LH-1994-397
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-08 |
| Publisert: | LH-1994-00397 |
| Stikkord: | Jordskifte |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms jordskifterett nr. 7/93 - Hålogaland lagmannsrett LH-1994-00397 A. |
| Parter: | Ankende part: Viggo Pettersen, 9130 Hansnes (Prosessfullmektig: Advokat Dagfinn Strønstad, pb 1037, 9001 Tromsø). Ankemotpart: Idar Pedersen, 9130 Hansnes (Prosessfullmektig: Advokat Arne Albriktsen, pb 305, 9001 Tromsø). |
| Forfatter: | Lagdommer Grete Thue, formann, Ekstraordinær lagdommer Jon Fjalstad, Ekstraordinær lagdommer Rolv Selnes |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §286, Jordskifteloven (1979) §61, §172, §180, Avtaleloven (1918) §36, Avtaleloven (1918) |
Saken gjelder anke over rettsforlik.
Viggo Pettersen og Idar Pedersen er naboer og eiere av boligeiendommene 44/33 og 44/51 i Karlsøy kommune. Den 19. mai 1994 ble det i tvist om eiendomsgrensen mellom eiendommene for Nord-Troms jordskifterett inngått slikt rettsforlik:
"Undertegnede eiere er forlikte om følgende grense mellom gnr. 44/33 og gnr. 44/51 i Karlsøy kommune.
Grensa skal gå fra tidligere nedsatt stein (nå jernstolpe) i sydvestre hjørne til gnr. 44/32 og herfra i rett linje til innmålt nedslått trepel i nordøstre hjørne til gnr. 44/33."
Viggo Pettersen har i rett tid påanket forliket. Idar Pedersen har tatt til gjenmæle for lagmannsretten. Ankeforhandling ble holdt i Tromsø den 28. november 1994. Viggo Pettersen og Idar Pedersen ga partsforklaringer. Det ble avhørt 4 vitner, hvorav 2 over telefon. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Viggo Pettersen har i det vesentligste anført:
Viggo Pettersen kjøpte boligeiendommen 44/51 Fjellstad i 1985. Huset er oppført av Jakob Bjørkli, som fikk overskjøtet tomten fra Karlsøy kommune i 1968. Tomten grenser i sørvestlig retning mot 44/33 Solvoll, som Idar Pedersen har vært eier av fra 1957.
For å få tjenlig adkomstvei til 44/51 ble det ved fradelingen foretatt et makeskifte mellom partene og Karlsøy kommune, hvoretter Idar Pedersen avsto en parsell til Viggo Pettersen i nordøst, mot overføring av en tilsvarende parsell fra Karlsøy kommune i sørvest. I følge dokumentene var både Idar Pedersen og Viggo Pettersen tilstede ved begge skylddelingsforretningene, som ble foretatt til samme tid og med samme skylddelingsmenn.
Den sørvestlige parsellen, som ble overskjøtet fra kommunen til Idar Pedersen, ble gitt eget gårds- og bruksnummer, 44/52. Ved en feil ble skylddelingsforretningen av den nordøstlige parsellen aldri tinglyst. Det ble heller ikke foretatt overskjøting eller utstedt skjøte. Området ble imidlertid tatt i bruk som forutsatt ved makeskiftet. Idar Pedersen satte opp gjerde i den nye grenselinjen og Jakob Bjørkmo planerte og plantet inn til denne grensen.
Området er avmerket som tilhørende 44/51 på senere kart. Da Viggo Pettersen overtok eiendommen i 1985 var det ikke noe som tydet på at området tilhørte Idar Pedersen. Først i 1993 fortalte Pedersen at adkomsten til 44/51 lå på hans eiendom. Det ble forklart at det var kommet i stand et makeskifte. Overskjøting var imidlertid ikke foretatt, slik at grunnen fortsatt lå under 44/33. At området var skylddelt ble ikke nevnt.
Heller ikke da Idar Pedersen senere begjærte grensegangssak, ble det nevnt noe om at det var foretatt en skylddeling. I brev av 13. april 1994 fra Idar Pedersen til jordskifteretten, ble det imidlertid gitt opplysninger som mest sansynlig ville ha medført at Viggo Pettersen hadde foretatt ytterligere undersøkelser. Skrivet ble imidlertid ikke oversendt fra jordskifteretten. Under rettsmøtet opplyste jordskiftedommeren at det ikke var grunnlag for eiendomshevd, idet tidligere eier hadde vært klar over hvor grensen gikk. Viggo Pettersen, som da rettsforliket ble inngått ikke hadde kjenskap til at Jakob Bjørkli kunne bygge sin gode tro på skylddelingsforretningen, fant derfor at han måtte godta grensen slik den var tinglyst.
Først etter rettsforliket, ved henvendelse til Aud Bjørkmo, som er enke etter tidligere eier, fikk Viggo Pettersen vite at det var foretatt en skylddeling.
På denne bakgrunn må rettsforliket oppheves. For det første må den omstendighet at Idar Pedersen ikke ga opplysninger om skylddelingen føre til at rettsforliket er ugyldig som overenskomst mellom partene. Dernest må det anses som saksbehandlingsfeil at prosesskriftet av 13. april ikke ble oversendt og at jordskiftedommeren ga opplysning om at det ikke var grunnlag for hevd.
Viggo Pettersen har lagt ned slik påstand:
"1. Rettsforliket av 19. mai 94 i sak 7/93 for Nord-Troms jordskifterett oppheves.
2. Idar Pedersen dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten til Viggo Pettersen."
Idar Pedersen har i det vesentligste anført:
Idar Pedersen har ikke rekvirert noen skylddeling av den nordøstre delen av sin tomt, og han hadde frem til 1993 ikke kjennskap til at slik skylddeling eller noe makeskifte var foretatt. Grunnen til at det ble skylddelt i 1968 var at 44/33 skulle tillegges en tilleggstomt. Familien Pedersen planla å bygge nytt hus, som uten slikt tillegg ville komme nærmere grensen enn 4 meter. At det senere viste seg at huset allikevel kom for nær grensen, slik at tomten måtte utvides ytterligere, har ingen betydning for saken. Ved vurderingen av om det var et makeskifte som ble gjennomført, må det også legges vekt på at kommunen tok betalt for tomten, mens han selv aldri har mottatt noen betaling.
Pedersen er fisker av yrke. Han var ikke hjemme da skylddelingen fant sted i 1968. Det forhold at hans navn står oppført i skylddelingsforretningene kan skyldes at hans ektefelle, Janne Pedersen, var tilstede. Det er ikke uvanlig at hustruen går under mannens navn. Janne Pedersen var imidlertid bare tilstede en kort stund og fikk ingen forklaring på hva som ble skyldsatt. Det vises til Aud Bjørkmos forklaring om at det var kommunen som skulle ordne med alt.
Naboens bruk av området ble godtatt fordi bruken var hensiktsmessig og fordi Idar Pedersens eiendom ellers var stor nok. Gjerdene var satt opp for å holde sauer ute, ikke for å markere grensene. Jakob Bjørkmo nevnte aldri noe om et makeskifte, til tross for at det flere ganger ble snakket om at adkomsten til huset ikke lå på egen eiendom. Tvert om, Jakob og Aud Bjørkmo la til grunn at det omstridte området lå på Pedersens tomt. Det vises til vitnet Bjørnar Hansens forklaring. I forbindelse med parkering hadde han fått beskjed av Bjørkmo om at veien lå på Pedersens eiendom.
Det var ingen grunn til å drøfte eiendomsforholdene med Viggo Pettersen før i 1993. Da kom det varsel om at området nordvest for partenes eiendommer ville bli lagt ut til lysløype. Idar Pedersen hadde i flere år benyttet området til snuplass for traktor. Han mente det kunne bli behov for å omforme adkomsten, og ga derfor tilkjenne at adkomsten til 44/51 lå på hans eiendom. Det medfører imidlertid ikke riktighet at Idar Pedersen nevnte noe om et makeskifte.
Idar Pedersen har ikke holdt tilbake opplysninger som kunne ha betydning for forliket. De feil som ble begått av jordskifteretten er heller ikke av en slik karakter at de kan medføre opphevelse av rettsforliket.
Idar Pedersen har lagt ned slik påstand:
"1. Anken forkastes.
2. Den ankende part betaler saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til at anken må føre frem og skal bemerke:
Etter tvistemålsloven §286 annet ledd nr 2 jf jordskifteloven §61 annet ledd, kan rettsforliket oppheves dersom det er "ugyldig som overenskomst". Ugyldighetsgrunner som nevnt i avtaleloven er aktuelle. Det følger av Rt-1989-90 at når de forhold som påberopes som grunnlag for å påstå et rettsforlik ugyldig, er knyttet til det tidspunkt da forliket ble inngått, så kan også avtaleloven §36 unntaksvis være en relevant ugyldighetsregel. Etter tvistemålsloven §286 annet ledd nr 4 kan også saksbehandlingsfeil til skade for ankende part føre til opphevelse.
Lagmannsretten legger til grunn at det, for å få en hensiktsmessig adkomst til 44/51, ble inngått en avtale mellom Karlsøy kommune, Idar Pedersen og Jakob Bjørmo om at Pedersen skulle avstå et stykke grunn til Bjørkmo i nordøst, mot overføring av en tilsvarende stykke fra Karlsøy kommune i sørvest. Skylddelingsforretningene for de to jordstykkene er av samme dato, det er benyttet samme skyldelingsmenn og det er gitt sammenfallende beskrivelser av areal, merkestener og himmelretninger. For begge eiendommer er det anmerket at jordstykket skal tillegges hhv eiendommene Solvoll og Fjellstad under samme gårds- og bruksnummer.
En finner det lite trolig at Idar Pedersen kan ha vært uvitende om forholdet. I følge dokumentet var skyldelingsforretningen for det nordøstlige stykket forlangt av Pedersen, og han er oppført som tilstedeværende. Det har i høy grad formodningen mot seg at skyldelingsmenn ikke er etterrettelig når det gjelder slike nedtegnelser. Vitnet Einar Bjørkmo, som var kommunens representant ved skylddelingsforretningene, har dessuten bekreftet at Idar Pedersen var til stede.
Lagmannsretten skal ikke ta stilling til eiendomsretten til det omtvistede området. Når det gjelder spørsmålet om ugyldiget finner retten det tilstekkelig å slå fast at det må anses bevist at det ble lagt opp til et makeskifte da Jakob Bjørkli kjøpte 44/51 i 1968, og at Idar Pedersen må ha vært klar over at det ble foretatt en skylddeling med henblikk på et makeskifte.
Når det gjelder saksbehandlingen er partene enige om at Viggo Pettersen ikke fikk oversendt motpartens brev av 13. april 1994. Dokumentet, som er stemplet som innkommet til jordskifteretten, er forøvrig heller ikke inntatt i jordskifterettens dokumenter. Partene er videre enige om at forliket kom istand etter at jordskiftedommeren hadde gitt uttrykk for at det ikke var grunnlag for eiendomshevd. Det omtvistede området hadde vært i bruk under 44/51 fra 1968 til 1993. Det er uklart for lagmannsretten om et eventuelt makeskifte var tema under forhandlingen for jordskifteretten. Skylddelingsforretningen var imidlertid ikke kjent, og dommeren må ha bygget på at tidligere eier, Jakob Bjørkli, ikke kunne ha vært i god tro. Saken var ikke godt opplyst. Partene ble ikke bistått ved advokat. Særlig med tanke på de følger et rettsforlik har med hensyn til rettskraft, må dommerens tilkjennegivende under slike omstendigheter anses som en saksbehandlingsfeil.
Lagmannsretten finner det klart at de manglende opplysninger om skylddelingen, sett i sammenheng med jordskiftedommerens tilkjennegivelse og at prinsippet om kontradiksjon ble brutt under saksforberedelsen, må føre til at forliket anses ugyldig. Det vil være urimelig overfor Viggo Pettersen om det ble stående. En kan også se det slik at de aktuelle saksbehandlingsfeil etter omstendighetene har vært til skade for ankende part, slik at opphevelse også kan hjemles i disse forhold.
Viggo Pettersen har etter dette vunnet frem med sin anke og tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten i henhold til tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172. En har vurdert, men ikke funnet tilstrekkelig grunn til å anvende unntaksbestemmelsen. Advokat Strønstad har inngitt omkostningsoppgave for lagmannsretten med 25.950, hvorav kr 18.000 er salær. Oppgaven er ikke bestridt og legges til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Rettsforliket oppheves.
2. Idar Pedersen dømmes til innen to uker fra forkynnelsen å betale Viggo Pettersen saksomkostninger for lagmannsretten med kr 25.950 - kronertjuefemtusennihundredeogfemti.