LH-1995-233
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-10-23 |
| Publisert: | LH-1995-00233 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Rana herredsrett nr. 190/94 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00233 A. |
| Parter: | Ankende part: Odd Nerdal (Prosessfullmektig: Advokat Erling Moss, 8601 Mo). Ankemotpart: BetongConsult Rana AS, 8600 Mo (Prosessfullmektig: Advokat Dan Erik Kjellnø, 8601 Mo). |
| Forfatter: | Lagdommer Brynjar Østgård, formann. Kst. lagdommer Anders Stilloff. Ekstraordinær lagdommer Jon Fjalstad |
| Lovhenvisninger: | Aksjeloven (1976) §8-11, §8-16, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, §3, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §8-13, §8-15, Forsinkelsesrenteloven (1976) |
Saken gjelder økonomisk mellomværende mellom BetongConsult Rana AS og tidligere daglig leder Odd Nerdal etter Nerdals fratreden i selskapet 1. september 1993. Partene har reist søksmål mot hverandre. BetongConsult Rana AS - heretter kalt BetongConsult - har reist krav i hovedsøksmål, mens Odd Nerdal har reist krav i motsøksmål.
Stevning ble tatt ut for Rana herredsrett 7. mars 1994. Tilsvar og stevning i motsøksmål ble inngitt 22. mars 1994. Saken ble behandlet i Rana herredsrett 30. januar 1995, og herredsretten avsa 10. februar dom i saken med slik slutning:
"1. I hovedsøksmålet:
Odd Nerdal, 8617 Dalselv, dømmes til å betale BetongConsult Rana A/S, 8600 Mo kr 60.219,- sekstitusentohundreognitten 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente av kr 22.455,- fra 01. desember 91 til 31. desember 93, samt 12 - tolv - prosent årlig rente av kr 22.455,- fra 01. januar 94 og 12 - tolv - prosent årlig rente av kr 37.764,- fra 07. mars 94.
2. I motsøksmålet:
BetongConsult Rana A/S, 8601 Mo i Rana frifinnes.
3. I begge søksmål:
Odd Nerdal, 8617 Dalselv, dømmes til å erstatte BetongConsult Rana A/S saksomkostninger med i alt kr 42.625,- førtitotusensekshundreogtjuefem 00/100.
4. Oppfyllelsesfristen for de under pkt. 1 og 3 pådømte krav er 14 - fjorten - dager."
Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten, vises til herredsrettens domspremisser.
Odd Nerdal har påanket herredsrettens dom til lagmannsretten. Anken gjelder såvel hovedsøksmålet som motsøksmålet, og den gjelder både bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Hovedforhandling for lagmannsretten ble avholdt 9.- 10. oktober 1995 i Mo i Rana. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger. Begge parter ga forklaring, og det ble avhørt ett vitne. Forøvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som angitt i rettsboken fra hovedforhandlingen. For lagmannsretten var enkelte av dokumentbevisene nye.
Under hovedforhandlingen for lagmannsretten forlikte partene seg for to kravs vedkommende. BetongConsult erkjente å være skyldig Nerdal kr 7.325,- til dekning av telefonutgifter og kr 23.000,- til avsluttende dekning av lønn/feriepenger. Begge poster inkluderer renter.
Odd Nerdal har i det vesentlige anført:
Hovedsøksmålet. Nerdal hadde rett til å kreve leie av BetongConsult for bruk av Nerdals private utstyr til legging av epoxybelegg på betonggulv. Det var driftsøkonomisk uforsvarlig å gå inn på den ordning styreformann Arnt Berg Rognli hadde lagt opp, nemlig at utstyret for legging av slikt belegg skulle benyttes dels i søsterselskapet i Tromsø og dels i Rana. Nerdal hadde forsøkt å få BetongConsult til å overta hans private utstyr, uten at selskapet hadde villet dette. Den bruk Nerdal da gjorde av sitt private utstyr i selskapets tjeneste, var driftsøkonomisk meget gunstig, noe regnskapene viser. Da Nerdal fremmet sin regning av 15. november 1991 for leie av utstyret, hadde han på forhånd drøftet dette med Rognli. Rognli var innforstått med kravet. Når regnskapsføreren returnerte både regningen for leie og senere regning for salg, skyldtes dette at skattemessige årsaker gjorde det mest praktisk foreløpig å bokføre leiebeløpet på kr 22.455,- som forskudd på lønn til Nerdal, noe Nerdal ikke hadde innvendinger mot.
Nerdals leiekrav fremkommer i to etapper. For det første de arbeider som er satt opp i notat av 15. november 1991 med leie på tilsammen kr 32.455,-. Av dette er kr 22.455,- utbetalt 6. desember 1991. Nerdal anviste som daglig leder selv utbetalingen. Nerdal har her således tilgode kr 10.000,-. Dernest fremkommer kravet i oppstilling vedlagt som bilag 4 til tilsvar og stevning i motsøksmål med tilsammen kr 24.370,-. Med tillegg av ovennevnte restanse stor kr 10.000,-, utgjør restkravet derfor kr 34.370,-.
Selskapets tilbakebetalingkrav vedrørende kr 22.455,- er uberettiget. Det fremgår av det som er sagt ovenfor. Subsidiært vil et tilbakebetalingskrav være avskåret etter de alminnelige pengekravsrettslige regler om tilbakesøkning.
Nerdals beslutning på vegne av selskapet om å leie hans private utstyr, rammes ikke av aksjeloven §8-11. Bestemmelsen er ikke anvendelig i nærværende tilfelle. Beslutningen ligger i alle tilfelle innenfor Nerdals kompetanse som daglig leder. Dessuten viser selskapets passivitet når det gjelder tilbakebetalingskravet, at selskapet reelt sett har akseptert rettmessigheten av Nerdals leiekrav.
Selskapets krav på godtgjørelse for maling av Nerdals beboelseshus er helt utilstedelig. Nerdal har arbeidet meget godt for selskapet, og han har arbeidet langt utover vanlig arbeidstid og til ubekvemme tider uten å beregne noe ekstra honorar for dette. Den arbeideren som utførte malingen hadde dessuten intet annet å ta seg til denne dagen. Det var derfor rettmessig at Nerdal kunne yte seg selv den smule "godtgjørelse" at huset kunne bli malt ved bruk av BetongConsults ansatte og utstyr.
Når det så gjelder selskapets krav vedrørende utstyr som er fjernet fra selskapets utstyrslager, kan dette ikke føre frem. Det dreier seg her om slitedeler til ovennevnte private utstyr med tilsammen kr 7.634,- fordelt på fakturaer av 13. august 1992, 12. november 1992 og 26. januar 1993. Disse delene var nødvendige for å kunne benytte utstyret som selskapet var avhengig av i sin inntjening. Ut fra det som er sagt ovenfor var utstyret i realiteten utleiet til selskapet, og i dette leiekravet er det gjort fradrag for den "fordel" det innebærer for Nerdal at disse slitedelene er dekket av selskapet. Forøvrig har selskapet intet å kreve på dette punkt.
Når det så endelig gjelder tilbakeholdelse av mobiltelefon er denne tilbakeholdelsen rettmessig fra Nerdals side. Han hadde ikke fått utbetalt sluttbeløpet i lønn/feriepenger ved sin fratreden pr 1. september 1993. Det følger da av de alminnelige regler om tilbakeholdsrett at Nerdal kunne holde tilbake bedriftens mobiltelefon. Subsidiært er et eventuelt erstatningskrav beregnet alt for høyt av selskapet. Selskapet har dekket seg inn ved å kjøpe en ny mobiltelefon og montert denne. De samlede utgifter beløper seg til over kr 16.000,-, og det er ikke erstatningsmessig grunnlag for en slik tapsberegning.
Samlet sett kan ingen av kravene i hovedsøksmålet føre frem.
Motsøksmålet. På grunnlag av selskapets leie av Nerdals private utstyr, fremkommer som nevnt ovenfor en samlet leierestanse kr 34.370,-. Det skal gjøres fradrag for slitedeler med kr 7.634,-, og det fremkommer en netto leierestanse stor kr 26.736,-. Ovenfor er det gjort rede for hvorfor selskapets tilbakebetalingskrav med kr 22.455,- er uberettiget. Det prinsipale grunnlag - et rettmessig etablert leieforhold - gjør også at Nerdals krav på dekning av resterende leiebeløp må føre frem.
Odd Nerdal har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
"1. I hovedsøksmålet:
Odd Nerdal frifinnes.
2. I motsøksmålet:
BetongConsult Rana AS dømmes til å betale Odd Nerdal kr 26.736,- med følgende rentetillegg: 18% av kr 10.000,- fra 15. desember 91 - 31. desember 93. 12% av kr 10.000,- fra 01. januar 94. 12% av kr 16.736,- fra 01. mai 94.
3. I begge søksmål:
BetongConsult Rana AS dømmes til å betale Odd Nerdal saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
BetongConsult Rana AS har i det vesentlig gjort gjeldende:
Hovedsøksmålet. Vedrørende tilbakebetalingskravet stort kr 22.455,- er dette berettiget. Nerdal var vel kjent med at nødvendig teknisk utstyr var overdratt fra søsterselskapet i Tromsø og skulle brukes dels i Rana, dels i Tromsø. Videre var Nerdal vel kjent med at BetongConsult ikke ville kjøpe det private utstyr han senere anskaffet. Styreformann Rognli har heller ikke på noe tidspunkt gitt sin tilslutning til at selskapet skulle leie dette utstyret. En beslutning om dette fra Nerdals side er ugyldig i medhold av aksjeloven §8-11. Subsidiært anføres det at det forelå en direkte intern ordre fra styreformann Rognli om at det allerede eksisterende utstyr skulle benyttes. Nerdal har derfor tatt en beslutning som må stå tilbake for Rognlis beslutning. Det er Rognlis syn i saken som må betraktes som "selskapets" syn. Dette fordi Rognli er styreformann og har den overveiende aksjemajoritet. Det er uten betydning for saken om Nerdal anså en leieordning som praktisk. Dessuten er det uten betydning om Nerdal har drevet selskapet godt eller dårlig. Etter dette må Nerdal betale tilbake kr 22.455,-.
Når det gjelder maling av privatbolig er det helt uberettiget av Nerdal å benytte selskapets ansatt og utstyr. Han skaffer seg derved en tjeneste som han må svare ordinært vederlag for. Subsidiært må han svare kompensasjon overfor selskapet bygget på erstatningsmessige betraktninger. Beløpet kan passende settes til kr 10.000,-.
Videre er det uberettiget av Nerdal å belaste selskapet innkjøp av slitedeler til privat utstyr. Det er uten betydning at dette utstyret - forøvrig uten rettslig grunnlag - har vært benyttet i selskapets tjeneste. Innkjøpene gjelder forøvrig deler som skal skiftes med flere års mellomrom, og Nerdal har i realiteten belastet selskapet med en oppgradering av sitt private utstyr. Innkjøpene fordeler seg på tre fakturaer med tilsammen kr 7.635,-, og Nerdal må betale dette beløpet. Særlig gjelder dette fordi innkjøpene har skjedd lenge etter at Rognli i brev av 12. mars 1991 hadde gitt klar beskjed om at det private utstyret var selskapet uvedkommende og at både leiefakturaen og salgsfakturaen var returnert til Nerdal fra regnskapsføreren den 7. februar 1992.
Sakens behandling har dessuten vist at Nerdal ikke har noe nettokrav mot selskapet, og tilbakeholdelse av mobiltelefon er derfor uberettiget. Tilbakeholdelsen representerer et rettsbrudd og utløser erstatningsansvar etter reglene om erstatning utenfor kontrakt. Selskapet har kjøpt ny telefon og latt denne montere. Kostnadene er kr 16.280,-. Allerede tidlig ble Nerdal varslet om at dersom telefonen ikke ble tilbakelevert, ville selskapet konvertere sitt tilbakeleveringskrav til et erstatningskrav. Realiteten i dette viser seg nå.
Motsøksmålet. Av det som er sagt ovenfor om bruken av Nerdals private utstyr i selskapets tjeneste, følger at Nerdals krav i motsøksmålet ikke kan føre frem. Kravet savner rettslig grunnlag.
BetongConsult Rana AS har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
"1. I hovedsøksmålet:
Odd Nerdal dømmes til å betale BetongConsult Rana AS kr 56.370,- med tillegg av 18% årlig rente av kr 22.455,- fra 01. desember 91 til 31. desember 93, samt 12% årlig rente av kr 33.915,- fra 01. januar 94 og 12% årlig rente av kr 25.821,- fra 07. mars 94 til betaling finner sted.
2. I motsøksmålet:
BetongConsult Rana AS frifinnes.
3. I begge søksmål:
Odd Nerdal dømmes til å betale saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Lagmannsretten er kommet til at anken bare i beskjeden grad kan føre frem.
Hovedsøksmål
1. BetongConsults tilbakesøkningskrav stort kr 22.455,- må gis medhold. Lagmannsretten finner at Nerdal var klar over og hadde innrettet seg på at man skulle kjøpe utstyr fra søsterselskapet i Tromsø. Det vises her til blant annet brev fra Wibes Bokføring AS til Distriktenes Utbyggingsfond av 12. desember 1990, hvor Nerdal har medundertegnet. Videre gir styreformann Rognli klar beskjed i sitt brev av 12. mars 1991 om at Nerdals utstyr ikke skulle kjøpes av selskapet. Begrunnelsen var dels prisen, men også den forutsetning at selskapet skulle bruke utstyr felles med søsterselskapet i Tromsø. Som styreformann og majoritetsaksjonær må det anses at Rognli var formelt kompetent til å bestemme dette. Når Nerdal likevel leier sitt private utstyr på vegne av selskapet, er dette i strid med Rognlis overordnede beslutning, og Rognlis beslutning må gå foran i et slikt tilfelle. Leieavtalen med Nerdal personlig er derfor uforbindende for selskapet, og avtalen kan ikke danne grunnlag for noe vederlagskrav på Nerdals hånd.
I tillegg til dette kommer at avtalen også rammes av aksjeloven §8-11. Som daglig leder faller Nerdal inn under bestemmelsen. For at avtalen skal rammes må Nerdal etter betemmelsen ha en "framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken". I utgangspunktet må man kunne si at Nerdal har en slik særinteresse når det er tale om å leie hans eget utstyr. Inhabilitetsbedømmelsen vil imidlertid måtte være relativ. Dette følger av en alminnelig fortolkning av reglene, jf Marthinussen/Aarbakke, Aksjeloven 1986 237. Her kan Nerdal med en viss rett hevde at avtalen primært tok sikte på å tilgodese selskapet og ikke ham selv. På den annen side var avtalen gunstig for Nerdal i forhold til den kapitalverdi utstyret representerte. Utstyret er opplyst å være kjøpt for kr 60.000,-. Etter arbeidet for Monsen Snekkerfabrikk påsken 1991 ble Nerdals utstyr benyttet frem til han fratrådte pr 1. september 1993. Hans samlede leiekrav for denne tiden er kr 56.825,-. Avtalen fremtrer derfor som gunstig for Nerdal. Til dette kommer at Nerdal var klar over at selskapet i og for seg kunne være interessert i utstyret, men ikke til en så høy pris som først forlangt, nemlig kr 90.000,-. Dette fremgår av Rognlis brev til Nerdal av 12. mars 1991. Ytterligere kommer det forhold at Nerdal var klar over at Rognli hadde forutsatt at man skulle bruke felles i Tromsø og Rana det utstyr man allerede hadde fra før.
Lagmannsretten finner etter dette at vilkårene i aksjeloven §8-11 er oppfylt. Dermed er Nerdal inhabil til å treffe beslutning om en slik leieavtale. Som daglig leder representerte Nerdal selskapet utad, jf aksjeloven §8-13. Hans inhabilitet gjorde ham imidlertid inkompetent i leiesaken, og ettersom han handlet med seg selv, er det åpenbart at han som medkontrahent var klar over at han som daglig leder ikke kunne inngå en slik avtale, jf aksjeloven §8-15. Avtalen er derfor ugyldig. Om Nerdal ikke var kjent med aksjeloven §8-11, er dette en form for rettsvillfarelse som ikke får betydning i saken. Det er tilstrekkelig å konstatere at Nerdal var kjent med alle de faktiske omstendigheter som leder til inhabilitet og derved ugyldighet.
Nerdal anviste utbetalt til seg selv kr 22.455,- som delvis dekning av sitt påståtte leiekrav. Utbetaling fant sted 6. desember 1991. Spørsmålet er så om selskapet har krav på tilbakesøkning. Dette løses av pengekravsrettens lære om condictio indebiti. Det avgjørende moment her er at Nerdal skjønte eller burde skjønt at det ikke var berettiget å motta beløpet. BetongConsult har derfor krav på å få pengene tilbake.
BetongConsult har krevet renter av beløpet. Dette reiser for det første spørsmål om fra hvilket tidspunkt renter skal beregnes, og dernest spørsmålet om rentesats.
Nerdal har sørget for utbetaling, selv om han visste eller burde vite at dette ikke var berettiget. Han har derfor opptrådt såvidt klanderverdig at renter må kunne beregnes allerede fra betalingsdagen. Man er således ikke bundet av renteloven §2 på dette punkt, jf Bergsåker, Pengekravsrett 1994 288 og Høyesteretts dom inntatt i Rt-1988-556. Når det så gjelder rentesatsen har BetongConsult krevet 18% p.a. fra 01. desember 91 til 31. desember 93. Det første spesifiserte tilbakebetalingskrav ble fremmet av advokat Dan Erik Kjellnø i brev av 3. september 1993 til advokat Erling Moss, som representant for Nerdal. Etter renteloven §2 kan det derfor først fra 3. oktober 1993 beregnes renter etter renteloven satser. Frem til denne dato må man falle tilbake på mere usikre regler. Et gjennomgående synspunkt har vært at renten skal kompensere kreditors - i dette tilfellet BetongConsults - rentetap. 18% vil da være for høyt. Det er imidlertid ikke mulig å fiksere en reentesats som nøyaktig tilsvarer rentetapet. Man må falle tilbake på en skjønnsmessig sats utfra det alminnelige rentenivå i det aktuelle tidsrom. Det vises her til Bergsåker side 61 flg. og side 68 flg. Lagmannsretten finner skjønnsmessig å kunne fastsette rentesatsen til 10% p.a. Den må løpe fra utbetalingstidspunktet 06. desember 91 til 03. oktober 93. Deretter løper renteloven satser.
2. Når det gjelder maling av Nerdals hus i Dalselv, er det enighet mellom partene om at Nerdal ikke hadde noen uttrykkelig tillatelse til å benytte selskapets personell og utstyr til dette arbeid. Nerdal har imidlertid anført at dette var en tjeneste han kunne tillate seg, hovedsaklig på bakgrunn av sin betydelige arbeidsinnsats for selskapet og det faktum at tjenesten ikke var til fortrengsel for selskapets øvrige interesser.
Lagmannsretten kan ikke se at Nerdal har noe rettslig grunnlag for å kunne benytte en ansatt i selskapet og selskapets utstyr til et slikt privat gjøremål. Nerdal var daglig leder og eide 20% av aksjene i selskapet. Som daglig leder er det klart at hans godtgjørelse er fastsatt i arbeidsavtalen. Som mindretallsaksjonær - eller for så vidt som aksjonær i det hele tatt - har han ikke anledning til å utnytte selskapets ressurser direkte til private gjøremål. Heller ikke er det påvist at det i selskapet var noen form for praksis i den retning, som Nerdal kan bygge på. Det er nok så at man i forretningslivet fra tid til annen utfører private gjøremål både i arbeidstiden og ved bruk av arbeidsgiverens ressurser. Når arbeidsgiveren imidlertid - som her - påtaler forholdet, er det rettslig sett berettiget. Nerdal kan ikke anføre noe rettslig grunnlag for å belaste selskapet dette arbeidsoppdraget.
Spørsmålet er så hvilken økonomisk følge forholdet får. BetongConsult har krevet prinsipalt et ordinært vederlag, subsidiært erstatning. Beløpet er satt til kr 10.000,-. Lagmannsretten finner beløpet for høyt. Nerdal benyttet en ansatt dels i arbeidstiden og dels utover ettermiddagen den 3. juni 1992 frem til kl 2000. Den ansatte var Jostein Jensen, Lurøy. Det er opplyst fra Nerdal - og ikke bestridt - at Jensen ikke hadde spesielle andre oppdrag denne dagen. Imidlertid har Jensen fått betalt frem til kl 2000 om kvelden, og dette innebærer at overtid fra kl 1600 til kl 2000 blir en ren ekstrautgift for selskapet. I tillegg benyttet Jensen selskapets sprøytemaskin.
Lagmannsretten finner at det ikke kan utledes noen plikt til å svare ordinært vederlag for arbeidet. Arbeidet er ikke bestilt på vanlig måte. Man må da falle tilbake på en erstatningsmessig betraktning, og for Jensens overtid og bruk av sprøytemaskinen finner lagmannsretten at erstatningen passende kan settes til kr 1.000,-.
Renter må beregnes ut fra de samme regler som ovenfor under pkt. 1, og da med 10% p.a. fra 3. juni 1992 til én måned etter påkrav i brev av 3. september, det vil si til 3. oktober 1993. Deretter gjelder renteloven satser.
3. Nerdal har i tre forskjellige omganger kjøpt inn betonglameller, lamellpinne og stein til tverrsliping fra Industri- og Boliggulv AS, Oslo. Utstyret ble benyttet til det private utstyr Nerdal leide ut til selskapet. Dette er såkalte slitedeler, som må skiftes med noen få års mellomrom - alt etter bruken av utstyret. Som utgangspunkt er lagmannsretten enig med BetongConsult i at dette er utgifter som er selskapet uvedkommende. Det er derfor urettmessig av Nerdal å belaste selskapet disse utgiftene. Utgangspunktet er derfor at Nerdal skal betale tilbake det som selskapet er belastet, nemlig kr 7.635,-. Lagmannsretten finner imidlertid at det må gjøres en viss reduksjon i beløpet. Dersom Nerdal hadde benyttet det utstyr selskapet selv eide, ville selskapet uansett ha hatt utgifter til slike slitedeler. Disse delene varer imidlertid lenger enn den perioden Nerdal brukte sitt utstyr, og det må foretas en forholdsmessig fordeling. Skjønnsmessig ffinner lagmannsretten derfor at Nerdal pålegges å betale tilbake kr 3.500,-.
Det er krevet renter av beløpet. For dette krav kan man ikke bygge på de samme betraktninger som ovenfor under kravet om tilbakesøkning av kr 22.455,-. Grunnen er at de maskindeler det her er tale om, i en viss utstrekning skulle vært belastet selskapet uansett hvilket utstyr som ble benyttet. Det kunne derfor ikke uten videre stå klart for Nerdal at dette var uberettigede poster. Ved renteberegningen kan man derfor ikke - som ovenfor - bygge på en mer fri og ulovfestet erstatningsbetraktning verken når det gjelder utgangspunktet for renteberegningen eller rentesatsen. Man må falle tilbake på renteloven klare lovhjemmel. Etter lovens §2 løper renten fra en måned etter påkrav. Et mere spesifisert krav ble ikke fremmet fra selskapet før ved advokat Kjellnøs stevning av 7. mars 1994. Dette må derfor bli utgangspunkt for renteberegningen. I medhold av lovens §3 med tilhørende forskrifter er rentesatsen 12% p.a. og løper fra en måned etter påkrav, det vil si 7. april 1994.
4. Nerdal holdt tilbake selskapets mobiltelefon ved sin fratreden pr 1. september 1993. Det eneste aktuelle rettslige grunnlag er de alminnelige ulovfestede regler om tilbakeholdsrett. Slik tilbakeholdelse kan utøves når det skjer for å sikre et pengekrav.
Hvorvidt Nerdal hadde et pengekrav å sikre, beror på en sammenholdning av de poster selskapet har fått medhold i for lagmannsretten med de poster selskapet har erkjent under hovedforhandlingen. Under forliket for lagmannsretten erkjente BetongConsult å være skyldig Nerdal lønn og refusjon av telefonutgifter med tilsammen kr 30.325,-. Når man slår sammen de tre poster selskapet etter det ovenstående har tilgode hos Nerdal og renteberegner disse, vil beløpet overstige kr 30.325,-. Pr domstidspunkt for lagmannsretten vil Nerdal derfor ikke ha noe nettokrav.
Tilbakeholdelsen skjedde 1. september 1993 og som utgangspunkt må situasjonen vurderes slik den da var. Under punkt 1-3 ovenfor har lagmannsretten tilkjent BetongConsult et samlet krav med hovedstol kr 26.955,-.
Pr. 1. september 1993 var det imidlertid påløpt renter av beløpene under pkt. 1 og 2 ovenfor med tilsammen kr 4.024,-, hvilket gir BetongConsult et samlet tilgodehavende pr denne dato på kr 30.979,-. Dette viser at Nerdal pr 1. september 1993 eller senere ikke hadde noe nettokrav overfor selskapet. Tilbakeholdelsen var derfor uberettiget.
BetongConsult har krevet erstatning med kr 16.280,-. Dette er utgifter til innkjøp og montering av ny telefon. Ansvarsgrunnlaget er den alminnelig skyldregel utenfor kontrakt. Den kommer til anvendelse her, og Nerdal har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. I den grad uaktsomheten skyldes en feiloppfatning av sin egen rettsstilling, er det en form for rettsvillfarelse som Nerdal må ta risikoen for etter gjeldende rett. Utgifter til ny telefon og montering er adekvate tapsposter. Det må imidlertid gjøres et fradrag. Nerdal er forpliktet til å levere tilbake telefonen, og den må antas fortsatt å ha en viss omsetningsverdi. Erstatningskravet må redusere med denne verdien. Beregningen må bli skjønnsmessig og lagmannsretten finner at verdien passende kan settes til kr 5.000,-. Erstatningskravet blir dermed redusert til kr 11.280,-.
Det er krevet renter av kravet. Både utgangspunktet for renteberegningen og rentesatsen må bygge på de samme betraktninger som ovenfor under punkt 1. Det må derfor beregnes rente med 10% p.a. fra 1. september 1993. Det blir deretter spørsmål om når man skal gå over til morarenteloven satser. Advokat Kjellnø fremmet i brev av 3. september 1993 krav på utlevering av telefonen. Senere er dette konvertert i et rent erstatningsmessig pengekrav. Realiteten i kravet fremkom imidlertid ved advokat Kjellnøs brev, og morarenteloven må her kunne anvendes analogisk. Derved begynner renter å løpe en måned etter dette påkravet, nemlig 3. oktober 1993, jf lovens §2. Fra denne dato beregnes renteloven satser.
Motsøksmål.
Av det som er sagt ovenfor om punkt 1 under hovedsøksmålet, følger det at Nerdal ikke har krav på leie for sitt private utstyr. BetongConsult må derfor frifinnes i motsøksmålet.
Saksomkostninger.
I hovedsøksmålet har BetongConsult ikke vunnet frem fullt ut, ettersom det kun er kravet på tilbakebetaling av kr 22.455,- som er gitt fullt medhold. For de øvrige krav er det foretatt reduksjoner.
I motsøksmålet har Nerdal i realiteten vunnet frem delvis, ettersom det er inngått forlik under hovedforhandlingen om utbetaling av lønn og refusjon av telefonutgifter.
I realiteten er saken for begge parter dels vunnet og dels tapt. I ankeomgangen har Nerdal ikke forgjeves anvendt anke, - heller ikke i motsøksmålet.
De to forlikte postene under motsøksmålet bedømmes på samme måte som om Nerdal hadde vunnet frem ved dom, jf Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 10. desember 1976 jf Tore Schei, Tvistemålsloven bind I side 381. Etter tvistemålsloven §180 jf §174 første ledd finner lagmannsretten derfor at hver av partene må bære sine omkostninger i begge søksmål både for herredsrett og lagmannsrett.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Hovedsøksmålet.
1. Odd Nerdal dømmes til å betale til BetongConsult Rana AS kr 22.455,- kronertjuetotusenfirehundreogfemtifem - med tillegg av 10 - ti - prosent rente p.a. fra 06. desember 91 til 03. oktober 93 og videre 18 - atten - prosent til 31. desember 93, og videre 12 - tolv - prosent til betaling skjer.
2. Odd Nerdal dømmes til å betale til BetongConsult Rana AS kr 1.000,- kronerettusen - med tillegg av 10 - ti - prosent rente p.a. fra 03. juni 92 til 03. oktober 93 og videre 18 - atten - prosent til 31. desember 93, og videre 12 - tolv - prosent til betaling skjer.
3. Odd Nerdal dømmes til å betale til BetongConsult Rana AS kr 3.500,- kronertretusenfemhundre - med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p.a. fra 07. april 94 til betaling skjer.
4. Odd Nerdal dømmes til å betale til BetongConsult Rana AS kr 11.280,- - kronerellvetusentohundreogåtti - med tillegg av 10 - ti - prosent rente p.a. fra 01. september 93 til 03. oktober 93 og videre 18 - atten - prosent til 31. desember 93 og videre 12 - tolv - prosent til betaling skjer.
5. Betalingsfristen under punkt 1-4 foran er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Motsøksmålet.
BetongConsult Rana AS frifinnes.
For begge søksmål.
Hver av partene bærer sine egne omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.