LH-1992-626
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-01-13 |
| Publisert: | LH-1992-00626 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Alta herredsrett nr 188/92 - Hålogaland lagmannsrett LH-1992-00626 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Tormod Bakke) mot A og B (Forsvarer: Advokat Dag Svensson). |
| Forfatter: | Førstelagmann Gaute Gregusson, rettens formann. Fagdommer: Sorenskriver Harald Jølle |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §228, §232, §260, §28a, §54, §62, §63, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Veitrafikkloven (1965) §10, §22, §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §373, §437, §6 |
13. januar 1993 ble rett holdt i Hammerfest for Finnmark lagsogn.
Tiltalt for: Straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd, straffeloven §228 annet ledd 1. straffalternativ jf. første ledd.
Det tiltalte møtte.
Det ble avsagt slik dom:
Tiltalte A er født xx.xx.1967 og bor i X i Alta. Han er f.t. fra (26. august 1992) elev ved Alta videregående skole, yrkessjåførlinjen, med avslutning 15. d.mnd. Han oppgir sin inntekt i 1992 til kr 246 pr. dag i form av attføringspenger. Han er uformuende, ikke gift eller samboende, og har ingen forsørgelsesbyrde.
Tiltalte B er født xx.xx.1971 og bor Y, Alta. Han er f.t. inne til militør førstegangstjeneste, med dimitteringsdato 13. oktober 1993. I tiden forut for tjenestegjøringen oppebar han arbeidsledighetstrygd med kr 2180 hver 14. dag. Han er uformuende, ikke gift eller samboende, og har ingen forsørgelsesbyrde.
De tiltalte, samt C, Alta, ble ved statsadvokatene i Troms og Finnmarks beslutning 21. februar 1992 satt under tiltale ved Alta herredsrett for bl.a. overtredelse straffeloven §162 første ledd. De ble alle domfelt for dette ved herredsrettens dom av 15. juni 1992. A og B ble dessuten domfelt for flere andre forhold (overtredelser av narkotikalovgivningen, vegtrafikkloven m.v.), hver til en straff av fengsel i 8 måneder.
Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 12. oktober 1992 har de begge fått samtykke til fornyet behandling for så vidt angår "tiltalebeslutningens post I". Det er enighet om at det siktes til tiltalebeslutningens post I a, som er felles for dem begge, og som også gjaldt domfelte C.
Statsadvokatene i Troms og Finnmark har deretter, 16. november 1992, satt A og B under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Finnmark lagsogn, til fellelse etter "I. Straffeloven §162 første ledd jfr femte ledd for ulovlig å ha ervervet eller oppbevart narkotika, eller medvirket til dette.
Grunnlage er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Begge de tiltalte:
Om formiddagen lørdag 23 mars 1991 i oslo kjøpte han ca 606 gram hasjisj av en ikke navngitt person, og brakte stoffet med seg i bil til Minnesund i Eidsvoll hvor han senere samme dag ble stoppet av politiet og stoffet ble beslaglagt."
Tiltalebeslutningen er identisk med tiltalebeslutningens post I a for herredsretten.
I medhold av straffeprosessloven §6 siste ledd er A dessuten satt under tiltale for overtredelse av "II. Straffeloven §228 annet ledd 1 straffalternativ jfr første ledd for å ha øvet vold mot en annens person med skade på legeme eller helbred til følge.
Grunnlag:
Nr 1 A:
Lørdag 23 mai 1992 ca kl 0230 i City i Alta slo og/eller sparket han D gjentatte ganger i hodet og/eller brystet og/eller dyttet D ned trappa til Kjelleren restaurant. Som følge av dette fikk D hjernerystelse og forbigående lammelse i venstre arm og begge ben."
Aktor har på grunnlag av bevisførselen rettet gjerningsbeskrivelsen, for så vidt som skadealternativet "hjernerystelse" er sløyfet. Fornærmede etter foranstående tiltalepost har begjært påtale. Det er tatt forbehold om nedleggelse av påstand om erstatning.
Hovedforhandling ble holdt 12. og 13. januar 1993 i Hammerfest. De tiltalte møtte og ga forklaring, og nektet seg skyldig etter tiltalens post I, som er felles for dem begge. A har innledningsvis under hovedforhandlingen nektet seg skyldig også etter tiltalens post II, fordi han hevder ikke å huske noe av tildragelsen p.g.a. beruselse. Etter avsluttet bevisførsel har han imidlertid erkjent seg skyldig på dette punkt. Det ble avhørt 10 vitner, og foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser.
Om bevisvurderingen bemerkes: De tiltale og C er hjemmehørende i Alta, og betegner seg innbyrdes som kamerater og "kompiser". C og B har kjent hverandre og omgåttes fra de var i 11-12 års-alderen, mens A - som er 3-4 år eldre - er et noe nyere bekjentskap av dem. Etter bevisførselen legger retten til grunn at de iallfall på tiden for de påklagede handlinger tilhørte det samme narkotikamiljø i Alta. Alle har forklart at gramprisen for hasj i Alta var og er ca kr 150, mens den i Oslo i større partier kan erverves for vesentlig mindre, omkring kr 60 pr gram.
C leide torsdag den 21. mars 1991 en Ford Sierra ved Hertz bilutleie i Alta, og samme dag reiste de tre til Oslo. Bilen skulle i følge kontrakten tilbakeleveres senest mandag 25. mars kl 0900. C, som ifølge samtliges forklaring var blakk og arbeidsledig, men som dog i følge sin egen forklaring hadde klart å legge seg opp kr 40000 av ledighetstrygden og småjobber, sto for bensininnkjøpene underveis, og for leiekontraktens oppfyllelse. Han har som vitne i retten forklart at han hadde planlagt turen i et halvt års tid, og at hensikten var å kjøpe ca 600 gram hasj i Oslo, med sikte på salg i Alta, men at A og B ikke hadde noen kjennskap til dette.
Det samme har de forklart. Ingen spørsmål ble angivelig stilt underveis om hva formålet med turen var, eller hvor C hadde penger fra til å finansiere leiebilen og bruken av den, hvorfor han hadde leid bil i stedet for å bruke sin egen o.s.v. A og B hadde i følge sine forklaringer inntrykk av at C - som hadde samboer i Alta - skulle til Oslo for å besøke en jente, uten at de stilte noen spørsmål om det.
Legger man de tiltaltes og domfelte Cs godt synkroniserte forklaringer til grunn, må det i det hele tatt ha vært en usedvanlig taus kameratreise over 2 døgn og 200 mil. A og B ble angivelig med på turen impulsivt - den dagen de reiste - for å besøke henholdsvis en bekjent og en slektning i Oslo, med sikte på å tilbringe påsken der. Besøkene var ikke varslet, og ingen av dem klarte heller å oppnå telefonisk kontakt med sine potensielle verter. Kjøreturen gikk i ett, uten overnatting, og alt tyder på at Cs kontraktstid med bilutleiebyrået ville bli ovrholdt. A og B var i følge sine forklaringer praktisk talt blakk, og har ikke kunnet gi noen rimelig forklaring på hvordan de rent økonomisk kunne tilbringe påsken i Oslo, og deretter komme seg hjem til Alta.
Ved Ikea i Sandvika utenfor Oslo ble de to i følge samtliges forklaringer satt av, mens C kjørte inn til Oslo sentrum. Han har forklart at han av en ukjent person på Oslo Sentralbanestasjon fikk kjøpt 606 gram hasj for ca kr 36000, som han tapet sammen i avispapir med en tape han kjøpt på turen inn til sentrum. Hasjpakken la han i en plastpose, sammen med en persolavekt som han i følge sin forklaring fikk på kjøpet av den ukjente selger. Han stakk plastposen - merket Jens Evensen kolonial - inn under passasjersetet, kjørte tilbake til Ikea der han plukket opp reisekameratene - de potensielle påskegjestene - og de startet umiddelbart på hjemturen. Hverken A eller B stilte noen spørsmål om C hadde truffet det kvinnemennesket de hadde inntrykk av at han kanskje skulle besløke, eller om han i det hele tatt hadde fått utført sitt ærend.
På turen sydover hadde de alle tre røkt hasj av en 3-grams klump A hadde med seg. De røkte av en pipe B hadde med seg. Også på turen fra Ikea til Minnesund - der de ble pågrepet - røkte de i følge sine forklaringer av samme klump og samme pipe. Pipa ble funnet av politiet under passasjersetet, ved siden av plastposen. B, som satt i passasjersetet, har forklart at han la pipa der, dog uten å registrere at det også lå en plastpose der. Bs fingeravtrykk er funnet på plastposen, hvilket er forklart med at de godt kan ha vært innom en Jens Evensen kolonialhandel og kjøpt matvarer.
Etter pågripelsen den 23. mars om kvelden benektet C ethvert kjennskap til saken, selv etter at han var gjort kjent med at politiet hadde gjort visse - ikke nærmere spesifiserte - funn i bilen. Det er under bevisførselen kommet fram at de tiltalte under varetekten om kvelden kommuniserte med hverandre, etter det opplyste ved å rope til hverandre fra cellene. Dagen etter - den 24. mars - erkjente C sin befatning med saken. Han har hele tiden hevdet at kjøpet var et enmannsopplegg, ukjent for de to kameratene. Det samme har de hevdet. Selv om forklaringene overfladisk bedømt er godt i samsvar med hverandre - for så vidt som det hevdes at ingen spørsmål ble stilt og intet ble sagt - foreligger etter rettens totalvurdering av bevisene klare holdepunkter for at A og B iallfall fra det tidspunkt de fikk tilbud om elelr ble anmodet om å være med på turen, var innforstått med at det dreide seg om et opplegg for og gjennomføring av et større narkotikaerverv i Oslo. Bs forklaring om hvordan hans fingeravtrykk er avsatt på plastposen, og at han ikke registrerte at posen lå under hans sete den eller de gangene han plasserte hasjpipen der, står ikke til troende. Da de tiltalte ble anholdt og påstatt håndjern av lensmannsbetjent Sørhagen ved Eidsvoll og Hurdal lensmannskontor, hadde de i følge hans forklaring ingen spørsmål om hvorfor de ble anholdt eller påsatt håndjern. A har riktignok en annen forklaring på dette punkt, først klar og entydig under hans partsforklaring, senere mer vag og diffus i lensmannsbetjentens nærvær i retten.
Etter en totalvurdering av bevisene er retten kommet til at de tiltalte utenfor rimelig tvil er skyldige etter tiltalen. De har handlet med forsett, og iallfall psykisk medvirket til ervervet. Om finansieringen utelukkende er foretatt av C, eller i fellesskap, eller om også andre kan stå bak, behøver ikke retten ved avgjørelsen av skyldspørsmålet å ta stilling til. Det er heller ikke nødvendig å ta standpunkt til om alle tre var til stede ved selve kjpet av hasjen, eller om det foregikk mer eller mindre slik de involverte ar forklart.
Ved straffutmålingen vil det imidlertid bli lagt til grunn at C var hovedmannen og at A og B medvirket til ervervet og oppbevaringen.
Når det gjelder tiltalens post II, som bare angår A, har han som nevnt innledningsvis - etter å ha overvært bevisførselen - erkjent seg skyldig på dette punkt.
Etter at de tiltale er funet skyldig også ved den fornyede behandling, skal det i medhold av straffeprosessloven §373 tredje ledd første punktum utåles en samlet straff for hver av de tiltalte som også omfatter de forhold som allerede er rettskraftig avgjort ved Alta herredsretts dom av 15. juni 1992.
For As vedkommende innebærer dette domfellelse og straffutmåling for tre tilfeller av overtredelse av straffeloven §162 første ledd, overtredelse av legemiddelloven §43 annet ledd jf. §22 første ledd, overtredelse av vegtrafikkloven §31 jf. §5 første ledd samt overtredelse av samme lov §31 jf. §10 første ledd. I tillegg dommer domfellesen nå for overtredelse av straffeloven §228 annet ledd først straffalternativ jf. første ledd. Handlingen er i tid begått forut for herredsrettens dom.
Herredsretten har om straffutmålingen for de sistnevnte, nå rettskraftige, forhold for denne tiltalens vedkommende uttalt at straffeloven §62 og §63 annet ledd er bragt til anvendelse. Lagmannsretten legger til grunn at anvendelsen av §63 annet ledd knytter seg til overtredelsene av legemiddelloven og vegtrafikkloven. De øvrige overtredelsene kvalifiserer til fengselsstraff, og §62 kommer for så vidt til anvendelse.
For Bs vedkommende innebærer domfellelsen at det skal utmåles straff for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, to tilfeller av overtredelse av legemiddelloven §43 annet ledd jf. §22 første ledd, overtredelse av straffeloven §260 første og tredje ledd og overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §22 første ledd.
Herredsretten har om straffutmålingen for denne tiltalte anført at straffeloven §62, §63 annet ledd og §54 nr. 3 er anvendt. Lagmannsretten legger til grunn at anvendelsen av §63 annet ledd knytter seg til overtredelsene av legemiddelloven. De øvrige overtredelser kvalifiserer til fengselsstraff, jf. straffeloven §62. For promillekjøringen er han dessuten idømt en ubetinget bot på kr 4000, subsidiært 15 dager fengsel. Anvendelsen av straffeloven §54 nr. 3 refererer seg til at denne tiltalte ved Alta forhørsretts dom av 3. juli 1990 ble dømt til 45 dagers betinget fengsel for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §43 annet ledd jf. §22 første ledd. Med unntak for bilbrukstyveriet og promillekjøringen er samtlige overtredelser skjedd i prøvetiden etter den betingede dom.
Begge de tiltalte har, som det fremgår, gjort seg skyldig i flere straffbare forhold, av noe varierende straffverdighet. Ved straffutmålingen veier med særsilt tyngde for hver av dem medvirkningen til anskaffelsen og oppbevaringen 23. mars 1991 av de 606 gram hasj. Formålet ved anskaffelsen var - iallfall for hovedmannens vedkommende - å omsette stoffet i Alta. Et slikt kvantum ville ha hatt et betydelig spredningspotensiale.
Begge er tidligere straffedømt, bl.a. for narkotikaforgåelser.
For As vedkommende kommer nå i tillegg domfellelser for den brutale behandling han utsatte D for 23. mai 1992 (tiltalebeslutningens post II). Forholdet ligger nær opp til forsettlig legemsbeskadigelse. Tiltalte hadde utover ettermiddagen/kvelden den 22. mai drukket betydelige mengder øl. Han påtraff fornærmede, som han ikke kjente fra før, idet denne var i ferd med å forlate "Kjelleren" restaurant, og var kommet opp trappen til bakkenivå, der han sto og snakket med en gammel bekjent han påtraff der. Uten noen foranledning eller forutgående provokasjon for tiltalte på ham som beskrevet i tiltalen, med de skadefølger for fornærmede som er gjengitt der, dog således at det etter den fremlagte legeerklæring ikke er holdepunkter for at fornærmede pådro seg hjernerystelse, jf. statsadvokatens rettelse av tiltalebeslutningen på dette punkt. Etter bevisførselen er det imidlertid godtgjort at fornærmede mistet bevisstheten for en kortere tid. Om lammelsene har han forklart - og retten legger til grunn - at han etter noen dager gradvis fikk førligheten tilbake, slik at han kunne bevege seg ved hjelp av gåstol, etterhvert med krykker, som han var avhengig av en måneds tid. Han er fortsatt følelsesløs i venstre ringfinger, og plaget av kuldefornemmelser i venstre arm og skulder. Angrepet kunne lett ha fått langt alvorligere følger.
Handlingen har utpreget karakter av blind vold, som det av almenpreventive grunner er nødvendig å slå hardt ned på. Straffskjerpingsreglene i straffeloven §232 kommer til anvendelse, idet handlingen er skjedd uprovosert og mot forsvarsløs person.
Generelt gjelder for begges vedkommende at de forhold de nå domfelles for, ligger en del tilbake i tid. Allerede da saken var oppe for herredsretten sommeren 1992, var hovedtyngden av handlingene noe over 1 år gamle, for Bs vedkommende dels over 2 år gamle (bilbrukstyveriet og promillekjøringen). Dette tas det hensyn til ved straffutmålingen. At det nå er gått ytterligere vel 1/2 år, kan ikke tillegges særlig vekt, i og med at de domfelte uten grunn har begjært fornyet behandling.
Straffen fastsettes for As vedkommende til fengsel i 10 måneder, og for B til fengsel i 8 måneder. De har sittet henholdsvis 18 og 17 dager i varetektsarrest, og tilkomer fradrag i straffen for det.
Forsvareren har anmodet om at de tiltalte gis betinget dom på vilkår av samfunnstjeneste. Det er spesielt vist til de vurderinger som er foretatt av konsulent i Kriminalomsorg i Frihet, Kjell Rydningen, og til hans forklaring i retten. Begge de tiltalte er funnet egnet for samfunnstjeneste.
Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at vilkårene for betinget dom og samfunnstjeneste ikke foreligger for noen av de tiltalte. Begge har gjort seg skyldig i narkotikaovertedelser av til dels betydelig omfang; dette gjelder spesielt medvirkningen til ervervet av de 606 gram hasjisj, åpenbart med profittmotiv iallfall for hovedmannen for øye. For Bs vedkommende kommer i tillegg at denne handling er begått i prøvetide etter en betinget dom for samme type overtredelse. Også ellers har begge de tiltalte over en viss tid gjort seg skyldig i andre, riktignok mindre alvorlige narkotikaovertredelser, samt annen kriminalitet. Hensynet til den alminnelige lovlydighet gjør det uforsvarlig i et tilfelle som dette å anvende samfunnstjeneste som reaksjonsform, jf. straffeloven §28a første ledd siste punktum. For As vedkommende veier også i denen vurdering med særskilt tyngde det tilfellet av alvorlig, uprovosert vold som han nå er funnet skyldig i.
Lagmannsretten viser ellers til den prinsipielle drøftelse av samfunnstjeneste som reaksjonsmiddel i narkotikasaker som er gitt i Rt-1991-275 flg., og til den oversikt over rettspraksis som er gitt ved Justisdepartementets rundskriv av 21. januar 1992 (r.skriv G-17/92). Om straffutmåling ved tilfeller av blind voldsutøvelse viser retten til den skjerping av straffnivået som i de senere år har nedfelt seg i lovverket og i rettspraksis.
Selv om det er så at visse opplysninger kan tyde på at de tiltalte er på vei inn i en rehabiliteringssituasjon, finner ikke retten at det i dette tilfellet er tilstrekkelig tungtveiende grunner for betinget dom og samfunnstjeneste.
Som nevnt inneledningsvis er det i tiltalebeslutningens post II - som gjelder A - tatt forbehold om nedleggelse av påstand om fornærmedes erstatningskrav. Dette er ikke fulgt opp under hovedforhandlingen, og må i tilfelle førfølges av fornærmede på annen måte.
Aktor har under henvisning til de tiltaltes økonomiske situasjon ikke lagt ned påstand om idømmelse av saksomkostninger, og retten er enig i at det ikke bør ilegges omkostningsansvar, jf. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I
1. A, født xx.xx.1967, dømmes for tre overtredelser av straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd, legemiddelloven §43 annet ledd jf. §22 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §5 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §10 første ledd, samt for overtredelse av straffeloven §228 annet ledd første straffalternativ jf. første ledd jf. §232, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 10 -ti- måneder.
I straffen fragår 18 -atten- dager for utholdt varetektsarrest.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
II
1. B, født xx.xx.1971 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd, to overtredelser av legemiddelloven §43 annet ledd jf. §22 første ledd, overtredelse av straffeloven 260 første ledd, og vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §22 første ledd, alt smmenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 8 -åtte- måneder. Straffen er en fellesstraff med Alta forhørsretts dom av 3. juli 1990, jf. straffeloven §54 nr. 3.
I straffen fragår 17 -sytten- dager for utholdt varetektsarrest.
Han idømmes en ubetinget bot på kr 4000 -kronerfiretusen- subsidiært 15 -femten- dager fengsel.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.