LH-1994-353
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-11 |
| Publisert: | LH-1994-00353 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1994-00353 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (prosessfullmektig: statsadvokat Vidar Stensland, Tromsø) mot A (Prosessfullmektig: advokat Harald Pleym, Tromsø). |
| Forfatter: | Førstelagmann Gaute Gregusson. Sorenskriver Gunnar Lind. Herredsrettsdommer Arne Kirkerud. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §258, §52, §53, §54, §62, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Legemiddelloven (1964), Straffeprosessloven (1981) §437 |
A er født xx.xx.1972 og bor i - - -veien 30, X, hos sin mor. Han er arbeidsledig, og har verken formue eller inntekt. Han har ingen forsørgelsesbyrde.
Statsadvokatene i Troms og Finnmark har den 4. mars 1994 satt ham under tiltale ved Hålogaland lagmannsrett, Troms lagsogn til fellelse etter:
"I. Straffeloven §162 annet ledd jfr første ledd jfr femte ledd for ulovlig å ha ervervet eller overdratt narkotika, og narkotikaforbrytelsen er grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff den gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a) I tiden fra høsten 1992 til våren 1993 i Tromsø kjøpte han ved flere anledninger tilsammen ca 45 gram amfetamin og/eller ca 100 gram hasjisj.
b) I tiden fra høsten 1992 til våren 1993 i Tromsø overdro han til forskjellige personer ca 45 gram amfetamin og/eller ca 30 gram hasjisj.
II. Straffeloven §258 jfr §257 for å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, og tyveriet anses som grovt særlig fordi det er forøvet ved innbrudd.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Søndag 22 august 1993 ca kl 0140 i Tromsø banet han seg adgang til Bjørnebekken Storkiosk i Ekornveien ved å bryte opp et vindu, og borttok ca kr 850,- i kontanter og en del tobakk og pizza.
III. Legemiddelloven §43 annet ledd jfr §22 første ledd for uten lovlig adkomst å ha brukt narkotika.
Grunnlag:
I tiden fra høsten 1992 til våren 1993 i Tromsø brukte han jevnlig hasjisj og/eller amfetamin."
Tiltalte har under hovedforhandlingen erkjent seg delvis skyldig etter tiltalens post I a og b, ikke skyldig etter post II, og skyldig etter post III.
Lagretten har vært forelagt fire hovedspørsmål, i det vesentlige utformet i samsvar med de enkelte tiltalepunkter, dog slik at kvantumsangivelsene for de ulike narkotiske stoffer er angitt til ca.-kvanta "eller en vesentlig del av disse kvanta". I hovedspørsmål 2 er omfanget av det omsatte kvantum amfetamin, i forhold til tiltalen, redusert fra ca 45 gram til ca 40 gram, "eller en vesentlig del av dette".
I tilknytning til hovedspørsmål 1 og 2 har det vært stilt tilleggsspørsmål om henholdsvis ervervet og videresalget er å anse som grov narkotikaforbrytelse.
Om tiltalens post II, jfr. hovedspørsmål 3, har aktor opplyst at den beslaglagte tobakk er tilbakelevert fra politiet til B, som bor på beslagsstedet, uten at den nærmere bakgrunn for tilbakeleveringen er kjent. Tiltalen for tyveri av tobakk er etter dette frafalt, og tiltalebeslutningen rettet på dette punkt.
Hovedspørsmål 3 til lagretten er på grunnlag av bevisførselen alternativt formulert ("og/eller") for så vidt angår det angitte pengebeløp og de borttatte pizzapakker.
Lagretten har svart ja på hovedspørsmål 1 og ja på det tilknyttede tilleggsspørsmål, ja på hovedspørsmål 2 og nei på det tilknyttede tilleggsspørsmål, nei på hovedspørsmål 3 om innbruddstyveri, og ja på hovedspørsmål 4 om bruk av narkotika.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte blir etter dette å domfelle for ett tilfelle av overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jfr. første ledd jfr. femte ledd, overtredelse av §162 første ledd, og for overtredelse av legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd. Hver av handlingene kvalifiserer til fengselsstraff. Ved straffutmålingen kommer derfor straffeloven §62 til anvendelse.
Han frifinnes for tiltalen om overtredelse av straffeloven §258 jfr. §257.
Ved straffutmålingen er det særlig tiltaltes erverv av iallfall 35 gram amfetamin, og hans videresalg av en mindre del av dette kvantum, som veier tungt. Omsetningen har hatt et visst profesjonelt tilsnitt. Stoffet er avhengighetsskapende, og bruken innebærer fare for dyptgripende psykiske skadevirkninger, jfr. Rt-1974-521. Bevisførselen har etterlatt inntrykk av at tiltalte har stått relativt sentralt i vedkommende bydel i Tromsø ved kjøp og et visst detaljsalg på gateplan. Skadevirkningene av hans virksomhet er det ikke mulig å si noe nærmere om, bortsett fra den alminnelige erfaringsregel at smitteefekten er betydelig.
Tiltalte ble ved Nord-Troms forhørsretts dom av 11. mars 1991 dømt til 24 dager betinget fengsel for overtredelse av straffeloven §162 første ledd samt overtredelse av legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd. Prøvetiden ble fastsatt til 2 år. Han ble dessuten idømt en bot på kr 2.000, subsidiært 10 dager fengsel. De narkotikaovertredelser som han nå er funnet skyldig i, er begått i løpet av prøvetiden, som utløp 11. mars 1993. Tiltalebeslutningen for de forhold han nå domfelles for, er imidlertid ikke uttatt før 4. mars 1994, jfr. straffeloven §54 nr. 3. Det blir derfor utmålt særskilt straff for de nå foreliggende forhold. Ved reaksjonsfastsettelsen tas imidlertid i betraktning at tiltalte tidligere er domfelt for noenlunde tilsvarende forhold. Han er dessuten den 17. juni 1992 ilagt en bot på kr 3.000 for overtredelse av legemiddelloven.
Ved reaksjonsfastsettelsen tas på den annen side et visst hensyn til tidsforløpet fra handlingene ble begått og frem til mai 1994, da saken kunne vært pådømt, men måtte utsettes under hensyntaken til tiltaltes forsvarerønske. Tiltalte ble ved den anledning anmodet om å velge en annen forsvarer som kunne ta saken i mai, men han fastholdt sitt ønske om advokat Pleym som forsvarer. Tiltalte ble i den forbindelse gjort oppmerksom på at han ikke kunne påregne å bli godskrevet det tidsforløp som ville bli følgen av dette.
Forsvareren har anmodet om at retten i dette tilfellet fastsetter straffen til samfunnstjeneste. Det er anført at tiltaltes rusproblemer, først i form av alkoholmisbruk, senere ved narkotika, synes å henge sammen med at han som 16-17-åring mistet sin far. Det er anført at tiltalte nå innser alvoret i sin situasjon, og at han har brudt over tvert med enhver form for rusmiddelbruk og for befatning med miljøet. Hans kjæreste, som fikk sin sak pådømt i mai i år, er nå gravid men ham i 10 uke, og de ønsker å etablere seg fast. Han har begynt på truckførerkurs, og håper å få arbeid på lager eller lingnende.
Retten har overveiet disse momenter. Det foreligger ingen vurdering av tiltalte med sikte på hans egnethet, men ut fra det inntrykk han har gitt i retten, legges til grunn at han i og for seg kan være egnet for samfunnstjeneste. Hvorvidt det foreligger en reell rehabiliteringssituasjon, er imidlertid mer tvilsomt. Bevisførselen har etterlatt et klart inntrykk av at tiltalte i forbindelse med saken har hatt forholdsvis nær kontakt med deler av rusmiddelmiljøet, og at forklaringer til dels har vært søkt samordnet. Tiltalte har, så langt han har kunnet, forsøkt å bagatellisere sin deltakelse i den kriminelle aktivitet, bl.a. ved å fremholde at det er politiet som har presset ham til på etterforskningsstadiet å erkjenne et så vidt stort erverv som 45 gram amfetamin. Skal det kunne konkluderes med at det foreligger en reell rehabiliteringssituasjon, forutsetter det en større grad av selverkjennelse fra tiltaltes side, og klarere holdepunkter for en endret livsførsel. Hensett til Høyesteretts flertallsuttalelse i Rt-1991-275, sammenholdt med senere rettspraksis, finner ikke lagmannsretten i dette tilfellet å kunne avgjøre saken ved idømmelse av samfunnstjeneste. Allmennpreventive hensyn tilsier at reaksjonen fastsettes til fengselsstraff. Retten finner imidlertid under hensyntaken til enkelte av de momenter forsvareren har anført, særlig opplysningen om det ventede barn og om familieetablering, å kunne avsi en delvis betinget dom.
Straffen settes etter dette til fengsel i 10 måneder, hvorav 120 dager skal sones, jfr. straffeloven §52, §53, §54. I den ubetingede del av straffen fragår 3 dager for utholdt varetektsarrest. Prøvetiden for den betingede del av straffen settes til 2 år.
Aktor har ikke lagt ned påstand om idømmelse av saksomkostninger, og retten finner ut fra lagrettens kjennelse og tiltaltes økonomiske situasjon ikke grunnlag for å gjøre ham ansvarlig for noen del av omkostningene, jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, f. xx.xx.1972, dømmes for ett tilfelle av overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jfr. første ledd jfr. femte ledd, overtredelse av §162 første ledd og for overtredelse av legemiddelloven §43 annet ledd jfr. §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 10 -ti- måneder, hvorav 120 -etthundreogtjue- dager gjøres ubetinget.
I den ubetingede del av straffen fragår 3 -tre- dager for utholdt varetektsarrest.
Den øvrige del av straffen, 6 -seks- måneder - gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år, jfr. straffeloven §52, §53, §54.
2. A frifinnes for tiltalen om overtredelse av straffeloven §258 jfr. §257.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Dommen ble lest opp for den tiltalte. Han fikk opplysning om fristen og fremgangsmåten ved anke.
Den domfelte vedtok dommen.