LG-2002-904
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-30 |
| Publisert: | LG-2002-00904 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midhordland tingrett 01-00787 A - Gulating lagmannsrett LG-2002-00904. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Hege Mørk, Bergen). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Marie Aarseth, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Rannveig Sjøvoll. Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen. Lagdommer Guri Elisabeth Molven |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §35a, §38, Tvistemålsloven (1915) §179 |
Saken gjelder midlertidig avgjørelse om daglig omsorg og samvær med partenes 3 felles barn.
Midhordland tingrett avsa 4. februar 2002 dom og kjennelse med slik slutning:
«1. C, D og E skal bo fast hos B.
2. A skal ha slikt samvær med barna:
- annenhver uke fra onsdag ettermiddag til søndag ettermiddag
- tre uker sommerferie
- annenhver påskeferie og juleferie
3. Nevnte ordning skal også gjelde inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse i saken.
4. Saksomkostninger tilkjennes ikke i noen av sakene.»
Sakens bakgrunn og partenes anførsler for tingretten fremgår av tingrettens dom og kjennelse, som lagmannsretten viser til.
A har ved rettidig anke og kjæremål påkjært tingrettens avgjørelse og i korthet anført at det vil være til barnas beste at de, inntil saken er rettskraftig avgjort, får fortsette å bo like mye hos hver av foreldrene. Partene hadde en avtalt midlertidig ordning med delt omsorg som hadde fungert tilfredsstillende i over ett år da retten traff sin midlertidige avgjørelse. I senere prosesskrift er anført at det var feil rettsanvendelse og bevisbedømmelse når tingretten fant det til barnas beste at de skal bo fast hos far og det er ikke lagt tilstrekkelig vekt på partenes personlige egenskaper. I motsetning til far er mor hjemmeværende og hun vil avpasse sine yrkesplaner med barnas skole- og barnehagetilbud. Etter tingrettens dom og kjennelse har far arbeidet lengre dager enn tingretten la til grunn. Det er hans nye samboer, og ikke hans foreldre, som har hatt barna etter skoletid og på skolens fridager. Far har heller ikke kjøpt den tidligere fellesboligen, som nå er solgt og begge parter må således finne ny bolig. Mor planlegger å bygge ny bolig i - - - boligfelt, nær barnas skole, og vil inntil videre leie en passende bolig i nærheten. Hensynet til stabilitet og kontinuitet i omsorgen tilsier at barna skal bo fast hos mor. Det er i kjæremålsaken lagt ned slik påstand:
1. Kjennelsen i sak nr. 01-00787 A.3, oppheves,
2. A tilkjennes sakens fulle omkostninger fra Midhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.
Subsidiært:
1. Inntil saken er rettskraftig avgjort skal C, D og E bo like mye hos A som hos B, ved at de bor 2 uker på hvert sted.
2. A tilkjennes sakens fulle omkostninger fra Midhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.
B har i tilsvar til kjæremålet anført at det vil være best for barna om den ordning som nå gjelder får fortsette inntil rettskraftig avgjørelse foreligger. Mors uavklarte boforhold taler også imot at man går tilbake til tidligere regulering. Det er lagt ned slik påstand:
1. Kjennelse i Midhordland tingrett sak nr. 01-00787 A, stadfestes.
2. B tilkjennes sakens fulle omkostninger for Midhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.
Lagmannsretten vil bemerke:
Kjærende part har prinsipalt lagt ned påstand om at pkt. 3 i tingrettens dom og kjennelse skal oppheves, uten at dette er nærmere begrunnet, og lagmannsretten kommer derfor ikke inn på dette.
Subsidiært krever mor midlertidig avgjørelse for at barna skal bo like mye hos hver av foreldrene. En slik avgjørelse vil være i strid med det retten, etter barneloven §35a annet ledd siste puktum kan gi dom for. Men nevnte bestemmelse er ikke gitt direkte anvendelse på midlertidige avgjørelser etter barneloven §38, og det er antatt at retten, under bestemte forutsetninger, kan treffe midlertidig avgjørelse om delt omsorg. Det vises her til Karnov (1999) side 1468, venstre spalte, med videre henvisninger. Særlig vises til Rt-1991-1050 der det fremgår at foreldrene ikke kan pålegges delt omsorg mot den enes vilje, men at dette ikke antas å omfatte tilfeller der retten ikke tar til følge begjæring om midlertidig avgjørelse.
I foreliggende sak ble imidlertid begjæringen om midlertidig avgjørelse tatt til følge og den tidligere ordningen med delt omsorg, som ble praktisert etter samlivsbruddet, falt bort i og med tingrettens kjennelse. Lagmannsretten legger således til grunn at barna nå bor fast hos sin far. En endring av dette, slik mot krever, vil for det første innebære at man går tilbake til en ordning som det uansett ikke kan avsis dom for, jf barneloven §35a. Dertil kommer at partene heller ikke er enige om å fortsette ordningen. Da en ordning med delt omsorg antas å stille store krav til foreldrene og kan medføre påkjenninger for barna, bør ikke en slik ordning reetableres i strid med fars vilje. Det vises i den forbindelse til Rt-1986-313. Mot denne bakgrunn finner lagmannsretten at hensynet til barnas beste tilsier at de blir hvor de er, inntil rettskraftig avgjørelse foreligger, ikke minst når samværsordningen er så omfattende som her. Det vises ellers til den begrunnelse tingretten har gitt. Lagmannsretten finner ikke grunn til å kommentere det som er anført om partenes nåværende og fremtidige boforhold.
Tingrettens avgjørelse blir dermed stadfestet på dette punkt.
Kjæremålet har vært forgjeves, men lagmannsretten finner at saksomkostningsspørsmålet må utsettes og avgjøres i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Pkt. 3 i Midhordland tingretts kjennelse i sak 01-00787 A stadfestes.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår i medhold av tvistemålslovens §179.