LG-2001-776
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-10-15 |
| Publisert: | LG-2001-00776 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett 00-02979 - Gulating lagmannsrett LG-2001-00776 M. |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Odd Martin Helleland) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Asbjørn Braanaas). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Erik Erstad. Ekstraordinær lagdommer Ragnar Solli. Herredsrettsdommer Gunnar Rode Torvund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, Løsgjengerloven (1900) §17, §391a, §63, Straffeprosessloven (1981) §345 |
Saken gjelder anke over straffutmålingen.
Bergen byrett avsa 5. januar 2001 dom med slik domsslutning:
«1. A f. *.*..66, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd jf. annet ledd, straffeloven §391a og drukkenskapsloven §17 sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager.
2. A f. *.*..66, frifinnes etter tiltalebeslutningen pkt. IIa.
3. A f. *.*..66 betaler innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne dom kr 4.074,- - kronerfiretusenogsøttifire - i erstatning og kr 15.000,- - kronerfemtentusen - i oppreisning til B .
4. A f. *.*..66 erstatter det offentlige med kr 1.000,- innen 2 - to - uker i saksomkostninger.»
A har anket over straffutmålingen. Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 19. april 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Bergen tinghus 15. oktober 2001. Tiltalte møtte og ga forklaring. Dokumentasjoner fremgår av rettsboken.
Tiltalte A er født *.*. 1966. Han er f.t. under medisinsk attføring og mottar kr 7-8.000,- netto pr mnd. i attføringspenger. Han mottar sosial stønad ved behov. Han er gift og bor i leid leilighet. Han er tidligere straffet, jf. fremlagt straffeutskrift. Han oppgir å ha vært delvis sykemeldt, delvis i arbeide periodevis etter at han ble påført en alvorlig nakkeskade i 1994. Han går f.t. til psykiatrisk behandling.
Forsvareren har anført at den utmålte straff er for streng i henhold til rettpraksis. Det er særlig vist til avgjørelser i Rt-1995-1128, Rt-1991-365, Eidsivating lagmannsretts dom i sak LE-1999-00936 og Gulating lagmannsretts dom i sak LG-2000-01597. Det anføres at straffen ikke bør overstige 45 dager fengsel og det anmodes om at straffen helt eller delvis gjøres betinget. Det er lagt ned slik påstand:
«Tiltalte anses på mildeste måte.»
Påtalemyndigheten har anført at byrettens straffutmåling er korrekt. Påtalemyndigheten har særlig vist til avgjørelser i Rt-1994-1215, Rt-1994-1128 og forøvrig til at det kan påvises flere konkrete, straffskjerpende forhold i saken. Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
«Anken forkastes.»
Lagmannsretten finner at anken må bli å forkaste, jf. straffeprosessloven §345, andre ledd. Lagmannsretten bemerker innledningsvis at det ikke fra partenes side er fremmet innsigelser mot det faktum byretten har lagt til grunn for straffutmålingen. Ut fra ankeforhandlingen finner heller ikke lagmannsretten at det er grunnlag for å fravike byrettens vurdering av faktum. Etter lagmannsrettens oppfatning kvalifiserer legemskrenkelsen overfor B, tiltalens post I, for en relativt streng ubetinget reaksjon som bør ligge på det nivå byretten har utmålt. Tiltalte var tatt på fersk gjerning mens han nasket i den forretningen hvor fornærmede var medhjelper. Etter at tiltalte var tatt hånd om av butikkpersonalet og ført ut på gaten, slo han fornærmede en gang i ansiktet med knyttet hånd. Slaget må ha vært hardt, og det førte til tre brudd i fornærmedes kjeve. Fornærmede ble sykemeldt i flere uker. Det er ubestridt at slaget skjedde fullstendig uprovosert. Det er skjerpende at krenkelsen skjedde overfor en person som var i sitt arbeide og forøvrig på offentlig sted. Lagmannsretten legger ikke særlig vekt på at handlingen av byretten er bedømt som legemsfornærmelse med uforsettlig skadefølge, straffeloven §228, andre jf. første ledd og ikke som forsettlig legemsbeskadigelse. Det dreier seg under enhver omstendighet om et forsettlig, hardt slag rettet mot fornærmedes ansikt og hvor skade meget lett kan oppstå. Lagmannsretten mener at muligheten for skade ut fra det byretten har funnet bevist, må ha fremstått som nærliggende også for tiltalte. Forøvrig anvendes straffeloven §63 andre ledd i forhold til de øvrige pådømte forhold. I formildende retning finner lagmannsretten intet spesielt å anføre. Lagmannsretten bemerker i den forbindelse at den ikke finner å kunne legge utslagsgivende vekt på de personlige forhold tiltalte har vist til. Det er opplyst at han f.t. er under medisinsk attføring men at han tar sikte på å komme tilbake i arbeide etter en omskoleringsperiode. Noen rehabiliteringssituasjon som berøres av soning av fengselsstraff foreligger ikke. Lagmannsretten finner ikke at det er rom for samfunnstjeneste eller betinget dom, helt eller delvis. Lagmannsretten bemerker avslutningsvis at byrettens dom forsåvidt gjelder pådømmelse av erstatning og oppreisning til fornærmede, er godtatt av tiltalte.
Under henvisning til tiltaltes svake økonomi og til at han f.t. er på attføring, finner lagmannsretten ikke å ville idømme ham saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.