Rt-1991-362
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-01-22 |
| Publisert: | Rt-1991-362 (110-91) * |
| Stikkord: | Narkotika, Straffutmåling, Samfunnstjeneste |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 14/1991, snr 249/1990 |
| Parter: | (Aktor: statsadvokat Morten Bjone) mot A (forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Rygg, Backer, Aasland, Bugge, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Telegrafloven (1899) §1, §6, Straffeloven (1902) §162, §60, §62, §63 |
Kst. dommer Rygg: Oslo forhørsrett avsa 10. oktober 1990 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1965 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd, jf femte ledd, straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd og lov om enerett for Staten til Befordring av Meddelelser ved hjelp av Telegraflinjer og lignende Anlæg av 29. april 1899 §6, jf §1 første ledd litra b, sammenholdt med straffeloven §62, §63 annet ledd til en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder - toårogseksmåneder -.
Til fradrag i straffen tilkommer han 66 - sekstiseks - dager for utholdt varetekt, jfr straffeloven §60."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Forsvareren for Høyesterett har særlig fremholdt at saken etter omstendighetene bør kunne avgjøres med en deldom, hvor den ubetingede del anses utholdt ved varetekt og hvor den øvrige del gjøres betinget på vilkår av samfunnstjeneste. Det foreligger en egnethetsvurdering av 5. oktober 1990, foretatt av Samfunnstjenesteprosjektet for Oslo og Akershus, hvor domfelte er erklært egnet for samfunnstjeneste.
Jeg er kommet til at straffen bør settes noe lavere enn i forhørsrettens dom, men at det ikke kan bli spørsmål om betinget dom på samfunnstjenestevilkår.
Domfellelsen gjelder befatning med i alt 222 gram amfetamin og ca 100 gram hasjisj, og omfatter både erverv, innførsel og salg av amfetamin. Det er ikke noe ved domfeltes familiebakgrunn eller livssituasjon som kan anføres som formildende. Han var ikke selv stoffavhengig, han hadde fast arbeid i det aktuelle tidsrom, og forhørsretten har lagt til grunn at motivet for handlingen var "et rent profitthensyn".
Jeg er enig med forhørsretten i at almenpreventive hensyn gjør det nødvendig med en streng straffereaksjon for befatning med så vidt betydelige kvanta narkotika, og at det her ikke kan bli spørsmål om en så kortvarig fengselsstraff som alternativet samfunnstjeneste forutsetter. Jeg mener at dette ikke ville være i samsvar med tidligere praksis, og viser i den forbindelse til avgjørelser i Rt-1987-1577, Rt-1988-1056 og Rt-1989-342. At domfelte er tidligere ustraffet, at handlingene - som ble begått i løpet av noen måneder høsten 1988 og i januar 1989 - kan sies å ha et noe tilfeldig preg og at soning av fengselsstraff vil kunne virke negativt på domfeltes nåværende stabile livssituasjon, kan ikke endre dette.
Hensett til de nevnte forhold, samt at det nå er gått to år siden de straffbare handlingene ble begått, finner jeg imidlertid den utmålte straff noe for streng, og er kommet til at den bør settes til fengsel i 2 år.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 - to - år. I straffen fragår 66 - sekstiseks - dager for varetektsfengsel.