LG-2000-2465
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-01-15 |
| Publisert: | LG-2000-02465 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett - Gulating lagmannsrett LG-2000-02465 og LG-2000-02466. |
| Parter: | Kjærende part: Advokat Tore Thomassen. |
| Forfatter: | Lagdommer Erstad. Lagdommer Staff. Lagmann Bruland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §275, §276, §286, Rettshjelpsloven (1980) §28a, Straffeprosessloven (1981) §100 |
Saken gjelder salærfastsettelse til offentlig oppnevnt forsvarer i straffesak.
Ved Stavanger byretts beslutning av 29.12.1997 ble advokat Ulf-Einar Staalesen oppnevnt som forsvarer for A i forbindelse med etterforskning mot ham ved Stavanger politidistrikt. Oppnevningen skjedde med hjemmel i straffeprosessloven §100, andre ledd. På et senere tidspunkt overtok advokat Tore Thomassen som forsvarer.
Straffesaken endte med tiltalebeslutning datert 2.11.1999 mot A for brudd på straffeloven §275, jf. §276, straffeloven §286 m.v.
Hovedforhandling mot A og to medtiltalte ble holdt i Stavanger byrett i dagene 4. - 25.9.2000. Ved Stavanger byretts dom av 20.10.2000 ble A idømt 9 måneders betinget fengsel for to overtredelser av straffeloven §275, jf. §276. Han ble frifunnet for de øvrige tiltaleposter.
Ved arbeidsoppgave av 9.10.2000 fremsatte advokat Thomassen krav om salær for sitt arbeide med saken inklusive medgått tid under hovedforhandlingen. Salærkravet var på totalt kr 363.520,- basert på i alt 568 timers arbeide.
Det fremgår av arbeidsoppgaven at den også omfatter salær for det arbeidet som var utført av advokat Staalesen.
Ved skriv av 25.10.2000 varslet byretten at den vurderte å redusere advokat Thomassens salær og ga frist for uttalelse. Advokaten begrunnet salærkravet nærmere i skriv av 10.11.2000 og 16.11.2000.
Ved Stavanger byretts beslutning av 28.11.2000 ble advokat Thomassens salær satt til kr 312.320,- tilsvarende 488 timer, hvilket innebar en reduksjon på 80 timer i forhold til arbeidsoppgaven.
Ved skriv datert 13.12.2000, innstemplet hos byretten den 14.12.2000, har advokat Thomassen påkjært byrettens beslutning til Gulating lagmannsrett.
I kjæremålet anføres det at byrettens skjønnsanvendelse er lite rimelig og uforsvarlig for så vidt gjelder vurderingen av hva som antas å ha vært rimelig og nødvendig tidsbruk i saken, jf. salærinstr. §7.
Salærkravet gjelder arbeide over årene 1995-2000 inklusive advokat Staalesens arbeid. Byretten har i prinsippet godtatt å dekke advokat Staalesens arbeide også før oppnevningen født xx.xx.1997.
Byretten har uttalt at da advokat Thomassen overtok saken, var det klart at ikke alle problemstillinger fra konkursinnberetningen var aktuelle lenger. Dette er riktig for så vidt gjelder problemstillinger knyttet til betaling av forskuddstrekk og andre offentlige krav. På den annen side var det nødvendig å gjenoppfriske en del problemstillinger med utgangspunkt i den endelige tiltalebeslutningen for å få et totalbilde av årsakene til konkursen og kunne legge opp bevisførselen.
Den lange tiden etterforskningen pågikk, nødvendiggjorde oppfriskning av tidligere behandlede problemstillinger uavhengig av forsvarerskifte. Saken utgjorde 4 ringpermer men det var nødvendig å gjennomgå det dobbelte for å få full oversikt over forhold av betydning som lå utenfor selve tiltalebeslutningen. Advokaten har revisjons- og regnskapsutdannelse, noe som muliggjorde en bearbeidelse av de fremlagte dokumenter. Dette fikk betydning for at påtalemyndigheten under hovedforhandlingen frafalt en stor del av tiltalen vedrørende regnskapsovertredelser. Advokaten har kun krevet dekning for 160 timer av 236 faktiske medgåtte timer til dokumentgjennomgang i perioden april - august 2000. Dette var nødvendig. Tett samarbeide med advokat Jøsendal (forsvarer for en av de medtiltalte) representerte en besparelse for det offentlige.
Også medgått tid til klientkonferanser og konferanser med medtiltalte (52 timer og 22 timer) var nødvendig. Også for dette arbeide er det krevet salær for færre timer enn det som reelt er medgått.
Totalt medgått tid, 568 timer, ligger dertil vesentlig under advokat Jøsendals krav (656 timer). Det er ikke relevant å sammenligne med advokat Heitmann og advokat Helles salærkrav i samme sak. Disses klienter hadde en langt mer beskjeden rolle i saken enn brødrene A. Det er vanskelig å se hva byretten legger i uttrykket «etter en samlet vurdering». Det vises for øvrig til Rt-1999-1411 og Rt-2000-1250. Byrettens skjønn er lite rimelig og uforsvarlig. Det legges ned slik påstand:
«1. Kjæremålet tas til følge derved at advokat Thomassens salæroppgave godkjennes.
2. Stavanger byrett dømmes til å betale sakens omkostninger til advokat Thomassen med kr 3.520,- i salær samt rettsgebyr.»
Byretten har oversendt saken til lagmannsretten ved skriv av 15.12.2000 hvor det bl.a uttales at byretten ikke har funnet grunn til å omgjøre sin beslutning.
Lagmannsrettens syn på saken:
Saken gjelder salærfastsettelse for offentlig oppnevnt forsvarer. Byrettens avgjørelse er gjenstand for kjæremål, jf. salærforskr. §10, første ledd, jf. rettshjelpsloven §28a, jf. for øvrig Justisdepartementets rundskriv G - 0243 B.
Lagmannsretten har full prøvningsrett i saken og kan herunder også prøve byrettens skjønnsmessige vurdering av om oppgitt tid har vært rimelig og nødvendig i saken, jf. salærforskr. §7, først punktum. Det fremgår likevel av rettspraksis, jf. bl.a. Rt-1997-2008 og Rt-1999-518 at kjæremålsretten bør være tilbakeholden med å sette til side de konkrete skjønn som er utvist av den domstol som har behandlet saken i første instans. Normalt vil denne domstol ha de beste forutsetninger for å bedømme hva som er rimelig og nødvendig tidsbruk. Dette vil særlig gjelde i saker hvor det har vært holdt hovedforhandling og hvor byretten da vil ha full oversikt over saken. Kjæremålsretten bør således normalt begrense sin prøving til å se om den påkjærte avgjørelse lider av saksbehandlingsfeil, om avgjørelsen er i samsvar med loven, «om førsteinstansen har lagt vekt på relevante og lovlige hensyn og fakta», og om skjønnet er rimelig og forsvarlig.
I foreliggende tilfelle er det ikke påvist feil ved byrettens saksbehandling. Kjærende part har således fått uttale seg slik salærforskriften anviser.
Det er videre på det rene at byretten i prinsippet har godtatt å honorere advokat Staalesens arbeide før formell oppnevning.
Byretten har, jf. skrivet av 28.11.2000, videre anført at merkostnader ved advokatskifte ikke skal dekkes. Dette er et relevant hensyn. Byretten har også vært oppmerksom på at advokaten allerede selv har redusert sitt salærkrav for å kompensere for dette. Noe galt ved byrettens avgjørelse i så måte er det ikke.
Byretten tar deretter utgangspunkt i at det dreier seg om en større økonomisk straffesak og at saken bl.a som følge av forsvarernes innsats, fikk et mindre alvorlig utfall for siktede enn det påtalemyndigheten la opp til. Byretten har likevel ved saksvurderingen lagt til grunn den ramme som var lagt for saken gjennom tiltalebeslutningen. Byretten har sett hen til den lange tid forsvareroppdraget strakk seg over og behovet for å vedlikeholde sakskunnskapen. Endelig har byretten tatt i betraktning sammenhengen mellom konkurssaken og straffesaken og dokumenttilfanget. Salærkravet er vurdert opp mot den tid som medgikk til hovedforhandling og ulike arbeidsoppgaver ellers i saken for advokaten. De forhold byretten har nevnt, har alle relevans for salærfastsettelsen.
Byretten uttaler deretter om den nærmere skjønnsmessige vurdering av salærkravet:
«Selv om det tas høyde for disse forhold finner retten at medgått tid overstiger det som er rimelig og nødvendig ut fra sakens omfang og kompleksitet, jf. salærinstruksens §7. Retten finner særlig at medgått tid til dokumentgjennomgang og samlet tidsforbruk til klientkonferanser og konferanser med medtiltalte er for høyt, men også en totalvurdering av medgått tid tilsier det samme. Retten har ikke merknader til at advokat Thomassen har samarbeidet med advokat Jøsendal under saksforberedelsen, forutsatt at dette ikke har ført til økte utgifter for det offentlige. I den grad samarbeidet har virket besparende skulle det også gi seg utslag på andre poster. Dette kan vanskelig ses å være tilfelle m.h.t. posten dokumentgjennomgang.
Når det gjelder de andre forsvarernes omkostningsoppgaver har advokat Jøsendal inngitt en omkostningsoppgave på til sammen 408 timer. Tatt i betraktning at han tidligere har fått utbetalt forskudd for 248 timers arbeid har retten varslet også ham at den vurderer å redusere salæret. Som daglig leder hadde hans klient en mer sentral rolle i saken, slik den var lagt opp, enn A. Dette gjenspeilte seg i tiltalens post II, men også i bevisførselen for flere av de postene som ble frafalt. Advokat Helle har levert en omkostningsoppgave på til sammen 215 timer, som er godtatt av retten. Retten finner ikke at omkostningsoppgavene er direkte sammenlignbare, bl.a fordi advokat Helles klient hadde en mer perifer rolle. Likefullt finner retten at advokat Helles omkostningsoppgave gir en viss veiledning, blant annet i forbindelse med dokumentgjennomgangen, som i hans tilfelle er på 80 timer. Advokat Heitmanns omkostningsoppgave er på til sammen 132,5 timer, hvor 41,5 timer knytter seg til medgått tid under hovedforhandlingen. Retten har ennå ikke tatt stilling til denne. Advokat Heitmanns klient hadde en mer begrenset rolle i saken og tiltalebeslutningen gjaldt tre forhold. Tiltalen ble frafalt i sin helhet under 0 hovedforhandlingen.
Etter en samlet vurdering har retten besluttet at salæroppgaven må reduseres med 80 timer. Totalt godtgjøres 488 timer, hvilket etter gjeldende salærsats utgjør kr 312.320,-.
Slik kravet er presentert for retten overlates det til advokat Thomassen og advokat Staalesen å foreta en nærmere fordeling.»
I tillegg til de hensyn som er nevnt ovenfor har byretten sett hen til samarbeid mellom advokat Thomassen og advokat Jøsendal samt de salærkrav som var fremsatt av de øvrige to forsvarerne. Byretten har vært oppmerksom på at disses arbeide var mindre omfattende enn advokat Thomassens og advokat Jøsendals. Det er i kjæremålet ikke påpekt forhold som gir grunnlag for å mene at ikke byrettens avveining av alle relevante hensyn har vært forsvarlig. Byrettens avgjørelse fremstår som grundig. Byrettens avgjørelse innebærer en reduksjon med ca 14 %, tilsvarende 80 timer (568 til 488 timer). Lagmannsretten kan ikke se at det resultat byretten er kommet til fremstår som urimelig.
Kjæremålet har ikke ført frem, og byrettens avgjørelse blir å stadfeste. Med det resultat lagmannsretten er kommet til er det ikke aktuelt å tilkjenne kjærende part saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Stavanger byretts salærfastsettelse stadfestes.