psykose e.l. i den forbindelse. I sin politiforklaring fra juni s.å. har tiltalte heller ikke selv kommet inn på at han da kjøringen fant sted, var i en slik sykdomstilstand det her er tale om.
Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte såvel i objektiv som subjektiv henseende har overtrådt vegtrafikklovens bestemmelser om promillekjøring og aktsom kjøring og at han følgelig er skyldig i samsvar med tiltalebeslutningen.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan fastsettes som idømt av herredsretten. Lagmannsretten er i det vesentlige enig i herredsrettens straffutmålinsbetraktninger. Kjøringen fant sted om ettermiddagen på en sterkt trafikkert vei - E-39 - fra Z sentrum retning østover. På denne tiden av døgnet er det til vanlig stor trafikk såvel av andre kjøretøyer som myke trafikanter. Med så høy promille var risikoen for trafikkuhell betydelig. Almenpreventive hensyn tilsier ubetinget frihetsstraff, jf. også litra c i vegtrafikkloven §31.
Forsvareren har pekt på at A må kunne anses å være varig soningsudyktig slik at det etter rettspraksis er rom for betinget fengsel, jf. Rt-1989-1163 og Rt-1995-902. Lagmannsretten er klar over tiltalte er 100 % ufør. Uførheten har sin årsak i løsemiddelskade, alkoholbruk m.v.
I nærværende sak er det ikke tilstrekkelig grunnlag for nå å konkludere med at A er varig soningsudyktig. Spørsmålet om soningsdyktighet bør på vanlig måte vurderes på fullbyrdelsesstadiet.
Det er ikke grunnlag for å slutte at en dom på ubetinget fengsel vil representere en så ekstraordinær belastning at straffen av den grunn i sin helhet bør gjøres betinget. At dommen vil være en følbar psykisk belastning er sannsynlig, men kan ikke være tilstrekkelig i et tilfelle hvor man står overfor et tilfelle av alvorlig promillekjøring med skadefølge.
Dommen fastsettes etter dette i samsvar med herredsrettens dom.
Saksomkostninger er ikke påstått og vil etter omstendighetene ikke bli idømt, jf. straffeprosessloven §436 flg.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, f. *.*..1946, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første til tredje ledd, jf. §22, første ledd, og vegtrafikkloven §31, første ledd, jf. §3, samt det forhold hvor skyldspørsmålet ble endelig avgjort ved Nordhordland herredsretts dom av 3. september 1998, til en samlet straff av fengsel i 45 - førtifem - dager, hvorav 30 - tretti - dager er ubetinget, mens fullbyrdelse av 15 - femten - dager utstår med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jf. straffeloven §52 flg., samt en ubetinget bot til statskassen stor kr 5.000,- - kronerfemtusen -, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.