LH-1995-307
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-02-16 |
| Publisert: | LH-1995-00307 |
| Stikkord: | Ekteskap |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Rana skifterett nr 94-00576 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00307 A. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Dan Erik Kjellnø, 8600 Mo). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Tor Andreas Børseth, Bodø). |
| Forfatter: | Lagmann Arild O. Eidesen, formann. Lagdommer Knut Sundquist. Lagdommer Bård Gaarder |
| Lovhenvisninger: | Ekteskapsloven (1918) §54, Ekteskapsloven (1918), Ekteskapsloven (1991), Tvistemålsloven (1915) §180, §37, Ekteskapsloven (1991) §59, §94 |
Saken gjelder krav om skjevdeling ved skifte av felleseie.
A, født xx.xx.43, og B, født xx.xx.46, inngikk ekteskap 15. november 69. Det kom til brudd mellom ektefellene 04. september 92, og de ble separert ved bevilling fra fylkesmannen i Nordland av 30. desember 92.
Fellesboet skiftes ved Rana skifterett. Under skiftet har A satt fram krav om skjevdeling når det gjelder en del av boets midler. B har bestridt kravet. Det har videre oppstått uenighet om visse andre spørsmål i tilknytning til skiftet. Skiftetvistene er blitt overført til behandling i søksmåls former, og Rana skifterett avsa 10. april 95 dom med slik slutning:
1. Kravet om skjevdeling tas ikke til følge.
2. Verdi av eventuelt gaveløfte på Andenes går ikke inn i felleseiet.
3. B' krav om å få overta aksjer i Armatek A/S tas ikke til følge.
4. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Det nevnes at under hovedforhandlingen for skifteretten ble inngått rettsforlik om bruksrett til boligen, vederlag for denne, og om forskjellige spørsmål i tilknytning til partenes campingvogn. Denne del av saken ble deretter hevet.
A har påanket pkt. 1 og 2 i skifterettens dom. B har tatt til gjenmæle og påstått dommen stadfestet så langt den er påanket.
Ankeforhandling ble holdt i Mo i Rana 12. januar 1996. Partene møtte og forklarte seg, og det ble foretatt dokumentasjon som nevnt i rettsboka. Under hovedforhandlingen ble inngått slikt rettsforlik:
"Ideell halvpart av eiendommen "Rydeng", gnr. 9 bnr. 8 i Tysfjord, skal overføres vederlagsfritt til fellesbarna C, født xx.xx.70, og D, født xx.xx.77."
Denne del av ankesaken blir nå hevet.
Når det gjelder det resterende av tvisten for lagmannsretten, står saken i samme stilling som for skifteretten. Det vises til førsteinstansens dom når det gjelder saksforholdet og partenes anførsler den gang.
I den gjenstående del av ankesaken har A i hovedtrekk anført: Da hun og B giftet seg, brakte de ikke verdier av betydning inn i boet. Under ekteskapet var begge stort sett i inntektsgivende arbeid, og de eiendeler de samlet seg ved sin egen innsats, må betraktes som ervervet i fellesskap. Men på slutten av 1980-tallet og først på 90-tallet arvet A verdier av relativt stort omfang. For det første er det tale om morsarv (foreldrearv) som hun fikk utbetalt 31. desember 1987 med kr 115000. Dessuten var hennes part i eiendommen Rydeng, som det nå er inngått rettsforlik om, og løsøre verdsatt til kr 3000 med i morsarven. I august 1988 fikk hun utbetalt et arveforskudd på kr 25000 fra sin tante E, og den 31. desember 1990 ytterligere et forskudd på kr 30000. Det som er i behold av disse kontantmidler krever hun å få tildelt forlodds i medhold av ekteskapsloven av 1918 §54 fjerde ledd. Dette utgjør for det første vel kr 100000 i bankinnskudd. Dessuten har hun av arvemidlene lånt B kr 40000 til bilkjøp i september 1988.
E døde 23. januar 1992, og ifølge arvemeldingen til skattefogden vil A motta en arv på kr 44787. Også denne arven krever hun å få utlagt forlodds.
Fellesboets samlede netto aktiva utgjør ca 1,1 mill kroner. As samlede forloddskrav tilsvarer således en forholdsvis stor del av nettoverdiene i boet. Det beror på tilfeldigheter at hun ervervet arvemidlene forholdsvis kort tid før samlivsbruddet. Det kunne like godt ha skjedd etter at ektefellene skilte lag. I så fall ville ikke B hatt rett til noen del av disse.
Det taler videre for skjevdeling at B ikke har mottatt noen foreldrearv som er gått inn i boet. Hans mor som var bosatt i Tyskland døde i 1991, og hennes tyske ektefelle (B' stefar) i 1995. B har ikke sannsynliggjort at han ikke vil motta noen arv etter sin mor. At B erkjenner at eventuell arv etter moren skal gå inn i fellesboet, er ikke noe argument for at A ikke skal få ta ut sine arvemidler forlodds.
Ytterligere taler det for skjevdeling at B har gitt avkall på verdier i fast eiendom etter sine fosterforeldre på Andenes, som han har fått løfte om å overta.
Ekteskapsloven av 1918 §54 fjerde ledd er en utpreget standardregel. Ved tolkningen av bestemmelsen må det være riktig å legge vekt på at etter at ekteskapsloven av 1991 trådte i kraft 1. januar 1993, er hovedregelen etter §59 skjevdeling. Det er også belegg for å hevde at i den siste tid mens 1918-loven gjaldt, skulle det stadig mindre til før et krav om skjevdeling etter §54 fjerde ledd ble godtatt. Dommen i Rt-1991-447 trekker avgjort i A s favør. I avgjørelsen i Rt-1992-30, der hustruens krav om skjevdeling av hennes arvemidler ikke ble godtatt, var det et vesentlig poeng at mannen hadde brakt med seg betydelige midler da partene giftet seg. Høyesterett la til grunn som et utgangspunkt at skulle det først skje skjevdeling, måtte det gjelde hele fellesboet.
A la under ankeforhandlingen ned slik endelig påstand:
1. På skifte av felleseie mellom A og B blir A å utlegge forlodds samsvar med tidligere ekteskapslov §54 fjerde ledd, jfr. §37, følgende aktivaposter:
1.1. Innestående på bankkonto 2387-68-32859.
1.2. Ideell part av eiendommen gnr. 9 bnr. 1 i Tysfjord.
1.3. Innbo og løsøre arvet etter hennes foreldre F og G og hennes tante Es, under forutsetning av at gjenstandene fortsatt er i behold.
1.4. Tilskudd/lån til B ytet i forbindelse bilkjøp, begrenset oppad til kr 40000,-.
2. B dømmes til å betale A saksomkostninger for skifterett og lagmannsrett."
B har i hovedtrekk gjort gjeldende: Skifterettens avgjørelse om ikke å ta kravet om skjevdeling følge er riktig både i resultatet og begrunnelsen.
Ekteskapsloven av 1918 §54 er en sikkerhetsventil mot urimelige resultat ved et felleseieskifte. Etter et langvarig ekteskap er det regelmessig mindre grunn til å akseptere skjevdeling enn i et forhold som blir oppløst etter kort tid. I vår sak vil ikke en likedeling av boets verdier føre til noen urettferdig formuesfordeling.
Når det gjelder bilen som ble kjøpt i september 1988, bestrides at As delbetaling på kr 40000 skulle betraktes som et lån til ektefellen. Begge parter hadde nytte av bilen. Det ble ikke opprettet noe avtaledokument mellom ektefellene i forbindelse med at A betalte de kr 40000. Det var først i 1994, ca 1 1/2 år etter at hun hadde engasjert advokat, at hun gjorde gjeldende at betalingen var å betrakte som et lån. Videre har hun brukt ca kr 30000 av de arvede midler til kjøp av TV mv, og dette har hun ikke trukket inn i skjevdelingskravet. Det taler mot at delbetalingen på bilen skal betraktes på en annen måte.
Det påståtte gaveløftet når det gjelder bolighuset til B ' fosterforeldre på Andenes, representerte ingen formuesverdi for fellesboet som B har gitt avkall på. Han var ikke arving etter sine fosterforeldre. A erkjenner videre at B' fostersøster hadde adgang til å trekke det påståtte gaveløfte tilbake.
Det er heller intet argument for skjevdeling at B ikke har mottatt noen arv etter sin mor som var gift i Tyskland, og som døde i 1991. Etter det B har kunne bringe på det rene, etterlot hun seg ikke verdier som vil kunne tilfalle ham. For øvrig erkjenner han at dersom han skulle motta noen arv etter moren, vil A ha krav på halvparten av verdien her.
B har lagt ned slik påstand:
1. Rana skifteretts dom stadfestes så langt den er påanket.
2. A tilpliktes å betale saksomkostninger for skifteretten med kr 31751,- med 12% rente fra 24. april 1995 til betaling skjer og saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er enig med skifteretten i at As krav om skjevdeling ikke kan føre fram, og slutter seg i det alt vesentlige til den begrunnelse skifteretten har gitt for dette resultat.
Etter bevisføringen under ankeforhandlingen mener lagmannsretten at den oversikt over verdier i fellesboet som skifteretten har gitt på s 10 i sin dom, er riktig. Men på grunn av det rettsforlik som ble inngått i lagmannsretten, blir omfanget av As skjevdelingskrav noe mindre nå enn det var for skifteretten. Det understrekes at rettsforliket ikke får noen betydning for lagmannsrettens dom i As disfavør.
Lagmannsretten legger som skifteretten (dommen s 11) til grunn at etter rettspraksis må det foreligge særlige grunner for at skjevdeling etter ekteskapsloven av 1918 §54 fjerde ledd kan besluttes. Det synes imidlertid som om det i saker fra de siste årene 1918-loven var gjeldende, var en utvikling i retning av at det ble krevd noe mindre før skjevdeling ble tillatt. Men den klare hovedregel etter loven av 1918 var fortsatt likedeling.
Også etter 1991-loven må man regne at likedeling vil være hovedregelen når et ekteskap blir oppløst, jf bl.a. Innst.O.nr.71 (1990-91) s 14. Men det har vært meningen å utvide adgangen til skjevdeling. Reglene er inntatt i lovens §59. Selv om det ennå ikke foreligger rettspraksis av betydning etter den nye loven, er rettstilstanden nå - i alle fall et stykke på veg - en annen enn etter 1918-loven.
1991-loven trådte i kraft 1. januar 1993. Etter overgangsreglene er det på det rene at fellesboet til A/B skal deles etter de tidligere regler. Således er det i §94 nr 2 uttrykkelig bestemt at reglene om deling (av felleseie) i den nye lov ikke gjelder der søknad om separasjon kom inn til fylkesmannen eller samlivsbrudd skjedde før den nye loven trådte i kraft. Lagmannsretten mener da det ikke vil være riktig ved anvendelsen av 1918-loven §54 fjerde ledd å bruke som tolkningsmoment av vekt at nye delingsregler trådte i kraft 1. januar 1993. Det ville innebære at domstolene på egen hånd innførte nye materielle rettsregler tidligere enn det som er bestemt i 1991-loven §94.
Det er et tilsvarende syn på §54 fjerde ledd i 1918-loven skifteretten har bygd på. Lagmannsretten er videre enig i den konkrete lovanvendelse skifteretten har foretatt. De vesentlige momenter til støtte for at skjevdeling ikke skal finne sted, er at ekteskapet har vært langvarig, at de midler A har arvet i verdi ikke utgjør noen vesentlig del av boet, og at hennes foreldrearv falt da hennes mor døde 11. september 1987, praktisk talt 5 år før samlivsbruddet.
Lagmannsretten slutter seg videre til skifterettens bemerkninger når det gjelder det gaveløfte i tilknytning til huset på Andenes som A mener B gitt avkall på.
At B ikke har mottatt arv etter sin mor, som døde i 1991, bringer ikke saken i noen annen stilling. B har for øvrig under ankeforhandlingen opprettholdt tidligere erklæring om at dersom han mottar noen morsarv, skal A få halvparten.
Anken har vært forgjeves, og etter tvistemålsloven §180 første ledd skal A da pålegges å erstatte B hans saksomkostninger for lagmannsretten med mindre retten "paa grund av særlige omstændigheter" finner at hun bør fritas for dette. Slike særlige omstendigheter er ikke til stede.
Advokat Børseth har i sin omkostningsoppgave oppgitt et salær på kr 21000 og reiseutgifter med kr 2809. Oppgaven blir lagt til grunn.
Skifterettens omkostningsavgjørelse blir opprettholdt, med den begrunnelse som skifteretten har gitt.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Ankesaken heves forsåvidt gjelder ideell halvpart av eiendommen "Rydeng", gnr. 9 bnr 8 i Tysfjord.
2. Skifterettens dom, pkt 1, 2 og 4, stadfestes.
3. A betaler innen 2 uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom saksomkostninger for lagmannsretten til B med kr 23809.