LH-1996-962
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-11 |
| Publisert: | LH-1996-00962 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Senja herredsrett nr 96-00319 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1996-00962 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokat Lars Fause, Tromsø) mot A (Prosessfullmektig: Advokat Tore Pedersen, Tromsø). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Bugge Nordén, rettens formann. Lagdommer Dag Nafstad - Mindretall: Lagdommer Brynjar Østgård |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §147, §227, §229, §232, §62 |
Senja herredsrett avsa dom 3. oktober 1996 med slik slutning:
"1. A, født xx.xx.1940 frifinnes for forbrytelser mot straffeloven §229 jfr. §232.
2. A, født xx.xx.1940, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §227, §147 jfr. straffeloven §62 til en straff av fengsel i 6 måneder.
2. A, født xx.xx.1940 dømmes til å betale erstatning til B med kr 2799,-, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
2. A, født xx.xx.1940, idømmes saksomkstninger til det offentlige med kr 2000,-.
"Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom.
Domfelte har påanket dommen. Anken retter seg mot straffutmålingen. Domfeltes anke ble ved lagmannsrettens beslutning den 5 desember 1996 henvist til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt i dag i Tromsø. Domfelte møtte og ga forklaring.
Lagmannsretten er kommet til at domfeltes anke må tas til følge.
Domfelte er ved herredsrettens dom funnet skyldig i overtredelse av straffeloven §147 og §227 første ledd. I beruset tilstand brøt han seg inn i boligen til ekteparet B og C ved å knuse en glassrute ved inngangsdøren og truet med å drepe dem. Truslene var særlig rettet mot B. B lå til sengs, og domfelte satt over ham i sengen og holdt kniven, en tollekniv, rettet mot ham. Domfelte ble overmannet og avvæpnet av to naboer som kom til hjelp. Under basketaket ble B stukket med kniven i ansiktet og fikk også et kutt i hånden, men herredsretten har funnet at dette skyldtes et uhell. Domfelte ble derfor frifunnet for overtredelse av straffeloven §229, jf §232.
Domfelte og fornærmede B kjente hverandre fra før. De er begge bosatt i X på Y, og har i mange år vært hva man kan kalle drikkekamerater. De hadde drukket sammen også den aktuelle dag, og domfeltes adferd skyldes ifølge ham at han mente at B hadde stjålet brennevin fra ham. Domfelte har understreket at han kun mente å skremme fornærmede, men at han ikke hadde til hensikt å gjøre alvor av truslene. Han ga imidlertid uttrykk for at han mente at man burde skjære begge nevene av B fordi han hadde stjålet brennevin.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at domfeltes forhold er graverende og representerer en meget alvorlig overtredelse av straffeloven §227. Etter først å ha fremsatt gjentatte trusler over telefon, har domfelte brutt seg inn i de fornærmedes hjem bevæpnet med kniv og truet dem på livet. Dette må ha vært en særdeles skremmende opplevelse. Domfelte viste ved å bryte seg inn betydelig aggresjon, noe som var særlig egnet til å skape frykt hos de fornærmede for at han ville gjøre alvor av truslene. At truslene ble opprettholdt over et visst tidsrum, og at domfelte heller ikke avsto fra sitt forehavende da andre kom til stede, men måtte avvæpnes med makt, føyer seg inn i dette bildet. At fornærmede ble skadet av kniven i basketaket som oppstod, må anses som en skjerpende omstendighet ved straffutmålingen, selv om disse følger lå utenfor rammen av domfeltes forsett.
Det ville vært nærliggende, slik herredsretten vurderte forholdet, å anvende straffeloven §227 første ledd 2. punktum, jf §232 om skjerpet straff for trusler under særdeles skjerpende omstendigheter. Lagmannsretten har prosessuell adgang til foreta subsumsjonsendring. I betraktning av at det er domfelte som har anket over straffutmålingen, og at saken i faktisk henseende med den begrensede bevisførsel for lagmannsretten ikke blir like godt belyst som i herredsretten, finner lagmannsretten ikke grunn til å skjerpe subsumsjonen. Det er for øvrig tilstrekkelig rom for å ta hensyn til de skjerpende omstendigheter i den ordinære strafferamme i §227 første ledd og straffeloven §147 annet ledd 1. punktum, sammenholdt med §62.
Lagmannsretten kan ikke se at Høyesteretts praksis gir entydige holdepunkter for straffutmålingen i et tilfelle som dette. Det er riktignok reagert med kortvarige ubetingede dommer i Rt-1991-827 og Rt-1995-700, mens særlige personlige forhold medførte betinget fengsel i Rt-1995-521, tre avgjørelser som særlig er påberopt fra forsvarerens side. Det er fra påtalemyndighetens side ikke påberopt rettspraksis av betydning, og den møtende aktor har nedlagt påstand om fengsel i 45 dager. Lagmannsretten bemerker at rettspraksis også inneholder eksempler på vesentlig strengere reaksjoner for forhold hvor trusler er det dominerende. Det kan til illustrasjon vises til Rt-1996-226, Rt-1995-102 og Rt-1994-74, Rt-1994-469, Rt-1994-974 og Rt-1994-1604, selv om heller ikke disse sakene gjelder forhold som fullt ut kan sammenlignes med nærværende sak. Den samlede lagmannsrett er kommet til at herredsrettens dom er for streng, og reserverer seg mot at man kan legge til grunn som premiss at domfelte ville gjort alvor av sine trusler eller brukt kniven dersom han ikke var blitt stoppet. Hvilken utgang saken ville fått, fremstår som et åpent spørsmål. Lagmannsretten finner likevel at domfelte må idømmes en noe strengere straff enn påstått av aktor. Flertallet - lagdommerne Nordén og Nafstad - er kommet til at straffen bør settes til fengsel i 90 dager, som blir domsresultatet, mens mindretallet - lagdommer Østgård - stemmer for fengsel i 60 dager. Den samlede rett legger til grunn at domfeltes helsetilstand ikke kan begrunne helt eller delvis betinget dom.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 90 - nitti - dager.
Dommen ble forkynt ved opplesning. Domfelte ble gjort kjent med adgangen til å anvende rettsmidler. Han tok betenkningstid og fikk utlevert "Rettledning til domfelte".