LG-2001-2327
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-01-25 |
| Publisert: | LG-2001-02327 |
| Stikkord: | Bevisanke, Blind vold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett - Gulating lagmannsrett LG-2001-02327 M/01 og LG-2001-02319 M/01. Ankene til Høyesterett nektes fremmet, HR-2002-00285. |
| Parter: | I sak nr. 2001-02319 M/01: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Eirik Stolt-Nielsen) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Gisle Didriksen, Bergen) og i sak nr. 2001-02327 M/01: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Eirik Stolt-Nielsen) mot 2. B (Forsvarer: Advokat Eirik Nåmdal, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Margareth Christophersen. Lagdommer Terje Einarsen. Byfogd Svein Opdahl, fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §229 |
Saken gjelder bevisanke.
Bergen byrett avsa 5. september 2001 dom med slik domsslutning:
1. B, f. *.*..76, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, til en straff av fengsel i 45 dager.
2. A, f. *.*..82, dømmes for overtredelse av straffelovens §229, 1. straffalternativ, til en straff av fengsel i 60 dager.
3. B og A betaler, in solidum og innen 14 dager fra dommens forkynnelse, oppreisningserstatning til C med kr. 5.000,-.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.
A har anket over bevisbedømmelsen under skyldsspørsmålet, lovanvendelsen og straffutmålingen.
B har anket over bevisbedømmelsen under skyldsspørsmålet, lovanvendelsen, straffutmålingen og ilagt oppreisningserstatning.
Ved Gulating lagmannsretts beslutninger av h.h.v. 4. og 5. desember 2001 er begge anker henvist til ankeforhandling.
Statsadvokatene i Hordaland har ved tiltalebeslutning av 25.06.2001 satt B, f. *.*..76 og A, f. *.*..82, under tiltale ved Bergen byrett og har fremmet den samme tiltalebeslutning for Gulating lagmannsrett for overtredelse av:
I Straffeloven §229, 1. straffalternativ,
- for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand, eller medvirket til dette.
Grunnlag eller medvirkning hertil: Lørdag 14. oktober 2000 ca kl. 0245 ved drosjeholdeplassen på Bryggen i Bergen, tok B tak i nakken til C og la ham i bakken, deretter slo og/eller sparket han og A til C flere ganger i hodet og på kroppen, alt slik at C ble påført et stjerneformet kutt over høyre øyebryn som måtte syes med 8 sting, samt hevelser rundt begge øynene. Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning til fordel for fornærmede.
Ankeforhandling ble holdt i Bergen 24-25 januar 2002. B møtte med sin forsvarer advokat Eirik Nåmdal. A møtte med sin forsvarer advokat Gisle Didriksen. For påtalemyndigheten møtte statsadvokat Eirik Stolt-Nielsen. Lagmannsretten hørte forklaring fra tiltalte og fire vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
B er født *.*..1976 og bor i - - -, X. Han er samboer og har forsørgelsesbyrde for to barn. Han er taxisjåfør og har en bruttoinntekt på i underkant av 200.000. Han har ingen formue. A er født *.*..1982. Han er nylig ferdig med militærtjeneste, er for tiden arbeidsledig og bor på - - - i X. Han er aktiv utøver på landslagsnivå i en kampsport.
Ingen av de tiltalte erkjente straffeskyld etter tiltalen.
Lagmannsretten skal bemerke:
Spørsmålet i saken er om det er bevist utover rimelig tvil at de tiltalte B og A forholdt seg beskrevet i tiltalen, alternativt om en av dem eller begge er skyldig i overtredelse av straffeloven §228 første ledd, eventuelt §228 annet ledd, og om det i så fall foreligger grunnlag for frifinnelse på grunnlag av provokasjon i medhold av §228 tredje ledd.
Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet finner at begge de tiltalte blir å dømme for overtredelse av strl §228 første ledd, mens mindretallet mener at begge de tiltalte bør dømmes for overtredelse av strl §229, 1. straffalternativ.
Flertallet, lagdommerne Christophersen og Einarsen og meddommerne Halleraker og Høyerholt, legger følgende faktiske forhold til grunn:
De to tiltalte hadde vært på et utested i Bergen sentrum sammen med sine kjærester. A var kjæreste med D, søsteren til B. Alle fire gikk til Bryggen ved taxiholdeplassen for å reise hjem, ca 02.00-02.30. De tiltalte og D var mer eller mindre godt beruset. På vei til Bryggen, og mens de er der, oppstår flere tilfeller av høylytt krangel i gruppen innbyrdes, både mellom D og Bs kjæreste og mellom D og A. B er forbannet, og involverer seg ved flere fortløpende anledninger i krangel med trusler, spark i luften og håndgemeng med andre tilfeldige personer som befinner seg på Bryggen.
Vitnene E og F, som sto og fulgte med på oppstyret mens de ventet på taxi, har forklart at de tiltalte virket «helt ville» før fornærmede dukket opp på stedet. Flertallet legger deres forklaringer på dette punkt til grunn. Det legges videre til grunn at B ved en anledning kom i krangel med en person som han deretter løp etter flere hundre meter, før han returnerte til åstedet. B har for lagmannsretten forklart at han deretter plutselig ble sparket eller slått ned bakfra av en person han dro kjensel på, men uten å kunne identifisere ham nærmere. Flertallet finner etter bevisførselen ikke grunn til å feste lit til denne del av forklaringen fra B.
Fornærmede, C, som er fra Færøyene, kommer så gående fra bysiden til Bryggen for å ta taxi hjem. Han forklarte for lagmannsretten at han hadde vært på et utested i byen, men at han ikke følte seg særlig beruset. Ved taxiholdeplassen la han merke til en høylytt krangel mellom en jente og en gutt. Han kjente ingen av dem, men det er på det rene at jenten var D. Han reagerte på at gutten virket agressiv, og mest henvendt til gutten ba han dem om å roe seg ned. Vitnet F har forklart at fornærmede samtidig gjorde en slags håndbevegelse, men at denne etter hennes oppfatning ikke kunne misforstås som truende. Verken hun eller vitnet E la merke til noe slag fra fornærmede eller at han hadde noe i hånden på dette tidspunkt. Fornærmede anser det selv som helt utelukket at han har forsøkt å slå til jenten. Han husker ikke at han hadde noe i hånden, men kan ikke helt utelukke at han kan ha vært innom et sted og kjøpt noe mat eller drikke på vei til taxiholdeplassen.
D og de tiltalte har derimot forklart at fornærmede forsøkte å henvende seg til D, men at hun avviste ham høylytt, hvoretter fornærmede slo til D i ansiktet med knyttet neve. I denne hånden holdt han samtidig enten en plastflaske med Cola eller et glass eller beger med Cola, og at det var derfor B og deretter også A gikk til angrep på fornærmede.
På bakgrunn av bevisførselen samlet sett legger flertallet til grunn at de tiltaltes og D forklaringer, om at fornærmede slo til D, er oppkonstruerte i ettertid. De hadde god tid til å snakke sammen før de en god stund senere ble avhørt av politiet om det inntrufne. Flertallet finner for øvrig de tiltalte og D sine forklaringer om hendelsesforløpet på Bryggen på flere punkter lite troverdige.
Når det gjelder voldsutøvelsen mot fornærmede har vitnet E forklart at han sto maksimum 10 meter fra fornærmede med fri sikt. Han så tydelig at B gikk bort og skallet til fornærmede slik at han falt i bakken. Flertallet fester lit til denne forklaringen, og legger det nevnte til grunn som bevist. Flertaller legger videre til grunn at B deretter tok grep rundt hodet til fornærmede med den ene armen, og slo fornærmede i ansiktet med den andre hånden minst to ganger. A kommer samtidig løpende til, stopper, og sparker mot fornærmede i den hensikt å treffe ham. Det første sparket treffer imidlertid helt eller delvis armen til B, som deretter slipper fornærmede og trekker seg unna. Fornærmede blir liggende på bakken eller forsøker å reise seg. A sparker så mot ansiktet til fornærmede, minst en gang, mens fornærmede holder for ansiktet med hendene. A bøyer seg også ned og tildeler fornærmede flere slag i siden mens fornærmede ligger på bakken med pannen ned i asfalten. Flertallet finner det ikke bevist at noen av de tiltalte forsettlig også dunket hodet til fornærmede i gaten.
Sett i sammenheng med den dokumenterte legeerklæringen og fornærmedes forklaring om de skader og smerter han ble påført, legger flertallet til grunn at begge de tiltalte hver for seg har øvet forsettlig og uprovosert vold mot fornærmede. Fornærmede er påført en rekke legemsfornærmelser i ansiktet og på kroppen for øvrig, samt minst en legemsbeskadigelse, sistnevnte i form av et kutt over øyet som måtte sys med åtte sting og som har etterlatt et fremdeles synlig arr over høyre øyenbryn. Fornærmede har i tillegg forklart at han er sikker på at han også pådro seg ribbeinsbrudd, men uten at dette er dokumentert ved legeerklæring. Flertallet finner også ribbeinsbruddet sannsynlig, blant annet ut fra tiltaltes forklaring om at han har hatt annet ribbeinsbrudd og derfor er kjent med smertene. Flertallet finner likevel ikke at det forklarte ribbeinsbruddet er bevist utover rimelig tvil.
Spørsmålet er så hva hver av de tiltalte hefter for strafferettslig sett, eventuelt slik at de må anses for å ha samhandlet på en slik måte at de begge hefter solidarisk for voldsutøvelsen mot fornærmede. Under en viss tvil er flertallet kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelige holdepunkter for samvirke. Flertallet vektlegger i denne forbindelse at fornærmede - slik flertallet vurderer bevisene - i forkant av voldsutøvelsen kun var i dialog med B, at volden starter brått og uventet der B er alene om å ta initiativet, at B rent faktisk slipper taket rundt fornærmede umiddelbart etter at A kommer til og avgir sitt første spark, samt at B deretter trekker seg unna mens A går løs på fornærmede. Etter flertallets oppfatning er det i dette tilfellet mest naturlig å se det slik at det dreier seg om to tilfeller av voldsutøvelse mot en og samme person, selv om handlingene er nært forbundet med hverandre. Hver av de tiltalte kan derfor kun dømmes for sine egne handlinger i dette tilfellet, slik flertallet ser det.
Når det gjelder legemsbeskadigelsen i form av kuttet over øyet, er det etter flertallets syn to ulike forklaringer på denne. Den kan skyldes skallingen eller slag fra B, men den kan også skyldes spark fra A. Flertallet finner ikke å kunne utelukke noen av de nevnte forklaringer på legemsskaden. Tvilen må således komme begge de tiltalte til gode, hva gjelder tiltalen for overtredelse av strl §229, 1. straffalternativ, og for så vidt også med hensyn til strl §228 annet ledd.
Det følger av dette at begge de tiltalte dermed blir å domfelle for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, i det de begge hver for seg har gjort seg skyldige i flere forsettlige legemsfornærmelser mot fornærmede.
Mindretallet, byfogd Opdahl og meddommerne Rastad og Sellevold, deler i det alt vesentlige flertallets beskrivelse av handlingsforløpet, men finner for sin del at de tiltalte har handlet i fellesskap under hele voldsutøvelsen og derfor bør hefte solidarisk for den skade fornærmede ble påført, inklusive legemsbeskadigelsen (kuttet over øyet). Det vises blant annet til at det bare er tilfeldig at det var B og ikke fornærmede som blir truffet av As første spark, og at det ut fra bevisene samlet sett er naturlig å se det slik at de samhandlet. De tiltalte bør følgelig begge dømmes for overtredelse av strl §229 1. straffalternativ.
Den samlede lagmannsrett legger ved straffutmålingen for overtedelse av strl §228 første ledd til grunn at det for begge de tiltalte dreier seg om uprovoserte voldshandlinger mot en tilfeldig person på offentlig sted. Etter lagmannsrettens vurdering har de tiltalte vært omtrent like gode, dog slik at meddommer Høyerholt finner at B er mest å laste av de to.
For B vedkommende legges til grunn at det var han som startet volden ved å skalle ned fornærmede. Han holdt deretter fornærmede hode i fast grep og slo ham minst to ganger i ansiktet. Han slipper taket trolig kun fordi han blir truffet av As første spark, som var ment å treffe fornærmede.
For As del er det skjerpende at han sparket og slo en person som allerede var forsvarløs, også tatt i betraktning av at A lenge hadde drevet med organisert kampsport. I forhold til begge de tiltaltes handlinger er det etter lagmannsrettens syn tilfeldigheter som gjør at ikke fornærmede ble påført større skade. Både skalling, knyttneveslag og spark mot en annens ansikt er farlige og kan lett forårsake alvorlige skader. Det vises blant annet til Rt-2000-1. I formildende retning finner lagmannsretten intet særskilt å bemerke.
Ved den konkrete utmålingen av straffen er det enighet om at det av allmennpreventive grunner skal idømmes en ubetinget fengselsstraff for begge de tiltalte. Flertallet, lagdommer Einarsen, byfogd Opdahl og meddommerne Rastad og Sellevold mener at straffen passende skal settes til 60 dager for begge tiltalte. Lagdommer Christophersen og meddommer Halleraker mener straffen bør være 45 dager, mens meddommer Høyerholt mener straffen passende kan settes til 30 dager for A og 45 dager for B.
I spørsmålet om borgerlige rettskrav er lagmannsretten kommet til samme resultat som byretten, og det vises for så vidt til byrettens dom.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ingen av de tiltalte.
Dommen er avsagt med de dissenser som fremgår.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. A, født *.*. 1982, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, til en straff av fengsel i 60 dager.
2. B, født *.*. 1976, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, til en straff av fengsel i 60 dager.