LG-2000-2104
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-02-26 |
| Publisert: | LG-2000-02104 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett nr. 99-01086 - Gulating lagmannsrett LG-2000-02104 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Arild Oma) mot A (Forsvarer: Advokat Fredrik Verling). |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Lillebø. Lagdommer Ørnulf Jacobsen. Lagdommer Nina Cath. Noss. Fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §258, §260, §49, §52, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Bergen byrett avsa dom den 13. september 2000 med slik domsslutning:
«A, født *.*. 68, domfelles for overtredelse av strl §162 første ledd, jf femte ledd, strl §162, første og annet ledd, strl §260, første og fjerde ledd, jf §49, strl §257, jf §258, jf §49, legemiddelloven §31, første og fjerde ledd, jf §24 første ledd, alt sammenholdt med strl §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 år og 8 måneder, hvorav 1 år gjøres betinget med prøvetid på 2 år, jf strl §52 flg. Han har krav på fradrag for 37 dager utholdt varetekt.
A frifinnes etter tilleggstiltalebeslutningen av 20.10.99 pkt I.
A betaler innen 2 uker fra forkynnelsen av dommen til: Vår bank og forsikring kr 8.785, Kristin Moen Brandsdal kr 3.100, Bang & Olufsen ved Bergen Musikkhandel AS kr 1.500 og Storebrand Skadeforsikring AS kr 24.676.»
For ordens skyld nevnes at det er en skrivefeil i byrettens dom fordi den juridiske dommer som har undertegnet dommen ikke er den samme som står som administrator på side 1. Etter det som ble opplyst er det navnet på første side som er feil.
Påtalemyndigheten anket dommen til skjerpelse av straffen, og ved lagmannsrettens beslutning av 31 10 00 ble anken henvist.
I ankeforhandlingen hørte lagmannsretten forklaring fra domfelte og ett vitne.
Sakens øvrige bakgrunn framgår av byrettens dom. Der står også hans personalia, men slik at han nå har endret adresse.
Påtalemyndigheten mener at straffen bør skjerpes, spesielt hensett til at dommen omfatter befatning med nærmere 500 g amfetamin. Det vises til rettspraksis som Rt-1991-362, Rt-1994-1215 og Rt-1995-1673. Det kan ikke legges så stor vekt i formildende retning på domfeltes spesielle forhold.
Domfelte mener anken bør forkastes. Byretten har lagt riktig vekt på de spesielle forhold det er i saken. Det anføres også at nyere rettspraksis avviker noe fra de dommer påtalemyndigheten viser til.
Lagmannsretten finner under noe tvil at anken blir å forkaste.
A er domfelt for en rekke straffbare forhold begått over noen måneder i 1999. Det er noen vinningsforbrytelser; innbrudd, bilbrukstyveri eller forsøk på slike, men det alvorligste er befatning med narkotika. Hovedposten der gjaldt transport av knapt 500 g amfetamin fra Bergen til Oslo. Bakgrunnen for transporten var spesiell ved at det gjaldt en «reklamasjon» idet kjøper i Bergen var så misfornøyd med kvaliteten at han ville returnere partiet til selger i Oslo. Domfelte tok på seg å stå for transporten, og ble pågrepet av politiet i Oslo. Det var ikke avtalt noe spesielt om vederlag for turen. Det beslaglagte amfetaminpartiet hadde en renhetsgrad på rundt 15%; dvs. ca tredjeparten av «gjennomsnittlig» renhet for amfetamin.
De straffbare handlingene i dommen er som nevnt begått over en relativt kort periode. De utløsende årsaker synes i stor grad å være problemene ved at domfelte uriktig ble sagt opp fra arbeidet. Det viste seg senere å være en annen som var skyld i det forhold som domfelte ble bebreidet for i første omgang, og som førte til oppsigelsen. Han ble nektet arbeidsledighetsstønad i 12 uker fordi arbeidsledigheten da fremsto som selvforskyldt. Han fikk nerveproblem, depresjoner, ved siden av at han hadde somatiske lidelser.
Domfelte kan sies å være rehabilitert idet han nå driver eget firma innen spesielle bygningsfag. Han har en ansatt og sier at virksomheten går bra, med til dels «for mange» oppdrag. Domfelte måtte ta opp lån for å starte virksomheten. Det er begrenset hvor lenge han kan være fraværende, eksempelvis på domssoning, før det vil føre til avvikling av virksomheten.
Domfelte og hans samboer venter barn om noen måneder. Han synes å ha fått bukt med depresjonene, men har fortsatt noen kretsløpslidelser hvor den nøyaktige diagnose ikke er klar.
Selv om den straffen byretten satte nok er i nedre del etter rettspraksis, er lagmannsretten kommet til at forholdene her er så spesielle at straffen bør bli stående. Domfelte var som nevnt i en spesiell situasjon, har nå kommet i ordnede forhold, men rehabiliteringen kan bli ødelagt om det blir lenger soning og det må også kunne legges noe vekt på de særegne forhold ved transporten av amfetaminpartiet. Domfelte var klar over at renhetsgraden var lav - det var derfor partiet ble returnert - og transporten var «motsatt» av det vanlige idet det ikke var transport som ledd i å få narkotikaen ut på sluttbrukermarkedet, men tvert i mot bort fra det. Momentet har likevel noe begrenset vekt fordi det er stor sannsynlighet for at partiet senere, via andre, ville havne på brukermarkedet likevel.
Utfra det som kan sluttes om straffenivået av nyere rettspraksis, eksempelvis avgjørelser i Rt-1999-1008, Rt-2000-379 og Høyesteretts dom av 26 01 2001 [HR-2000-01333], mener lagmannsretten at den av byretten fastsatte straff bør bli stående. Ingen av de nevnte dommer omhandler forhold som er direkte sammenlignbare med denne saken. Lagmannsretten mener likevel at uttalelser der viser at straffenivået i dag nok er noe lavere enn i de eldre dommene aktor har vist til.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.