LG-2000-267 (1)
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-07-12 |
| Publisert: | LG-2000-00267 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ryfylke herredsrett nr. 99-00110 - Gulating lagmannsrett LG-2000-00267. |
| Parter: | Saksøker: Odd Kalvik (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Haukland, Bryne). Saksøkt: Stein Helge Thorsen (Prosessfullmektig: Advokat Toralf Haver, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Romarheim. Lagmann Bruland. Lagmann Eftestøl |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1974) §63, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992), Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2, §15-3, §15-6, §15-8, §3-4 |
Odd Kalvik reiste ved stevning 6. januar 1999 odelsløsningssak for Ryfylke herredsrett vedrørende eiendommen gnr. 119 bnr. 2 i Suldal. Da det viste seg at løsningskravet ikke ble bestridt, gikk saken over til odelstakst.
Ryfylke herredsrett avsa odelstakst med slik slutning:
«1. Odd Kalvik gis rett til å løse eiendommen gnr. 119, bnr. 2 fra Sten Helge Thorsen. Løsningssummen fastsettes til 800.000 - åttehundretusen - kroner. Overtakelsesdato er 14. april 2000.
2. Stein Helge Thorsen tilpliktes å utstede skjøte til Odd Kalvik under forutsetning av at løsningssummen er betalt i henhold til pkt. 3.
3. Odd Kalvik skal før 14. april 2000 overføre løsningssummen til advokat Havers klientkonto.
4. Advokat Haver plasser løsningssummen på høyrentekonto. Renter frem til overtagelse tilfaller Kalvik.
5. I saksomkostninger betaler Odd Kalvik til Sten Helge Thorsen 30.032 - trettitusenogtrettito - kroner innen 14 - fjorten - dager fra takstens forkynnelse.»
Odd Kalvik begjærte odelsovertakst 18. januar 2000. Han begjærte så 9. mars 2000 midlertidig forføyning for å få tilgang til kapping, kløyving og stabling av trær som inngår i odelstaksten og som Stein Helge Thorsen har hogd på eiendommen.
Saksøker, Odd Kalvik, viser til at Thorsen har foretatt omfattende hogst av løvtrær på eiendommen og at dette dreier seg om med stort og smått ca 660 trær som anslagsvis utgjør minimum 15 favner ved. Det fremgår av odelstaksten side 9 annet avsnitt:
«Når d et gjelder de trær som har vært hugget etter at odelssaken ble reist, har retten i sin vurdering lagt til grunn at hugsten tilhører odelsløseren og derved tatt disse med i takseringen.»
Trærne ligger i dag slik de ble hugget høsten 1999 med den vesentlige verdireduksjon det vil innebære over tid dersom trærne ikke blir tatt vare på og bearbeidet. Da han ble kjent med at Thorsen hadde begjært odelsovertakst og at Kalvik ikke vil kunne overta eiendommen før våren 2001, ble advokat Haver tilskrevet med anmodning om at Kalvik fikk tilgang til trærne for å bearbeide disse, noe han ikke ble gitt tillatelse til. Midlertidig forføyning er begjært for å få tilgang til eiendommen og trærne for å bearbeide disse i form av kapping, kløyving og stabling for å unngå at de verdier veden representerer går tapt eller blir vesentlig ødelagt.
Vedrørende sannsynliggjøring av krav etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-6 vises det til det herredsretten har bestemt vedrørende trærne i taksten, jf. sitat ovenfor og at det må anses klart at de verdier trærne representerer som ved vil bli vesentlig ødelagt dersom de skal bli liggende ubearbeidet som nå i ca halvannet år. Når det gjelder sikringsgrunn, vises det til tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd punkt a og b sammenholdt med det som er anført med hensyn til fare for vesentlige skade i avsnittet ovenfor. Vedrørende tilgang til annen manns eiendom i et tilfelle som dette vises det til Rt-1987-688, herunder også tvangsfullbyrdelsesloven §15-8 der det fremgår at den midlertidige forføyning også kan gå ut på å måtte å tåle en handling. Saken innbringes for lagmannsretten i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §15-3, se Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer av Falkanger/Flock og Waaler, utgave 1992, side 853 annet avsnitt. Det kan for øvrig ikke ses å være noen rimelig og fornuftig grunn for at Kalvik skal bli nektet adgang til eiendommen, siden det er presisert at han ikke vil fjerne veden fra eiendommen. Det er også tale om verdier som vil gå tapt for ham dersom han ved odelsovertakst får medhold i sitt krav om at trærne tilhører ham. Å kreve blinking etter odelsloven §63 er meningsløst, siden trærne allerede er hugget. Thorsens hogst var i strid med bestemmelsen i odelsloven i og med at blinking ikke var foretatt før hogsten. Det er tale om verdier for ca 15.000 kroner som står i ferd med å bli helt eller delvis ødelagt. Vesentlighetskravet etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 relaterer seg til det som er objektet for kravet, i dette tilfelle minimum 15 favner ved.
Det ble nedlagt slik påstand:
«1. Odd Kalvik gis tilgang til kapping, kløyving og stabling av de trær som er hugget på gnr. 119, bnr. 2 i Suldal, og som inngår i odelstakst saksnr. 99-00110 B for Ryfylke herredsrett, s. 9, 2. avsnitt. Trærne/veden skal ikke fjernes fra eiendommen.
2. Stein Helge Thorsen tilpliktes å betale sakens omkostninger.»
Saksøkte, Stein Helge Thorsen, anfører at de nedfelte trærne er hans eiendom og ikke omfattes av odelsløsningen. Det fremsettes krav om blinking av skogoppsynet i medhold av odelsloven §63. Hvis trærne tilhører Kalvik, skal verdien reflekteres i odelstaksten. Tilhører de Thorsen, vil odelstaksten bli tilsvarende lavere. Det innebærer at Kalvik vil betale mindre dersom det skulle være slik at trærne blir mindre verdt frem til odelstaksten avholdes. Thorsen på sin side vil eventuelt være den som taper penger på at trærnes verdi reduseres over tid. Kalvik har på denne bakgrunn ikke noe krav etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-6 som det kan kreves midlertidig forføyning for. Det kan heller ikke ut fra det ovennevnte ses å være noen vesentlig skade etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav a og b. Legger en Kalviks begjæring til grunn er det tale om 15 favner ved som i høyden kan selges for kr 1000 pr. favn. I tillegg må det gjøres fradrag for utgifter og arbeidsvederlag med å skjære til og kløyve veden. I beste fall vil en ha et dekningsbidrag på 15 favner ved med kr 4.500. Dette er neppe en vesentlig skade når odelstaksten i første instans ble fastsatt til kr 800.000. Bakgrunnen for at trærne ikke er skåret og kløyvd er at Kalvik har nektet Thorsen å utføre dette arbeidet. Thorsen ønsket å rydde opp i det som var hogget, men Kalvik truet ham med midlertidig forføyning slik at Thorsen måtte stanse arbeidet. En eventuell verdiforringelse som følger av at trærne fortsatt ligger ubehandlet er ene og alene Kalviks skyld. Det foreligger derfor heller ingen sikringsgrunn.
Det ble nedlagt slik påstand:
«1. Begjæringen om midlertidig forføyning forkastes.
2. Odd Kalvik pålegges å dekke Sten Helge Thorsens saksomkostninger med kr 3.500,-.»
Lagmannsretten finner ikke å kunne ta begjæringen til følge.
Begjæringen om midlertidig forføyning finnes å kunne behandles av lagmannsretten, siden begjæring om odelsovertakst med saksdokumenter beror i lagmannsretten, jf tvangsfullbyrdelsesloven §15-3 og Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer av Falkanger mfl s 896.
Avgjørelsen treffes videre uten muntlige forhandlinger. Det vises i denne forbindelse til prosesskrift 20 juni 2000 fra saksøker.
Lagmannsretten finner kravet sannsynliggjort, jf tvangsfullbyrdelsesloven §15-6. Det vises i denne forbindelse til at herredsretten under odelstaksten har lagt til grunn at de trær som er hogget etter at odelssaken ble reist tilhører odelsløseren, dvs Kalvik. Lagmannsretten legger dette til grunn.
Ifølge tvangsfullbyrdelsesloven §15-6, jf §15-2, må odelsløseren videre sannsynliggjøre at det foreligger en sikringsgrunn. Thorsen har i denne forbindelse anført at det kan kreves blinking etter odelsloven §63. Det følger av bestemmelsen at etter at stevning i odelsløsningssak er forkynt, må saksøkte ikke hogge mer i skogen enn det som etter utregning og blinking av skogoppsynet svarer til verdiøkningen på grunn av tilveksten fra da av. Forutsetningen for blinkingen må likevel være at hogst ikke allerede er foretatt slik som i nærværende sak.
Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b at midlertid forføyning kan besluttes når det finnes nødvendig for å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe. Lagmannsretten legger til grunn at inntil skjøte måtte bli utstedt, er Thorsen eier av eiendommen og har en eiers vanlige rådighet over den såfremt det ikke foreligger lovhjemlede begrensninger, f eks etter odelsloven §63. Av dette må følge at Kalvik ikke kan utøve noen faktisk rådighet over eiendommen før fravikelsen uten at det er særlig rettsgrunnlag for dette. På bakgrunn av det faktum som er beskrevet finner lagmannsretten at vilkårene etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b ikke foreligger. Det følger av brev av 1 oktober 1999 fra advokat Haver til advokat Haukland at:
«Thorsen ønsker imidlertid å rydde opp i det som er skåret ned. Dette er stort sett ferdig kvistet, mens skjæring og kløyving gjenstår. Det som måtte bli av ved tilhører selvsagt Thorsen».
I prosesskriv 29 mars 2000 fra advokat Haver fremgår det at trærne ikke er skåret og kløyvd og at bakgrunnen for dette er at Kalvik har nektet Thorsen å utføre dette arbeidet med henvisning til nevnte brev. Det fremgår videre at Kalvik truet med midlertidig forføyning slik at Thorsen måtte stanse arbeidet. Advokat Haukland kan på vegne av Kalvik ikke ses å ha bestridt denne fremstillingen, men viser til at det er setningen i brevet om at «det som måtte bli av ved tilhører selvsagt Thorsen» som har begrunnet den midlertidige forføyningen. Spørsmål om eierforhold mener lagmannsretten er et spørsmål som eventuelt får bli gjenstand for særskilt avgjørelse. Men det kan ikke ses at uenighet om dette gir noen sikringsgrunn, siden Thorsen er villig til å foreta kløyving mv av veden.
Lagmannsretten finner således at det ikke er sannsynliggjort at det foreligger noen sikringsgrunn, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §15-6.
Saksomkostningsspørsmålet må avgjøres etter tvangsfullbyrdelsesloven §3-4, jf tvangsfullbyrdelsesloven kap 13. Saksøker må anses å ha tapt saken fullstendig og han skal da pålegges å erstatte motpartens saksomkostninger. Lagmannsretten finner ikke at unntaket i bestemmelsens annet ledd kommer til anvendelse. Advokat Haver har oppgitt omkostningene til kr 3.500. Omkostningsoppgaven legges til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger betaler Odd Kalvik til Stein Helge Thorsen 3.500 - tretusenfemhundre - kroner innen 2 - to - fra forkynnelsen av denne kjennelse.