Rt-1989-517
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1989-05-05 |
| Publisert: | Rt-1989-517 (150-89) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Lovanvendelse, Foreldelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 69B/1989, snr 42/1989 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Pål S Berg mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Schei, Sinding-Larsen, Hellesylt, Philipson, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §207, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Dommer Schei: Agder lagmannsrett avsa 13. januar 1989 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1931, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledds første straffalternativ, §196 og §207 første straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder. Til fradrag går 1 - en - dag for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til å betale erstatning for skade av ikke-økonomisk art til B med kr. 40.000 - førtitusenkroner, og til C med kr. 30.000 - trettitusenkroner, jfr. skadeserstatningsloven §3-5. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra domsavsigelsen."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
Domfelte har anket over lovanvendelsen og straffutmålingen. Han gjør gjeldende at de forhold som omfattes av tiltalens Ia, II og IIIa ikke er "utuktig omgang", men "utuktig handling". For disse tiltalepunktene kan han derfor ikke dømmes etter straffeloven §195, §196 og §207. Dette har også den konsekvens at det ikke er grunnlag for å tilkjenne datteren oppreisning, jf skadeserstatningsloven §3-5 og §3-3.
Videre gjør domfelte gjeldende at forholdene i tiltalens Ia er foreldet. Domfelte ble siktet 26. mai 1988. Tiltalepunktet gjaldt tiden frem til datteren fylte 14 år - den 1. september 1978. Etter lagmannens protokollerte rettsbelæring er det uten betydning for foreldelsen om det ikke skjedde noe overgrep i perioden 26. mai til 1. september 1978. Dette kan ikke være riktig. Hvis det legges til grunn at det ikke var noen utuktig omgang i dette tidsrommet, var det straffbare forhold etter straffeloven §195, i relasjon til datteren, opphørt mer enn 10 år før domfelte ble siktet, og da er forholdet strafferettslig foreldet.
Vedrørende straffutmålingen gjøres det gjeldende at straffen er for streng i forhold til det som ellers er lagt til grunn i rettspraksis. I denne saken må det tillegges vekt at det er gått lang tid siden de straffbare forhold og - ikke minst - at domfelte er betydelig svekket på grunn av sykdom.
Jeg er kommet til at lovanvendelsesanken ikke kan føre frem og at også anken over straffutmålingen bør forkastes.
Domfelte er funnet skyldig i at han "ved en rekke anledninger befølte sin datter, B, født xx.xx.1964, i skrittet og stakk en eller flere fingre inn i hennes skjede." Jeg finner det ikke tvilsomt at disse handlingene - å stikke en eller flere fingre inn i skjeden - går inn under "utuktig omgang" i straffeloven §195 og §196. Jeg viser til Rt-1985-202 og Rt-1986-794.
Overgrepene mot datteren startet i 1968 da hun var 4 år gammel og opphørte ikke før i 1980 da hun var 16 år. Om det har vært et opphold i disse overgrepene fra slutten av mai til begynnelsen av september 1978, kan jeg ikke se at dette fratar forholdet karakteren av en sammenhengende forbrytelse. Det er de samme typer handlinger som rammes av straffeloven §195 og §196. Forskjellen er at man har skilt ut i et eget straffebud de tilfeller hvor barnet er under 14 år. Jeg kan vanskelig se at denne lovtekniske løsningen kan få noen betydning for foreldelsesspørsmålet. Også for de handlinger som omfattes av straffeloven §195, må foreldelsesfristen løpe fra det tidspunkt overgrepene mot datteren opphørte i 1980.
Når det gjelder straffutmålingen, er jeg enig med lagmannsretten i at det må reageres strengt. Overgrepene startet da barna var meget små, fire år, og varte til datteren var 16 og sønnen 13. Overgrepene var grove. Selv om domfelte i dag er rammet av sykdom i en slik grad at det må telle ved straffutmålingen, kan jeg ikke se at den straff lagmannsretten har utmålt er uforholdsmessig streng. Da jeg vet jeg er i mindretall, former jeg ikke noe forslag til konklusjon.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende i at domfeltes forgåelser er meget grove og kan tiltre det som sies om dette. Jeg finner imidlertid at den straff lagmannsretten har utmålt, ligger noe for høyt i forhold til straffenivået i tilsvarende saker. Jeg legger vekt på domfeltes sykdom, og på at han i de ni år som er gått siden det straffbare forhold opphørte, er blitt vesentlig svekket på grunn av sykdommen.
Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 - to - år og 3 - tre måneder.
For varetektsfengsel fragår 1 - en - dag.
Dommer Hellesylt: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Schei.
Dommer Philipson: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Sinding-Larsen.
Justitiarius Sandene: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 - to - år og 3 - tre måneder.
For varetektsfengsel fragår 1 - en - dag.