LG-1998-706

Instans:	Gulating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1998-06-22
Publisert:	LG-1998-00706
Stikkord:	Sivilprosess
Sammendrag:
Saksgang:	Stavanger byrett Nr. 97-00119 A - Gulating lagmannsrett LG-1998-00706 K.
Parter:	Kjærende parter: 1 IBT Sør Norge v/John Erik Olstad 2 The Bouvet Corporation v/Dagfinn M. Andersen (Prosessfullmektig: Advokatfirma Arthur Andersen & Co ANS v/advokatfullmektig Morten B. Tidemann, Stavanger). Kjæremotpart: Score Consultants AS (Prosessfullmektig: Advokat Arnfinn Sørskår, Stavanger).
Forfatter:	Lagdommer Njøsen. Lagmann Eftestøl. Lagdommer Lunde
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §181, §176, §180

Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.

Stavanger byrett avsa 5. mars 1998 dom med slik slutning:

"1. IBT Sør Norge v/Jon Erik Olstad tilpliktes innen 14 - fjorten- dager fra forkynnelsen å betale til Score Consultants AS kr 4251,- -kronerfiretusentohundreogfemtien- med tillegg av 12 -tolv- prosent rente p.a. fra 14.5.97 til betaling skjer.

2. The Bouvet Corporation v/Dagfinn M. Andresen tilpliktes innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelsen å betale til Score Consultants AS kr 12920,75 -tolvtusennihundreogtyvekronerogsyttifemøre- med tillegg av 12 -tolv- prosent rente p.a. fra 14.5.97 og til betaling skjer.

3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger."

Over herredsrettens omkostningsavgjørelse har IBT Sør Norge (heretter IBT) og The Bouvet Corporation (heretter Bouvet) erklært kjæremål til Gulating lagmannsrett.

IBT ved advokatfullmektig Morten B. Tidemann anfører at det foreligger feil rettsanvendelse slik at omkostningsavgjørelsen er avgjort i strid med loven, jfr. tvistemålsloven §181 annet ledd.

Det er basert på feil rettsanvendelse når byretten legger til grunn at Score Consultants AS (heretter Score) ikke har vunnet frem i tvistepunkter av bare liten betydning, jfr. tvistemålsloven §174 annet ledd. Det er videre feil ved rettsanvendelsen når retten ikke subsummerer de faktiske forhold under regelen om at de vesentligste utgifter ved saken er forårsaket av forhold som Score har tapt, jfr. tvistemålsloven §174 annet ledd.

Bouvet v/advokatfullmektig Morten B. Tidemann har anført at de samme feil som er påpekt ved IBT gjelder også for omkostningsavgjørelsen vedrørende Bouvet. For Bouvets vedkommende anføres i tillegg at det er feil ved rettsanvendelsen når retten ikke subsummerer det faktiske forhold under regelen om at Score ikke har vunnet fram med større krav enn det han gjennom det fremsatte forlikstilbud ville ha fått, jfr. tvistemålsloven §174 annet ledd.

I tilknytning til de rettslige anførsler er det i kjæremålet gitt en lengre redegjørelse om sakens forhistorie og om innholdet i byrettens dom.

I forhold til Bouvet skal nevnes at Score utelukkende har vunnet frem i tvistepunkter av bare liten betydning. Hovedtema i saken var klart de rettslige spørsmål knyttet til leieforholdet med Sektor Eiendom. Spørsmålet om hvilken fullmakt Score hadde til å inngå leiekontrakt med UCA, var prinsipielt meget viktig både for Score selv og for Bouvet og for IBT. Det vises generelt til det omfang spørsmålet er gitt i dommen samt til partenes anførsler hvor det alt overveiende tema var dette fullmaktsforholdet. Score tapte fullstendig på dette punkt, hvilket må tillegges betydelig vekt ved vurderingen etter tvistemålsloven §174 annet ledd.

Betalingsansvar for faktura 527 var kjent under hele saken. Det kan ikke ha omkostningskonsekvenser at fakturaens fulle verdi først ble akseptert under hovedforhandlingen. Selve prinsippet om at Bouvet hadde betalingsansvar for sin andel av utgiftene tilknyttet bestillingen, var kjent hele tiden, noe som må tillegges stor vekt. Score vinner dermed kun frem i spørsmålet om betalingsansvar tilknyttet trykking av brever, hvilket det i forhold til de øvrige tema i saken anses heller underordnet.

Selv om det ses bort fra de beløpsmessige sidene er det klart at Score kun har vunnet frem i tvistespørsmål av liten betydning.

Score har således bare vunnet frem i tvistepunkter av liten prinsipiell og beløpsmessig betydning.

Det vesentlige ved rettssakens utgifter har vært de tvistepunkter som Score tapte. Den erkjente betalingsplikt for faktura 527 var et forlikstilbud fremsatt så tidlig i saken, at saksomkostninger av betydning kunne vært spart. Det må legges stor vekt på at det lå på Score å dokumentere den endelige betalingens størrelse, hvilket ikke skjedde før ca en uke forut for hovedforhandlingen. Score har derved vist liten, eller ingen vilje til å få istand et forlik på dette punkt, noe som må tillegges betydning. Det forhold at Bouvet ble dømt til å betale kr 1.451 utover forlikstilbudet, kan ikke tillegges vekt idet avviket fra påstanden fra Bouvet er ubetydelig, se Schei Bind I s. 359.

Endelig anføres at saksomkostningene skal tilkjennes Score på bakgrunn av en totalvurdering, jfr. de forannevnte anførsler. Tvistemålsloven §174 annet ledd anses ikke uttømmende, se Rt-1978-1136, og retten kan derfor legge vekt på andre forhold enn de som er nevnt i annet ledd og herunder foreta en helhetsvurdering.

Også i forhold til IBT var det et prinsipielt meget viktig spørsmål om Score hadde fullmakt til å inngå leieavtale med UCA. Det vises til dommen og partenes anførsler. Score tapte på dette punkt. Selv om det ses bort fra de beløpsmessige sidene, er det helt klart at Score kun har vunnet fram i tvistespørsmål av liten betydning.

Beløpsmessig utgjorde kravet tilknyttet leieforholdet kr 19248. I tillegg må det tas hensyn til at Score frafalt kravet tilknyttet faktura 519, på kr 2055. Det Score vant frem med var kr 4251, et beløp som utgjorde 20% av søksmålsgrunnlaget før hovedforhandlingen. Også et beløp som må anses som lite i forhold til den nedlagte påstand.

Under alle omstendigheter vil de nevnte forhold under ett tilsi at Score har vunnet frem i tvistepunkt av liten betydning i henhold til tvistemålsloven §174 annet ledd.

Det skal videre anføres at rettsakens vesentligste utgifter var voldt av tvistepunkter som Score tapte. Som det fremgår av det ovennevnte var fullmaktsforholdet tilknyttet leieforholdet, hovedtema i saken, når det gjaldt rettslige prinsipper og beløp.

Endelig anføres at saksomkostningene skal tilkjennes Score på bakgrunn av en totalvurdering av de foran nevnte forhold, jfr. tilsvarende begrunnelse som redegjort foran under Bouvets anførsler.

I tilknytning til at kjæremotparten har gjort gjeldende at saken må avvises på grunn av at kjæremålet er for sent fremsatt skal bemerkes at dommen først kom til prosessfullmektigens kontor mandag 9. mars 1998, og at kjæremålsfristen av den grunn er mandag 23. mars 1998. Det forhold at advokat Sørskår fikk dommen alt på fredagen, er derfor ikke relevant for kjæremålsfristen.

Det påpekes at prosessfullmektigen flere ganger har opplevd at post til hans gateadresse går senere enn post til andre advokaters postboksadresse.

Kjæremålet kan av den grunn ikke avvises.

Det nedlegges slik påstand:

"1. Punkt 3 i Stavanger byretts dom av 5. mars 1998 oppheves.

2. IBT Sør Norge v/John Erik Olstad tilkjennes saksomkostninger for byretten og kjæremålsutvalg begrenset oppad til kr 17500.

3. IBT Sør Norge v/John Erik Olstad tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet begrenset oppad til kr 3500.

4. The Bouvet Corporation v/Dagfinn M Andresen tilkjennes saksomkostninger for byretten begrenset oppad til kr 17500.

5. The Bouvet Corporation v/Dagfinn M Andresen tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet begrenset oppad til kr 3500.

6. Kravene under punkt 2 og 4 forrentes med 12% årlig rente fra byrettens dom og til betaling skjer.

7. Kravene under punkt 3 og 5 forrentes med 12% årlig rente fra kjennelse i kjæremålet foreligger."

Kjæremotparten Score Consultants AS ved advokat Sørskår har anført:

Prinsipalt gjøres gjeldende at kjæremålet er forsent fremsatt og at det derfor må avvises. Dommen er avsagt og sendt partenes prosessfullmektiger 5. mars d.å. Advokat Sørskår har vedtatt forkynnelse 6. mars hvilket tilsier at kjæremålsfristen utløp 20. mars d.å. Kjæremålet er datert 23. mars og er dermed for sent framsatt.

Når det gjelder byrettens saksomkostningsavgjørelse i forhold til IBT, gjøres subsidiært gjeldende at retten korrekt har lagt til grunn at tvistemålsloven §174 skal anvendes på forholdet idet saken dels er vunnet og dels er tapt fordi Score ikke fikk medhold i husleiekravet og fordi IBT ble dømt til å betale sin andel av trykkeriutgiftene.

Beløpet som Score er tilkjent både isolert sett og i forhold til det totale krav er betydelige beløp.

Det er heller ikke riktig at utgiftene til saksomkostninger i vesentlig grad er knyttet opp til husleiekravet. Dersom en hadde gått til sak med kun krav om dekning av andel av trykkeriutgifter så ville utgiftene til saksomkostninger ikke blitt vesentlig mindre enn det de er blitt.

Også i forhold til Bouvet gjøres subsidiært gjeldende at byretten har anvendt loven korrekt. Beløpet som Bouvet er dømt til å betale er et betydelig beløp både isolert sett og sett i sammenheng med det totale krav mot Bouvet.

Det er for øvrig helt ukjent for ankemotparten at det er fremmet forlikstilbud mens saken verserte for Stavanger byrett.

Bouvet har kort og godt nektet å betale for reklamemateriellet. At regningen ikke er i samsvar med tilbudet, er et påskudd som er brukt av Bouvet. Det er like lett for Bouvet å finne ut av om regningen var korrekt som det var for Score. Dersom man mente regningen ikke samsvarte med tilbudet så burde man i alle fall betalt den del av regningen som man mente samsvarte med tilbudet. Dette er ikke gjort og er et bevis for at Bouvet ikke hadde noen intensjoner om å betale sin andel av reklameutgiftene. Slik saken da fremsto så hadde man ikke annet valg enn å fremme kravet via søksmål for domstolene.

Den er nedlagt slik påstand:

"1. Kjæremålet avvises.

2. IBT Sør Norge, v/John Erik Olstad og The Bouvet Corporation, v/Dagfinn M. Andresen tilpliktes in solidum å erstatte Score Consultants AS saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet med kr 2000."

Lagmannsretten skal bemerke:

Lagmannsretten kan ikke se at ankemotpartens anførsel om at saken skal avvises på grunn av for sent fremsatt kjæremål kan føre frem. Det fremgår av prosessfullmektigens forkynnelsespåtegning at dommen innkom hans kontor 9. mars d.å. og at forkynnelse er vedtatt pr. denne dato.

Det forhold at advokat Sørskår fikk dommen fredag på sin postboksadresse kan ikke ses som noe bevis for at advokatfullmektig Tidemann fikk den samme dag på sin gateadresse. Lagmannsretten ser at de forskjellige tidspunkt for vedtakelse kan ha sin naturlige forklaring i postgangen ved at levering har skjedd henholdsvis til postboksadresse og gateadresse. Postgangen synes ikke å ha vært spesiell sen hensett til at det var nær opp til en helg. Lagmannsretten finner således ikke grunn til å trekke i tvil advokatfullmektig Tidemanns fremstilling om når dommen kom inn til hans kontor og legger denne til grunn slik at kjæremålet må anses å være rettidig framsatt.

Hva gjelder realiteten i saken skal lagmannsretten bemerke.

Byretten har uttalt følgende i dommen om saksomkostningsspørsmålet:

"Hva gjelder saksomkostningsspørsmålet, er saken dels vunnet del tapt, hvoretter retten finner at begge parter må bli å bære sine saksomkostninger. Retten finner ikke å ville pålegge saksøker å betale de saksøktes saksomkostninger, i det retten ikke kan se at det er bare tvistepunkter av liten betydning han har vunnet frem, selv om kravet relatert til husleie er tapt."

Lagmannsrettens kompetanse i overprøving av saksomkostningsavgjørelser er begrenset. Det følger av tvistemålsloven §181 annet ledd at kjæremålet kan erklæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Er saken avgjort ved dom, er lagmannsretten bundet av den underordnede retts bedømmelse av sakens bevisligheter.

Byretten har avgjort at saken dels er vunnet dels er tapt. Byretten har ikke foretatt konkret henvisning til den aktuelle lovbestemmelse. Det følger imidlertid av sammenhengen at byretten har anvendt tvistemålsloven §174, hvilket er i samsvar med loven.

Det følger av tvistemålsloven §174 annet ledd at retten hvor saken, som her, dels er vunnet og dels er tapt, på skjønnsmessig grunnlag kan gjøre unntak fra hovedregelen i første ledd.

Det følger av byrettens premisser at den ut i fra en konkret vurdering ikke har funnet annet ledd anvendelig, i det den har vektlagt at den ikke kan se at det bare er tvistepunkter av liten betydning kjæremotparten har tapt.

Lagmannsretten kan prøve om dette vilkåret er oppfylt, men prøvelsesadgangen er begrenset fordi byrettens bevisbedømmelse ikke kan overprøves.

Saken gjelder pengekrav. De opprinnelige påstandsbeløp i stevningen er ikke særskilt store, henholdsvis kr 23.499 og kr 38.827 med tillegg av renter. Under forhandlingene i byretten ble beløpet i påstanden vedrørende Bouvet redusert til kr 33.750.

Lagmannsretten kan ikke se at omkostningsspørsmålet i forhold IBT er avgjort i strid med loven. Selv om Score har vunnet frem med kr 4.251 i forhold til påstandsbeløpet kr 23.499 er ikke beløpet isolert sett og i forhold til det totale krav så lite at lagmannsretten finner at byretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven, ved ikke å anvende unntaksregelen i annet ledd.

Byretten har overveiet spørsmålet om å anvende unntaket i annet ledd, og begrunnet det konkret slik som beskrevet foran. Byretten trenger ikke grunngi hvorfor den likevel er kommet til at det ikke gjøres unntak. Det vises til Schei Bind 1 s. 360 og Høyesteretts kjæremålsutvalgs lnr 488K/1987. Lagmannsretten kan således ikke, så lenge unntaksregelen er overveiet, selv subsummere de faktiske forhold under unntaksregelen, begrunnet i at de vesentligste utgifter ved saken er forårsaket av forhold som Score har tapt eller ut i fra en totalvurdering, slik som krevet av kjærende part.

I forhold til Bouvet er det anført at beløpet som Bouvet i realiteten ble dømt til, var kr 1.451 utover forlikstilbudet. Det fremgår at Bouvet la ned påstand om å bli frifunnet for krav utover kr 11469,75 vedrørende fakturanr 527. Det bestrides fra Scores side at Bouvet har kommet med et forlikstilbud mens saken verserte for byretten. I følge Score nektet Bouvet å betale reklamemateriellet. Lagmannsretten er enig med Score at Bouvet kunne gjort opp fakturaen med den del man mente samsvarte med tilbudet. I stedet ventet man til saken kom opp for retten og la ned påstand som nevnt foran. Det skal for øvrig tilføyes at i tilsvaret var nedlagt påstand om at Bouvet må frifinnes. I senere prosesskriv av 26.02.98 ble dette endret til at Bouvet frifinnes for krav utover kr 5317. Lagmannsretten kan ikke se at det er fremsatt noe forlikstilbud på et slikt tidspunkt at saksomkostninger av betydning kunne vært spart.

Etter lagmannsrettens vurdering har byretten korrekt lagt hele beløpet kr 12920,75 til grunn ved sin avgjørelse av omkostningsspørsmålet. Beløpet er verken isolert sett og i forhold til det totale krav så lite at lagmannsretten finner at byretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven, ved ikke å anvende unntaksregelsen i annet ledd.

For så vidt gjelder kravet om å subsummere forholdet under unntaksregelen i annet ledd begrunnet i at de vesentligste utgifter ved saken er forårsaket ved forhold som Score har tapt eller ut i fra en totalvurdering, vises til drøftelsen foran. Også i forhold til Bouvet er unntaksregelen overveiet slik at lovanvendelsen anses korrekt.

Kjæremålet har etter dette ikke ført frem og etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilpliktes kjærende part å erstatte motparten hans omkostninger i det lagmannsretten ikke finner at det foreligger slike særlige omstendigheter at den bør nytte unntaksregelen. Omkostningene settes i samsvar med oppgave fra Scores prosessfullmektig til kr 2.000 som nødvendige omkostninger i saken, jfr tvistemålsloven §176.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler IBT Sør Norge v/John Erik Olstad og The Bouvet Corporation v/Dagfinn M. Andersen in solidum kr 2.000 -kronertotusen- til Score Consultants AS innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.