LG-1999-392
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-16 |
| Publisert: | LG-1999-00392 |
| Stikkord: | Avvisning, Ankeverdi, Jordskiftesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hardanger jordskifterett Nr. 92-00017 - Gulating lagmannsrett LG-1999-00392. |
| Parter: | Ankende parter: 1. Hans Haugen 2. Marie Steinsvik 3. Hans Olav Haugen 4. Bjørn Haugen (Prosessfullmektig: Advokat Helge J. Talmo, Haugesund). Ankemotpart: Helga Magnhild Storås Osmo (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Skeie, Norheimsund). |
| Forfatter: | Lagmann Trovåg. Lagdommer Romarheim. Lagdommer Jacobsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §356, §358, Jordskifteloven (1979) §61, §175, §176 |
Hardanger jordskifterett avsa 24. august 1998 dom med bl.a. slik slutning:
«.....................
2. Gnr. 153 bnr. 3 i Ullensvang har ikkje fiskerett i Vatnasetevatnet.»
Eierne av gnr. 153/3 i Ullensvang har anket dommen. Helga Magnhild Storås Osmo er eier av gnr. 153/2 i Ullensvang. Hun bestred under jordskifteforhandlingene at de ankende parters bruk hadde fiskerett. Hun er derfor av de ankende parter gjort til motpart i ankesaken.
På vegne av Helga Magnhild Storås Osmo har advokat Skeie krevd anken avvist under saksforberedelsen. Ankemotparten mener at tvisten klart er under ankesumsgrensen jf. tvistemålsloven §356.
De ankende parter har til avvisningsspørsmålet anført:
«Det er vanskelig å verdsette en fiskerett, hvor det ikke drives næringsfiske. Området ligger imidlertid i et populært utfartsområde, og Vatnasetvatnet er en perle. Rett til fiske i dette vannet har en stor rekreasjonsverdi i tillegg til matfiske for rettighetshaverne. At fiskeretten har stor verdi vises at det verserer en egen jordskiftesak om denne rettigheten med 15 parter.
For de ankende parter har fiskeretten en større verdi enn kr 20.000,- og de vil når som helst betale minimum kr 20.000,- for retten hvis de var nødt till å kjøpe denne. De ankende parter pretenderer at verdien er over kr 20.000,- og under enhver omstendighet ber en om at lagmannsretten dispenserer fra verdigrensen.»
Det er ikke lagt ned formell påstand.
Ankemotparten har i tilsvaret og senere prosesskrift bl.a. anført:
«Tvisten refererer seg til spørsmålet om dei ankande partar har fiskerett i Vatnasetevatnet. Dette er eit vatn som ligg i utmarksområde ca 1 times gange frå veg. Det er svært lite fisk i vatnet. Den fisken som er der har også liten storleik.
Vatnet ligg ikkje slik til at det er noko aktuelt å leiga ut fiskeretten. Den verdi fiskeretten har er derfor fiske til eige bruk. Avkastninga av eit slikt fiske kan heilt klart ikkje gje noko økonomisk overskot.
Etter ankemotparten sitt syn vil då heller ikkje eigedomen gnr. 153 bnr. 3 få noko nemneverdig større verdi om det vert knytt fiskerett til eigedomen.
De ankende parter har under saksforberedelsen ikke bestridt ankemotpartens fremstilling av de faktiske forhold. Lagmannsretten må derfor kunne legge til grunn at fiskeretten har liten økonomisk verdi. Verdivurderingen må skje på et objektivisert grunnlag. Under enhver omstendighet er verdien under kr 20.000,-.»
Det er lagt ned slik påstand:
«1. Anken vert avvist.
2. Ankemotparten vert tilkjent erstatning for sakskostnader.»
Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsretten legger til grunn de faktiske forhold om fiskemuligheten i Vatnasetevatnet som ankemotparten fremholder. Etter det opplyste er det i alt 15 bruk i Ullensvang og Jondal som har fått fiskerett i Vatnasetevatnet. Verdivurderingen skal skje i samsvar med tvistemålsloven §358 tredje ledd 1. alternativ, jf tvistemålsloven §356, jf. jordskifteloven §61 tredje ledd.
De ankende parter har ikke lagt fram takst e.l. som viser verdien av gnr. 153/3 med og uten fiskerett. Det er uttalt at de ville være villige til å betale minst kr 20.000,- for retten ved kjøp.
Høyesterett har uttalt i flere avgjørelser, se f.eks. Rt-1990-352, Rt-1995-1570 og Rt-1995-1607 og Rt-1998-368, at det er den økonomiske interessen som er utgangspunktet når det skal vurderes om kravet til ankegjenstandens verdi er oppfylt. Ankende parts pretensjon vil i så måte være avgjørende medmindre den fremstår som klart eller påtakelig uriktig.
Lagmannsretten er enig med ankemotparten i at ved vurderingen av om pretensjonen er klart uriktig må det finne sted en objektiversert verdibetraktning. Det kan således ikke være avgjørende om de ankende parter skulle være villige til å betale minst kr 20.000,- for fiskeretten ved kjøp.
De ankende parter har som nevnt ikke lagt fram noen uavhengig verdivurdering av fiskerettens økonomiske betydning for gnr. 153/3. Skulle fiskeretten i Vatnasetevatnet ha samme verdi for de øvrige fiskeberettigede ville selve fiskeretten tilføre eiendommene en verdi på ca kr 300.000,. Slik verdi fremstår som svært tvilsom ut fra de opplysninger som er gitt om vatnet og fiskemulighetene. Lagmannsretten har ikke materiale til å vurdere om fiskeretten har større verdi for de ankende parter enn for de øvrige fiskeberettigede. Det antas å ligge innenfor ankende parts opplysningsplikt å komme inn på eventuelt slike forhold.
Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at saken blir å avvise idet kravet til ankesum ikke kan anses å foreligge.
Ankemotparpten har krevd seg tilkjent saksomkostninger jf. tvistemålsloven §175 første ledd. Det er ikke grunnlag for å gjøre unntak for omkostningsplikten. Oppgave foreligger ikke. Det er inngitt et kort tilsvar og prosesskrift. Saksomkostningsbeløpet fastsettes passende til kr 3.500,-, jf. tvistemålsloven §176.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Ankesak 99-00392 avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler de ankende parter kr 3.500,- - kronertretusenfemhundre 00/100 - til Helga Magnhild Storås Osmo innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.