LH-1995-570
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-01-22 |
| Publisert: | LH-1995-00570 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Alta herredsrett nr. 95-00207 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00570 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Kst. statsadvokat Lars Fause) mot A (Prosessfullmektig: Advokat Hjallis Bakke). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Bugge Nordén, rettens formann. Lagdommer Peter M. Sellæg. Ekstraordinær lagdommer Jon Fjalstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §28a, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §62 |
Alta herredsrett avsa i straffesak mot A 15. september 1995 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1973, dømmes for overtredelse av straffeloven §258 jfr. §257 og vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd jfr. §22 første ledd sammenholdt med straffeloven §62, første og annet ledd til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager og til å betale i bot til Statskassen kr 3.000 - kronertretusen - eller hvis boten ikke blir betalt til en straff av fengsel i 15 - femten - dager.
Til fradrag ved soning av fengselstraffen går 2 - to - dager for utholdt varetektsarrest.
A dømmes videre til en straff av samfunnstjeneste i 90 - nitti - timer, subsidiært 45 - førtifem - dager fengsel.
Samfunnstjenesten forutsettes gjennomført over et tidsrom av 120 - etthundreogtyve - dager.
2. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale erstatning til Basic klær ANS v/Per Ole Vars og Odd Arne Hætta kr 4.692,95 - kronerfiretusensekshundreognittito 95/100 - og til X Samvirkelag kr 7.913 - kronersyvtusennihundreogtretten."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom.
A har i rett tid påanket herredsrettens dom. Anken retter seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder domfellelsen for promillekjøring. Subsidiært har hun erklært anke over straffutmålingen, idet hun har anført at straffen i sin helhet bør være samfunnstjeneste.
Ved lagmannsrettens beslutning 14. november 1995 ble anken henvist til ankebehandling for så vidt gjelder straffutmålingen. Anken over bevisbedømmelsen ble nektet fremmet.
Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 15. januar 1995. A møtte og ga forklaring. Hennes mor, B, ble avhørt som vitne og det ble foretatt dokumentasjon som nevnt i rettsboka.
A ba om at hun ble ansett på mildeste måte. Aktor ba om at anken ble forkastet.
Lagmannsretten bemerker:
Herredsretten fant A skyldig i å ha begått to grove tyverier fra forretninger i X, henholdsvis 12. og 21. november 1994. I sistnevnte tilfelle ble det borttatt varer, kontanter og andre verdier for omlag kr 170.000. A og hennes medskyldige kom seg inn i forretningene ved å knuse et vindu.
Videre fant retten henne skyldig i å ha kjørt bil natt til 21. november 1994 med en alkoholkonsentrasjon i blodet på mer enn 1,5 promille. Kjøringen fant sted mellom Y og Z i X.
A hadde festet og drukket i lengre tid før kjøringen fant sted, og etter herredsrettens mening var det ingen tvil om at hun hadde en alkoholkonsentrasjon over 1,5 promille. Lagmannsretten legger dette til grunn for sin avgjørelse.
Hovedregelen etter vegtrafikkloven §31 annet ledd bokstav c er at ved en høyere alkoholpåvirkning enn 1,5 promille skal straffen være ubetinget fengsel og bot. Herredsretten fant på denne bakgrunn det riktig å idømme ubetinget fengselsstraff sammen med samfunnstjeneste, jf. straffeloven §28a sjette ledd.
Frem til vedtakelsen av straffeloven §28a hadde ordningen med samfunnstjeneste vært drevet på prøvebasis, og reaksjonen hadde vært ilagt som vilkår ved en betinget dom. Straffeloven §28a gjør samfunnstjeneste til en egen hovedstraff på linje med fengsel og bot. I forarbeidene til bestemmelsen fremholdes det at siktemålet er at "man gjennom en bredere differensiering i straffereaksjonene får større muligheter for en hensiktsmessig reaksjon i det enkelte tilfelle", se Ot.prp.nr.72 (1989-90) 5.
I forarbeidene understrekes det at samfunnstjeneste først og fremst bør idømmes der de individualpreventive hensyn veier tyngst. Loven fastsetter også at samfunnstjeneste bare kan brukes når "hensynet til den alminnelige lovlydighet gjør det forsvarlig". Dette innebærer at samfunnstjeneste ikke bør nyttes i saker hvor de allmennpreventive hensyn er fremherskende. Det heter på side 40 i Ot.prp.nr.72:
"Også overfor visse former for trafikkriminalitet som til nå har vært straffet med ubetinget fengsel, kan det være aktuelt å idømme samfunnstjeneste etter en konkret vurdering. For eksempel gjelder dette ved grove fartsovertredelser. Derimot mener departementet det bør vises klar tilbakeholdenhet med samfunnstjeneste når det gjelder promillekjøring."
Den tilbakeholdenhet departementet her viser med å anvende samfunnstjeneste ved promillekjøring illustreres ved Høyesteretts avgjørelse i Rt-1991-568 som riktignok er avsagt før de nye reglene trådte i kraft. Byretten hadde ilagt samfunnstjeneste, men Høyesterett omgjorde straffen til ubetinget fengsel og uttalte:
"Høyesterett har i flere saker bygget på at betinget dom på samfunnstjenestevilkår ikke er et egnet reaksjonsmiddel i saker hvor allmennpreventive hensyn i særlig grad gjør seg gjeldende, som ved promillekjøring, se således avgjørelse i Rt-1990-166. Dette er ikke forutsatt endret ved de nye lovregler om samfunnstjeneste som ikke er trådt i kraft; jeg viser til Ot.prp.nr.72 (1989-90) side 40 første spalte, hvor departementet uttaler at det vises "en klar tilbakeholdenhet" med samfunnstjeneste når det gjelder promillekjøring."
Høyesterett har ikke anvendt samfunnstjeneste i ordinære promillesaker, men derimot i enkelte saker hvor promillekjøringen har vært en del av et større sakskompleks. I disse tilfellene har sterke individualpreventive hensyn gjort seg gjeldende.
Avgjørelsen i Rt-1994-979 gjelder et tilfelle hvor en 18 år gammel mann ble idømt samfunnstjeneste for flere vinningsforbrytelser, bl.a. grovt tyveri, og tre promillekjøringer med lav promille. Promillekjøringen gjaldt kjøring med moped og vedkommende var 16 år når de fleste straffbare handlingene ble forøvet. Han var nå under utdanning.
Dommen i Rt-1994-1047 gjelder en 36-årig mann som ble idømt samfunnstjeneste for tre tilfeller av kjøring i påvirket tilstand og flere andre straffbare forhold. Han hadde vært rusmiddelmisbruker siden 15-årsalderen, og hans alvorlige, kriminelle rulleblad viste at forbrytelsene var begått i forbindelse med narkotikamisbruk. Han hadde imidlertid nå søkt hjelp for sine problemer og var under ettervern. Dette tydet på at han anstrengte seg for å komme bort fra misbrukersituasjonen og dermed også å unngå ny kriminalitet. Fra dommen siteres:
"Jeg ser det slik at det kan være en mulighet for å hjelpe domfelte til å komme på rett vei ved å gi ham den sjanse en dom på samfunnstjeneste vil innebære. Hans motivering synes sterk, og en samfunnstjeneste vil kunne hjelpe ham til en mer strukturert tilværelse.
Jeg forutsetter også at - - behandlingsinstitusjon fortsatt vil hjelpe ham med ettervern. Jeg kan nok se at det på bakgrunn av Høyesteretts praksis kan reises innvendinger mot å anvende samfunnstjeneste i en sak som blant annet gjelder gjentatte tilfeller av kjøring i påvirket tilstand. Jeg mener likevel at de allmennpreventive hensyn i denne spesielle sak ikke bør stille seg i veien for domfeltes rehabiliteringsmuligheter."
A har hatt en vanskelig oppvekst, og hun flyttet hjemmefra som sekstenåring. Etter foreldrenes skilsmisse har hun opprettholdt kontakten med sin mor og sine to yngre søstre. Hun har vært bosatt på flere forskjellige steder som følge av skolegang og arbeid. Etter det retten forstår, fikk hun tidlig et problematisk forhold til alkohol. Hun festet mye og "brukte alkohol for å glemme". Hennes alkoholbruk førte til vanskeligheter i skolesammenheng og senere også i arbeidslivet.
Høsten 1994 bodde hun i X. Høsten var preget av mye ukontrollert festing sammen med to venninner. De forhold hun er domfelt for, fant sted i forbindelse med slik festing, og etter det passerte flyttet hun til Æ. Det var tale om at hun skulle ta opphold på "Finnmarkskollektivet", men selv mente hun at et miljøskifte var tilstrekkelig for å få begrenset alkoholbruken.
I Æ bodde hun først hos en venninne, men siden høsten 1995 har hun bodd i egen leilighet. Hun går nå på AMO-kurs i tømrerfaget. Kurset er ferdig våren 1996, og hennes planer for fremtiden synes usikre. På spørsmål svarte hun at hun ikke vet hva hun skal gjøre etter våren. Hun kan tenke seg noe i snekkerfaget og hun vil flytte fra Æ.
Etter lagmannsrettens oppfatning foreligger det i denne saken ikke rehabiliteringshensyn av en slik karakter at regelen om ubetinget fengselsstraff kan fravikes. A følger intet behandlingsopplegg. Hun mener at hun heller ikke trenger noe slikt opplegg. Etter det retten forstår, mener hun at den ukontrollert festingen var knyttet til omgangskretsen i X, og at hun, etter miljøskiftet, har fått kontroll med sin alkoholbruk. Hun ga uttrykk for at hun nå kan gå ut, uten at dette medfører festing og drikking i flere dager.
A vil selvsagt føle soning av en fengselsstraff som en betydelig påkjenning. Men dette vil hun ha til felles med en hvilken som helst annen person som må i fengsel for første gang. En soning vil medføre belastninger, og det vil alltid foreligge en viss risiko for tilbakefall til misbruk av rusmidler. Ut fra det opplyste synes hennes rusmisbruk særlig knyttet til omgangskretsen i X, og lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at det er noen betydelig risiko for at en ubetinget fengselsstraff i seg selv vil resultere i noe tilbakefall.
Straffebudet om kjøring i påvirket tilstand har til formål å trygge trafikksikkerheten, å motvirke forhold som kan skade denne. Bruken av straff skal gi føreren et følbart inntrykk av rettsordenens misbilligelse (den individualpreventive virkning), og samtidig ha en klar signaleffekt overfor allmennheten (den allmennpreventive virkning).
Den ulykkesrisiko påvirkede førerer representerer i trafikken varierer. Det synes klart at en mopedfører må anses som en vesentlig mindre risikofaktor enn en bilfører, og at lavpromille medfører lavere risiko enn høypromille. Videre øker risikoen dramatisk ved en alkoholpåvirkning på mer enn 1,5 promille. Den foreliggende sak gjelder et tilfelle av kjøring med høypromille, over flere kilometer og på vinterføre. Videre hadde A tre passasjerer i bilen. Selv om kjøringen fant sted natters tid, synes ulykkesrisikoen å ha vært betydelig, og det må reageres mot en slik ansvarsløshet.
Omstendighetene ved kjøringen skiller seg klart fra avgjørelsen i Rt-1994-979 hvor det var tale om lavpromille og kjøring med moped. Vedkommende var også betydelig yngre enn A da de straffbare handlingene fant sted. Rett nok har A hatt en vanskelig oppvekst med familiære problemer, men lagmannsretten kan ikke se at det foreligger grunnlag for at straffen i sin helhet kan settes til samfunnstjeneste.
Straffeloven §28a sjette ledd fastsetter at det "i særlige tilfeller" kan anvendes ubetinget fengsel på inntil tretti dager i tillegg til samfunnstjeneste. I forarbeidene er det uttalt at adgangen kan være aktuelt "når vinningskriminalitet pådømmes i kombinasjon med promillekjøring" (Ot.prp.nr.72 side 45). Lagmannsretten er enig med herredsretten i at det i denne saken bør gis deldom. Men lagmannsretten finner at herredsretten har satt lengden av samfunnstjenesten for høyt. Ved korte fengselsstraffer blir tjenesteplikten relativt sett noe mer omfattende enn hva tilfellet er i de mer alvorlige sakene. En tjenestetid på 90 timer, subsidiært 45 dager fengsel, ligger imidlertid klart i overkant av Høyesteretts utmålingspraksis. Retten finner en samfunnstjeneste på 60 timer, subsidiært 45 dager fengsel passende.
Aktor har ikke lagt ned påstand om saksomkostninger. Lagmannsretten finner heller ikke grunnlag for å pålegge A noen slike ved behandlingen av ankesaken.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom punkt 1 tredje avsnitt gjøres den endring at samfunnstjenestetiden settes til 60 - seksti - timer.