LH-1994-400
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-20 |
| Publisert: | LH-1994-00400 |
| Stikkord: | Kjøpsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondenes herredsrett nr. 94-00167 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1994-00400 A. |
| Parter: | Ankende part: Tanska A/S, 9401 Harstad (Prosessfullmektig: Advokat Kjetil Krokeide, 9401 Harstad). Ankemotpart: Sparebanken Nord-Norge, 9401 Harstad (Prosessfullmektig: Advokat Ottar Nilsen, 9401 Harstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjell Jakobsen, formann. Lagdommer Ellen Mo. Sorenskriver Gisle Nordstrand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, Kjøpsloven (1988) |
I sak mellom Tanska AS og Sparebanken Nord-Norge om ansvar for påståtte mangler og derav følgende tap oppstått i forbindelse med ombygging av et fraktefartøy, M/S "Sveatind", avsa Trondenes herredsrett dom 11. juli 1994 med slik domsslutning:
"1. Sparebanken Nord-Norge frifinnes mot å betale kr 5.268,-.
2. Tanska AS dømmes til å betale til saksøkte kr 26.950,- i saksomkostninger.
Oppfyllelsesfrist er 14 dager etter dommens forkynnelse."
Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten vises til dommen.
Dommen er i rett tid anket til lagmannsretten av Tanska AS med advokat Kjetil Krokeide som prosessfullmektig. Sparebanken Nord-Norge har tatt til gjenmæle for lagmannsretten med advokat Ottar Nilsen som prosessfullmektig.
Ankeforhandlingen ble avholdt i Harstad 31. januar 1995. For Tanska AS møtte daglig leder og styreformann, Torbjørn Tande, samt styremedlem, Alf Skaar. For banken møtte bedriftsrådgiver Oddleif Haagensen med partsfullmakt. Samtlige avga forklaring. Videre møtte begge prosessfullmektigene. Det ble avhørt 3 vitner og foretatt dokumentasjon som anført i rettsboken. For lagmannsretten er det fremlagt en del supplerende dokumentbevis, men saken står såvel faktisk som rettslig i stort sett samme skikkelse som for herredsretten.
Tanska AS har i det vesentlige anført:
Som ankegrunner gjøres gjeldende feil både ved bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
M/S "Sveatind" ble solgt av banken til Tande & Skaar AS under stiftelse - senere stiftet under navnet Tanska AS - mens den lå ved Kaarbøverkstedet AS i Harstad for ombygging. Den rettslige problemstillingen er om avtalen mellom partene omfattet ombyggingsarbeidet eller om banken kun formidlet dette i forhold til Kaarbøverk stedet AS og den tekniske konsulent, Polarkonsult AS. Denne problemstillingen, formidler av kontrakt eller medkontrahent, er behandlet i Rt-1980-1109 flg. Det rettslige utgangspunktet må være at den som inngår en avtale selv blir ansvarlig overfor medkontrahent når noe annet ikke er markert eller klart forutsatt mellom partene. Det samme rettslige utgangspunkt gjelder også i vår sak i forholdet mellom banken og Tanska AS selv om partskonstellasjonen i den ovennevnte dommen var en annen, svarende til om det hadde vært sak mellom banken og Kaarbøverkstedet AS/Polarkonsult AS.
Det var banken som engasjerte Polarkonsult AS til å foreta det nødvendige tekniske beregningsarbeid vedrørende ombyggingen av M/S "Sveatind" fra 880 dwt til ca 1120 dwt, og det var banken som fikk Kaarbøverkstedet AS til å gi pris på ombyggingen, samt til å forestå denne. At fartøyet ble solgt i ombygget stand fremgår klart ved å sammenholde kjøpekontrakten med overtakelsesforretning for fartøyet. Kjøpekontrakten ble inngått 23. oktober 1992 mens skipet lå på verksted, og overtakelsesforretningen ble avholdt 29. oktober 1992 da arbeidet med ombyggingen i det alt vesentlige var fullført. Om man ser bankens ansvar som et selgeransvar etter kjøpsloven regler, eller vurderer ansvaret for ombyggingen som en særskilt kontraktsrettslig forpliktelse, har kun betydning for reklamasjonsspørsmålet. I dette tilfelle er også kjøpsloven reklamasjonsfrister overholdt. Det vises til partsforklaringene om dette, samt fremlagte dokumentbevis.
Skaar og Tande hadde utover i 1992 flere ganger kontakt med banken før de fremmet sitt tilbud av 01. september 1992. Tilbudet ble fremsatt i tre alternativer, hvorav ett gikk ut på at skipet skulle overtas ferdig ombygd til større lastekapasitet; et annet gikk ut på at kjøperne skulle overta skipet som det var, og stå for ombyggingen selv. Dette tilbudet ble besvart av banken i brev av 25. september 1992, og dette brevet fremtrer som en aksept av tilbudet om kjøp av fartøyet i ombygget stand for kr 3.600.000,-. Det vesentlige her er at banken bekrefter den samlede sum på kr 3.600.000, fordelt på kjøpesum med kr 3.200.000,- og ombyggingskostnader med kr 400.000,-. Det eneste forbehold som ble tatt, var utgifter til ekstra ballast med kr 84.000,-, en utgift som det uansett ikke ble noe av. Videre satte banken frist for dokumentering av egenkapital. Bankens krav om egenkapital ble oppfylt før kjøpekontrakt ble underskrevet, hvilket ytterligere bekrefter at brevet av 25. september 1992 må anses som en aksept av Tande og Skaars tilbud.
At bankens brev inneholdt en del uklarheter og vage formuleringer, må på bakgrunn av det ovennevnte gå ut over banken som burde sagt klart fra dersom kjøperne selv skulle stå for ombyggingen. At kjøpekontrakten kun lyder på kr 3,2 millioner, er i denne forbindelse ikke tilstrekkelig avklaring. Det må i denne forbindelse legges vesentlig vekt på at banken hadde kontaktet Polarkonsult AS for tekniske beregninger av ombyggingen, samt innhentet tilbud fra Kaarbøverkstedet AS på arbeidet.
Dersom rederne skulle ha foretatt ombyggingen, ville dette ha blitt utført i Polen eller ved et verft på Vestlandet til vesentlig rimeligere pris.
Polarkonsult AS har i brev av 02. oktober 1992 til banken oversendt tilbudet fra Kaarbøverkstedet AS vedrørende ombyggingen, hvilket viser at det var banken som bestilte arbeidet. Polarkonsult AS har også fakturert sitt arbeid på banken. At dette etter henvendelse fra Haagensen ble endret til Tande & Skaar, avsvekker ikke at Polarkonsult AS oppfattet seg som engasjert av banken. Tande og Skaar har aldri inngått noen avtale med Polarkonsult AS. De oppfattet Lauritsen i Polarkonsult AS som representant for banken. Når det gjelder Kaarbøverkstedet AS, er - foruten tilbudet - også alle ordrebekreftelser adressert til banken. Her foreligger det kun ett dokument, nemlig Polarkonsult AS' brev av 02. oktober 1992, som angir kjøper som oppdragsgiver. Brevet var ukjent for både Tande og Skaar helt til det ble fremlagt under rettssaken, og disse kunne naturligvis ikke bestille ombygging på et fartøy som de ikke var eiere av. Det vises til at kjøpsavtalen først ble undertegnet 23. oktober, og at dokumentasjon for egenkapital også ble foretatt etter at dette brevet var skrevet slik at heller ikke finansieringen var sikret på det tidspunktet.
At Kaarbøverkstedet AS utstedte faktura på Tande & Skaar AS, har sammenheng med at slikt ombyggingsarbeid er avgiftsfritt for rederiet, men ikke for banken. Det Norske Veritas utstedte ordrebekreftelse 30. oktober 1992 til Sparebanken Nord-Norge, med Polarkonsult AS v/Jakob Lauritsen som klientkontakt. Dette dokumentet viser at også Lauritsen på dette tidspunkt har oppfattet det slik at banken bestilte Veritas for godkjenning av ombyggingsarbeidet.
Lauritsens ordrebekreftelse av 02. oktober 1992 til Kaarbøverkstedet AS med angivelser av den nye eier som bestiller, har dermed ingen sammenheng med de øvrige dokumentenes utvisende. Dokumentet har således en meget tvilsom bevisverdi.
Det må etter dette konkluderes med at banken har påtatt seg et kontraktsrettslig ansvar omfattende både salget av fartøyet slik det var før ombyggingen og selve ombyggingsarbeidet. De enkelte mangler med tilhørende tapsposter faller i tre hovedgrupper. Det vises til oppstillingen av tapspostene på side 6 i herredsrettens dom, hvor postene 1 og 2, lensevannsseparator og telegraf, refererer til uaktsomhet foretatt av Polarkonsult AS. Kontraktsrettslig er dette firmaet en medhjelper for banken, og det er en klar uaktsomhet fra Polarkonsult AS' side når de overså at fartøyet etter ombyggingen fikk en øket bruttotonnasje som medførte at dette tilleggsutstyret måtte installeres. Beløpene er ikke omstridt.
Den neste hovedpost refererer seg til mangler ved fartøyets luker etter ombyggingen. Dette gjelder postene 3, 4, 5, 11, 12 og 13 i den ovennevnte oppstillingen. Størrelsen av beløpene er ikke bestridt. Pålegg om rettelse av påog avkjøringsfunksjonen for lasteromslukene ble gitt 02. februar 1993. Ombyggingsarbeidet medførte at lukekarmene ble senket 0,6 m, og de påfølgende problemene med av- og påkjøring av lastelukene har sammenheng med denne nedsenkingen. Polarkonsult AS burde naturligvis ha kontaktet lukeprodusenten for å få avklart om avskjæringen av lukekarmene ville betinge ombygging av mekanismen for av- og påkjøring av lukene. Dette ble ikke gjort, noe som er klart uaktsomt. Banken var også forpliktet til å levere fartøyet i godkjent stand. Det dreier seg om et ansvar for banken som omfatter ikke bare reparasjonsutgiftene, post 3, men også alle påregnelige utgifter, herunder tapet av fraktinntekter.
Den siste tapsposten gjelder mangelfullt utført arbeid fra Kaarbøverkstedet AS ved gjensveising av en nedgangsluke i dekket. Under overfart til Skottland oppstod det lekkasje her som påførte skade på last. Pålegg om rettelse ble gitt ved besiktigelse av 02. februar 1993. Det mangelfulle arbeidet er dermed uomtvistelig. Denne mangelen refererer til tapspostene 6, 7, 8 og 9 i den ovennevnte oppstillingen. Selve beløpene er ikke bestridt. Det er ved besiktigelse i Skottland konstatert at lekkasjen i sveisen påførte skade på lasten. Det vises til "Survey report" av 26. februar 1993. At det ved fartøyets ankomst til Harstad også ble funnet lekkasje i dekk ved et par rekkestøtter, har derved ingen betydning. Disse skadene kan ha kommet senere. Det bestrides også at rederiet har akseptert en slik midlertidig sveising ved tetting av denne lukenedgangen. Etter forskriftene skal en slik sveis utføres på begge sider. Fartøyet ble dermed ikke overlevert i forskriftsmessig stand.
Tanska AS har nedlagt slik påstand:
"1. Sparebanken Nord-Norge dømmes til å betale til Tanska AS kr 600.704,- med tillegg av 12% rente p.a. fra 1. januar 1994 til betaling skjer.
2. Sparebanken Nord-Norge idømmes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Sparebanken Nord-Norge har i det vesentlige anført:
Banken henholder seg til herredsrettens dom som er riktig både i resultat og begrunnelse.
Spørsmålet om banken har påtatt seg en kontraktsrettslig forpliktelse for ombyggingsarbeidene på M/S "Sveatind", beror på en konkret tolkning av kjøpsavtalen. Denne ble inngått 23. oktober 1992. Prisen er helt klart relatert til skipets verdi før ombygging, og "as is"- klausulen refererer til skipets stand ved besiktigelsen 05. oktober 1992, dvs før ombyggingsarbeidene ble påbegynt.
Bankens brev av 25. september 1992 er ingen aksept av noen av kjøperens tilbud av 01. september 1992. Bankens brev viser til diverse samtaler mellom partene etter at tilbudet ble fremsatt, og angir interesse for videre forhandling. I brevet angir banken villighet til å tilrettelegge forholdene for den ombygging av skipet som Tande og Skaar ønsket. Dette viser uttrykkelig bankens posisjon som formidler av ombyggingsoppdraget. Ytterligere er dette fremhevet i brevet ved at kjøpesum og ombyggingsomkostninger er oppgitt i to atskilte poster.
I brevet er det om ombyggingsutgiftene uttrykkelig tatt forbehold for andre utgifter som måtte følge av at skipets lastekapasitet økes utover 1000 dwt. Det siste har direkte relevans til utgiftene ved pålagt montering av lensevannsseparator og telegraf - noe som ble en følge av at Tande og Skaar ønsket å utnytte fullt ut ombyggingsmuligheten til 1120 dwt.
I ankeerklæringen er det bestridt at kjøper bestilte ombyggingsarbeidet ved Kaarbøverkstedet AS, samt anført at det ikke foreligger noe dokument som gir et "slikt bilde".
Dette beror på en misforståelse idet brevet av 02. oktober 1992 fra Polarkonsult AS til Kaarbøverkstedet AS ble fremlagt som bilag 2 til tilsvaret for herredsretten. Det er således feilaktig når det i ankeutdraget er anført at dette dokumentet er nytt for lagmannsretten. Herredsretten har med rette lagt vesentlig vekt på dette brevet.
Det er videre på det rene at det mellom partene var kontakt etter 25. september 1992, og denne kontakt har da ledet til at ombyggingsarbeidet kunne bestilles før overdragelsesdokumentene formelt var i orden. Bankens interesse som selger lå naturligvis i den pris som kunne oppnåes for M/S "Sveatind" før ombyggingen. Selve ombyggingen kunne ikke gi banken noen fortjeneste, men kunne derimot innebære risiko for ansvar og dermed ytterligere tap for banken på engasjementet ved dette fartøyet og dets tidligere eier. Det vises her til Haagensens partsforklaring om at det ble gjort helt klart fra bankens side at den ikke ville påta seg noe kontraktsrettslig ansvar for ombyggingen av fartøyet. Banken hadde imidlertid hatt driftsansvar for fartøyet i en tid, og visste av egen erfaring at det var vanskelig å tjene penger på dette uten at lastekapasiteten ble øket.
At banken før salget hadde kontaktet Polarkonsult AS, hadde sammenheng med utarbeidelse av salgsprospektet for fartøyet. Før banken overtok dette, hadde skipet fått tilrettelagt forholdene for utvidelse av lastekapasiteten.
Med henblikk på det forestående salg hadde naturligvis banken behov for å få dette aspektet ved fartøyet teknisk og økonomisk vurdert. Det ble innhentet et fastpristilbud fra Kaarbøverkstedet AS som kjøperen benyttet seg av. Kaarbøverkstedet AS har da også utstedt regningen på rederiet. At den ble sendt til banken og avregnet derfra, følger av at banken som byggelånsbank for rederiet, foretok oppgjør innenfor den gitte bevilgning for ombyggingen. Det vises også til driftsassistent Ivar Johnsens vitneforklaring om at verftet fortløpende hadde kontakt med Tande i forbindelse med ombyggingsarbeidene og avtalte med ham de forskjellige løsninger som ble valgt. Banken har videre i brev av 10. desember 1992 til rederiet redegjort for samtlige utbetalinger på byggelånskonto. At Polarkonsult AS utstedte faktura nr. 92037 på banken, var en feil som umiddelbart ble besørget rettet ved kreditnota og ny faktura på rederiet. Dette viser at banken før det oppstod noen som helst tvist, holdt en helt klar linje med hensyn til rederiets ansvar for ombyggingsarbeidet, herunder konsulenttjenester.
Det foreligger etter dette intet grunnlag for kravene mot banken.
Subsidiært hevdes det at det ikke foreligger noe mangelsansvar. At det ble nødvendig med lensevannsseparator og telegraf, har sammenheng med at rederiet ville gjøre full utnyttelse av muligheten for økning av lastekapasitet til 1120 dwt, og ikke - slik opprinnelig beregnet - til ca 1000 dwt. Tandes brev av 14. oktober 1992 viser at han var fullt klar over de tilleggsutgifter som fulgte av dette.
Lukeanordningen ble godkjent av rederiet før avgang fra Harstad. Det var videre rederiet som ønsket midlertidig gjensveising av nedgangsluken på dekket. Denne løsningen ble valgt fordi fartøyet skulle ta inn last i Ballangen og måtte forlate verkstedet omgående. Atter subsidiært vises det til at skade på last under overfart til Skottland først og fremst hadde sammenheng med den større lekkasjen ved rekkestøttene og ikke sprekkene i den midlertidige sveisen på nedgangsluken. Det vises igjen til driftsassistent Johnsens forklaring. Det er således ikke årsakssammenheng mellom denne tapsposten og den påståtte mangel.
Endelig bestrides det at rederiet har reklamert i tide.
Sparebanken Nord-Norge har nedlagt slik påstand:
"1. Trondenes herredsretts dom stadfestes.
2. Tanska AS dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsrett til Sparebanken Nord-Norge."
Lagmannsrettens bemerkninger:
Lagmannsretten er - som herredsretten - kommet til at fartøyet etter partenes avtale ble solgt i den stand det var før ombygging, og at banken heller ikke i tilknytning til salget påtok seg et kontraktsrettslig ansvar for ombygging av dette.
Det foreligger skriftlig kjøpsavtale inngått 23. oktober 92. Ifølge denne ble fartøyet overdratt "as is" for kr 3.200.000. Det følger videre av kontrakten at fartøyet ble akseptert av kjøperen som "besiktiget flytende i Harstad den 05. oktober 92". Faktura fra Kaarbøverkstedet AS av 03. november 92 viser at ombyggingsarbeidet foregikk i tiden 05. oktober til 30. oktober 92. Både dette og kjøpesummens størrelse viser at salgsavtalen gjaldt fartøyet i den stand det var før ombyggingen.
Lagmannsretten kan heller ikke se at det ut over kjøpsavtalen foreligger holdepunkt for at banken har pådratt seg noe kontraktsrettslig ansvar for ombyggingen.
Riktignok har banken gjennom Polarkonsult AS foretatt undersøkelser med henblikk på muligheten for økning av fartøyets lasteevne, og gjennom konsulentfirmaet innhentet pris på arbeidet fra Kaarbøverkstedet AS, men dette var - etter markedssituasjonen for denne fartøytypen - et naturlig ledd i salgsarbeidet. Alf Skaars tilbud av 01. september 92 på vegne av Tande & Skaar AS under stiftelse, understreker helt klart hvilken betydning det hadde for den pris som kunne oppnås, om fartøyets lasteevne - innenfor et rimelig kostnadsområde - kunne økes eller ikke.
Det nevnte tilbudet omhandlet pris basert på 3 forskjellige forutsetninger alt ettersom skipet kunne ombygges til større lasteevne eller ikke, samt om kjøper eller selger skulle bekoste ombyggingen. De nevnte beløp var henholdsvis kr 2.400.000, kr 3.250.000 og kr 3.600.000. Tilbudet forutsatte videre finansieringsbistand fra banken, og bankens brev av 25. september 92 behandler både spørsmålet om salg og finansieringsbistand. Bankens brev kan etter sitt innhold verken tolkes som aksept av noen av de tilbud som Skaar hadde gitt i brevet av 01. september 92 eller som endelig lånetilsagn, men gir en oppsummering av forhandlingene mellom partene så langt med angivelse av interesse for "nærmere forhandlinger ang. en evnt. overtakelse".
Slik lagmannsretten oppfatter bankens brev, er det på dette tidspunkt oppnådd enighet om kjøpesum for fartøyet "as is" på kr 3.200.000, men at det først og fremst gjenstod avklaring om finansiering av kjøpesum og ombyggingskostnader, før overdragelse kunne finne sted. At banken i sitt brev angav interesse for finansiering av både kjøpesum og ombyggingskostnader basert på fastpristilbud fra Kaarbøverkstedet AS på kr 400.000, kan naturligvis ikke oppfattes som ensbetydende med at banken var villig til å påta seg det kontraktsmessige ansvar for utførelse av dette arbeidet. Uttrykksmåten, "legge forholdene til rette for at fartøyet blir ombygd før overlevering", kan vanskelig oppfattes annerledes enn en henvisning til finansiering.
Dette ble så fulgt opp ved at Polarkonsult AS i brev av 02. oktober 92 til Kaarbøverkstedet AS bestilte arbeidet på vegne av "ny eier" i samsvar med tidligere innhentet tilbud om fast pris. Gjenpart av brevet ble riktignok ikke tilstillet kjøper, men det viser at banken verken i forhold til Kaarbøverkstedet AS eller Polarkonsulent AS hadde noe kontraktsrettslig ansvar for ombyggingsarbeidet og det tekniske konsulentarbeidet forbundet med gjennomføringen.
At banken er oppført på ordresedlene til Kaarbøverkstedet AS, er ikke tilstrekkelig til å bringe saken i en annen stilling. Driftsassistent Johnsen ved Kaarbøverkstedet AS har forklart at han under arbeidets gang forholdt seg til Tande, og verftets sluttregning er utstedt på kjøperen. Dette er i samsvar både med kjøpekontrakten og bestillingen av 02. oktober 92.
Man kan heller ikke se at det kan tillegges særlig betydning at ombyggingen startet opp før den betingede egenkapitalen var dokumentert, og før fartøyet formelt hadde skiftet eier. Inntil overdragelsen hadde skjedd, var bankens risiko sikret gjennom samtidighetsprinsippet. Det vises til at kjøpekontrakten ble underskrevet få dager etter at egenkapitalen var innbetalt og før arbeidet var sluttført.
Lagmannsretten finner det forøvrig tilstrekkelig å vise til herredsrettens begrunnelse.
Anken har ikke ført frem, og Tanska AS må etter hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd erstatte bankens omkostninger for lagmannsretten. Disse settes til kr 17.500,- som er i samsvar med advokat Nilsens omkostningsoppgave. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Tanska AS tilpliktes å erstatte Sparebanken Nord-Norge sakens omkostninger for lagmannsretten med kr 17.500,- - kroner syttentusenfemhundre 00/100 - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.