LG-2000-1530

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-02-15
Publisert:	LG-2000-01530
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Haugesund byrett nr. 00-00327 - Gulating lagmannsrett LG-2000-01530 M. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00345.
Parter:	A (Forsvarer: Advokat John Chr. Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (aktor: Kst. statsadvokat Arild Dommersnes).
Forfatter:	Lagdommer Mette Cecilie Greve. Kst. lagdommer Tore Lunde. Ekstraord. lagdommer Grimstad. Fire meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §227, §228, §257, §258, §260, §317, §60, §62, §63, Våpenloven (1961) §33, §7, §8, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §331, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Haugesund byrett avsa 13. juli 2000 dom med slik domsslutning:

«A, født *.*.60 - - - dømmes for

1 tilfelle av: straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ

1 tilfelle av: straffeloven §227, 1. straffalternativ

1 tilfelle av: straffeloven §258, jf. §257.

Gjerningstidspunkt: 04.03. - 25.04.00

Straffen fastsettes til: 7 -sju- måneder ubetinget fengsel.

Straffeutmålingsbestemmelse som får anvendelse: straffeloven §62 første ledd.

Varetektsfradrag: 80 -åtti- dager, jf. straffeloven §60.»

Tiltaltes anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige tiltaleposter ble ved lagmannsrettens beslutning av 15. august 2000 henvist til behandling.

Tiltalebeslutningen lyder slik:

«I Straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ,

for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, og legemsfornærmelsen hadde skade på legeme eller helbred eller betydelig smerte til følge, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Lørdag 1. april 2000 ca klokken 1730, i «Markedet» i Skåregt. 92 i Haugesund, slo han til B med knyttet hånd i ansiktet med den følge at fornærmede fikk brist i skallebenet under venstre øye.

II Straffeloven §227, 1. straffalternativ,

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen

var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Natt til lørdag 4. mars 2000 ca klokken 0155, på - - - i X, truet han flere personer i bil ved å gå mot dem med øks i hånden.

III Straffeloven §257, jf. §258,

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I perioden 14. til 25. april 2000, banet han seg adgang til A.M.s midleridige bopel i - - -dalen i X ved å brekke opp kjøkkenvinduet, og borttok derfra bl.a. 5 stk. disketter av type MF2HD Driver 2 Win 98 Oppstart, MF2HD Driver 5 Tele S 326, Driver 4 oppstart 98, Oppstart Win 95 og Oppstart 98 DosI, 2 stk. CD-rom av type J97 Ver. 3.0 Soundssystem og Daytona VGA Driver CD, 1 stk. Instruksjonssbok Soundssystem, 1 stk. CD-rom Norton Anti Virus, 3 stk. kabler for PC og div. papirer/dokumenter m/fornærmedes navn.

IV Subsidiært i forhold til pkt. III: Straffeloven §317 første ledd,

for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, og som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet eller gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Tirsdag 25. april 2000 ca klokken 2250, ved «- - - Bilservice» i - - -, Tysvær, oppbevarte han deler av godset beskrevet i pkt. III i en Ford Fiesta tilhørende V.S., til tross for at han skjønte at dette var fravendt rette eier ved en forbrytelse.»

Med tiltaltes samtykke ble også tilleggstiltalebeslutning av 30.01.01 og tiltalebeslutning av 15.02.01 fremmet for lagmannsretten, jf. straffeprosessloven §331 annet ledd.

Tilleggstiltalebeslutningen av 30.01.01 lyder slik:

«I Straffeloven §257, jf. §258,

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd.

Grunnlag er følgende forhold:

Tirsdag 17. oktober 2000, ca kl. 08:00, i Stordalen i Etne tok han seg inn i bolig tilhørende familie I.Å. via en kjellerdør og borttok fra stedet et håndvåpen av typen Browning High Power med 2 magasiner, 4-5 esker ammunisjon, diverse smykker, et Rolex-ur og kr 100,- i kontanter.

II Våpenloven §33 første ledd, 2. pkt, jf. tredje ledd, jf. §7 første ledd, jf. §8 første ledd

for å ha ervervet, eiet eller innehatt skytevåpen uten tillatelse fra politimesteren (våpenkort).

Grunnlag er følgende forhold:

Til tid og på sted som angitt i post I ervervet han det der nevnte våpen uten tillatelse.

III Vegtrafikkloven §31, annet og tredje ledd, jf. §22 første ledd,

for å ha ført en motorvogn når han var påvirket av berusende midler.

Grunnlag er følgende forhold:

Tirsdag 17. oktober 2000, ca kl. 07:45, i Stordalen i Etne, kjørte han en hvit Peugot 405 GRI stasjonsvogn mens han var påvirket av herointabletter.

IV Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum,

for å ha ført motorvogn uten å inneha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner.

Grunnlag er følgende forhold:

Tirsdag 17. oktober 2000, ca kl. 07:45, i Stordalen i Etne, førte han en hvit Peugot 405 GRI stasjonsvogn til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort:»

Post I ble rettet av aktor under ankeforhandlingen til overtredelse av straffeloven §257.

Tiltalebeslutningen av 15.02.01 lyder slik:

«I Straffeloven §260, første og fjerde ledd,

for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt en motorvogn og brukt eller forføyet over den, eller medvirket til dette, og bruken hadde til følge betydelig skade på person eller formue, eller den skyldige tidligere er dømt for overtredelse av denne bestemmelse.

Grunnlag er følgende forhold:

Torsdag 15. februar 2001 ca klokken 01:15, på Risøy i Haugesund, borttok han urettmessig en Toyota Corolla tilhørende H.J., og kjørte med denne til Spanne i Karmøy kommune. Siktede er tidligere dømt for bilbrukstyveri.

II Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3,

hvoretter enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Grunnlag er følgende forhold:

Torsdag 15. februar 2001 ca klokken 01:30, som fører av en Toyota Corolla tilhørende H.J. på strekningen Risøy i Haugesund til Spanne i Karmøy kommune, var han ikke tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom, idet han holdt for høy hastighet og ikke overholdt vikeplikten for andre kjøretøy i rundkjøringen i kryssene Karmsundsgt.-Haukelivn. Dette medførte fare og unødig hindring for andre trafikanter.

III Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum,

hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner.

Grunnlag er følgende forhold:

Torsdag 15. februar 2001 ca klokken 01:30, førte han en Toyota Corolla tilhørende H.J. på strekningen Risøy i Haugesund til Spanne i Karmøy kommune, uten gyldig førerkort.

IV Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd,

for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv., eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.1978 og Helsedirektørens narkotikaliste.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Torsdag 15. februar 2001 ca klokken 02:00, i inkvireringsrommet på politistasjonen i Haugesund, var han i besittelse av ca 1 gram hasjisj.»

Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 15. februar 2001. Tiltalte og syv vitner møtte og avga forklaring, og det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Lagmannsretten tar anken delvis til følge, slik at tiltalte blir frifunnet for tiltalebeslutningen post III og IV, og for tiltalebeslutningen av 30.01.2001 post III.

For tiltalebeslutningen post III og tiltalebeslutningen av 30.01.2001 post III har aktor nedlagt frifinnelsespåstand.

Lagmannsretten finner det etter bevisførselen hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen post I, overtredelse av straffeloven §228, første og annet ledd, første straffalternativ Ved vurderingen legges særlig vekt på følgende forhold:

Tiltalte har avgitt en forklaring på dette punkt som i flere henseende er lite troverdig. Fornærmede B har avgitt en troverdig forklaring, og hans forklaring understøttes av omfanget av den skaden han fikk. Tiltalte forklarte i lagmannsretten at skaden skyldtes et uhell, men slik lagmannsretten ser det er slaget tildelt fornærmede med slik kraft av dette ikke kan ha vært et uhell. Det har også formodningen mot seg at tiltaltes forklaring skulle være riktig på det punkt at fornærmede først gikk til fysisk angrep på ham. Dette fordi tiltalte på gjerningstidspunktet i alle fall var sammen med en annen person, og fornærmede var alene. Fornærmede var også kjent med at tiltalte er HIV-positiv, og det er lite sannsynlig at han ville begi seg i slåsskamp med tiltalte. Etter bevisførselen legger lagmannsretten derfor til grunn at B og tiltalte påtraff hverandre om ettermiddagen den 1. april 2000 i «Markedet» i Haugesund. B forsøkte forgjeves å få tilbake kr 1.500 som tiltalte skyldte ham for narkotikasalg. B har erkjent at han herunder kalte tiltalte for «junkie og «narkoman». De gikk deretter ned i garasjeanlegget under handlesenteret, hvor B igjen forsøkte å få pengene tiltalte skyldte ham. Tiltalte rettet da plutselig et kraftig slag med knyttet hånd mot fornærmede, og traff ham i ansiktet under venstre øye. Slaget hadde til følge at fornærmede fikk brist i skallebenet under venstre øye. Det svartnet for ham, og han seg sammen på bakken. Tiltalte og hans følge forlot umiddelbart stedet. Fornærmede måtte innlegges på sykehus, opereres og var innlagt i ca 4 - 5 dager. Han fikk deretter infeksjon i såret og i bihulene, og var innlagt ytterligere to ganger for behandling med antibiotikaterapi. Til sammen gikk han på antibiotika i ca 1 1/2 - 2 måneder, og han har fortsatt et visst mén etter skaden. Et hardt knyttneveslag mot et annen persons ansikt medfører et stort skadepotensiale, og forholdet ligger nært opp til forsettlig legemsbeskadigelse. Under enhver omstendighet har tiltalte ansett det påregnelig at skade ville oppstå ved slaget og han domfelles for overtredelse av straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ.

Tiltalte har anført at han må frifinnes fordi Bs karakteristikk av ham er en provokasjon. B uttalte skjellsordene da de befant seg i handlesenteret, og slaget ble tildelt etterpå nede i garasjeanlegget. Det gikk derfor tid mellom uttalelsene og slaget, og under enhver omstendighet var ikke uttalelsene av en slik karakter at de kan berettige et kraftig knyttneveslag mot ansiktet.

Lagmannsretten finner også at tiltalte må domfelles for forholdet beskrevet i tiltalebeslutningens post II, overtredelse av straffeloven §227, 1. straffalternativ

Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at natt til lørdag 4. mars 2000 var tiltalte passasjer i egen bil og sjåfør var C. D var sjåfør av en personbil med tre passasjerer, herunder E og F. Begge bilene var på vei fra Haugesund til Nedre Vats. Ds bil ble forbikjørt av tiltalte og hans venn ved Skjold og de ble liggende bak tiltaltes bil. Det er på det rene at personene i de to bilene oppfattet situasjonen forskjellig, idet hver av dem opplevde den andre bilens kjøring som provoserende på veien fra Skjold til X. Tiltaltes bil kjørte inn på bensinstasjonen ved Knaphus for å handle, og D stoppet sin bil på samme bensinstasjon for å slippe av en passasjer. Tilbake i hans bil var D og E og F. Tiltaltes bil kjørte først fra bensinstasjonen, og Es bil fulgte etter noe senere. E nådde tiltaltes bil igjen ved Kårhus i X. C kjørte bilen ut mot midten av veien og stoppet plutselig. E måtte foreta en kraftig oppbremsing og ble stående bak tiltaltes bil. Tiltalte gikk da ut av bilen på passasjersiden, og gikk mot Es bil med en øks i hånden. Han holdt øksen nedover langs kroppen. D rygget bilen sin bakover og tiltalte fulgte etter, fortsatt med øksen i hånden. Da han var kommet opp på høyre side av Es bil, svingte E ut i veibanen og kjørte forbi tiltaltes bil. Idet bilen passerte tiltalte kastet han en gjenstand mot bilens bakvindu slik at det ble et merke i ruten. Tiltalte har selv forklart at han kastet en kabelledning mot bakvinduet. De tre personene i Ds bil har alle forklart at de følte seg truet, og D har forklart at tiltalte så aggressiv ut og at han hadde et truende blikk. Tiltalte har i lagmannsretten benektet at han hadde øks i hånden, men lagmannsretten viser til at F så at han hadde øks, og tiltalte har også selv til politiet forklart at han hadde en øks i hånden ved denne anledning. Dette faktum er heller ikke bestridt i støtteskriv til ankeerklæringen.

Lagmannsretten finner at forholdet, slik det er beskrevet ovenfor, rammes av straffeloven §227.

Tiltalte gikk mot de fornærmede på en øde veistrekning midt på natten med en øks i hånden uten noen foranledning. Objektivt sett er dette å anse som at han ved handling har truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn seks måneders fengsel. Trusselen er fremkommet under slike omstendigheter at den var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, noe den også gjorde hos de tre fornærmede. Foranlediget av forsvarers anførsler, bemerkes at det ikke er nødvendig for domfellelse at tiltalte hevet øksen. Alene det faktum at han uten noen foranledning gikk ut av bilen og mot de fornærmede med øksen i hånden er tilstrekkelig til at det rammes av straffeloven §227, 1. straffalternativ Tiltalte var klar over at han ved sin opptreden fremsatte en trussel under slike omstendigheter at den var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, noe som understøttes av hans egen forklaring i lagmannsretten om at han foretok handlingen for å skremme ungdommene vekk. Lagmannsretten fester ikke lit til hans forklaring om at han gikk ut av bilen fordi han på bakgrunn av tidligere trusler i forbindelse med en stor narkotikasak i Gulating lagmannsrett, trodde at det var disse personene som forfulgte ham og at han derfor var redd. Lagmannsretten bygger her særlig på forklaringen fra hans kamerat C, som benektet at tiltalte på noe tidspunkt under kjøreturen hadde gitt uttrykk for redsel, men hadde vært irritert over ungdommenes kjøring.

Etter dette domfelles tiltalte også for overtredelse av straffeloven §227, 1. straffalternativ

Aktor har nedlagt påstand om frifinnelse for tiltalebeslutningens post III, og lagmannsretten er enig i at det ikke foreligger tilstrekkelig bevis til å domfelle tiltalte for dette forhold.

Aktor har opprettholdt påstand om domfellelse for den subsidiært post IV i tiltalebeslutningen, overtredelse av straffeloven §317 første ledd. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at tiltaltes samboer, G, meldte sin personbil stjålet den 24. april 2000. Samme morgen hadde politiet fått melding om at bilen var kjørt av veien, og den var blitt tauet inn av Viking hvor den var blitt undersøkt av politiet 24.04.2000. Dagen etter mottok politiet anmeldelse fra C om innbruddstyveri på hans bopel i X der det blant annet var stjålet dataprogramvare og 3 stk. kabler fra PC. Ved nærmere undersøkelse av bilen den 25.04. om kvelden fant politiet de stjålne kablene i tiltaltes samboers bil, og ca kl. 22.15 samme kveld ble det meldt til politiet at det var folk som gjennomsøkte bilen. Lensmann Gjerde dro til Vikings oppbevaringsplass, og fant der tiltalte og D i ferd med å flytte over en del gjenstander fra den kollisjonsskadde bilen til V.S.s bil. I V.S.s bil fant Gjerde en eske med dataprogramvare som stammet fra innbruddet hos Mjølhus. V.S. forklarte i lagmannsretten at hun var blitt oppringt av tiltaltes samboer som hadde fortalt at hennes bil var blitt stjålet, og at den var gjenfunnet og parkert ved Vikings garasje. Ettersom G hadde behov for blant annet barneseter som lå i bilen, bisto V.S. med å kjøre tiltalte til bilen der de var i ferd med å laste over en del gjenstander da lensmann Gjerde kom til stedet.

Det er etter bevisførslen ikke tilstrekkelige holdepunkter til å slå fast at det var tiltalte eller hans samboer som kjørte bilen utfor veien den 24.04.2000, og det kan således medføre riktighet at bilen var stjålet. Det er en mulighet for at bilen kan ha vært brukt av andre til å forøve innbruddet hos Mjølhus. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at bilen sto uavlåst og med knuste ruter ved Vikings garasje. Det kan derfor heller ikke utelukkes at andre kan ha plassert tyvegodset i bilen mens den sto parkert. Alene det faktum at tiltalte hadde lastet esken med datavarer over i V.S. bil, kan ikke være tilstrekkelig til å domfelle ham for uaktsomt heleri. Bilen tilhørte ikke ham, han hadde ikke nødvendigvis kunnskap om alt som befant seg i bilen som tilhørte hans samboer, og under enhver omstendighet kan man ikke forvente at han sent på kvelden skulle gjennomgå alt som befant seg i bilen for å slå fast hvorvidt det tilhørte ham eller hans samboer.

Etter dette foreligger det ikke tilstrekkelig bevis til å domfelle tiltalte for heleri, og han frifinnes for dette forhold.

Lagmannsretten er enig med aktor i at det ikke foreligger tilstrekkelig bevis i saken til å kunne domfelle tiltalte for overtredelse av vegtrafikkloven §31, annet og tredje ledd, jf. §22 første ledd, tilleggstiltalebeslutningen post III, og han frifinnes også for dette forhold.

De øvrige forhold i tiltalebeslutningene av 30.01.2001 og 15.02.2001 har tiltalte tilstått og erkjent straffeskyld for, og lagmannsretten domfeller ham for disse forhold, uten å gå nærmere inn på faktum ut over det som fremgår av tiltalebeslutningene.

Tiltalte skal etter dette domfelles for overtredelse av straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §227, 1. straffalternativ, straffeloven §260, første og fjerde ledd, straffeloven §257, våpenloven §33 første ledd, 2. pkt., jf. tredje ledd, jf. §7 første ledd og §8 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3, samt legemiddell. §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd.

Ved straffutmålingen er legemsfornærmelsen og trusselen dominerende, men lagmannsretten understreker at også vinningsforbrytelsene tillegges betydelig vekt i straffskjerpende retning. Tiltalte er tidligere domfelt 18 ganger, hovedsakelig for vinnings- og narkotikaforbrytelser. I tråd med Høyesteretts uttalelser i Rt-1997-1976 og Rt-1999-1509 tilsier en rekke hensyn at gjengangere når det gjelder vinningskriminalitet skal straffes strengt.

Hva gjelder legemsfornærmelsen legger lagmannsretten ved straffutmålingen vekt på at B ble påført en skade som medførte lang tids behandling, og på at skadepotensialet er stort når en retter et kraftig knyttneveslag mot ansiktet til en annen person. Trusselen han fremsatte mot D og E og F ble opplevd som svært skremmende for dem og er også et alvorlig forhold. Tyveriet beskrevet i tiltalebeslutningen av 30.01.2001 post I dreier seg om ikke ubetydelige verdier, og han borttok der også et håndvåpen og ammunisjon. Tyveriet ble foretatt i en privat bolig, noe som også er straffskjerpende. Tiltalte startet på ny med kriminell virksomhet kort tid etter at han var løslatt fra forrige dom, og så sent som natt til i dag begikk han ny kriminalitet, blant annet ved bilbrukstyveri og uaktsom kjøring. Disse forhold tillegges også vekt ved straffutmålingen.

I formildende retning ses ikke særskilt å bemerke ut over at tiltalte er HIV-positiv, hans helsetilstand er dårlig, og han har åpenbart behov for behandling for sitt rusproblem.

Lagmannsretten finner derfor grunn til å anbefale at tiltalte får anledning til å sone dommen i en institusjon der han kan rehabilitere seg med henblikk på oppfølgende Metadonbehandling.

Etter en samlet vurdering fastsettes straffen til fengsel i 8 måneder.

Varetektsfradraget utgjør 147 dager.

Ved straffutmålingen er straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd brakt til anvendelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, f. *.*..1960, dømmes for overtredelse av straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §227, 1. straffalternativ, straffeloven §257, våpenloven §33 første ledd, 2. pkt., jf. tredje ledd, jf. §7 første ledd, jf. §8 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. pkt., straffeloven §260, første og fjerde ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3 og legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder. Til fradrag går utholdt varetektsfengsel med 147 - etthundreogførtisyv - dager.

2. A frifinnes for en overtredelse av straffeloven §257, jf. §258, en overtredelse av straffeloven §317 første ledd, og en overtredelse av vegtrafikkloven §31, annet - tredje ledd, jf. §22, første ledd.