LG-2000-813
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 2001-09-12 |
| Publisert: | LG-2000-00813 |
| Stikkord: | Ekspropriasjon, Ekspropriasjonserstatningsloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ryfylke herredsrett 99-00055 B - Gulating lagmannsrett LG-2000-00813 B. |
| Parter: | Saksøker: Statens Vegvesen v/Vegsjefen i Rogaland (Prosessfullmektig: Advokat Thor Gjerde, Stavanger). Saksøkt: 1. Leif Olaf Birkeland, Sauda 2. Bjarte Birkeland, Sauda (Prosessfullmektig: Advokat Jens Otto Haugland, Haugesund). |
| Forfatter: | Lagdommer Mette Cecilie Greve, fire skjønnsrettsmedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Ekspropriasjonserstatningsloven (1984), Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §10, §4, §6, §8 |
Saken gjelder overskjønn til fastsetting av erstatning ved eksproriasjon av grunn til utvidelse av riksvei 520 på Birkelandsflaten i Sauda kommune.
Leif Olaf Birkeland eier eiendommen gnr. 45 bnr. 5 i Sauda kommune. Eiendommen var før eiendomsinngrepet 152 da, herav 84 da fulldyrket mark, ca 58 da innmarksbeite og det resterende utmark. Arealavståelsen er på 1,437 da dyrket mark.
Bjarte Birkeland eier gnr. 44 bnr. 3 i Sauda kommune. Eiendommen er på 256 da, hvorunder ca 215 da er fulldyrket, ca 41 da er innmarksbeite og det resterende er utmark. Leiet areal utgjør ca 93 da. Arealavståelsen utgjør 5,763 da dyrket mark.
Reguleringsplan for riksvei 520 på Birkeland ble vedtatt av kommunestyret i Sauda den 24.04.1997. Reguleringsplanen har to ganger vært justert, og sist ved vedtak datert 22.10.1998. Reguleringsvedtakets gyldighet er ikke bestridt, og minnelige forhandlinger mellom Statens Vegvesen og de saksøkte lyktes ikke. Veisjefen i Rogaland fattet vedtak om ekspropriasjon den 04.01.1999, og Statens Vegvesen begjærte den 12.02.1999 skjønn for Ryfylke herredsrett. Etter søknad fra Statens Vegvesen traff Vegdirektoratet den 06.04.1999 vedtak om forhåndstiltredelse. Arbeidene på takst nr. 1 tilhørende Leif Olaf Birkeland ble igangsatt den 01.06.1999, og arbeidene på takst nr. 2 tilhørende Bjarte Birkeland, ble igangsatt den 05.05.1999. Ryfylke herredsrett avsa den 31.01.2000 skjønn med slik slutning:
«1. Erstatningene fastsettes slik det er angitt under det enkelte takstnummer.
2. Til de tilkjente erstatninger kommer avsavnserstatning med 6% rente p.a. regnet fra tiltredelsen til betaling skjer. I avsavnserstatningen til takst nr. 1 gjøres fradrag med 6% rente p.a. av kr 30.000,- og i avsavnserstatningen til takst nr. 2 gjøres fradrag med 6% rente p.a. av kr 105.000,-, i begge tilfeller regnet fra 25.05.1999.
3. I saksomkostninger betaler Statens vegvesen innen 2 -to- uker til de saksøkte ved advokat Paul Aakre kr 64.973,- -kronersekstifiretusennihundreogsyttitre.»
Leif Olaf Birkeland ble tilkjent slik erstatning:
«Grunnerstatning kr 17.,- pr. m2 avstått areal
Ulempeserstatning
- Tap av spredeareal kr 6,- pr. m2 avstått areal
- Arrondering kr 10.000,-
- Driving av dyr kr 500,-»
Bjarte Birkeland ble tilkjent slik erstatning:
«Grunnerstatning kr 17,- pr. m2 avstått areal
Ulempeserstatning
- Tap av spredeareal kr 6,- pr. m2 avstått areal
- Arrondering kr 18.000,-
Gjerdeerstatning: kr 75,- pr. lm.
Midlertidig gjerde kr 5.000,-
Driving av dyr kr 1.600,-
Deponering av jord m.v. kr 2.000,-
Produksjonsplass for ved kr 15.000,-»
Saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten fremgår av skjønnet, der de generelle og spesielle skjønnsforutsetninger også er gjengitt. Lagmannsretten viser til dette.
Leif Olaf Birkeland og Bjarte Birkeland har begjært overskjønn og overskjønnsforhandling ble holdt i kommunestyresalen i Sauda den 28. august 2001. Foruten partsforklaringer, hørte lagmannsretten forklaring fra Statens Vegvesens representant og to vitner. Retten var på befaring og det ble ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Overskjønnsbegjæringen er begrenset for Leif Olaf Birkeland til å gjelde erstatning for avstått grunn og ulempeserstatning for tapt spredeareal og arronderingsulemper. For Bjarte Birkeland er overskjønnsbegjæringen begrenset til erstatning for tap av grunn, erstatning for redusert fremtidsmulighet for kjøp av melkekvote, og erstatning for skade på gjenværende eiendom. Den siste erstatningspost er ny i forhold til herredsrettens behandling av saken.
Saksøker, Statens Vegvesen har i det vesentlige anført:
I medhold av ekspropriasjonserstatningsloven §4 skal saksøkerne ha erstatning for avstått grunn tilsvarende den verdi som er høyest av eiendommens salgsverdi eller bruksverdi. Partene er enige om at bruksverdien som landbruksjord er høyest, og Statens Vegvesen har ikke innvendinger mot at erstatningen utmåles utfra marginalkalkyleprinsippet. Ved utmålingen må det utøves skjønn, og det skal fastsettes en objektiv verdi.
Herredsretten har fastsatt grunnerstatning på kr 17,- pr. kvm, noe som er for høyt. Avlingsnivået i området er i overkant av 400 for enheter (FO) pr. da årlig. Forprisen er ca kr 2,- pr. forenhet og i tillegg kommer besparelsene ved ikke å drive det avståtte areal. Grunneierne har ikke fremlagt dokumentasjon for at de har måttet redusere driften på grunn av inngrepet, og deres tilpasningsplikt må tillegges vekt ved erstatningsfastsettelsen.
Særskilt for takst nr. 1:
Leif Olaf Birkeland kan ikke få særskilt erstatning for tap av spredeareal. Tapet omfattes av erstatningen for avstått grunn. Bruket har tilstrekkelig spredeareal, og herredsrettens erstatningsutmåling på dette punkt innebærer en dobbel erstatning.
Statens Vegvesen har ikke innvendinger mot at det utmåles erstatning for at eiendommen påføres en arronderingsmessig ulempe, men den erstatning herredsretten har utmålt er tilstrekkelig.
Særskilt for takst nr. 2:
Bjarte Birkeland krever erstatning for tap av fremtidige muligheter til kjøp av melkekvote. Birkeland har ikke påvist at arealreduksjonen har redusert hans muligheter for fremtidig kjøp av melkekvote, og i tillegg har han tilpasset seg grunnavståelsen ved å nydyrke et like stort areal. Det har ikke vært solgt melkekvoter på flere år, og det er usikkert hvorvidt slikt salg vil finne sted i fremtiden. Birkeland vil også kunne tilpasse seg dersom melkekvoter selges ved å leie ytterligere areal og få 10-års leiekontrakt.
Til Birkelands krav om erstatning for utgifter og arbeid med nødvendig grøfting osv. som følge av veianlegget, bemerkes at hva gjelder vannansamlingen ved postkassen har vegvesenet bedret forholdene i området ved å anlegge en kum slik at vannet kan renne av. Veien er hevet bare 5 cm i det aktuelle området, og de fremlagte bildene viser forholdene ved helt ekstreme værforhold. Det bestrides derfor at Birkeland har krav på erstatning på dette punkt. Til det resterende krav anføres at et vitne som har sin arbeidsplass på naboeiendommen aldri hadde lagt merke til vannansamlinger hverken før eller etter inngrepet. Eventuell vannansamling har ikke sammenheng med veianlegget, men må eventuelt skyldes at grunnen på området lå lavt med tilsvarende vanntilsig.
Saksøker krever seg tilkjent saksomkostninger i lagmannsretten i medhold av skjønnsprosessloven §54a. Det anføres at det var urimelig å kreve overskjønn og under enhver omstendighet skal saksomkostninger ved overskjønnet kun dekkes av saksøker dersom saksøkte oppnår et bedre resultat enn i herredsretten.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Overskjønnet fremmes.
2. De saksøkte tilpliktes å betale de med overskjønnet lovforbundne omkostninger.
3. Saksøker tilkjennes saksomkostninger ved overskjønnet.»
De saksøkte, Leif Olaf Birkeland og Bjarte Birkeland, har i det vesentlige anført:
De saksøkte er enig i at ved stripekspropriasjon som i denne sak, er det hensiktsmessig å bruke marginalkalkylemetoden ved erstatningsberegningen for avstått grunn. I området er det naturlig å ta utgangspunkt i et avlingsnivå på 600 FO pr. da, og en forpris på ca kr 3,-. Offentlig tilskudd utgjør kr 217,- pr. da, og tilskuddet må inngå i dekningsbidraget. Det er fremlagt landbruksfaglig vurdering fra regnskapsfører Jarle Pedersen der variable kostnader pr. da er satt til kr 560,- . De saksøktes krav er kr 29,- pr. kvm dersom tilskudd medtas, og kr 25,- pr. kvm dersom tilskuddet ikke regnes med i dekningsbidraget.
Særskilt for takst nr. 1, Leif Olaf Birkeland:
Leif Olaf Birkelands eiendom har ikke tilstrekkelig spredeareal, og Birkeland leier derfor spredeareal langt unna eget gårdsbruk. Med hjemmel i ekspropriasjonserstatningsloven §8 kreves erstattet merutgiftene ved transport til leid spredeareal erstattet. Den landbruksfaglige vurdering viser at erstatning for tap av spredeareal kapitalisert utgjør kr 7.200,- pr. da. Herredsretten har derfor fastsatt erstatningen for lavt.
Deler av Leif Olaf Birkelands dyrkede mark er blitt så smal ved grunnavståelsen at driften blir vanskeliggjort. Herredsrettens erstatningsfastsettelse på kr 10.000,- er for lav.
Særskilt for takst nr. 2, Bjarte Birkeland:
Herredsretten har ikke tilkjent Bjarte Birkeland erstatning for tap på grunn av redusert fremtidig mulighet til kjøp av melkekvote. Herredsretten har begrunnet dette med at han ikke utnytter sin gjeldende kvote, og dette er feil. Det er fremlagt bekreftelse fra meieriet på at hans melkekvote har vært fullt utnyttet fra 1995. Med dagens regelverk vil Bjarte Birkeland ha mulighet til å kjøpe ekstra melkekvote på tilsammen 8.136 liter ved salg. Ekspropriasjonsinngrepet medfører arealavståelse på ca 5,1 da, og utregningen fra regnskapsfører Jarle Pedersen viser tap pr. da på kr 63.280,- etter kapitalisering. Det er da tatt utgangspunkt i et dekningsbidrag på kr 4,67 pr. liter melk. Det vil ikke være mulig for Bjarte Birkeland å tilpasse seg ved å leie tilsvarende areal idet det er umulig å få leie areal med leiekontrakt på 10 år slik regelverket for tildeling av melkekvote krever.
Grunnavståelsen medførte vannansamling på den del av Birkeland sin eiendom som grenser mot Sauda videregående skole. Det er fremlagt faktura fra Janson Maskin AS på kr 5.700,- for heving av grunnen i området, og i tillegg kreves erstatning for egeninnsats på kr 2.100,-. Erstatningskravet på dette punkt utgjør derfor kr 7.800,-. I tillegg oppsto det i vinter vannansamlingsproblemer ved innkjørselen til Bjarte Birkelands bruk, og det er fremlagt bilder i lagmannsretten som viser dette. Vannansamlingen skyldes heving av veien og manglende drenering, og Bjarte Birkeland må tilkjennes erstatning til utbedring av dette.
For begge de saksøkte kreves tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten i medhold av skjønnslovens §54 og §54a. Herredsrettens skjønnsgrunner er uklare, og herredsretten har også tatt feil hva gjelder Bjarte Birkelands utnyttelse av melkekvoten.
Det er nedlagt slik påstand:
«1. Skjønnet fremmes.
2. For de saksøkte kreves erstatning for følgende:
For Leif Olaf Birkeland:
1. Avstått grunn.
2. Ulemper ved tap av spredeareal og arronderingsulemper.
3. Saksomkostninger.
For Bjarte Birkeland:
1. Avstått grunn.
2. Tap pga. redusert fremtidsmuligheter for kjøp av melkekvote.
3. Skader og ulemper på gjenværende eiendom.
4. Saksomkostninger.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Generelle bemerkninger:
I samsvar med partenes enighet fastsettes vederlaget for avstått grunn utfra arealenes bruksverdi, jf. ekspropriasjonserstatningsloven §6. Bruksverdien er utvilsomt høyere enn salgsverdien, og jordas verdi er lik for begge brukene. Forhåndstiltredelse fant sted i mai og juni 1999, og det er bruksverdien på denne tid som skal fastsettes, jf. ekspropriasjonserstatningsloven §10.
Det er tale om mindre delavståelser hvor arealreduksjonen ikke medfører omlegging i driften av eiendommene, og det er derfor hensiktsmessig ved verdifastsettelsen å anvende marginalkalkyleprinsippet. Ingen av partene har hatt innvendinger mot at denne fremgangsmåte anvendes.
Forproduksjon er påregnelig utnyttingsmåte for de avståtte areal. Bruksverdien fremkommer da som differansen mellom arealenes brutto årlige avkastning og varible kostnader. Differansen utgjør dekningsbidraget. Ved den skjønnsmessige verdifastsettelsen må også grunneiers tilpasningsplikt og eventuelle besparelser hensyntas.
De saksøkte mottar areal og kulturlandskapstillegg, og i 1999 utgjorde tillegget kr 217,- pr. da. De har anført at tilskuddet skal inngå ved erstatningsfastsettelsen, men uten at spørsmålet har vært omprosedert i særlig grad i lagmannsretten fra noen av partene.
I avgjørelse inntatt i Rt-1985-718 ble nydyrkingstilskudd hensyntatt ved fastsettelse av ekspropriasjonserstatning for neddemmet dyrkbar jord. I avgjørelse inntatt i Rt-2001-207 slår Høyesterett fast at areal og kulturlandskapstillegg i utgangspunktet skal erstattes ved fredning til naturvernreservat. Høyesterett begrunner dette dels med at slikt tillegg ville blitt erstattet ved ekspropriasjon. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at tap av areal og kulturlandskapstillegg i utgangspunktet skal erstattes ved ekspropriasjon. Slik lagmannsretten ser det, kan en ikke foreta et kapitalisert kronepåslag i grunnprisen, men tap av tillegget må inngå som et element i lagmannsrettens skjønnsmessige erstatningsfastsettelse. Det må foretas en påregnelighetsvurdering der det både må ses hen til fremtidig størrelse av tillegget og sannsynligheten for at tilleggsordningen vil bli opprettholdt. Likeledes må hensyntas de saksøktes tilpasningsplikt og mulige besparelser, f.eks hva gjelder spart arbeidsinnsats til å drive jorden.
Basert på fremlagt dokumentasjon tar lagmannsretten ved erstatningsfastsettelsen utgangspunkt i et avlingsnivå på ca 550 FO pr. da, og en gjennomsnittlig forpris på kr 2,75. Kapitaliseringsfaktoren settes til 5%. Erstatningsfastsettelsen skal være skjønnsmessig, og skal hensynta de faktorer som er angitt ovenfor. Erstatning for avstått areal settes etter dette skjønnsmessig til kr 20,- pr. kvm..
Særskilt for takst nr. 1, Leif Olaf Birkeland:
Opplysninger om eiendommen før eiendomsinngrepet, om arealavståelsen og om spesielle skjønnsforutsetninger fremgår av herredsrettens skjønn.
Som angitt i de generelle merknader gis det erstatning for avståelse av grunnareal med kr 20,- pr. kvm.
Herredsretten tilkjente Birkeland erstatning for tapt spredeareal med kr 6,- pr. kvm. Statens Vegvesen har anført at tapet må anses som en del av det tap som erstattes for avstått grunn, og at herredsrettens erstatningsutmåling innebærer en dobbelerstatning. Lagmannsretten er ikke enig i dette.
For Leif Olaf Birkeland hadde det avståtte areal funksjon dels til forproduksjon og dels til spredeareal. Den utmålte erstatning for tapt grunn er beregnet utfra hva det vil koste å kjøpe for som tidligere ble produsert på det avståtte areal. Regelverket om spredeareal medfører at Birkeland ikke har tilstrekkelig spredeareal på eget bruk til sin husdyrbestand, og han leier derfor spredeareal et stykke unna. Grunnavståelsen medfører at han må transportere større mengder husdyrgjødsel til leid spredeareal, og merkostnaden forbundet med dette er ikke medtatt ved fastsettelsen av grunnerstatning. Lagmannsretten legger i denne sammenheng til grunn at arealavståelsen ikke medfører endring i gardsdriften, og at husdyrbestanden opprettholdes som den er i dag. I likhet med herredsretten finner lagmannsretten at en ulempeserstatning på kr 6,- pr. kvm avstått areal i alle fall er tilstrekkelig til å dekke merkostnadene. Lagmannsretten ser hen til at det bare er utgiftene forbundet med transporten som skal erstattes.
Lagmannsretten finner heller ikke grunn til å endre herredsrettens fastsettelse av ulempeserstatning på kr 10.000,- for de arronderingsmessige ulemper som har oppstått ved at et restareal på ca 5 da er blitt smalere.
Særskilt for takst nr. 2, Bjarte Birkeland.
Som angitt i de generelle merknadene gis erstatning for avståelse av grunnareal med kr 20,- pr. kvm.
Bjarte Birkelands krav om erstatning for redusert fremtidsmulighet for kjøp av melkekvote er i hovedsak begrunnet i at arealavståelsen vil gi tilsvarende begrensning i hans mulighet for å kjøpe seg opp til sin historiske melkekvote i fremtiden. Lagmannsretten finner det ikke tilstrekkelig dokumentert at arealavståelsen har slik konsekvens for Birkeland. Det er usikkert hvorvidt han vil få tildelt ytterligere melkekvote i fremtiden, og uansett har han tilpasset seg ved å nydyrke et tilsvarende areal på eiendommen sin. I tillegg legger lagmannsretten til grunn at Birkeland vil kunne leie tilleggsareal i området på vilkår som tilfredsstiller regelverket for kjøp av melkekvoter. Hensyntatt erstatningen som gis for bl.a avstått areal og kulturlandskapstillegg, vil slik leie ikke påføre ham merutgifter som skal erstattes som følge av grunnavståelsen.
Lagmannsretten tilkjenner ikke ulempeserstatning for vannansamling ved postkassen til Bjarte Birkelands eiendom. Veien er kun hevet 5 cm, og Statens Vegvesen har drenert området med kum. Slik lagmannsretten ser det, er dreneringsforholdene på denne del av eiendommen snarere forbedret enn det motsatte gjennom vegvesenets arbeid. Lagmannsretten har fått fremlagt bilder som viser til dels store vannansamlinger i området. Bildene ble imidlertid tatt på et tidspunkt hvor barfrost over lengre tid ble etterfulgt av store nedbørsmengder dels i form av våt snø. Lagmannsretten finner derfor at vannansamlingene på dette tidspunkt var et utslag av ekstreme værforhold som i seg selv ikke kan begrunne ulempeserstatning.
Bjarte Birkeland har også krevd ulempeserstatning for økt vannansamling på den del av hans eiendom som grenser mot Sauda videregående skole. Erstatningskravet utgjøres av utgifter til heving av området og egeninnsats. Lagmannsretten finner at vanntilsiget til området er øket noe fordi veien er hevet ca 30 cm og er blitt bredere. Dette medfører at avrenningsflaten er øket, og det er mindre jord til å drenere vannet. Slik lagmannsretten ser det, refererer deler av erstatningskravet på dette punkt seg til arbeid som uansett måtte gjøres dersom området skulle dyrkes, og erstatning for ulemper for ulemper forbundet med veianlegget fastsettes skjønnsmessig til kr 2.000,- .
De saksøkte har begjært overskjønn og skjønnsprosessloven §54a kommer til anvendelse ved saksomkostningsavgjørelsen. De saksøkte har oppnådd bedre avgjørelse enn i herredsretten, og i medhold av skjønnsprosessloven §54a litra a tilpliktes Statens Vegvesen å erstatte de saksøktes saksomkostninger for lagmannsretten. Adv. Hauglands saksomkostningskrav er kr 60.859.-, og kravet godtas. Statens Vegvesen må også dekke de lovbundne utgifter ved overskjønnet.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
1. I herredsrettens skjønn gjøres den endring at grunnerstatningen settes til kr 20,- pr. kvm.
For øvrig stadfestes skjønnet så langt det er begjært overskjønn.
2. Bjarte Birkeland tilkjennes ulempesertatning på kr 2000,-.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Statens Vegvesen å betale til Leif Olaf Birkeland og Bjarte Birkeland kr 60.859,- - kronersekstitusenåttehundreogfemtini - innen 2 - to - uker fra forkynning av overskjønnet.
4. Statens Vegvesen dekker de lovbundne utgifter ved overskjønnet.