LH-1997-910
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-29 |
| Publisert: | LH-1997-00910 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Troms herredsrett nr 96-01598 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1997-00910 K |
| Parter: | Kjærende part: Egil Bertheussen, 9022 Krokelvdalen (Prosessfullmektig: Advokat Rolf Pedersen, pb 65, 9001 Tromsø) Kjæremotpart: Rolf O Johansen, 9008 Tromsø (Prosessfullmektig: Advokat Tom Rune Lian, pb 400 Sentrum, 0103 Oslo) |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Bugge Nordén, Lagdommer Bård Gaarder, Lagdommer Peter M Sellæg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §178, §181, §174, §179, Tvistemålsloven (1915), Skjønnsprosessloven (1917) §54 |
Kjæremålet gjelder saksomkostninger.
I grensetvist for Nord-Troms herredsrett anlagt av Rolf O Johansen mot eierne av to naboeiendommer, Egil Bertheussen og Øystein Berntsen, avsa herredsretten den 26 september 1997 dom med slik domsslutning:
1. Grensen mellom eiendommen "Skårelv" gnr. 192 bnr. 1 på den ene siden og eiendommene "Synnøvejord indre" gnr. 175 bnr. 3 og "Bakken" gnr. 175. bnr. 9 på den andre siden, alle eiendommer i Tromsø kommune, følger midtlinjen av Skårelva fra sjøen og til utløpet av Skårelvvatn.
Herfra følger den midtlinjen av Skårelvvatn til det sørligste punktet i vannet. Herfra går den i retning SSO, fastsatt til 175 grader på et 400-graders kompass til den treffer den gamle herredsgrensen mellom Hillesøy og Tromsøysund.
2. Rolf O. Johansen dømmes til innen 14 (fjorten) dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Øystein Berntsen med kr 22.500 (kronertjuetotusenfemhundre) og til Egil Bertheussen med kr 22.500 (kronertjuetotusenfemhundre), begge beløp tillagt 12 (tolv) % rente p.a. fra forfall til betaling skjer.
Om saksforholdet vises til dommen.
Egil Bertheussen har i rett tid erklært kjæremål mot herredsrettens omkostningsavgjørelse i domsslutningens punkt 2. Det er i korthet anført at herredsretten i strid med oppfatningen i
Rt-1984-956 har redusert de saksøktes saksomkostninger med den begrunnelse at de burde opptrådt med felles prosessfullmektig. Spørsmålet om felles prosessfullmektig var ikke tatt opp under saksforberedelsen eller hovedforhandlingen, verken fra rettens eller saksøkerens side, og saksøkeren protesterte ikke mot de saksøktes omkostningsoppgaver. For øvrig sluttet saksøkte nr 2 Øyvind Berntsen seg først i prosedyren under hovedforhandlingen til Bertheussens påstand i saken. Bertheussen har for lagmannsretten krevet saksomkostninger tilkjent for herredsretten i samsvar med inngitt oppgave på kr 33564, hvorav salær med kr 33000.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt.
Egil Bertheussen tilkjennes fulle saksomkostninger for Nord-Troms herredsrett iht. innlevert saksomkostningsoppgave.
2. Subsidiært.
Nord-Troms herredsretts saksomkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
3. I begge tilfeller.
Egil Bertheussen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Rolf O Johansen har tatt til gjenmæle for lagmannsretten. Han har i korthet gjort gjeldende at herredsrettens saksomkostningsavgjørelse er riktig, og at herredsretten hadde det beste grunnlag for å vurdere nødvendigheten og omfanget av de saksøktes prosessfullmektigers arbeid. Det er opplyst at kjæremotparten har inngitt nytt tilsvar 18 desember 1997, etter at det første tilsvaret av 21 oktober 1997 visstnok har kommet bort.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse stadfestes.
2. Rolf O. Johansen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten, tillagt 12% rente p.a. fra forfall til betaling finner sted.
Lagmannsretten bemerker innledningsvis at lagmannsretten innenfor rammen av tvistemålsloven §181 annet ledd bare kan prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. I tillegg kan retten etter praksis prøve om avgjørelsen er beheftet med saksbehandlingsfeil av betydning for resultatet.
I herredsretten ble de saksøkte i medhold av unntaksregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd tilkjent fulle saksomkostninger. Erstatning for saksomkostninger skal etter §176 første ledd omfatte alle de omkostninger parten har hatt med saken for så vidt de etter rettens skjønn var nødvendige for å få saken betryggende utført. Bestemmelsen gjelder etter henvisningen i §178 første ledd også når det er flere parter i en sak.
I henhold til de saksøktes omkostningsoppgaver til herredsretten var advokat Rolf Pedersens salærkrav for Bertheussen kr 33500, mens advokat Hallvard Østgårds salærkrav for Berntsen var kr 34500. Herredsretten fant det unødvendig for de saksøkte å bruke hver sin prosessfullmektig, og antok at de samlede omkostninger ville vært vesentlig redusert ved bruk av samme prosessfullmektig. Skjønnsmessig ble derfor omkostningene samlet fastsatt til kr 45000, som ble delt med kr 22.500 på hver.
Lagmannsretten bemerker at det ikke i tvistemålsloven §176 første ledd er angitt bestemte begrensninger i de momenter retten kan legge vekt på ved skjønnet over hvilke omkostninger som har vært nødvendige. Det må likevel anses å være noe tvilsomt i hvilken utstrekning retten kan redusere tilkjente saksomkostninger med den begrunnelse at flere parter burde hatt felles prosessfullmektig, slik skjønnsloven åpner for i §54 annet ledd. I en kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1984-956 er det om problemstillingen uttalt:
Tvistemålsloven bygger på en forutsetning om fritt advokatvalg, dvs. at den enkelte part selv har rett til å velge den prosessfullmektig han anser seg mest tjent med. Vinner han saken, er det videre tvistemålsloven utgangspunkt at han har krav på å få dekket sine fulle saksomkostninger. Skal det gjennom saksomkostningsreglene i realiteten gripes inn i partens rett til fritt å velge sin prosessfullmektig, må det følge av alminnelige prosessgrunnsetninger at parten må ha hatt adgang til å uttale seg før det eventuelt treffes en slik avgjørelse.
I nærværende sak er det uimotsagt anført av den kjærende part at det ikke ble tatt opp fra rettens eller motpartens side at det kunne få konsekvenser for de saksøktes omkostningskrav at de opptrådte med hver sin prosessfullmektig. Det er da i strid med rettsoppfatningen i Kjæremålsutvalgets kjennelse at herredsretten har redusert saksomkostningene med denne begrunnelse. Lagmannsretten har ikke kompetanse til å treffe ny realitetsavgjørelse, slik det er nedlagt påstand om i kjæremålet. Herredsrettens avgjørelse må oppheves, og saken hjemvises til ny behandling av omkostningsspørsmålet i forholdet mellom Bertheussen og Johansen. Saksomkostningsavgjørelsen i kjæremålet bør utstå til den endelige dom i saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens dom, slutningens punkt 2, oppheves i forholdet mellom Egil Bertheussen og Rolf O Johansen, og saken hjemvises for så vidt til ny behandling i herredsretten.
2. Saksomkostningsavgjørelsen i kjæremålet utstår til den endelige realitetsavgjørelse i herredsretten.