LH-1998-12
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-03-12 |
| Publisert: | LH-1998-00012 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hålogaland lagmannsrett LH-1998-00012 - Salten herredsrett nr. 97-707 M |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A. |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Helge Nilsen, rettens formann, 2. Lagdommer Synnøve Nordnes, 3. Ekstraordinær lagdommer Knut Sundquist |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §6, Straffeloven (1902) §28a |
Salten herredsrett avsa 29 oktober 1997 dom med slik domsslutning:
A, født xx.xx.78, dømmes for over-tredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd jf §6, annet ledd til en straff av samfunnstjeneste i 30 - tredve - timer, subsidiært fengsel i 21 - tjueen - dager, jf straffeloven §28a. Gjennomføringstiden og tilsynstiden fastsettes til 120 - etthundreogtjue - dager. I medhold av straffeloven §28a, femte ledd idømmes han i tillegg en ubetinget bot på 3 000 - tretusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 dager.
Dommen ble avsagt under dissens. Dissensen gjelder straffutmålingen, idet rettens mindretall bestående av rettens formann stemte for ubetinget fengsel.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Påtalemyndigheten har rettidig påanket herredsrettens dom. Anken gjelder avgjørelsen om straff. Hålogaland lagmannsrett besluttet enstemmig 23 desember 1997 at anken henvises til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble avholdt i Bodø 16 mars 1998. Domfelte møtte og ga forklaring. Det møtte 3 vitner som ga forklaring. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken.
Aktor gjør gjeldende at domfelte kjørte i hastighet av 100 km/t, at straff av samfunnstjeneste ikke kan anvendes i dette tilfelle, samt at straff av ubetinget fengsel må idømmes. Domfelte gjør gjeldende at han kjørte i hastighet av omtrent 80 km/t, og at straff bør fastsettes til enten betinget fengsel eller samfunnstjeneste. Han er villig til å utføre samfunnstjeneste.
Aktor nedla påstand om at domfelte dømmes i samsvar med tiltalen til straff av fengsel i 18 dager. Forsvarer nedla påstand om at domfelte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten skal bemerke:
Ved herredsrettens dom ble skyldspørsmålet for det forhold tiltalebeslutningen gjelder, endelig avgjort. Ankesaken gjelder avgjørelsen om straff.
Lagmannsretten finner bevist at domfelte som fører av motorsykkelen, til tid og på sted som beskrevet i tiltalen, kjørte i vesentlig høyere fart enn det som var lovlig. Høyeste lovlige hastighet var 50 km/t, idet kjøringen fant sted i tettbygd strøk, jf vegtrafikkloven §6 annet ledd. Rimelig tvil om faktum må komme domfelte til gode også når det gjelder fartsoverskridelsens omfang. Spørsmålet er å finne hvilken hastighet domfelte med tilstrekkelig sikkerhet må anses å ha holdt.
Domfelte har forklart at han førte motorsykkelen i hastighet på rundt 80 km/t og ikke i høyere hastighet enn dette, at han ikke så politibilen før mot slutten av ...veien og at han da straks stanset sykkelen, at han i første del av ...veien vekselvis bremset og akselererte, samt at speedometeret på sykkelen som han lånte for prøvekjøring ikke virket. Vitnet B, som var passasjer på motorsykkelen, har forklart at domfelte holdt hastighet på omtrent 80 km/t mot slutten av sletten der han holdt høyest fart, at dette er hva han kan anslå som passasjer, og at han ikke merket noe risting.
Politiet gjennomførte fartskontroll av motorsykkelen ved hjelp av speedometeret i tjenestebil, som ikke hadde fartsmålingsutstyr. Politibilen ble ført av politikonstabel Morten Alvenes, mens lensmannsbetjent Øystein Hoel satt i passasjersetet ved siden av. Kontrollen ble startet like etter at domfelte hadde kjørt ut i ...veien fra ...veien, og motorsykkelen tydelig hadde aksellerert til høy hastighet. Kontrollen ble avsluttet i slutten av ...veien, da domfelte stanset sykkelen. Fartsmålingen ble foretatt over en rett strekning på mer enn 500 meter. Strekningen ble senere målt til 554 meter av pok Alvenes.
Speedometeret i politibilen viste 110 km/t over en strekning på omtrent 200 meter. Avstanden mellom politibilen og motorsykkelen øket på denne strekning idet sykkelen stadig øket farten. Politiet øket farten og la seg igjen bak motorsykkelen. Speedometeret i politibilen viste 120 km/t over en strekning på omtrent 300 meter. Avstanden mellom politibilen og motorsykkelen var konstant på i underkant av 50 meter over hele denne strekning, og hastigheten var hele tiden jevn.
Politiet foretok fartskontrollen etter Justis-departementets instruks for bruk av speedometer ved fartskontroll. Mulige feilkilder vil alltid foreligge ved slike fartsmålinger. Den avleste hastighet i politibilen under kontrollen skal i følge instruksen korrigeres mot speedometerattest, hvoretter trekkes sikkerhetsmargin på minst 5 km/t. Polititjeneste-mennenes vitneforklaringer om fartskontrollen og om domfeltes kjøring finnes pålitelige og legges til grunn.
Speedometerkontrollen viser at politibilen under fartskontrollen hadde reell hastighet på 108,9 km/t da speedometeret viste 120 km/t og reell hastighet på 99,7 km/t da det viste 110 km/t. Speedometertesten ble foretatt 2 måneder etter at fartskontrollen fant sted, hvilket ikke kan ses å være i samsvar med instruksens punkt 2 og 5. Dette kan likevel ikke ses å ha betydning for påliteligheten av fartskontrollen, idet det ikke foreligger opplysninger som kan tyde på at det foreligger konkret feilkilde i denne sammenheng.
Lagmannsretten finner etter dette bevist, utover enhver rimelig tvil, at domfelte kjørte motorsykkelen i hastighet av 100 km/t. Bevisbedømmelsen bygges på at den avleste hastighet i politibilen på 120 km/t korrigeres overensstemmende med at reell hastighet da var 108,9 km/t, samt for sikkerhetsmargin utover dette som kan fastsettes til 8,9 km/t. Det kan ikke ses å være grunnlag for å fratrekke ytterligere sikkerhetsmargin i dette tilfelle.
Fartsoverskridelsen er i seg selv så alvorlig, at det etter rettspraksis skal idømmes straff av ubetinget fengsel. Det kan vises til avgjørelser i Rt-1995-795 og Rt-1994-1045.
Samfunnstjeneste kan idømmes for straffbare handlinger som ellers ville ha medført fengselsstraff i inntil 1 år, men bare når hensynet til den alminnelige lovlydighet gjør det forsvarlig, jf straffeloven §28a første ledd. Ved alvorlige fartsoverskridelser taler almenpreventive hensyn med styrke for en streng og konsekvent straffutmålingspraksis, men dette hindrer likevel ikke at det i enkelte tilfelle kan anvendes samfunnstjeneste istedenfor ubetinget fengsel ut fra en konkret vurdering, se Rt-1995-795. Det kan også vises til avgjørelser i Rt-1991-463, Rt-1993-171 og Rt-1994-1322.
Domfelte er snart 20 år, han er ikke gift eller samboer, og han har ingen forsørgelsesbyrde. Han bor hos sine foreldre. Domfelte har fullført niårig grunnskole og videregående skole i elektrofag. Han fikk ikke lærlingeplass og har således ikke fått fagbrev. Han har hatt forskjellig arbeide siden våren 1996 da han avsluttet videregående skole. Har arbeider nå i et vaskeri, i et vikariat som varer i et par måneder. Han skal utføre førstegangstjeneste fra august dette år. Deretter ønsker han å fortsette i arbeidslivet.
Fartsoverskridelsen ble begått i tettbygd strøk i Bodø by, like utenfor sentrum, sent fredag kveld i mai måned. Domfelte handlet forsettlig og ville under prøvekjøringen teste sykkelens fartsegenskaper. Han visste at kjøringen foregikk i boligområde. Kjøretøyer var plassert på begge sider langs ...veien, slik at siktforholdene var tilsvarende begrenset. Domfelte utsatte både seg selv og sin passasjer for fare ved å overskride fartsgrensen så betydelig. Det foreligger ingen opplysninger om at det befant seg andre trafikanter i eller langs veien. Hensett til tid og sted for overtredelsen, kunne det imidlertid lett ha oppstått betydelig fare for andre. Føreforholdene var gode, idet det var oppholdsvær og tørt veidekke. Domfelte var 19 år på gjerningstidspunktet. Han er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt. Han oppebærer ingen inntekt, bortsett fra ved kortvarige arbeidsforhold. Han har ingen formue.
Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger forhold som med styrke taler for at samfunnstjeneste bør idømmes. Det foreligger flere skjerpende omstendigheter ved overtredelsen. Det kan ikke ses å foreligge særlige forhold ved domfeltes person som skulle tilsi samfunnstjeneste. Lagmannsretten kan heller ikke se at det foreligger forhold som kan begrunne at fengselstraffen gjøres betinget.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 14 dager. Saksomkostninger idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 14 - fjorten - dager.