LH-1998-267
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-11 |
| Publisert: | LH-1998-00267 |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighet, Foreldelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Rana herredsrettnr. 97-563 - Hålogaland lagmannsrett LH-1998-00267 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Jenny Pedersen) mot A (Forsvarer: Advokat Tore Ihlebæk) (Bistandsadvokat: Advokat Anne Fladvad). |
| Forfatter: | Førstelagmann Gaute Gregusson, rettens formann, Herredsrettsdommer Arne Kirkerud, Ekstraordinær lagdommer Njaal Sæveraas. Med lagretteutvalg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §67, §52, §54, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §196, §321, §325, §436 |
Tiltalte A er født xx.xx.42 og bor i veien 7A, X. Han opplyser at han er tysk statsborger, født i Norge, men oppvokst i Tyskland. Fra 1975 har han vært bosatt i Norge. Han har en samboer, ingen barn, og er uten forsørgelsesbyrde. Han har tidligere vært i arbeid som kontortekniker, men har vært arbeidsledig fra august 1997, etter det opplyste som følge av den foreliggende sak. Han mottar kr 3.881 pr. 14. dag i arbeidsledighetstrygd, er uformuende, og har en gjeld på kr 15000,-.
Statsadvokatene i Nordland satte ham den 20.10.97 - endret under hovedforhandlingen - under tiltale ved Rana herredsrett for overtredelse av I Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ for å ha utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
Ved flere anledninger i tidsrommet fra sommeren 1986 - 18. februar 1988 i en hytte i Y i Z kommune og/eller i en båt i Y i Z kommune, onanerte han B, født xxxxxx, og/eller sugde på Bs penis, og/eller fikk B til å onanere seg.
II Straffeloven §196 første ledd for å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold: Ved en eller flere anledninger i tidsrommet fra 18. februar 1988 - høsten 1988 i en hytte i Y i Z kommune og/eller i en båt ved Y og/eller på en liten øy utenfor Æ, onanerte han B, født xxxxxx, og/eller sugde på Bs penis, og/eller fikk B til å onanere seg og/eller suge på hans penis. Ved en anledning førte han sin erigerte penis inn i Bs endetarmsåpning."
Det var tatt forbehold om nedleggelse av påstand om namsdom for fornærmedes erstatningskrav.
Herredsretten avsa dom den 03.03.98, med slik slutning:
1. A, født xx.xx.42, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ og §196 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder, hvorav 9 - ni - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jfr. straffeloven §52 - §54.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale B kr 75000,- - syttifemtusen 00/100.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
Det fremgår av dommen at herredsretten, i forhold til tiltalebeslutningen, fant at gjerningstiden strakte seg fra 1987 til våren/forsommeren 1989.
Tiltalte har i rett tid anket dommen inn for lagmannsretten. Anken gjelder prinsipalt bevisvurderingen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen og avgjørelsen av erstatningsspørsmålet.
Ved lagmannsrettens beslutning 25.03.98 ble anken over bevisvurderingen henvist til ankeforhandling, tiltalens post I i medhold av straffeprosessloven §325, jf. §321 tredje ledd, post II i medhold av §325.
Statsadvokatene i Nordland har den 14.04.98 utferdiget ny tiltalebeslutning, nå for lagmannsretten, identisk med tiltalebeslutningen for herredsretten med hensyn til gjerningsinnhold og gjerningstid. En stedsangivelse i tiltalens post II skal være Æ, ikke Selvær, som angitt i den opprinnelige tiltalebeslutning.
Ankeforhandling er holdt i Bodø 8. - 10. september 1998. Tiltalte møtte og forklarte seg. Det ble avhørt åtte vitner, hvorav ett sakkyndig, og foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser.
Lagretten har vært forelagt to hovedspørsmål, i det alt vesentlige utformet i samsvar med tiltalebeslutningen. I gjerningsbeskrivelsen under 2. hovedspørsmål er det siste handlingsalternativet, i likhet med de øvrige, formulert som et "og/eller"-spørsmål.
Som nevnt ble tiltalebeslutning uttatt 20.10.97. Av hensyn til avklaring av mulig foreldelsesproblematikk, er det i tilknytning til 1. hovedspørsmål stilt tilleggsspørsmål om noen av de handlinger hovedspørsmålet omhandler er begått i tiden etter 20.10.87. I rettsbelæringen ble det presisert at perioden det i denne sammenheng var aktuelt å ta standpunkt til, strakte seg frem til 18.02.88, da fornærmede fylte 14 år.
Lagretten har besvart 1. hovedspørsmål bekreftende, tilleggsspørsmålet benektende, og 2. hovedspørsmål bekreftende.
Retten har lagt kjennelsen til grunn.
Partene har under prosedyren om reaksjonsavgjørelsen også behandlet spørsmålet om de forhold som i tid ligger forut for 20.10.87, er foreldet. Om dette bemerker lagmannsretten:
Det må etter den samlede bevisførsel legges til grunn at overgrepene startet sommeren 1986, da fornærmede var 12 år og 4-5 måneder, og at de tok slutt høsten 1988, da han var ca 14 1/2 år gammel. Den 18. februar 1988 fylte han som nevnt 14 år, slik at tiltaltes misbruk av ham den siste 1/2-årsperioden rammes av straffebestemmelsen i §196 første ledd.
Det må videre ut fra bevisførselen legges til grunn at tiltalte har gjort seg skyldig i alle de handlingsalternativer som er beskrevet i tiltalepostene og i de korresponderende hovedspørsmål til lagretten, herunder også i ett tilfelle av inntrengning av penis i fornærmedes analåpning. Tiltalte brukte kondom ved anledningen, og hadde sædavgang. Dette fant sted ombord i tiltaltes båt høsten 1988, og var det siste overgrep i rekken, idet fornærmede etter dette brøt kontakten med tiltalte.
Fornærmede har forklart at overgrepene etter hans erindring skjedde om somrene/høsten, de to siste årene - 1987 og 1988 - også om våren. Han har ikke vært i stand til å anslå det samlede antall overgrep nærmere enn et sted mellom 10 og 30. Det er lagmannsrettens inntrykk at denne angivelse ikke er overdreven.
Selv om det for lengre perioder pr. år i det tidsrom som omfattes av tiltalen må legges til grunn at misbruk ikke har forekommet, og selv om man legger det for tiltalte gunstigste misbruksantall til grunn, det vil si noe i overkant av 10 tilfeller, dreier det seg rettslig sett om ett sammenhengende straffbart forhold. Åstedet har i all hovedsak vært Y i Z, som er et hytte- og rekreasjonsområde for et fåtall familier. Tiltalte og hans samboer har hatt hytte der i ca 20 år, og har tilbrakt store deler av den lyse årstid der i helger og ferier.
Fornærmede tilbrakte i barndommen og tidlige tenår på tilsvarende måte sommerferiene og helger på en naboeiendom tilhørende hans familie. Bevisførselen har etterlatt et klart inntrykk av at tiltalte fra sommeren og utover høsten 1986, og deretter i sommerhalvåret 1987 og 1988, har utnyttet fornærmede seksuelt, og nærmest så snart muligheten bød seg.
Intensiteten og intimiteten ved de enkelte tilfeller av utuktig omgang var eskallerende, fra ensidig og gjensidig masturbasjon i begynnelsen, til ensidig og gjensidig suging av kjønnsorgan, til det kulminerte med det som i dag ville blitt bedømt som analt samleie. Det dreier seg like fullt om samme straffbare forhold over hele perioden. Det vises til Rt-1994-203. Det vises også til Rt-1989-517, der den samlede misbruksperiode riktignok var vesentlig lengre enn i den foreliggende sak. Foreldelsesfristen er 10 år både for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og for overtredelse av §196 første ledd, jf. straffeloven §67 første ledd. Ingen av forholdene er strafferettslig foreldet, jf. bestemmelsens fjerde ledd.
Tiltalte blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og for overtredelse av straffeloven §196 første ledd. Begge overtredelser kvalifiserer til fengselsstraff. Straffeloven §62 kommer til anvendelse ved straffutmålingen.
Lagmannsretten kan i det vesentlige tiltre herredsrettens alminnelige straffutmålingsbetraktninger, jf. domsutskriften s. 6. Som det fremgår, legger lagmannsretten dog til grunn at misbruksperioden gjelder fra sommeren 1986 til høsten 1988, som angitt i tiltalebeslutningen, ikke - som herredsretten kom til - fra 1987 til forsommeren 1989. Lagmannsretten er dessuten kommet til at kontinuiteten av overgrepene har vært noe løsere enn herredsretten la til grunn, uten at dette som nevnt fratar forholdet karakteren av én sammenhengende forbrytelse.
Som situasjonen ofte er i denne type saker, er forholdene blitt gamle før de ble avdekket. Som det fremgår, ligger de nær grensen for strafferettslig foreldelse. Tiltalte ble først anmeldt av et søskenbarn av fornærmede, C, i juni 1996 for tilsvarende overgrep i forhold til ham. I Cs anmeldelse ble også B og en tredje fetter, D, oppgitt som offere for tiltaltes misbruk. B og D ble av ukjent årsak ikke avhørt før i januar 1997, da anmeldelser fra dem ble inngitt. Tiltale ble som nevnt uttatt 20. oktober 1997, og saken kom opp for herredsretten ultimo februar 1998. Tiltalte kan ikke bebreides noe av tidsforløpet etter at den første anmeldelsen forelå for ca 2 1/4 år siden. Det bemerkes at anmeldelsene fra de to jevnaldrende søskenbarna er henlagt som foreldet.
Ved reaksjonsfastsettelsen må de nevnte tidsforløp tillegges noe større straffreduserende effekt enn herredsretten fant grunn til. Retten oppfatter det videre slik at tiltalte som følge av saken har endret sin livsførsel, blant annet med tidligere ukritisk og overdreven alkholbruk under ferier og fritid. Retten legger endelig til grunn at tiltalte i 1997 mistet sitt da 19-årige faste arbeid som kontortekniker, som følge av saken.
Lagmannsretten finner etter dette at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 1 år, hvorav 6 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten tilsyn, jf. straffeloven §52 - §54.
Tiltalte har ikke vært undergitt varetektsfengsling.
Bistandsadvokaten har under hovedforhandlingen fulgt opp forbeholdet i tiltalebeslutningen om nedleggelse av påstand om namsdom for fornærmedes erstatningskrav, stipulert til kr 100000, jf. skadeserstatningsloven §3-5 jf. §3-3.
Forsvareren har på sin side bestridt at vilkårene for tilkjennelse av erstatning foreligger. Det er anført at det ikke er godtgjort tilstrekkelig årsakssammenheng mellom overgrepene og de angitte psykiske skader hos fornærmede. I den utstrekning noen del av straffekravet er foreldet, anføres at også deler av erstatningskravet er foreldet.
Retten - i dette tilfellet bare de juridiske dommere - bemerker:
For så vidt angår foreldelsesspørsmålet vises til lagmannsrettens bemerkninger i det foregående.
Selv om fornærmede ikke har vært undergitt utredning eller har søkt profesjonell bistand, finner retten godtgjort gjennom hans forklaring og opptreden i retten, sammenholdt med den øvrige bevisførsel, at tiltaltes overgrep mot ham har påført ham betydelige psykosomatiske skader. Han er preget av skyld- og skamfølelse, og har etter det opplyste nærmest isolert seg fra sin egen familie og tidligere omgangskrets. Han har for egen del ikke hatt noe ønske om å forfølge saken, og har hele tiden gruet seg for å forklare seg om forholdene, så vel for politiet som for domstolene.
Uten nærmere faglig utredning, er det vanskelig å danne seg noe tilnærmet klart bilde av hva fornærmedes situasjon og tilstand ville ha vært uten de traumer som de seksuelle overgrep i barne- og tidlige ungdomsår åpenbart har påført ham. Det er mulig at han i utgangspunktet er av mer enn alminnelig sårbar natur, men det må under enhver omstendighet legges til grunn at tiltaltes overgrep mot ham har bidratt vesentlig til de sjelelige plager som etter alt å dømme nå har ridd ham i godt og vel 10 år.
Fornærmede tilkommer i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 jf. §3-3 en ikke ubetydelig erstatning for dette.
Retten finner at erstatningen passende kan fastsettes til kr 50000.
Saksomkostninger er ikke påstått. Den prinsipale anke over herredsrettens avgjørelse av skyldspørsmålet har vært forgjeves, mens den subsidiære anke over straffutmålingen og erstatningsavgjørelsen har ført til et for tiltalte gunstigere resultat. Vilkårene for å ilegge ham ansvar for noen del av saksomkostningene foreligger derfor ikke, jf. straffeprosessloven §436 siste ledd.
Dommen er enstemmig på alle punkter.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.42, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ og §196 første ledd jf. §62 første ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år hvorav 6 - seks - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jf. straffeloven §52 - §54.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra i dag å betale oppreisningserstatning med kr 50.000 - femtitusenkroner - til B, jf. skadeserstatningsloven §3-5 jf. §3-3.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.