Hopp til innhold

LG-2000-1455

Fra Rettspraksis


Instans: Gulating lagmannsrett - Dom
Dato: 2000-11-21
Publisert: LG-2000-01455
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Stavanger forhørsrett nr. 00-00573 - Gulating lagmannsrett LG-2000-01455. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00002.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Kst. statsadvokat Arild Dommersnes, Stavanger) mot A (Forsvarer: Advokat Anne Kroken, Stavanger).
Forfatter: Lagdommer Carl Petter Martinsen. Ekstraordinær lagdommer Bjarne Danielsen. Byfogd Torbjørn Husebø. 4 meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §49, §60, Tolloven (1966), Alkoholloven (1989)


Stavanger forhørsrett avsa den 8. juni 2000 dom i straffesak mot A med slik domsslutning:

«A, født *.*..69, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd jf. femte ledd og straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd til 360 - trehundreogseksti - timer samfunnstjeneste etter anvisning av Kriminalomsorg i Frihet, med en gjennomføringstid av 1 - ett - år, subsidiær fengselsstraff i 1 - ett - år. Ved eventuell soning av fengselsstraffen skal han ha 22 - tjueto - dagers varetektsfradrag.»

Statsadvokatene i Rogaland har i rett tid erklært anke over forhørsrettens straffutmåling. Anken er ved lagmannsrettens beslutning av 3. august 2000 henvist til ankebehandling.

Ankeforhandling ble avholdt i Stavanger tinghus den 21. november 2000. Tiltalte møtte og avga forklaring.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom. For øvrig skal bemerkes at han i dag er ansatt som butikkselger, og oppebærer en inntekt på ca kr 7.500 netto utbetalt hver måned. Han er tidligere straffedømt to ganger, henholdsvis ved Stavanger byretts dom av 4. november 1989 og ved Jæren forhørsretts dom av 29. juni 1998. Den siste dom gjelder grov overtredelse av alkoholloven. For øvrig er han botlagt 14. april 1999 for overtredelse av tolloven.

Påtalemyndigheten har i tilknytning til anken gjort gjeldende at det i saken ikke er rom for samfunnstjeneste.

Sterke almennpreventive hensyn taler for bruk av ubetinget fengsel, og i den sammenheng er der særlig vist til at domfelte, som er en godt voksen mann, innlot seg på de forhold han er kjent skyldig i ved forhørsrettens dom ut i fra et rent fortjenestemotiv. Han er ellers ikke selv narkotikamisbruker, og hans tilståelse til politiet kan for øvrig ikke vektlegges i særskilt grad. Narkotikaen ble funnet i den bil han kjørte, og han har vært uvillig til å opplyse om eventuelt andre delaktige.

Der foreligger for øvrig ingen rehabiliteringssituasjon. Domfelte er i lønnet arbeid og disponerer egen leilighet. Straffen bør umåles til ubetinget fengsel i 1 år og 6 måneder med slikt varetektsfradrag som fremkommer av forhørsrettens dom.

Forsvarer har på vegne av domfelte gjort gjeldende at påtalemyndighetens anke bør forkastes, og at samfunnstjeneste bør idømmes.

For domfelte vil det fremstå som særlig byrdefullt å skulle avsone fengselsstraff av den lengde som det er nedlagt påstand om. Det er i denne sammenheng vist til at domfelte er i lønnet arbeid, disponerer egen leilighet og har samværsrett med en datter på 9 år. Avsoning av fengselsstraff vil derfor virke ødeleggende for hans arbeidsmuligheter og samværet med datteren. Rettspraksis viser ellers at det er gitt samfunnstjeneste ved forholdsvis alvorlig narkotikakriminalitet.

Lagmannsretten er kommet til at påtalemyndighetens anke må tas tilfølge.

Domfelte er kjent skyldig i å ha forøvet straffbare forhold av en slik alvorlighet at det ikke er rom for samfunnstjeneste. Almennpreventive hensyn taler klart for bruk av ubetinget fengselsstraff av lengre varighet.

I denne sammenheng skal blant annet bemerkes at domfelte så sent som i juni 1998 og april 1999 ble idømt fengselsstaff og vedtok bot for overtredelse av henholdsvis alkoholloven og tolloven. Domfellelsen vedrørende alkoholloven gjaldt ulovlig fremstilling av ca 1000 - 1200 liter sprit. Botleggelsen gjaldt innførsel av en palle øl. Lagmannsretten legger videre vekt på at domfelte i godt voksen alder har innlatt seg på alvorlig narkotikakriminalitet, hvor hans motiv for dette var utsiktene til å tjene penger. Saken gjelder ca 2 kg hasjis, et kvantum narkotika som er så stort at lagmannsretten legger til grunn at spredningsfaren fremsto som åpenbar og hvor tanken om videresalg var det dominerende. Når det gjelder domfeltes befatning med de tabletter som ses nærmere beskrevet i siktelsens post II, legger lagmannsretten til grunn at det her dreier seg om en forsøkshandling. På dette punkt kan lagmannsretten slutte seg til de straffutmålingsbetraktninger som forhørsretten har fremkommet med, og legger for sin del til grunn at siktedes forsett omfatter mellom 200 - 300 tabletter, hvilket tilsvarer en amfetaminmengde på ca 30 gram.

Lagmannsretten legger videre til grunn under straffutmålingen at domfeltes medvirkning har bestått i å skulle transportere narkotikaen til den eller de personer som senere skulle stå for den videre distribusjon, og at hans medvirkning derfor ikke har vært av det perifere slaget.

Hensett til de forannevnte forhold finner lagmannsretten at straffen passende kan settes til ubetinget fengsel i ett år og fire måneder, hvorfra går 22 dager for utholdt varetektsfengsel, jfr blant annet avgjørelser inntatt i Rt-1993-1156 og Rt-1999-1703.

I forhørsrettens domsslutning er det den unøyaktighet at det ikke er henvist til straffeloven §49 for såvidt gjelder fellelsen etter siktelsens post II, jf. foran.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:

1. For såvidt domfellelsen etter straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd skal der i tillegg henvises til straffeloven §49.

2. Straffen utmåles til ubetinget fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder hvorfra går 22 dager for utholdt varetekt, jfr strl §60.