LG-2000-2094
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-04-27 |
| Publisert: | LG-2000-02094 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midhordland herredsrett nr. 2000-00089 M - Gulating lagmannsrett LG-2000-02094 M. |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Ingvar Frostad) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Walter Wangberg). |
| Forfatter: | Lagdommer Daniel Lunde. Lagdommer Mette Cecilie Greve. Lagdommer Jon Atle Njøsen, fire lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §168, §171, §255, §166, §62, Gjeldsordningsloven (1992) |
Midhordland herredsrett avsa 22 juni 2000 dom med slik domsslutning:
«I. A født *.*..75 dømmes for 2 overtredelser av straffeloven §171 nr. 1, for overtredelse av straffeloven §166 første ledd, for overtredelse av straffeloven §168 og for overtredelse av straffeloven §255 til en straff av fengsel i 1 - ett - år. Det gies fradrag for utholdt varetekt med 1 - en - dag.
II. A født *.*..75 dømmes til å betale saksomkostninger med kr 3.000.- tretusenkroner.»
Tiltalte har anket over dommen i sin helhet. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Anken er ved lagmannsrettens beslutning av 27 oktober 2000 henvist til behandling som bevisanke.
Påtalemyndigheten har for lagmannsretten uttatt den samme tiltalebeslutning som for herredsretten og som lyder etter rettelse foretatt under herredsrettens behandling:
«I Straffeloven §171, nr. 1
- for mot bedre vitende for påtalemyndigheten å ha anmeldt en straffbar handling som ikke var forøvet, eller medvirket til dette
Grunnlag er følgende forhold:
1) Søndag 24. oktober 1999 ca kl. 05.20 på - - - i X, fortalte A mot bedre vitende til lensmannsbetjent Tony Eide at han var blitt utsatt for et ran ca kl. 05.00 samme morgen og på samme sted, ved at kr 4.500,- var blitt fratatt ham ved vold og trusler.
2) Søndag 24. oktober 1999 kl. 08.30 ved X og Y lensmannskontor i Z i X, forklarte A i politiavhør til lensmannsbetjent Tony Eide mot bedre vitende at han titl tid og på sted som angitt i post I a) var blitt utsatt for ran som der beskrevet.
II Straffeloven §166 første ledd
- for å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Mandag 25. oktober 1999 på Bergen politistasjon i Bergen, mot bedre vitende utpekte A under fotokonfrontasjon B som mulig gjerningsmann.
b) Til tid og på sted som angitt i post II a), mot bedre vitende, utpekte A under fotokonfrontasjon C som mulig gjerningsmann ved det i post I påståtte ran.
III Straffeloven §168, 1. straffalternativ
- for ved falsk anklage, anmeldelse eller forklaring til retten, påtalemyndigheten, eller annen offentlig myndighet, mot bedre vitende å ha søkt å pådra en annen siktelse eller fellelse for en forbrytelse.
Grunnlag er følgende forhold:
Onsdag 27. oktober 1999 kl. 14.30 på Bergen politistasjon i Bergen overfor politibetjent Finn Erik Pedersen, mot bedre vitende, utpekte A under fotokonfrontasjon D som en av gjerningsmennene ved det i post I påståtte ran.
IV Straffeloven §255
- for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, rettsstridig å ha avhendet, pantsatt forbrukt eller på annen måte tilegnet seg en løsøregjenstand som han hadde besittelsen av men som helt eller delvis tilhørte en annen, eller forføyet over penger som han hadde innfordret for en annen eller som på annenmåte var betrodd ham.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet 22.-24. oktober 1999 i Bergen, tilegnet seg og/eller forbrukte A ca kr 2.000, som var penger innfordret for drosjeeier E.
Straffeloven §62 første ledd kommer til anvendelse.
Fornærmede etter post IV har begjært påtale som også er påkrevet av allmenne hensyn. Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning til fornærmede etter post III.»
Ankeforhandling ble holdt i Bergen tinghus 25 og 26 april 2001. Tiltalte møtte med forsvarer, advokat Ingvar Frostad, og ga forklaring. For påtalemyndigheten møtte førstestatsadvokat Walter Wangberg. Det ble avhørt 7 vitner og ellers foretatt slik bevisførsel som rettsboken viser.
A er født *.*. 1975, han er ugift og forsørger ett barn. Tiltalte har opplyst at han går på attføring og får utbetalt vel kr 6.000 i attføringstrygd pr. måned. Han har ingen formue. Av utdannelse har han ungdomsskolen.
Tiltalte erkjente seg straffskyldig etter tiltalens post III, for øvrig erkjente han seg ikke straffskyldig etter tiltalen.
Aktor har for lagmannsretten behandlet tiltalens post I nr 1 og 2 som ett fortsatt forhold, og lagmannsretten er enig i dette. Tilsvarende gjelder for tiltalens post II nr 1 og 2.
Lagretten er blitt forelagt følgende spørsmål innen rammen av tiltalebeslutningen:
«1. HOVEDSPØRSMÅL:
Er tiltalte A skyldig i mot bedre vitende for påtalemyndigheten å ha anmeldt en straffbar handling som ikke var forøvet, ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?
Søndag 24. oktober 1999 ca kl. 05.20 på - - - i X, fortalte A mot bedre vitende til lensmannsbetjent Tony Eide at han var blitt utsatt for et ran ca kl. 05.00 samme morgen og på samme sted, ved at ca kr 4.500,- var blitt fratatt ham ved vold og trusler, hvilket han gjentok i politiavhør til lensmannsbetjent Tony Eide på X og Y lensmannskontor på Z i X samme dag kl. 08.30.
2. HOVEDSPØRSMÅL
Er tiltalte A skyldig i å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?
Mandag 25. oktober 1999 på Bergen politistasjon i Bergen, mot bedre vitende utpekte A under fotokonfrontasjon B og/eller C som mulige gjerningsmenn ved det i spørsmål 1 påståtte ran.
3. HOVEDSPØRSMÅL:
Er tiltalte A skyldig i ved falsk anklage, anmeldelse eller forklaring til retten, påtalemyndigheten, eller annen offentlig myndighet, mot bedre vitende å ha søkt å pådra en annen siktelse eller fellelse for en forbrytelse ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?
Onsdag 27. oktober 1999 kl. 14.30 på Bergen politistasjon i Bergen overfor politibetjent Finn Erik Pedersen, mot bedre vitende, og for å søke å pådra en annen siktelse eller fellelse for en forbrytelse utpekte A under fotokonfrontasjon D som en av gjerningsmennene ved det i spørsmål 1 påståtte ran.
4. HOVEDSPØRSMÅL:
Er tiltalte A skyldig i, i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, rettsstridig å ha avhendet, pantsatt forbrukt eller på annen måte tilegnet seg en løsøregjenstand som han hadde besittelsen av men som helt eller delvis tilhørte en annen, eller forføyet over penger som han hadde innfordret for en annen eller som på annen måte var betrodd ham ved å ha forholdt seg som nedenfor angitt?
I tidsrommet 22. - 24. oktober 1999 i Bergen, tilegnet han seg og/eller forbrukte A ca kr 2000,- som var penger innfordret for drosjeeier E.»
Selv om tiltalte hadde erkjent straffeskyld for tiltalens post III, ba forsvarer, på bakgrunn av slik han oppfattet bevisførselen, lagretten om å besvare også spørsmål 3 med nei. Det bemerkes videre at aktor ba lagretten besvare spørsmål 2 med nei. Lagmannsretten hadde før dette tatt opp spørmålet om forholdet mellom tiltalens post I og II under henvisning til Rt-1990-88 og Bratholm/Matningsdal, Straffeloven kommentarutgave bind 2, side 354 og side 382 hvorav det fremgår at straffeloven §166 ikke kan anvendes i konkurrens med §171 nr. 1.
Lagretten besvarte hovedspørsmål 1, 3 og 4 med ja, spørsmål 2 ble besvart med nei.
Lagmannsretten la lagrettens kjennelse til grunn for den videre forhandling i saken.
A blir etter dette å dømme for en overtredelse av straffeloven §171 nr 1, en overtredelse av §168, 1 straffalternativ og en overtredelse av §255. Han blir å frifinne for overtredelse av straffeloven §166, første ledd, jf lagmannsretten bemerkninger ovenfor.
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte søndag 24 oktober tidlig om morgenen hadde tur med drosjen han var sjåfør i til Åsane, nord for Bergen sentrum. Her har han besluttet å fingere et ran, i det han kjørte derfra med taxameteret på uten å ha tur, til den andre siden av Bergen, til - - - i X på Sotra. Det tar ca 1/2 til 1 time å kjøre, avhengig av trafikkforholdene. Da han kom frem til - - - varslet han Norgestaxi sin sentral i Bergen om at han var blitt ranet. Politiet, som tok ransmeldingen meget alvorlig, rykket ut med mannskap, herunder hundepatrulje, fra flere politidistrikt. Det vises til beskrivelsen i hovedspørsmål 1 om hvordan han så forholdt seg. Neste dag var han inne på Bergen politikammer hvor han plukket ut fra politiets fotoarkiver to personer som hadde likhet med en av ranerne. Den 27 oktober kom han på eget initiativ igjen til politiet for å plukke ut en person som han nå var sikker på var en av gjerningsmennene, i det han mente å ha sett at vedkommende var i politiets fotoarkiv første gang han gikk gjennom dette den 25 oktober. Etter den forklaring tiltalte har gitt i lagmannsretten, var han her klar over at han da utpekte en person som gjerningsmann, til tross for at han visste at vedkommende ikke hadde noe med det påståtte ran å gjøre. Begrunnelsen for dette er forklart av tiltalte i retten å være at han kjente til vedkommende fra før og at vedkommende i sin tid hadde opptrådt truende mot tiltaltes familie. Han var videre klar over at de bilder han ble forevist var av personer som tidligere var straffedømt, eller hadde hatt slik befatning med politiet at det var grunnlag for å ha dem med i fotomapper ved konfrontasjoner. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte ved utplukkingen har vært klar over at vedkommende da med sannsynlighet ville bli siktet eller kunne bli dømt for det påståtte ran, jf Rt-1988-628.
Det viste seg imidlertid at vedkommende som var plukket ut, på tiden for det påståtte ran var varetektsfengslet i annen forbindelse.
På bakgrunn av dette ble tiltalte siktet den 28 oktober 2000. Først da innrømmet han å ha fingert et ran, erkjente straffskyld og samtykket til dom i forhørsretten. Senere har han fragått denne innrømmelsen, og har opprettholdt at han ble ranet, men da i Åsane før han reiste til - - -.
Ut fra bevisførselen legges til grunn at tiltalte selv har tatt pengene som var innkjørt, i kontanter ca kr 4500, noe som for drosjeeieren medførte et tap på ca kr 2.000, jf tiltalens post IV. Tiltalte hadde store økonomiske problemer og er i dag under gjeldsforhandling.
Ved straffutmålingen vektlegges sterkt de almenpreventive hensyn bak både straffeloven §171 nr 1, falsk anmeldelse av en straffbar handling og §168, falsk anmeldelse hvor en uskyldig søkes pådratt siktelse eller fellelse. Overtredelse av straffeloven §171 nr 1 representerer en krenkelse av offentlige interesser ved at handlingen foranlediger unødig etterforskningstiltak fra politiets side. Med de knappe ressurser som politi og påtalemyndighet rår over, vil falske og unødvendige anmeldelser redusere samfunnets innsats i kriminalitetsbekjempelsen. Alt etter omstendighetene vil det også kunne redusere mulighetene for viktig innsats eller øyeblikkelig hjelp i forbindelse med oppståtte situasjoner, dersom ressursene er allokert til oppdiktede hendelser. Mht straffeloven §168 skulle det uten videre også være klart at når en drosjesjåfør utpeker med sikkerhet en gjerningsmann for et drosjeran, vil dette kunne få meget store og uheldige konsekvenser for den som er utpekt. Særlig vil det være tilfelle, som her, hvor den utpekte gjerningsmann var tidligere straffet. En drosjesjåfør vil normalt i en slik situasjon ha en høy troverdighet med de fatale konsekvenser dette ville kunne ha medført i nærværende sak, om ikke den påståtte gjerningsmann faktisk var i politiets varetekt på tiden for det påståtte ran.
Tiltalte har, slik det er nærmere dokumentert for lagmannsretten, gjennom oppveksten hatt en del personlige problemer. Lagmannsretten ser ikke at det er noen sammenheng mellom dette og tiltaltes handlinger i denne saken. Et par uker etter hendelsen ble tiltalte undersøkt/hadde samtale med en psykiater, og det fremgår også av politilegen i Bergens uttalelse i forbindelse med spørsmålet om tiltalte skulle prejudisiell undersøkes, at det ikke var noe ved tiltaltes tilregnelighet eller andre forhold som skulle tilsi at hans personlige psyke har hatt betydning for saksforholdet.
Tiltalte er tidligere domfelt en gang for to tilfeller av vold og promillekjøring, forholdene ligger 5 - 6 år tilbake i tid, og domfellelsen fra 1997 får mindre betydning ved straffutmålingen.
For lagmannsretten er fremlagt en dom i Rt-1996-1525, hvor to unge tidligere ustraffede menn ble dømt til hhv ett år ubetinget fengsel og 10 måneder ubetinget fengsel for et fingert ran hvor samlet utbytte var meget betydelig. I nærværende sak er beløpet som det fingerte ran skulle dekke over beskjedent, men i tillegg kommer den meget alvorlige overtredelsen av straffeloven §168, jf bemerkningene foran, og som får vesentlig vekt ved straffutmålingen.
Det er ikke grunnlag for å anvende samfunnstjeneste eller å gjøre straffen delvis betinget.
Lagmannsretten fastsetter etter dette straffen, i tråd med aktors påstand, til fengsel i ett år. Lagmannsretten har ved dette nyttet straffeloven §62, første ledd.
Det er nedlagt påstand om saksomkostninger til det offentlige. I utgangspunktet er lagmannsretten enig i at saksomkostninger bør idømmes også for lagmannsretten. Men på grunn av tiltaltes inntekts- og formuesforhold, hvor det vektlegges at han nå er i gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven, finner lagmannsretten, om enn under tvil, at saksomkostninger til det offentlige ikke blir å idømme hverken for herredsrett eller lagmannsrettens behandling.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1975, dømmes for en overtredelser av straffeloven §171 nr. 1, en overtredelse av straffeloven §168, 1 straffalternativ og en overtredelse av straffeloven §255, alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år med fradrag for 1 - en - dag utholdt varetekt.
2. A, født *.*. 1975, frifinnes for en overtredelse av straffeloven §166, første ledd.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.