LG-1998-2274

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-11-05
Publisert:	LG-1998-02274
Stikkord:	Kjøpsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Bergen byrett nr. 98-01224 - Gulating lagmannsrett Lg-1998-02274.
Parter:	Ankende part: BMC v/Kjetil Svaasand (Prosessfullmektig: Advokat Marie Aarseth). Ankemotpart: Bjørn Olafsson (Prosessfullmektig: Advokat Vidar Broder Lund).
Forfatter:	Førstelagmann Arne Fanebust. Lagdommer Helge P. Lillebø. Lagdommer Ivar Drevland
Lovhenvisninger:	Kjøpsloven (1988) §36, §37, §39, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §40

Bjørn Olafsson kjøpte 11 04 1997 en motorsykkel av merke Suzuki VS 800 Intruder av motorsykkelforretningen BMC i Bergen for kr 85.000. Sykkelen var en 1993 modell, importert brukt fra USA, og den hadde gått 5.600 miles. Den ble overtatt 24 04 1997, og fram til oktober samme år kjørte Olafsson den ca 800 km. Han satte den deretter inn hos Bergen MC Center AS for vinterlagring, og fikk derfra opplyst at den hadde diverse skader som tydet på tidligere kollisjon. Ved kontroll hos Biltilsynet 04 03 1998 ble det gitt pålegg om utbedring av bl.a. rammen. Med utgangspunkt i de forhold som var avdekket, hadde Olafsson fremmet krav om heving av kjøpet allerede 26 11 1997. Han har konkretisert de mangler han mener foreligger gjennom en tilstandsrapport fra Bergen MC Center AS datert 16 02 1998. Etter en del skriftveksling tok han ut stevning for Bergen byrett, og han la her ned slik påstand:

1. Saksøkte frifinnes.

2. Saksøker tilpliktes å betale sakens omkostninger.

Byretten avsa 04 11 1998 dom med slik slutning:

«1. BMC v/Kjetil Svåsand frifinnes mot å foreta avhjelp av mangler ved motorsykkel med reg. nr. TF 3900.

2. BMC v/Kjetil Svåsand betaler erstatning til Bjørn Olafsson med kr 7.500,- - kronersyvtusenfemhundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.

3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.»

Saksforholdet ellers fremgår av byrettens dom. BMC har påanket dommen, og Olafsson har levert anketilsvar og fremmet motanke. Ankeforhandling ble holdt i Bergen 18 10 1999. Her møtte Kjetil Svaasand for BMC. Bjørn Olafsson møtte personlig. Partsrepresentantene ga forklaring og det ble avhørt fire vitner. Bevisføring for øvrig ble foretatt slik rettsboken viser.

BMC v/Kjetil Svaasand har for lagmannsretten akseptert at de forhold som påpekes i den tilstandsrapport som er utarbeidet av Bergen MC Center AS, representerer mangler. Det bestrides imidlertid at manglene forelå da sykkelen ble levert. Det pekes i denne forbindelse på at sykkelen ble godkjent av Biltilsynet på Voss, og dette ville ikke ha skjedd hvis den på dette tidspunkt hadde slike mangler som beskrives i tilstandsrapporten. Videre pekes det på at dersom manglene hadde foreligget da sykkelen ble levert, måtte ankemotparten ha merket dette når han kjørte sykkelen. Ut fra dette må det legges til grunn at ankemotparten har en tung bevisbyrde når han hevder at manglene forelå ved levering siden de først ble oppdaget åtte måneder senere.

Dersom det legges til grunn at det forelå mangler ved levering, har ankende part rett til å avhjelpe disse. Slik avhjelp ville ikke ført til forsinkelse og sykkelen ville vært fullgod etter utbedring. Det er selgers rett å velge om han vil møte et hevningskrav med tilbud om avhjelp, og selger fikk ikke anledning til å inspisere sykkelen for å vurdere hvilken tilstand den var i.

Når et tilbud om avhjelp er avslått, følger det av kjøpsloven §36 jf §37 at kjøper ikke lenger har rett til å kreve kjøpet hevet. Det konkluderes derfor med at mulig hevningsrett er avskåret.

Når det gjelder erstatningskravet, anfører ankende part at det ikke foreligger culpa. Det pekes på at Biltilsynet på Voss ikke oppdaget de mangler som skal ha foreligget, og det kan da ikke legges til grunn at selger skulle ha oppdaget dem. Erstatningskravet kan ikke føre fram selv om det skulle foreligge uaktsomhet, siden det ikke er påvist noe økonomisk tap og det heller ikke foreligger årsakssammenheng mellom et slikt tap og mulig uaktsomhet fra ankende parts side.

Ankende part må etter dette bli å frifinne. Både i forhold til spørsmålet om hevningsrett, erstatningskravet og motanken må det således legges til grunn at ankemotparten har tapt de rettigheter han eventuelt måtte ha hatt fordi han ikke har godtatt et rettmessig tilbud om avhjelp.

Det legges ned slik påstand:

Anken:

1. BMC ved Kjetil Svaasand frifinnes.

2. BMC ved Kjetil Svaasand tilkjennes saksomkostninger for såvel by- som for lagmannsrett tillagt 12 % rente fra forfall til betaling skjer.

Motanken:

1. BMC ved Kjetil Svaasand frifinnes.

2. BMC ved Kjetil Svaasand frifinnes.

3. BMC ved Kjetil Svaasand tilkjennes saksomkostninger for såvel by- som lagmannsrett tillagt 12 % rente fra forfall til betaling skjer.

Subsidiært:

1. BMC ved Kjetil Svaasand frifinnes.

2. BMC ved Kjetil Svaasand tilkjennes saksomkostninger for såvel by- som lagmannsrett tillagt 12 % rente fra forfall til betaling skjer.

Bjørn Olafsson har også for lagmannsretten anført at motorsykkelen har vesentlige mangler, og at disse forelå da den ble levert. At manglene ikke ble oppdaget av Biltilsynet på Voss, gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å anta at de ikke forelå på dette tidspunkt. At manglene har oppstått senere, må ha formodningen mot seg. Det er således tale om så store skader at dersom skadene var oppstått i ankemotpartens tid, ville han ha måttet fremme krav mot sitt forsikringsselskap, og han måtte antakelig søkt legehjelp for personskade. Han har ikke gjort noe av dette.

Det må legges til grunn at ankende part som selger har gjort feil ved ikke å oppdage manglene før motorsykkelen ble videresolgt til ankemotparten. Det pekes i denne forbindelse på at sykkelen ble kjørt fram og tilbake til Voss da den skulle fremstilles for Biltilsynet der, og at ankende parts folk burde oppdaget at sykkelen led av alvorlige mangler, bl.a. var rammen skjev.

Dersom ankende part skal høres med at manglene skal tillates avhjulpet, må det foreligge et gyldig tilbud om avhjelp. Ankende part har ikke vist vilje til å inspisere sykkelen slik at det kunne avklares hvilke mangler den hadde, og det foreligger ikke noen erkjennelse fra ankende part side mht at sykkelen har mangler. Selv om manglene ble rettet opp, ville sykkelen likevel ha redusert salgsverdi. Dersom rammen skiftes, skal dette således anmerkes i vognkortet, og mulige kjøpere vil trekke sine slutninger ut fra dette. Det må derfor kunne bygges på at avhjelp ikke ville ha gitt noen fullgod løsning og at verdien av sykkelen i alle fall ville blitt redusert.

For så vidt gjelder hevningsspørsmålet, vises det til mindretallets argumentasjon i Rt-1981-445 og til avgjørelsene i RG-1987-909 og RG-1982-965. Det konkluderes med at ankemotparten må ha rett til å heve kjøpet, i alle fall må han ha krav på erstatning. Det legges etter dette ned slik påstand:

Prinsipalt:

1. BMC v/Kjetil Svaasand dømmes til å betale Bjørn Olafsson kr 85.000,- med tillegg av 12 % rente fra den 11.4.97 til betaling skjer mot at Bjørn Olafsson tilbakeleverer motorsykkel med kjennemerke TF 3900.

2. BMC v/Kjetil Svaasand dømmes til å betale Bjørn Olafsson erstatning fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 25.000,-.

3. BMC v/Kjetil Svaasand tilpliktes å betale sakens omkostninger.

Subsidiært:

1. BMC v/Kjetil Svaasand dømmes til å betale Bjørn Olafsson erstatning og prisavslag for verdiforringelse og utlegg fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 96.000,-.

2. BMC v/Kjetil Svaasand tilpliktes å betale sakens omkostninger.

Lagmannsretten bemerker at det i tilstandsrapporten av 16 02 1998 er nevnt en del forhold som vanskelig kan betegnes som mangler ved et kjøretøy som dette, bl.a. gjelder dette posten om at «alle blinklys mangler». Det var ikke krav om at denne type kjøretøy skulle ha slike lys, og dette var heller ikke avtalt mellom partene. For øvrig beskrives imidlertid en del forhold som åpenbart representerer vesentlige mangler, særlig gjelder dette skjevhet i ramme og styresystem. Lagmannsretten legger til grunn at de mangler som beskrives i rapporten og i Biltilsynets kontrollseddel, må ha heftet ved sykkelen da den ble levert til ankemotparten 24 04 1997. Som byretten legger lagmannsretten videre til grunn at det foreligger vesentlig kontraktsbrudd som i utgangspunktet gir kjøper hevningsrett etter kjøpsloven §39 nr. 1. Det vises her til byrettens dom, som tiltres.

Byretten har drøftet utførlig spørsmålet om avhjelp etter §36 nr 1, og lagmannsretten tiltrer dommen også her. Det bemerkes særskilt at skifte av ramme skal avmerkes i vognkortet, men i den utstrekning dette kan påvirke prisen ved salg til private, er det tale om forhold som under de foreliggende omstendigheter må ivaretas ved tilkjennelse av prisavslag og/eller erstatning.

Ankende part har for lagmannsretten anført at han ikke fikk anledning til å inspisere sykkelen, mens ankemotparten hevder at ankende part ikke viste vilje til dette. Ankemotparten har videre hevdet at det ikke forelå en gyldig erkjennelse av at sykkelen hadde mangler, og dermed heller ikke et gyldig tilbud om avhjelp. For lagmannsretten er det vanskelig å ha noen mening om hvorfor sykkelen ikke ble mer enn overfladisk inspisert av ankende part, men dette kan, slik lagmannsretten ser det, ikke være avgjørende for saken. Det sentrale synes å være at partene har «låst seg» sine standpunkter og at dette vanskeliggjorde en fornuftig dialog og tilnærming mellom dem. Risikoen for dette kan ikke påhvile den ene part alene. Det rettslige utgangspunkt må, slik byretten har basert seg på, være at det forelå vesentlige mangler, som ankende part hadde rett til å avhjelpe, at tilbud om dette ble gitt, men at avhjelp ikke har latt seg gjennomføre pga ankemotpartens forhold.

Lagmannsretten er etter ovenstående kommet til at byrettens dom må stadfestes, dog - for å unngå misforståelser om dette - slik at de mangler som skal avhjelpes, er de som fremgår av Biltilsynets kontrollseddel av 04 03 1998. I den grad tilstandsrapporten av 16 02 1998 angir forhold ut over det som senere er påpekt av Biltilsynet, er det således tale om forhold som enten ikke kan betegnes som mangler eller som kjøper burde sett og tatt opp før sykkelen ble overtatt.

Ankemotparten har fremmet økonomiske krav, med ulike forutsetninger og rettslige innfallsvinkler. Hans krav er etterkommet av byretten, som har tilkjent erstatning til dekning av utgifter i forbindelse med service og tilstandsrapport, samt en skjønnsmessig fastsettelse av årsavgift og forsikringspremie for den periode som er nødvendig for retting/omlevering, jf kjøpsloven §40. Byretten har satt beløpet skjønnsmessig til kr 7.500 eller halvparten av det som ble krevd.

Med den løsning lagmannsretten er kommet til - at ankende part har rett til å foreta avhjelp og at ankemotparten derfor ikke kan heve - har ankemotparten beregnet sitt erstatningskrav slik:

Faktura fra Bergen MC Center AS kr 10.117,00

Rente 12 fra 08 12 1998 til 01 11 1999 kr 1.106,00

Årsavgift kr 1.500,00

Rente som ovenfor kr 297,50

Forsikring kr 2.980,00

Bergen MC Center AS, månedsleie, 11 måneder kr 2.706,00

Kalkulatorisk verdifall pga tidligere kollisjonsskade kr 15.000,00

Sum kr 33.706,50.

Lagmannsretten er enig med byretten i hvilke poster som kan kreves erstattet, dog må det i tillegg gis et skjønnsmessig påslag for verdifall. For øvrig må utmålingen justeres noe med utgangspunkt i faktura av 08 12 1998 fra Bergen MC Center AS. Nevnte faktura gjelder arbeid utført etter at byretten avsa dom i saken. Det synes imidlertid som om det i fakturabeløpet også inngår arbeid som ikke kan tilbakeføres til «mangler», f.eks. skifte av tennplugg og gearolje. Hvor stor denne komponenten er, synes uklart, og erstatningen må i alle tilfelle utmåles skjønnsmessig. Lagmannsretten er blitt stående ved at den passende kan settes til kr 20.000.

Anken har etter dette ikke ført fram, mens motanken har ledet til en viss oppjustering av erstatningsbeløpet. For så vidt gjelder ankesaken må spørsmålet om saksomkostninger vurderes med utgangspunkt i tvistemålsloven §180 første ledd, og det er ikke grunnlag for å fravike den hovedregel som fremgår av bestemmelsen. Motanken har ikke ført fram når det gjelder den prinsipale påstand, mens ankemotparten har fått medhold et stykke på vei for så vidt gjelder den subsidiære. Etter det resultat lagmannsretten er kommet til på dette punkt, antas det riktig å vurdere spørsmålet om saksomkostninger for motanken med utgangspunkt i tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174 første ledd, idet det ikke finnes grunnlag for å fravike den hovedregel som følger av disse bestemmelser. Saksomkostninger for motanken tilkjennes derfor ikke.

Olafssons prosessfullmektig har levert omkostningsoppgave for et samlet beløp av kr 35.000 for lagmannsretten. Av dette utgjør gebyr for motanken kr 13.250, mens kr 21.750 gjelder salær. Salærkravet er ikke fordelt på hovedanke og motanke, og det må fordeles skjønnsmessig. Lagmannsretten antar at det må være riktig å bygge på at en halvpart faller på hver av sakene, og den andel som tilkjennes som saksomkostninger for ankesaken utgjør etter dette kr 10.875.

Siden anke og motanke henger så nær sammen, fastsettes en felles domsslutning.

Byrettens omkostningsavgjørelse finnes det ikke grunnlag for å endre.

Lagmannsrettens dom er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom punkt 1 og 3 stadfestes.

2. BMC v/Kjetil Svaasand betaler erstatning til Bjørn Olafsson med kr 20.000 - tyvetusen - innen 2 - to - uker fra dommen er forkynt.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten vedrørende ankesaken betaler BMC v/Kjetil Svaasand kr 10.875 - titusenåttehundreogsyttifem - innen 2 - to - uker fra dommen er forkynt.