LG-1998-944
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-05 |
| Publisert: | LG-1998-00944 |
| Stikkord: | Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandnes herredsrett Nr. 98-00189 M - Gulating lagmannsrett LG-1998-00944 M. |
| Parter: | A (forsvarer: Adv Johan Stiegler) mot Den offentlige påtalemyndighet (aktor: Politifullmektig Ivar Eriksen). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Fanebust. Byfogd Torbjørn Husebø. Herredsrettsdommer Elisabeth Baumann |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §260, §317, §49, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §344 |
Sandnes herredsrett avsa 03 04 98 dom i straffesak med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.68 ***** dømmes for overtredelse av straffeloven §258, jf §257, straffeloven §258, jf §257, jf §49, straffeloven §257, straffeloven §260 tredje ledd, jf femte ledd, straffeloven §260 første og tredje ledd, straffeloven §317 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 2 - to - år.
Han har rett på 65 dagers varetektsfradrag.
2. A frifinnes for tiltalebeslutningen av 11.12.97 post I nr 15, post V nr 4 og 5.
3. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til staten med kr 1.000 - ettusen.
4. A [og B] dømmes in solidum å betale i erstatning til C kr 4000,- firetusen - og til D kr 2000,- totusen - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen. Domfelte har anket over straffutmålingen, og han anfører bl.a. at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til at han er frifunnet for tre av tiltalepunktene og at flere forhold ble nedsubsumert. Selv om han er dømt for mange forhold, er det tale om forhold som hver for seg ikke er spesielt graverende. Handlingene har således ikke noe profesjonelt tilsnitt, ikke noe av tyvegodset er solgt videre, og alt er kommet til rette. Når det gjelder tilleggstiltalebeslutningen, har retten ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at domfelte hadde en underordnet rolle ved mange av de punkter han er dømt for. De stjålne metaller er også stort sett skrapmetaller som er levert til gjenvinning. Den straff som er utmålt, er ikke i samsvar med de rettsavgjørelser som ellers foreligger, jf bl.a. Rt-1989-900, der 93 vinningsforbrytelser resulterte i 1 års fengsel, og den er også vesentlig strengere enn den som er utmålt for eller foreslått for hans medskyldige i de forhold som behandles i tiltalebeslutning og tilleggstiltalebeslutning. Det er heller ikke tatt hensyn til at domfelte har fast arbeid, samt konkret tilbud om å overta gården han arbeider på, noe som vil bli vanskeliggjort om han må sone en lengre fengselsstraff. Domfelte ønsker primært samfunnstjeneste, og han viser i denne forbindelse bl.a. til at han har sittet lenge i varetekt og til fremlagt positiv personundersøkelse.
Påtalemyndigheten mener anken bør forkastes. Det vises til at det er tale om omfattende kriminell aktivitet over lengre tid og at den kriminelle aktivitet ble påbegynt allerede mens domfelte var under åpen soning pga tidligere forhold. Videre vises til at aktiviteten ble fortsatt som beskrevet i tilleggstiltalebeslutningen mens de forhold som ligger først i tid var under oppklaring. Det er derfor ikke grunnlag for å sette straffen ned eller benytte samfunnstjeneste.
Det er ført fem vitner under ankeforhandlingen, og foretatt bevisføring slik rettsboken viser.
Lagmannsretten peker innledningsvis på at A dømmes for et betydelig antall vinningsforbrytelser, og at han ble idømt ett års fengsel så sent som i april 1995 bl.a. for tilsvarende forhold. Han ble prøveløslatt 03 10 95 med resttid 105 dager og prøvetid ett år. De forhold han nå dømmes for, er hovedsaklig begått i perioden september 1996 til januar 1998, og innenfor dette tidsrom var han varetektsfengslet en kortere tid i forbindelse med at de forhold som omhandles i hovedtiltalen, ble etterforsket. Som påpekt av herredsretten, var han i perioden underlagt frisikring og forsterket tilsyn, og fra tilsynsmyndighetene opplyses det at disse ikke var kjent med at han var involvert i nye straffbare forhold før i forbindelse med at han ble varetektsfengslet på ny etter at de forhold som omhandles i tilleggstiltalebeslutningen, kom for en dag. Mot en slik bakgrunn skal det - slik lagmannsretten ser det - sterke grunner til for at det nå skal kunne reageres på annen måte enn gjennom en lengre ubetinget fengselsstraff.
Det skal i denne forbindelse tilføyes at A har vært gift i fem år, og at han og hans ektefelle har et barn som er fire år gammelt. Videre skal tilføyes at det ikke representerer noe nytt i As situasjon at han forutsettes å skulle overta den ene av de to gårder som hans far eier og som A og hans ektefelle i praksis har drevet i et par-tre år. Det vesentlig nye som foreligger for så vidt, er etter det lagmannsretten kan forstå, at A nå har søkt og fått tilsagn om lån eller overtakelse av lån slik at det finansielle nå ligger til rette for overføring, uten at dette er dokumentert på annen måte enn gjennom As egen forklaring under ankeforhandlingen. As far har ellers forklart seg om dette, og slik lagmannsretten forstår ham, vil det nok oppstå problemer dersom sønnen skal sone en lengre fengselsstraff, men - som faren sier det - kan man ikke gi opp hvis man møter litt motgang og det må finnes en løsning her.
Herredsretten har fastsatt straffen til fengsel i to år, og har i denne forbindelse vist til dommen i Rt-1997-1976. Lagmannsretten er enig i at de synspunkter som der er lagt til grunn, i noen grad må kunne anføres også i nærværende sak. Det kan imidlertid ikke i samme grad sies at forholdene har karakter av planmessig tilegnelse av andres eiendom, og at tilgangen til et omsetningsledd gir virksomheten preg av profesjonalitet. At det er tale om et meget betydelig antall tyverier ved innbrudd i hytter, etter tidligere å ha vært idømt en lengre fengselsstraff for bl.a. vinningsforbrytelser, må imidlertid veie tungt som nevnt, og når det gjelder metalltyveriene som omhandles i tilleggstiltalebeslutningen, har det tydeligvis vært tale om tyverier med tanke på salg. Omfanget av As bidrag i denne forbindelse har, slik det har vært beskrevet under ankeforhandlingen, vært noe uklart. Han har bl.a. stilt sin lastebil til rådighet og så kjørt etter i personbil under de tokt som ble gjennomført, angivelig fordi den som kjørte lastebilen ikke hadde førerkort, slik at A var klar til å overta hvis det ble politikontroll og politiet - om A ikke var i nærheten og kunne overta - ellers ville rekvirert Falken for å få bilen fjernet.
As forsøk på å distansere seg fra ansvar for metalltyveriene (tilleggstiltalebeslutningen) virker lite troverdige. Slik lagmannsretten ser det, var han således vel klar over hva han ga seg ut på, og ved å stille lastebil til rådighet og ellers forholde seg slik han gjorde, bidro han på en vesentlig måte i forbindelse med de aktuelle tyverier. Dette avspeiles også ved at han i etterkant fikk et beløp av kr 7000 for sin bistand, det samme beløp som de andre gjerningsmenn fikk.
Med ovenstående som bakgrunn foreligger det ikke en slik rehabiliteringssituasjon som kan gi grunnlag for å benytte samfunnstjeneste i nærværende etter det regelverk som foreligger og den rettspraksis som foreligger omkring dette regelverk. Det er således tale om en gjerningsmann som forgår seg på ny etter en tidligere dom, mens han er under etterforskning og etter å ha sittet varetektsfengslet, og mens han hatt har en ordnet tilværelse når det gjelder familie og arbeid.
Lagmannsretten finner etter ovenstående ikke å kunne gi dom for samfunnstjeneste, men finner det riktig å sette den utmålte fengselsstraff noe ned, jf straffeprosessloven §344. En passende straff for de forhold A dømmes for, finnes således å være 1 år og 6 måneders fengsel. Partene er ellers enige om at riktig varetektsfradrag er 145 dager, og domsslutningen vil bli utformet ut fra dette.
Etter det resultat lagmannsretten er kommet til, ilegges det ikke saksomkostninger.
Lagmannsrettens dom er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder, samt at varetektsfradraget settes til 145 - etthundreogførtifem - dager.