LG-2002-18
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-02-06 |
| Publisert: | LG-2002-00018 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Jæren herredsrett 01-00491 A - Gulating lagmannsrett LG-2002-00018 /02. |
| Parter: | Kjærende part: Brødrene Kverneland Sandnes AS (Prosessfullmektig: Victor Husebø, Stavanger). Kjæremotpart: A (Prosessfullmektig: Arne Schanche Olsen, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Håvard Romarheim. Lagdommer Eivind Eftestøl. Lagdommer Daniel Lunde |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §274, §176, §180, §181, §275 |
Kjæremålet gjelder saksomkostninger.
Brødrene Kverneland Sandnes AS har ved stevning 24.08.2001 saksøkt A med krav om erstatning i forbindelse med bedrageri, underslag m.v.
Jæren herredsrett avsa 15.11.2001 kjennelse hvorved saken ble avvist under henvisning til tvistemålsloven §275, siden lovens krav til mekling ikke var oppfylt.
Jæren herredsrett avsa 15.11.2001 kjennelse med slik slutning:
«1. Sak nr. 01-00491 A avvises.
2. Brødrene Kverneland Sandnes AS v/styrets formann tilpliktes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne avgjørelse å betale til A kr 17.000,- - syttentusen kroner - i saksomkostninger inkl. merverdiavgift.»
Advokat Victor Husebø har på vegne av brødrene Kverneland Sandnes AS påkjært herredsrettens kjennelse for så vidt gjelder avgjørelsen om saksomkostninger. A har tatt til motmæle.
Kjærende part, Brødrene Kverneland, gjør gjeldende at en riktig avgjørelse av saksomkostningene ville være at hver av partene dekket sine saksomkostninger, subsidiært at saksomkostningene nedsettes til de omkostninger som anses å ha vært nødvendig, jf. tvistemålsloven §175, jf. §176. I henhold til tvistemålsloven §175 første ledd er det gjort unntak for å betale saksomkostninger dersom utfallet (avvisningen) skyldes omstendigheter som ikke kan legges parten til last, eller retten grunnet rettspørsmålets tvilsomhet finner grunn til å frita han for erstatningsplikten. Dette unntaket må kunne fortolkes utvidende i forhold til den omstendighet at A i sitt tilsvar av 16.10.2001 eksplisitt stadfester at han ikke vil kreve mekling. Det var den omstendighet som brødrene Kverneland hadde forholdt seg til under den forutgående prosess. At saken nå skal behandles for forliksrådet, synes således å være meningsløst. At A i prosesskriv av 19.10.2001 ombestemmer seg og nedlegger påstand om avvisning, underbygger den vingling og det unødvendige merarbeid som spørsmålet om forliksrådsbehandling medfører i denne sak. Subsidiært kreves omkostningene nedsatt til det som har vært nødvendig, dvs. ca kr 3.000,- eks mva..
Det er ikke nedlagt formell påstand.
Kjæremotparten, A, gjør oppmerksom på at han benekter å ha underslått midler og å ha gjort seg skyldig i bedrageri. Det konstateres at Brødrene Kverneland er uenig i saksomkostningsavgjørelsen, men at det ikke er påvist at avgjørelsen er i strid med loven. Den såkalte vingling som Brødrene Kverneland hevder foreligger fra As side, skyldes bl.a. Brødrene Kverneland sitt kjør for å få uteblivelsesdom, som i seg selv er uberettighet. Dette var forhold som herredsretten kjente til da den traff sin avgjørelse, og går inn under det skjønn som herredsretten kan utøve. At Brødrene Kverneland er uenig i dette skjønnet, innebærer ikke at avgjørelsen er i strid med loven.
Når det gjelder størrelsen på saksomkostningene, vises det til det som er opplyst i prosesskrift av 07.11.2001, men som av motparten har unnlatt å kommentere i prosesskriv 12.11.2001 og som det legges til grunn at herredsretten har mottatt før kjennelsen av 15.11.2001. Herredsretten har korrekt avgjort spørsmålet om saksomkostninger etter tvistemålsloven §175, hvilket skyldes at Brødrene Kverneland unnlot å bringe saken inn for forliksrådet, noe som må legges dem til last. I følge avgjørelse i Rt-1990-s 1328 er rettsspørsmålet heller ikke tvilsomt.
Det ble nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse stadfestes.
2. A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten finner at kjæremålet ikke fører frem.
Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse i kjennelse. Det følger av tvistemålsloven §181, annet ledd at lagmannsrettens kompetanse begrenser seg til å prøve om herredsrettens omkostningsavgjørelser er i strid med loven. Begrensningen gjelder likevel ikke ved kjæremål over saksomkostningsavgjørelser i kjennelser om avvisning av saken og som det er tale om i nærværende tilfelle, se Schei, Tvistemålsloven, s 614 med videre henvisninger.
Nærværende sak ble avvist fordi vilkårene for å unnlate mekling etter tvistemålsloven §274 første ledd nr 1 ikke var til stede. Det er et krav etter bestemmelsen at begge parter skal ha vært bistått av advokat, noe herredsretten kom til at ikke var til stede i forhold til kjæremotparten.
Herredsretten har vedrørende spørsmålet om saksomkostninger korrekt anvendt bestemmelsen i tvistemålsloven §175 første ledd, hvilket ikke er bestridt. Herredsretten har videre vurdert og funnet at unntakene i bestemmelsen ikke kommer til anvendelse. Kjærende part mener at unntaket i bestemmelsen skulle vært anvendt, formentlig på bakgrunn av alternativet om at utfallet skyldes omstendigheter som ikke kan legges kjærende part til last. Det er i denne forbindelse vist til at kjæremotparten i tilsvaret har opplyst at han ikke vil kreve mekling. Det er riktignok også vist til alternativet i ovennevnte bestemmelser om at det kan gjøres unntak fordi rettsspørsmålet var tvilsomt. Det siste er ikke begrunnet noe nærmere, og lagmannsretten finner ikke at det skulle vært gjort unntak utfra dette vilkår. Det vises i denne forbindelse til Schei s 807 med henvisning til Rt-1990-1328.
Som bemerket av herredsretten er det i stevningen ikke redegjort for hvorvidt lovmessig mekling er foretatt. Det er således om vilkåret i tvistemålsloven §274 første ledd nr 1 om at begge parter skal ha vært bistått av advokat, ikke opplyst noe i stevningen, til tross for at det er antatt at dette skal gjøres, se Schei s 807. Lagmannsretten finner heller ikke på bakgrunn av de opplysninger som foreligger tilstrekkelig holdepunkter for at kjærende part har forsøkt å bringe dette på det rene. Det som fremgår av kjæremålet om at kjæremotparten i tilsvaret eksplisitt stadfester at man ikke vil kreve mekling og at kjærende part under den forutgående prosess hadde forholdt seg til det kan ikke endre denne vurderingen. Lagmannsretten finner således heller ikke grunnlag for at dette unntaket i tvistemålsloven §175 første ledd skulle vært anvendt.
Det er subsidiært gjort gjeldende at saksomkostningene må nedsettes til det som var nødvendig etter tvistemålsloven §176 og gjort gjeldende at de må nedsettes til kr 3.000 uten at dette er nærmere begrunnet. Kjærende part har i følge herredsrettens kjennelse ikke hatt noen innvendinger mot kravet da man ble gjort kjent med dette tidligere. Utfra de opplysninger som foreligger finner lagmannsretten ikke at de saksomkostninger som er oppgitt er i strid med vilkåret i tvistemålsloven §176 om at det bare er nødvendige omkostninger som kan kreves dekket. Det vises i denne forbindelse til at kjæremotparten har inngitt et relativt omfattende tilsvar samt tre prosesskriv i saken.
Kjæremålet har ikke ført frem, og lagmannsretten finner at det ikke foreligger omstendigheter som gir grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.
A tilkjennes således saksomkostninger for lagmannsretten. Omkostningene er oppgitt til kr 3.000,- med tillegg av 24 % mva. som utgjør kr 720,-, til sammen kr 3.720,-, hvilket lagmannsretten ikke har bemerkninger til.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes så langt den er påkjært.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler brødrene Kverneland Sandnes AS til A kr 3.720,- - tretusensjuhundreogtjue - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.