LH-1991-148
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-02-23 |
| Publisert: | LH-1991-00148 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Narvik byrett nr 3/90 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1991-00148 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: Tor Husjord Shipping AS (Prosessfullmektig: Advokatfirma Gram, Hambro & Garman v/advokatfullmektig Christian Steen Eriksen). Ankemotpart: Wilhelm Rump KG (GmbH & Co) Tyskland (Prosessfullmektig: Advokat Tor J. Strand). |
| Forfatter: | Lagmann Arild O. Eidesen, formann, lagdommer Dag Nafstad, konstituert lagdommer Sam E. Harris |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder hvem som er forpliktet til betaling for utstyr og varer bestilt til et skip.
Den ankende part, Tor Husjord Shipping AS, er et såkalt disponent- eller managerselskap stiftet i 1987 med tilhold i Narvik. Selskapet har til ulike tider tatt seg av driften av 4 til 8 skip i fart over store deler av verden. Tor Husjord var og er daglig leder, og er sammen med hustru og sønn majoritetsaksjonær i Tor Husjord Shipping AS.
Ankemotparten, Wilhelm Rump KG (GmbH & Co), er et større, veletablert, tysk skipshandlerselskap med hovedkontor i Hamburg, som driver virksomhet over hele verden.
Denne saken gjelder bestilling av deler, utstyr og varer til skipet m/t "Aurita", registert i Norsk Internasjonalt Skipsregister og tilhørende det liberianske eierselskapet "Namsjord a Limited Partnership" (heretter kalt Namsjord). Namsjord hadde hovedsakelig amerikanske eiere, men var også eid med 10 % av Tor Husjord personlig. Tor Husjord var en av initiativtagerne ved dannelsen av Namsjord. 23 november 1988 sendte Tor Husjord Shipping AS ut en telefax til en del skipshandlere, med forespørsel om pristilbud for en leveranse til m/t Aurita. Forespørselen ble også sendt Wilhelm Rump KG, som Tor Husjord Shipping AS hadde hørt om, men ikke hatt forretningskontakt med tidligere.
Pristilbud fra Wilhelm Rump KG innkom pr telefax 28 november 1988. I telefax av 1 desember 1988 innga Tor Husjord Shipping AS bestilling til Wilhelm Rump KG. I merknadsrubrikken på telefaxens forside var det med håndskrift angitt at det ble foretatt bestilling i samsvar med en vedlagt liste for levering i Rotterdam eller Antwerpen 57 desember 1988. Videre stod det:
"The invoice addr.: NAMSJORD Ltd. c/o Tor Husjord Shipping Box 613 8501 Narvik Norway"
Telefaxen var, på samme måte som den forutgående prisforespørselen, sendt med Tor Husjord Shipping AS' vanlige telefaxforside, hvor det i brevhodet øverst stod "Tor Husjord Shipping A/S", og på linjen under; "Managers". Telefaxen var undertegnet med "T. Uppheim", uten ytterligere angivelser. Uppheim er teknisk sjef i Tor Husjord Shipping AS.
Ordrebekreftelse fra Wilhelm Rump KG ble sendt Tor Husjord Shipping AS pr telefax samme dag, bl a med slikt utsagn: "Thanks for kind order placed with us. Will act accordingly."
Før leveringen til m/t Aurita innhentet Wilhelm Rump KG kredittopplysning om Tor Husjord Shipping AS, hvor det i melding av 5 desember 1988 ble angitt "nothing negative" i rubrikken for betalingsanmerkninger. Deretter fant levering sted. 29 desember 1988 foretok Tor Husjord Shipping AS enda en liten bestilling pr telefax hos Wilhelm Rump KG. Den samme telefaxforsiden var brukt, og denne gang var ingenting nevnt om regningsadresse. Senere ble det også bestilt noen matvarer, antagelig pr telefon direkte fra skipet.
Faktura av 30 desember 1988 fra Wilhelm Rump KG på totalt 10333,34 tyske mark for leveransene etter bestillingene av 1 og 29 desember 1988, hadde slik adresseangivelse:
"The Master & Owner MV "Aurita" c/o Messrs. Namsjord ltd. c/o Tor Husjord Shipping Box 613 8501 Narvik Norway"
Faktura av 3 januar 1989 på kr 169,92 tyske mark for de sist leverte varene hadde slik adresseangivelse:
"The master and owner MS "Aurita" Mssrs. Tor Husjord Shipping A/S Administrasjonsveien 1 N-8500 Narvik Norwegen"
Fakturaene ble ikke betalt. 15 mars 1989 sendte Wilhelm Rump KG betalingspåminnelse til "Messrs. Tor Husjord Shipping A/S". Namsjord hadde imidlertid økonomiske problemer, og m/t Aurita ble i mars 1989 tatt i arrest i Rotterdam. Pr telefon - og senere brev - fikk Wilhelm Rump KG opplyst at Tor Husjord Shipping AS anså seg som fullmektig for Namsjord, og dermed ikke forpliktet til betaling. Dekning kunne imidlertid ventes etter salg av m/t Aurita.
Det viste seg at salg trakk ut, og Wilhelm Rump KG sendte flere purringer til Tor Husjord Shipping AS. I september 1989 ble m/t Aurita solgt, og det ble klart at det ikke var tilstrekkelig dekning til kreditorene.
Etter å ha brakt saken inn for Narvik forliksråd, tok Wilhelm Rump KG 12 januar 1990 ut stevning for Narvik byrett. 28 november 1990 avsa byretten dom med slik slutning:
"1. Tor Husjord Shipping A/S dømmes, med en oppfyllelsesfrist på 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom, til å betale til Wilhelm Rump KG, Hamburg, Tyskland DM 10503,26 med tillegg av 5 % renter p.a. fra 01. januar 89 og til betaling skjer.
2. Saksomkostninger idømmes ikke."
Om sakens bakgrunn for øvrig, partenes anførsler og byrettens begrunnelse, vises til byrettens dom.
Tor Husjord Shipping AS har i rett tid anket byrettens dom. Anken gjelder både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Wilhelm Rump KG har i anketilsvar tatt til gjenmæle. Ankeforhandling ble holdt i Narvik 17 februar 1993. Det ble avgitt partsforklaringer fra daglig leder Tor K. Husjord på vegne av Tor Husjord Shipping AS, og daglig leder Kay W. Rump på vegne av Wilhelm Rump KG. Det ble avhørt to vitner, og ellers foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Enkelte nye dokumenter ble fremlagt. Saken foreligger i det vesentlige i samme skikkelse for lagmannsretten som for byretten. - - -
Tor Husjord Shipping AS har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Tor Husjord Shipping AS var som manager/disponent for Namsjord og m/t Aurita bare fullmektig. Dette var i henhold til en standard managementavtale mellom Tor Husjord Shipping AS og Namsjord. Slike avtaler er vanlige, både i Norge, Tyskland og andre land.
Da Tor Husjord Shipping AS foretok bestillingen til m/t Aurita, var det tilstrekkelig klart markert at Tor Husjord Shipping AS bare var fullmektig, uten eget betalingsansvar. På de telefaxer som ble sendt stod det "Managers" i brevhodet øverst på telefaxforsiden. Det vanligste i bransjen er at managere/disponenter bare opptrer som fullmektiger. Det ble videre uttrykkelig angitt at regning skulle sendes til "Namsjord ltd", og at Tor Husjord Shipping AS bare var en "c/o" adressat. Wilhelm Rump KG kjente systemet med management-/disponentavtaler. Med den markeringen som fant sted, må - eller med rimelighet burde - Wilhelm Rump KG ha forstått at Tor Husjord Shipping AS bare var fullmektig og ikke økonomisk ansvarlig. Dette svekkes ikke av at fakturaen fremdeles skulle sendes til Tor Husjord Shipping AS' adresse, idet dette nettopp er noe av det som ligger i en management-/disponentavtale.
I ordrebekreftelsen fra Wilhelm Rump KG kom ingen innsigelser, men derimot fremgår det at selkapet ville "act accordingly". Dette må bety at Wilhelm Rump KG også faktisk aksepterte Namsjord, og dermed ikke Tor Husjord Shipping AS, som ansvarlig for betalingen. Det samme fremgår av at fakturaene fra Wilhelm Rump KG var stilet til "the Master & Owner" o s v. Det hadde ikke vært grunn til å nevne Namsjord dersom Tor Husjord Shipping AS ble ansett som ansvarlig. Wilhelm Rump KG kan ikke da etterpå, etter først å ha akseptert den økonomiske risiko ved å holde seg til eierselskapet Namsjord, ombestemme seg og likevel holde Tor Husjord Shipping AS ansvarlig.
Den aktuelle sak stiller seg anderledes enn "Fekete-saken" i Rt-1980-1109. Der var ingenting sagt i det skriftlige om at bestilleren bare var et management-/disponentselskap, og Høyesterett fant at i en slik situasjon var bransjepraksis ikke tilstrekkelig til å snu presumsjonen for egenhandel. Det er for øvrig en glidning i byrettens bruk av høyesterettsdommen, ved at byretten i motsetning til Høyesterett krever at fullmektigforholdet skal være "klart" markert. Spesielt i forbindelse med rederivirksomhet/shipping hvor management-/disponentavtaler er svært vanlige, kan det ikke være så mye som skal til før et fullmektigforhold er tilstrekkelig markert.
Tor Husjord Shipping AS har nedlagt slik påstand:
"1. Tor Husjord Shipping AS frifinnes.
2. Tor Husjord Shipping AS tilkjennes sakens omkostninger."
- - -
Wilhelm Rump KG har i det vesentlige gjort gjeldende:
Det var ikke tilstrekkelig markert at det dreide seg om et fullmektigforhold hvor Tor Husjord Shipping AS ikke skulle være anvarlig for betalingen. Når dette likevel ble hevdet av Tor Husjord Shipping AS, følte en seg i Wilhelm Rump KG lurt.
Wilhelm Rump KG hadde aldri tidligere hatt forretningsforbindelse med Tor Husjord Shipping AS, og hadde ingen kjennskap til forholdet mellom Tor Husjord Shipping AS og Namsjord. Det ble heller ikke opplyst direkte, f eks ved den vanlige påskriften "as agent only", at Tor Husjord Shipping AS bare var fullmektig. Tor Husjord Shipping AS har senere endret praksis og bruker nå en slik påtegning. Det var heller ikke tilstrekkelig markering å opplyse at fakturaen skulle stiles til "Namsjord Ltd", da en slik merking av fakturaen kan være begrunnet i interne regnskapsmessige forhold. Det er ikke påvist at praksis i bransjen tilsa at dette var tilstrekkelig markering. øDa det i bestillingen ble vist til at regning skulle adresseres "Namsjord Ltd", var dette heller ikke den nøyaktige betegnelsen på eierselskapet. Hvis betalingsansvaret skal påhvile en annen enn den som bestiller, må opplysningene om den ansvarlige være så nøyaktige at det blir mulig å få undersøkt vedkommendes kredittverdighet m v. For øvrig følger det av managementavtalen mellom Tor Husjord Shipping AS og Namsjord at Tor Husjord Shipping AS overtok hele rederfunksjonen, og i avtalens art 2 fremgår at Tor Husjord Shipping AS som alternativ til å handle "in the name of" eierselskapet, også kan handle "otherwise on behalf of" eieren. Dette må bety at Tor Husjord Shipping AS også kunne opptrådt som kommisjonær. Å tilkjennegi et management- eller diponentforhold er derfor ikke ensbetydende med å markere et fullmektigforhold.
Til tross for Wilhelm Rump KGs lange og brede erfaring, ble Tor Husjord Shipping AS ikke oppfattet som en fullmektig uten eget betalingsansvar. Wilhelm Rump KG har derfor heller aldri akseptert at bare Namsjord skulle være ansvarlig. "Act accordingly" i ordrebekreftelsen relaterte seg bare til den praktiske gjennomføring av leveransen i henhold til avtalen. At dette var Wilhelm Rump KGs oppfatning vises også av at det bare ble innhentet kredittopplysninger for Tor Husjord Shipping AS, ikke for Namsjord.
I tillegg kommer at forholdet mellom Tor Husjord Shipping AS og eierselskapet Namsjord var nært, både på bakgrunn av Namsjords tilblivelse og eierinteressene bak. Namsjords økonomi var svak allerede da bestillingen til Wilhelm Rump KG ble inngitt. En bør derfor stille krav til klarhet som ikke gjør det mulig å spille på tvetydighet. Parallellen til identifikasjons- og gjennomskjæringssynspunkter, bl a innen erstatningsretten og selskapsretten, samt en rimelighetsvurdering, bør derfor telle i Wilhelm Rump KGs favør.
På bakgrunn av at Wilhelm Rump KG - med motpartens samtykke - endrer rentekravet fra 5 til 18 %, har Wilhelm Rump KG for lagmannsretten nedlagt slik ny påstand:
"1. Tor Husjord Shipping AS dømmes til å betale til Wilhelm Rump KG, Hamburg, Tyskland DM 10503,26 med tillegg av 18 % renter p.a. fra 1. januar 1989 og til betaling skjer.
2. Tor Husjord Shipping AS dømmes til å betale sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten."
- - -
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten kan ikke se at Wilhelm Rump KG faktisk hadde akseptert Namsjord som eneansvarlig for betaling av leveransene. Det kan ikke på noe tidspunkt sees å ha foreligget en slik felles forståelse eller klar forutsetning mellom Tor Husjord Shipping AS og Wilhelm Rump KG.
Når Wilhelm Rump KG i sin ordrebekreftelse opplyste at de ville "act accordingly", må dette først og fremst oppfattes som å gjelde den praktiske effektuering av Tor Husjord Shipping AS' bestilling. Muligens har utsagnet også vært ment som en bekreftelse på at regningen ville bli adressert som foreskrevet i Tor Husjord Shipping AS' bestillingstelefax. Dette siste synes forenelig med måten adressene ble angitt på, i det minste i den første av de to fakturaene som ble sendt. Lagmannsretten kan imidlertid ikke ut fra noe av dette finne det bevist at Wilhelm Rump KG faktisk aksepterte Namsjord som eneansvarlig for regningsbetalingen. Særlig vises dette av at Wilhelm Rump KG innhentet kredittopplysning om Tor Husjord Shipping AS, men ikke Namsjord. Kredittopplysningens datering tyder på at den ble innhentet etter at endelig bestilling fra Tor Husjord Shipping AS innkom, og før levering til skipet fant sted. Når det gjelder fakturaenes adresseangivelse, synes hovedsaken for Wilhelm Rump KG å ha vært å oppnå sikkerhet for at fakturaene kom frem og ble riktig identifisert internt hos Tor Husjord Shipping AS. Angivelsen av "The Master & Owner", med tillegg av skipets navn, fremtrer i denne forbindelse som en standardangivelse. Angivelsen kan ikke oppfattes som uttrykk for et valg av hvem Wilhelm Rump KG ville holde seg til som ansvarlig for fakturaens betaling. Heller ikke etterfølgende forhold, herunder senere korrespondanse, gir holdepunkter for å oppfatte Wilhelm Rump KG som å ha akseptert Namsjord som eneforpliktet.
På den annen side legger lagmannsretten til grunn at Tor Husjord Shipping AS ikke hadde til hensikt å påta seg betalingsansvar da leveransene fra Wilhelm Rump KG ble bestilt. Selv om management-avtalen mellom Namsjord og Tor Husjord Shipping AS skulle gjøre dette mulig, skal det ha vært fast praksis hos Tor Husjord Shipping AS å handle i skipseierselskapets navn.
I tråd med de retningslinjer som bl a kan utledes av Høyesteretts dom i Rt-1980-1109, den såkalte "Feketesaken", blir spørsmålet i fortsettelsen derfor om det var godt nok markert i forhold til Wilhelm Rump KG at Namsjord og ikke Tor Husjord Shipping AS skulle være ansvarlig for betalingen. I motsatt fall må en falle tilbake på det alminnelige utgangspunkt om at den som inngår en avtale, her Tor Husjord Shipping AS, selv blir ansvarlig.
Utgangspunktet for denne vurderingen er at Wilhelm Rump KG og Tor Husjord Shipping AS ikke hadde hatt tidligere forretningskontakt, og at i alle fall Tor Husjord Shipping AS var helt ukjent for Wilhelm Rump KG. Wilhelm Rump KG var følgelig også helt ukjent med det interne forhold mellom Tor Husjord Shipping AS og Namsjord. Wilhelm Rump KG må riktignok - som en skipshandler med omfattende erfaring - ha kjent til ordningen med egne disponent/managerselskaper. Dette er også erkjent. Det har imidlertid også fremkommmet at praksis er noe varierende med hensyn til om slike disponent-/managerselskaper handler i eget eller skipseierselskapets navn, selv om det siste er vanligst. Lagmannsretten må derfor si seg enig med Wilhelm Rump KG i at angivelsen "Managers" i brevhodet øverst på Tor Husjord Shipping AS' brevark/telefaxforside, ikke er entydig, og dermed ikke kan tjene som særlig markering av at Tor Husjord Shipping AS ved den aktuelle bestilling bare opptrådte som fullmektig. Her kan tilføyes at bestillingen ikke var for større beløp enn det som må ha virket forenelig med et selvstendig betalingsansvar for Tor Husjord Shipping AS, selv om et slikt ansvar også skulle innebære en forskuttering fra Tor Husjord Shipping AS for selskapet som eide skipet.
Skal Tor Husjord Shipping AS anses å ha markert fullmektigforholdet på en tilstrekkelig måte, må det derfor først og fremst være ved angivelsen av regningsadressen i bestillings-telefaxen. Her er "Namsjord Ltd" oppgitt som hovedadressat, og Tor Husjord Shipping står som "c/o" (d v s "care of") adressat. Dette er etter ordlyden noe annet enn en anmodning om en spesiell merking av fakturaen av hensyn til intern identifikasjon hos Tor Husjord Shipping AS.
Den håndskrevne bestillingen, med adressatangivelsen, er imidlertid kort og har et stikkordmessig preg. Oppsettet og de nærmere formuleringer fremtrer derfor ikke som utslag av nøyere overlegninger. Med unntak for bruken av "Managers" i Tor Husjord Shipping AS' brevhode, som etter det ovennevnte ikke har særlig vekt, hadde Wilhelm Rump KG ingen tidligere holdepunkter for at Tor Husjord Shipping AS bare opptrådte som fullmektig uten eget betalingsansvar. Sett fra Wilhelm Rump KGs synspunkt var det derfor grunn til å forvente en klarere presisering av dette forhold enn det som fremgikk ved adressatangivelsen.
Lagmannsretten er for øvrig også enig med Wilhelm Rump KG i at hensynet til å gjøre det mulig å foreta nærmere undersøkelser om det selskap som i så fall skulle være forpliktet i Tor Husjord Shipping AS' sted, tilsa at Wilhelm Rump KG kunne forvente en mer presis identifikasjon enn det som var tilfelle for Namsjord i bestillingen.
Dette må videre ses i sammenheng med hvor enkelt det ville vært for Tor Husjord Shipping AS å gjøre forholdet absolutt klart, f eks ved å tilføye "as agent only" i bestillingen. Lagmannsretten kan ikke se at hensynet til raske og enkle bestillingsrutiner taler mot dette. Så vidt lagmannsretten har forstått har denne måten å angi et fullmektigforhold ved bestilling vært i bruk i shippingbransjen allerede fra før 1988. Det ville vært langt lettere for Tor Husjord Shipping AS straks å gjøre fullmektigforholdet absolutt klart, enn for Wilhelm Rump KG å oppklare dette etterpå.
Samlet er det derfor lagmannsrettens oppfatning at Wilhelm Rump KG hadde grunn til å forvente en klarere angivelse av at Tor Husjord Shipping AS bare var fullmektig, og at Namsjord skulle være alene om betalingsansvaret, enn det som fremgikk av bestillingen og dens bakgrunn. Selv om adressatangivelsen innebar et visst varsel, kan det ikke sies å ha vært uforsvarlig av Wilhelm Rump KG å anta at anmodningen om å angi "Namsjord Ltd" som adressat var begrunnet i Tor Husjord Shipping AS' interne behov for fakturaidentifisering i forbindelse med bokføring, mellomregnskap e l.
Det vil av dette ha fulgt at lagmannsretten ikke har funnet det godt nok markert at Tor Husjord Shipping AS bare var fullmektig på vegne av Namsjord, uten selvstendig betalingsansvar. Her kan tilføyes at lagmannsretten ikke har tatt stilling til hvorvidt Tor Husjord Shipping AS i den konkrete sak dermed er alene om betalingsansvaret i forhold til Wilhelm Rump KG.
Anken har ikke ført frem. Ankemotparten, Wilhelm Rump KG, har endret sin påstand i forhold til byrettens dom ved å kreve 18 % rente istedenfor 5 %. Tor Husjord Shipping AS har samtykket i denne endringen, slik at dom blir å avsi i samsvar med dette.
Selv om anken ikke har ført frem, har saken budt på så sterk tvil at dette utgjør en særlig omstendighet som muliggjør unntak fra hovedregelen om saksomkostningsansvar for den tapende part, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten finner at hver av partene bør bære sine saksomkostninger for både byretten og lagmannsretten.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Tor Husjord Shipping AS dømmes til å betale Wilhelm Rump KG (GmbH & Co) tyske mark (DM) 10503,26 - titusenfemhundreogtre 26/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente fra 1 januar 1989 og til betaling skjer. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.
Retten hevet