LH-1995-369
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-11-28 |
| Publisert: | LH-1995-00369 |
| Stikkord: | Militærnekting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tana og Varanger herredsrett nr. 185/95 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00369 A. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Knut Hegg, 9801 Vadsø). Ankemotpart: Staten v/justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Per S. Johannessen, 9801 Vadsø). |
| Forfatter: | Lagdommer Grete Thue, formann. Lagdommer Brynjar Østgård. Kst. lagdommer Anders Stilloff |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, §8, Militærnekterloven (1965) |
Saken gjelder om A skal fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, jfr. fritaksloven av 19. mars 1965 nr 3 §1.
Tana og Varanger herredsrett avsa 14. august 95 dom med slik slutning:
Vilkårene for å frita A født september 76, for miltærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 er ikke tilstede.
A har rettidig påanket dommen med den begrunnelse at herredsretten har "lagt for strenge vilkår inn i hvorvidt vilkårene" for fritak er til stede.
Om saksforholdet og anførsler ved herredsrettens behandling vises til dommen.
Hovedforhandling ved lagmannsretten er avholdt 23. november 95 i sorenskriverens rettslokale, Vadsø. A møtte sammen med sin prosessfullmektig og forklarte seg. Det ble avhørt ett vitne og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
A har i det vesentlige anført:
A har en overbevisning av pasifistisk innhold som fyller lovens vilkår for fritak fra militærtjeneste. Overbevisningen går på konsekvent nektelse av våpenbruk og voldsutøvelse. A tar dessuten avstand fra det militære kommandosystem.
A har ikke endret syn siden herredsrettens behandling og vil heller ikke endre syn over tid, men hans pasifistiske overbevisning er mer utpenslet og nyansert. Han mangler imidlertid livserfaring, og det er ikke mulig for ham å sette seg inn i situasjoner som er fremmede for ham. Men noen erfaringer har han gjort seg under oppveksten i Tana med mye fyll og slagsmål, og som mobbeoffer i Tana, Sortland og Kirkenes. Den kampsporten han bedrev en tid - men som han bestemte seg for å slutte med - fikk ham også til å tenke nærmere over de spørsmål militærtjenesten reiser. Han har ikke lest seg til kunnskap; hans pasifistiske overbevisning er basert på egen modning og egne tanker, ikke på et bestemt religiøst, politisk eller etisk grunnsyn.
Vold avler vold, og det kreves to parter for at vold skal kunne utøves. Han kan ikke under noen omstendighet ta liv: "Tar man et liv, er man skyldig et liv" og derfor har man ikke rett til å drepe. Dette gjelder også i en situasjon hvor man kan redde mange liv ved å ta et. I en slik situasjon vil han f.eks. begrense seg til å forsøke å ta våpenet fra, og ikke drepe, en terrorist som skal skyte uskyldige mennesker.
Herredsretten har misforstått A når det gjelder uttrykket "forsvar"; han mener med det et våpenløst forsvar som innebærer at befolkningen "stiller seg fysisk i veien" for en eventuell angriper som vil okkupere Norge og dessuten "fryser ut" angriperen ved å nekte ham mat og annet han trenger for å gjennomføre og opprettholde en okkupasjon. Som eksempel på at en slik fremgangsmåte bringer resultater viser han til den holdning blitzerne i Oslo viste da Blitzhuset ble angrepet av "bootboys". Det kan også være et alternativ å flytte ut sivilbefolkningen fra en krigssone for at den ikke skal lide, og "la tullingene krige seg ferdig".
A har som støtte for sitt syn vist til HRD i Rt-1974-674.
A har nedlagt slik påstand:
Betingelsene for å frita A for militærtjeneste er til stede.
Staten v/Justisdepartementet har i det vesentlige anført:
A mangler ikke intellektuelle eller verbale evner til å gi uttrykk for sine oppfatninger.
A gir uttrykk for en ekstrem og livsfjern pasifistisk holdning som ikke er gjennomtenkt. Han presenterer slagordmessige oppfatninger, blir vikende og usikker ved kontrollspørsmål og havner lett i ekstreme, ikke gjennomtenkte posisjoner. Hans overbevisning er derfor grunn og tilfredsstiller ikke lovens krav.
Staten v/justisdepartementet har nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. A tilpliktes å betale sakens omkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten har kommet til samme resultat som herredsretten og skal bemerke:
Det er As pasifistiske overbevisning slik den kommer til uttrykk i dag, som skal veies mot det krav til overbevisningen og dens alvor som stilles i fritaksloven §1.
Det som særtegner As pasifisme slik han har gjort rede for sin overbevisning i retten, er at den er fullstendig reservasjonsløs. Dette kan selvsagt tenkes å reflektere en overbevisning som er særlig gjennomtenkt og grunnfestet, noe som imidlertid ikke er tilfellet her. Tvertom må lagmannsretten, etter det som fremkom under hovedforhandlingen, legge til grunn at As overbevisning ikke har den fasthet, dybde og styrke som kreves. Lagmannsretten legger i denne forbindelse vekt på hans lettvinte og til dels naive forslag til hvordan man skal møte vold uten selv å bruke vold, og hans angivelige tro på at disse løsninger fører frem. Selv om man tar i betraktning at A - til tross for sin vilje og evne til å gi uttrykk for sine oppfatninger - er en ung mann uten synderlig livserfaring, ville en alvorligere overbevisning hos ham klart ha gitt seg utslag i en mer gjennomtenkt og realistisk oppfatning av konsekvensene for ham, og ikke minst for andre mennesker, av hans absolutte pasifisme.
Betingelsene for å frita A for militærtjeneste er etter dette ikke til stede.
Lagmannsretten kan beslutte at A helt eller delvis skal erstatte omkostningene ved ankebehandlingen, hvis han ikke hadde rimelig grunn til å anke, jfr. fritaksloven §8, annet ledd. Etter omstendighetene, herunder As status som ubemidlet student, vil han ikke bli idømt saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.