LG-2000-785 - RG-2001-531
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-10-10 |
| Publisert: | LG-2000-00785 - RG-2001-531 (78-2001) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett nr. 00-00006 - Gulating lagmannsrett LG-2000-00785 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Arild Oma) mot A (Forsvarer: Advokat Bjarne Ingebrigtsen). |
| Forfatter: | Arne Fanebust, Stig Sjong, Kjell Frønsdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §162, §257, §258, §317, §352a, §52, §53, §54, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Bergen byrett avsa 10. mars 2000 dom med slik domsslutning:
«1. A f. *.*..79 dømmes for overtredelse av strl §229, 1. straffalternativ, straffeloven §162 første ledd, straffeloven §257 jfr §258, straffeloven §257, straffeloven §317 første ledd jfr femte ledd, straffeloven §352a, legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd jfr §24 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §24 første ledd, 1. pkt alt sammenholdt med strl §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 6 -seks- måneder hvorav 90 -nitti- dager i medhold av straffeloven §52, §53 og §54 gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år med det særskilte vilkår at tiltalte tar opphold på Vangseter i 6 måneder og gjennomfører behandling.
2. Tiltalte frifinnes for tilleggstiltalebeslutningen av 18.01.2000.»
Påtalemyndigheten har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. Anken gjelder lovanvendelsen knyttet til frifinnelsen for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd jf. §22 første ledd, og straffutmålingen. Anken ble henvist til ankeforhandling ved beslutning datert 2. mai 2000.
Ankeforhandling ble holdt i Bergen tinghus 6. oktober 2000. Domfelte var innkalt, men møtte ikke. Saken ble besluttet fremmet i hans fravær.
A er født *.*. 1979 og bor - - - 62, 5121 Ulset. På tidspunktet for byrettens behandling var han uten fast arbeid, uformuende og levde av sosialstønad. Han var ugift og bidragspliktig for ett barn. Det er ikke opplyst at det har inntruffet endringer vedrørende forannevnte. A er tidligere domfelt og bøtlagt.
Lagmannsretten finner at anken fører frem.
Når det gjelder spørsmålet om overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf. §22 første ledd uttalte byretten bl.a følgende:
«Etter motorvask prøvde tiltalte å få start på bilen for å se om vann hadde satt pluggene midlertidig ut av spill. Han førsøkte å starte mange ganger uten å lykkes. Under ett av forsøkene sto bilen i gir uten at clutchen var inne, og bilen hoppet derfor et lite stykke fremover drevet av startmotoren. Tiltalte var under dette hendelsesforløpet påvirket etter inntak av amfetamin, og i erklæring fra SRI v/Dr. Liliana Backs var dette en påvirkning en finner tilsvarende en alkoholpåvirkning høyere enn 1,5 promille. Retten legger til grunn at tiltalte hadde en slik påvirkning.
Tiltalte har anført at han må frifinnes fordi han manglet forsett, idet det ikke var hans mening å kjøre bilen. Det var et uhell som førte til at bilen beveget seg. Retten legger imidlertid til grunn at vegtrafikkl §31 jf. §22 også rammer den uaktsomme overtredelse, hvilket tiltaltes handling må regnes som.»
Lagmannsretten legger til grunn at tiltaltes handlemåte slik den er beskrevet i sitatet fra byrettens dom er føring av motorvogn i vegtrafikkloven §22 første ledd sin forstand. Lagmannsretten viser til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1939-252 til støtte for dette. Det legges til grunn at dommen er fulgt i senere høyesterettspraksis. Lagmannsretten viser også til Torgersen og Engstrøm, Vegtrafikklovkommentaren (3. utgave 1998 s. 276) hvor det bl.a heter «beveger motorvognen seg ved hjelp av egen kraftkilde, foreligger det føring straks den er satt i bevegelse». Bakken blir etter dette å domfelle for uaktsom overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd jf. §22 første ledd. Skyldgraden (uaktsomhet) tas i betraktning ved straffutmålingen.
Når det ellers gjelder straffutmålingen står overtredelsen av straffeloven §229 1. straffalternativ sentralt. Lagmannsretten finner at straffeloven §232 får anvendelse idet Bakken ved anledningen brukte kniv forsettlig. Det vises til byrettens dom s. 4 siste avsnitt og s. 5 første avsnitt. Det er ellers av vesentlig betydning for straffutmålingen at Bakkens handlemåte innebar et betydelig skadepotensiale fordi handlingen lett kunne fått vesentlig mer alvorlige følger enn den fikk. Forbrytelsen skjedde på offentlig sted i Bergen sentrum. Sterke almennpreventive hensyn taler på denne bakgrunn for en streng reaksjon. Det følger av nyere høyesterettspraksis knyttet til overtredelser av straffeloven §229 at det skal legges noe større vekt på dette hensyn og utmåles noe strengere straff enn det som var vanlig for noen år tilbake. Overtredelsen av vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd jf. §22 første ledd ville isolert sett også måttet medføre ubetinget fengselsstraff. Lagmannsretten nevner at det behandlingsopplegg for rusmisbruk Bakken tok sikte på strandet. Det forhold som ga grunnlag for deldom i byretten foreligger således ikke lenger.
Lagmannsretten finner en straff av fengsel i 8 måneder passende. Dertil idømmes en bot på kr 5.000,-, subsidiært fengsel i 15 dager, jf. vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf. §22 første ledd. Bakken tilkommer 8 dagers fradrag i straffen for utholdt varetektsarrest.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født *.*. 1979, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf. §22 første ledd, og for de forhold hvor skyldspørsmålet er endelig avgjort ved Bergen byretts dom av 10. mars 2000. Straffen settes til fengsel i 8 -åtte- måneder, samt en bot til statskassen, stor kr 5.000 - femtusen - subsidiært fengsel i 15 - femten - dager. Til fradrag i den utmålte straff går 8 -åtte- dager for utholdt varetektsfengsel. Straffeloven §232, §62 og §63 annet ledd, får anvendelse.