LG-2001-886
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-12-20 |
| Publisert: | LG-2001-00886 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hardanger herredsrett 2001-00011 - Gulating lagmannsrett LG-2001-00886 M. Anket til Høyesterett; straffen satt til ubetinget fengsel i 1 år, se dom HR-2002-00309. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Randi Gabrielsen) mot A (Forsvarer: Advokat Samson Røyrvik). |
| Forfatter: | Lagdommer Helge Lillebø. Lagdommer Rannveig Sjøvoll. Byrettsdommer Vigdis Bygstad. Fire lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §193, §196, §132a, §62, §63, Våpenloven (1961) §27, §33, Barnevernloven (1992) |
Hardanger herredsrett avsa 27. februar 2001 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av våpenlovens §33 jf. §27 bokstav a) - til en bot stor kr. 3.000,-, subsidiært fengsel i 7 dager.
2. A frifinnes for postene I, II, III og IV i tiltalebeslutningen av 9. januar 2001.
3. A frifinnes for inndragningskravene i saken.
4. A frifinnes for oppreisningskravet i saken.»
Påtalemyndigheten påanket dommen grunnet i bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens poster I, II og III, for den sistnevnte også grunnet i lovanvendelsen. Ved lagmannsrettens beslutning av 3. mai 2001 ble bevisanken henvist for de tre tiltalepostene.
Statsadvokatene i Hordaland har fremmet den samme tiltalebeslutning som for herredsretten, og hvor postene I - III lyder:
«I. Straffeloven §193 første ledd, 1. straffalternativ,
- for å ha hatt utuktig omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen.
Grunnlag:
En gang i slutten av juni eller begynnelsen av juli 2000 på bopel på X i Y, gjennomførte han samleie med B, f. *.*..84, mens hun sov og således var ute av stand til å motsette seg handlingen.
II. Straffeloven §196 første ledd,
- for å ha hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år.
Grunnlag eller medvirkning hertil:
Til tid og på sted som nevnt i post I forholdt han seg som der nærmere beskrevet og gjennomførte samleie med B, f. *.*..84.
III. Straffeloven §132a første ledd litra a, jf. annet ledd litra b,
- for å ha motarbeidet rettsvesenet ved trusler eller annen rettsstridig atferd som er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate å foreta en handling i forbindelse med en straffesak. Med aktør i rettsvesenet menes den som har avgitt forklaring for politiet.
Grunnlag:
Torsdag 16. november 2000 ca kl. 2230 fra bopel på X i Y ringte han til C som har avgitt vitneforklaring i straffesak mot ham og uttalte «du er faen ikke god» og at hun «skulle se hvordan han kunne være». Uttalelsene var egnet til å påvirke Cs vitneforklaringer.»
Det er tatt forbehold om erstatning til fornærmede.
Tiltalte er født *.*. 1957, bor X, enkemann, forsørger ett barn, uføretrygdet (grunnet rygglidelse), oppgir inntekt til ca kr 190.000,- pr. år, uformuende, tidligere straffedømt en gang.
I ankeforhandlingen hørte lagmannsretten forklaringer fra tiltalte og 10 vitner, og det var noe dokumentbevis.
Juryen har vært forelagt tre hovedspørsmål i tilknytning til tiltalen, og svart ja på spørsmålene for postene I og II, og nei på spørsmålet etter post III. Idet retten godtok juryens svar blir tiltalte å dømme for de to første postene og å frifinne for tiltalen etter straffeloven §132a.
Innen rammen av juryens kjennelse baserer lagmannsretten straffutmålingen på et faktum hvor det kan nevnes som et bakteppe at tiltalte, som er enkemann og bor på X i Hardanger, fra 1995 til høsten 2000 hadde et forhold til D, som er enke, fra Sotra. De var ikke samboere, men besøkte hverandre jevnlig i helger, ferier osv. D hadde med datteren B (født i 1984 ) på flere turer til Hardanger og B fikk også ta med venninnner. Det utviklet seg til at B og venninner, eller bare venninner av henne, flere ganger dro til Hardanger uten at D var med, og fikk bo hos tiltalte. Han var positiv til besøkene bl.a fordi det ga selskap til sønnen.
Saken har sammenheng med en tur Bs to venninner B og C gjorde til Hardanger i første uken i juli 2000. De overnattet et par netter hos guttebekjente eller familie til disse i Odda. Den tredje dagen skulle de reise hjem til Z, men av årsaker som er noe uklare, bestemte de seg for å oppsøke tiltalte i stedet. De kom uanmeldt til ham, og ble tatt godt imot og fikk tilvist gjesterommet i boligen hans. Om ettermiddagen og utover kvelden ankomstdagen ble det konsumert noe alkohol, og spesielt B ble ganske beruset. Utpå kvelden kom et par guttebekjente til stede, og inviterte de to jentene med til et utested i - - -, men fornærmede fikk ikke være med fordi hun var for beruset. Etter at C og guttene dro, ble tiltalte og fornærmede sittende igjen i stuen inntil B sovnet. Utfra juryens svar legger lagmannnsretten fornærmedes forklaring til grunn om at hun våknet etter et par timer av at tiltalte lå ved siden av henne og hadde samleie med henne. Da hun skrek opp og protesterte trakk han seg tilbake uten sædavgang. Hun sto opp, tok på seg noe klær og løp ut fra huset. Tiltalte ringte til C (mobiltelefon) og ba henne komme og lete etter venninnen. C og vitnet E fikk skyss tilbake til X hvor de lette bortimot et par timer etter B uten å finne henne. Da de gikk tilbake til huset viste det seg at hun lå og sov på gjesterommet. B forklarte at hun hadde løpt ut av huset og satt seg i et busskur i nærheten, men gikk tilbake og la seg da hun begynte å fryse. Dagen etter reiste de hjem.
Forholdet ble ikke anmeldt før 26 10 2000. B hadde betrodd seg til en venninne som fortalte det videre og da fornærmedes foreldre fikk vite om det, ringte faren til politiet. Etterforskningen førte til at tiltalte ble pågrepet 16 11 2000, boligen ransaket og han ble tatt med til avhør. Politiet aksjonerte utfra mistanke om flere straffbare forhold, m.a. antydninger om narkotika, ulovlig alkohol etc., men det ble ikke funnet noe slikt. Tiltaltes da 7 år gamle sønn, som til da hadde bodd hos faren, ble tatt hånd om av barnevernet og plassert i barnehjem, senere hos fosterfamilie, med hjemmel i bestemmelser i barnevernloven. Tiltalte ble løslatt samme kveld etter at han hadde gitt forklaring. Spesielt det at sønnen var tatt fra ham, gikk hardt inn på tiltalte. Han drakk noe alkohol, og ringte etter hvert til en nabo, vitnet F, og fortalte om situasjonen. F følte at tiltalte hadde behov for å snakke med noen, og dro derfor hjem til ham, hvor de ble sittende et par timer idet eller like etter at vitnet kom til stede, tok tiltalte telefonsamtalen som ligger til grunn for tiltalens post III. Cs foreldre varslet politiet om telefonen, og tiltalte ble pågrepet senere samme natt og satt i varetekt i 59 dager.
Lagmansretten skal også fastsette straff for bruddet på våpenloven, ikke forskriftsmessig oppbevaring av våpen og ammunisjon, som tiltalte rettskraftig er kjent skyldig i ved herredsrettens dom. Det vises til den dommen om de nærmere enkelthetene. Forholdet ville isolert bare ha ført til bøtestraff, som ikke ilegges, men i stedet anses som en skjerpende omstendighet ved utmålingen av fengselstraffen for de andre forhold jf. straffeloven §63 andre ledd.
Fornærmedes kortsiktige ettervirkninger er iallfall ikke større enn det som kan betegnes som et gjennomsnitt i slike saker. Det er usikkert om hun vil få, og eventuelt hvilke, langtidsvirkninger. For ordens skyld nevnes at etter vitneforklaringer fra fornæmedes venninner kan det være at noen av problemene som ble beskrevet har andre årsaker, slik at det ikke er handlingen her som har skapt dem, men mer forsterket virkningen.
Om handlingens objektive grovhet mener lagmansretten at det kan beskrives som en impulshandling hvor de vanlige hemningsmekanismer sviktet. Det er ikke holdepunkt for at det er noe han hadde planlagt over særlig tid.
I skjerpende og formildene retning er det ikke noe spesielt å anføre i tilknytning til selve handlingen utover det som er vanlig i slike saker. Etter lagmannsrettens syn må det i formildende retning kunne legges en del vekt på de alvorlige konsekvenser for tiltalte av sider ved sakskomplekset som han enten er frifunnet for, eller hvor det ikke ble reist tiltale i det hele. Etter anmeldelsen foretok det lokale lensmannskontor også avhør av vitner i distriktet før saken ble sendt over til Hardanger politidiskrikt. Når politiet aksjonerte slik de gjorde den 16 11 2000, var den utløsende årsak ikke primært de forhold tiltalte nå dømmes for, men vitneopplysningene om at han skulle ha barneporno, befatning med narkotika osv. Det var formentlig også de forholdene som var avgjørende for at barnevernet fant det nødvendig med akuttvedtak for å overta omsorgen for tiltaltes da 8 år gamle sønn G, og som hart ført til at omsorgen senere ble beholdt. Utfra opplysningene da burde nok barnevernet gripe inn allerede hvis det var en viss mulighet for at beskyldningene var riktige, men de forhold tiltalte er dømt for og de opplysningene som kom fram nå, vil neppe være tilstrekkelig til å begrunne omsorgsovertakelse, iallfall ikke uten at det har vært satt inn hjelpetiltak etter barnevernsloven. Videre nevnes at det var forholdet i tiltalens post III, som tiltalte frifinnes for, som synes å ha vært den utløsende årsak til at politiet begjærte varetektsfengsling.
Straffeloven §193 er senere endret og strafferammer og -nivå for den type handlinger som var beskrevet der er markert skjerpet. Lagmannsretten deler forsvarers oppfatning om at dette ikke har betydning og at straffen må fastsettes etter det straffenivået som var før lovendringen. Forholdene i de enkelte saker varierer så mye at det kan by på problem å finne noe ensartet straffenivå i rettspraksis, men lagmannsretten har for straffeloven §193 sett noe hen til avgjørelser inntatt i Rt-2000-800 og Rt-1998-1010. Det kan også vises til Rt-1994-1446 og Rt-1993-963 selv om det har vært skjerping i straffenivået etter det.
Om straffenivået etter straffeloven §196 vises til Rt-1999-1012 og Rt-1999-1892.
Utfra det ovennevnte er retten blitt stående ved en straff på fengsel i 8 måneder. Utfra de spesielle forholdene nevnt over, finner retten at det kan gis deldom, slik at 6 måneder gjøres betinget og den ubetingede delen anses sonet ved utholdt varetekt.
De juridiske dommerne finner at vilkårene for å gi oppreisningserstatning er til stede, og fastsetter beløp ut fra de faktum som er beskrevet over til kr 20.000,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1957, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §193 første ledd første str.alt, straffelovens §196 første ledd og det brudd på våpenloven som han ble kjent skyldig i ved Hardanger herredsretts dom av 27 02 2001, alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd og §63 andre ledd til fengsel i 8 -åtte- måneder og hvor soningen av 6 -seks- måneder utstår med en prøvetid på 2 -to- år. Den ubetingede delen anses sonet ved utholdt varetektsfengsel.
Han frifinnes for tiltalens post III etter straffeloven §132a første ledd litra a jf. andre ledd litra b.
2. Innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen betaler A erstatning til B med 20.000,- -tjuetusen- kroner.